Losing - et mannsdominert yrke - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 26. jan. 2026 kl. 10:01

2026-01-26T10:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 10:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
			{{Trenger ingress}}

	''Etter at losvesenet ble organisert i 1720, var losvesenet tvers gjennom mannsdominert på 1700-tallet. Fra før av vet vi at det ble klaget på at «sogar kvinner» drev med losing før losvesenet ble organisert, men det endret seg. En gjennomgang av tilgjengelige loslister fra denne perioden viser at det ikke fantes en eneste kvinne registrert som los eller reservelos. Det er i og for seg ikke noe overraskende resultat, da kvinnens plass i samfunnet på den tiden var knyttet til hjemmet. Man må faktisk helt fram til den 28. Juni 2006 før den første kvinnelige losen ble ansatt i Norge.''		''Etter at losvesenet ble organisert i 1720, var losvesenet tvers gjennom mannsdominert på 1700-tallet. Fra før av vet vi at det ble klaget på at «sogar kvinner» drev med losing før losvesenet ble organisert, men det endret seg. En gjennomgang av tilgjengelige loslister fra denne perioden viser at det ikke fantes en eneste kvinne registrert som los eller reservelos. Det er i og for seg ikke noe overraskende resultat, da kvinnens plass i samfunnet på den tiden var knyttet til hjemmet. Man må faktisk helt fram til den 28. Juni 2006 før den første kvinnelige losen ble ansatt i Norge.''

Linje 47:		Linje 49:
	* Står om familien Riberg og Klaus Urbye på side 236-37 i Lista II, matrikkel nr. 7 i Eikvåg.		* Står om familien Riberg og Klaus Urbye på side 236-37 i Lista II, matrikkel nr. 7 i Eikvåg.
	* Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.		* Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.
	~~{{Trenger ingress}}~~
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Losvesen]]		[[Kategori:Losvesen]]

Aslak Kittelsen på 26. jan. 2026 kl. 09:56

2026-01-26T09:56:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2026 kl. 09:56
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}
	''Etter at losvesenet ble organisert i 1720, var losvesenet tvers gjennom mannsdominert på 1700-tallet. Fra før av vet vi at det ble klaget på at «sogar kvinner» drev med losing før losvesenet ble organisert, men det endret seg. En gjennomgang av tilgjengelige loslister fra denne perioden viser at det ikke fantes en eneste kvinne registrert som los eller reservelos. Det er i og for seg ikke noe overraskende resultat, da kvinnens plass i samfunnet på den tiden var knyttet til hjemmet. Man må faktisk helt fram til den 28. Juni 2006 før den første kvinnelige losen ble ansatt i Norge.''		''Etter at losvesenet ble organisert i 1720, var losvesenet tvers gjennom mannsdominert på 1700-tallet. Fra før av vet vi at det ble klaget på at «sogar kvinner» drev med losing før losvesenet ble organisert, men det endret seg. En gjennomgang av tilgjengelige loslister fra denne perioden viser at det ikke fantes en eneste kvinne registrert som los eller reservelos. Det er i og for seg ikke noe overraskende resultat, da kvinnens plass i samfunnet på den tiden var knyttet til hjemmet. Man må faktisk helt fram til den 28. Juni 2006 før den første kvinnelige losen ble ansatt i Norge.''

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:36:30Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:36
Linje 47:		Linje 47:
	* Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.		* Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.
	{{Trenger ingress}}		{{Trenger ingress}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Losvesen]]		[[Kategori:Losvesen]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L»

2023-11-26T03:34:50Z

Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 03:34
Linje 47:		Linje 47:
	* Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.		* Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.
	{{Trenger ingress}}		{{Trenger ingress}}
	[[Kategori:~~losvesen~~]]		[[Kategori:Losvesen]]

Marianne Wiig på 4. aug. 2023 kl. 14:54

2023-08-04T14:54:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2023 kl. 14:54
Linje 41:		Linje 41:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	~~• Per Hillesund: ”Mannsdominert losing”. Artikkel i tidsskriftet KYSTEN nr. 3, 2008~~

	~~• Dannevig, Birger: Siste havn. Skipsforlis langs Sørlandskysten, 3. opplag 1993, side 302 – 3.~~

	~~• Står om familien Riberg og Klaus Urbye på side 236-37 i Lista II, matrikkel nr. 7 i Eikvåg.~~

	~~• Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.~~



			* Per Hillesund: ”Mannsdominert losing”. Artikkel i tidsskriftet KYSTEN nr. 3, 2008
			* Dannevig, Birger: Siste havn. Skipsforlis langs Sørlandskysten, 3. opplag 1993, side 302 – 3.
			* Står om familien Riberg og Klaus Urbye på side 236-37 i Lista II, matrikkel nr. 7 i Eikvåg.
			* Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.
			{{Trenger ingress}}
	[[Kategori:losvesen]]		[[Kategori:losvesen]]

Inga Helene Juul: /* Enkemadamme Riberg */

2018-11-17T23:42:02Z

Enkemadamme Riberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2018 kl. 23:42
Linje 6:		Linje 6:

	== Enkemadamme Riberg ==		== Enkemadamme Riberg ==
	I overlosens kopibøker dukker det i 1768 opp en korrespondanse mellom enkemadame Maren Riberg og overlosen i det sønnenfjeldske distrikt, Kommandørkaptein Acheleye. I brevene går det tydelig fram at enkemadammen driver som losoldermann i Eikvåg, en uthavn ved innseilingen til Farsund, uten å være formelt innsatt i stillingen. Brevene sier intet om når madame Maren Riberg begynte å fungere som losoldermann eller hvordan hun hadde kommet i besittelse av stillingen. Mannen hennes, Anders Riberg hadde vært tollvisitør, men døde så tidlig som i 1740. Brevene avslører imidlertid hvilken holdning loser og skippere har overfor det å ta imot ordre fra en kvinne som deres overordnede og gir et innblikk i hvilke holdninger som var overfor kvinner på den tiden.		I overlosens kopibøker dukker det i 1768 opp en korrespondanse mellom enkemadame Maren Riberg og overlosen i det sønnenfjeldske distrikt, Kommandørkaptein Acheleye. I brevene går det tydelig fram at enkemadammen driver som losoldermann i Eikvåg, en uthavn ved innseilingen til [[Farsund]], uten å være formelt innsatt i stillingen. Brevene sier intet om når madame Maren Riberg begynte å fungere som losoldermann eller hvordan hun hadde kommet i besittelse av stillingen. Mannen hennes, Anders Riberg hadde vært tollvisitør, men døde så tidlig som i 1740. Brevene avslører imidlertid hvilken holdning loser og skippere har overfor det å ta imot ordre fra en kvinne som deres overordnede og gir et innblikk i hvilke holdninger som var overfor kvinner på den tiden.

	Det virker ikke som overlos Acheleye personlig har noe imot at det er en kvinne som fungerer som losoldermann, for han besvarer hennes forespørsler på samme måte som overfor andre losoldermenn. Problemet var alle klagene som overlosen fikk, både av loser fra hennes losoldermannskap og andre loser som loste skip inn på havnen. De mente at de ikke kunne nyte den samme assistanse av henne som de kunne vente seg av en mannsperson som forstod embedet. Det var spesielt vanskelig for dem å godta hennes avgjørelser i diskusjoner og i de tilfelller der losoldermannens nærværelse ombord på skipene var nødvendig.		Det virker ikke som overlos Acheleye personlig har noe imot at det er en kvinne som fungerer som losoldermann, for han besvarer hennes forespørsler på samme måte som overfor andre losoldermenn. Problemet var alle klagene som overlosen fikk, både av loser fra hennes losoldermannskap og andre loser som loste skip inn på havnen. De mente at de ikke kunne nyte den samme assistanse av henne som de kunne vente seg av en mannsperson som forstod embedet. Det var spesielt vanskelig for dem å godta hennes avgjørelser i diskusjoner og i de tilfelller der losoldermannens nærværelse ombord på skipene var nødvendig.

Perhil på 5. okt. 2018 kl. 11:31

2018-10-05T11:31:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 11:31
Linje 41:		Linje 41:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			• Per Hillesund: ”Mannsdominert losing”. Artikkel i tidsskriftet KYSTEN nr. 3, 2008

	• Dannevig, Birger: Siste havn. Skipsforlis langs Sørlandskysten, 3. opplag 1993, side 302 – 3.		• Dannevig, Birger: Siste havn. Skipsforlis langs Sørlandskysten, 3. opplag 1993, side 302 – 3.

Linje 46:		Linje 48:

	• Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.		• Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.



	[[Kategori:losvesen]]		[[Kategori:losvesen]]

Cnyborg: fjerner signatur

2018-10-05T11:29:34Z

fjerner signatur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 11:29
Linje 1:		Linje 1:
	''Etter at losvesenet ble organisert i 1720, var losvesenet tvers gjennom mannsdominert på 1700-tallet. Fra før av vet vi at det ble klaget på at «sogar kvinner» drev med losing før losvesenet ble organisert, men det endret seg. En gjennomgang av tilgjengelige loslister fra denne perioden viser at det ikke fantes en eneste kvinne registrert som los eller reservelos. Det er i og for seg ikke noe overraskende resultat, da kvinnens plass i samfunnet på den tiden var knyttet til hjemmet. Man må faktisk helt fram til den 28. Juni 2006 før den første kvinnelige losen ble ansatt i Norge.''		''Etter at losvesenet ble organisert i 1720, var losvesenet tvers gjennom mannsdominert på 1700-tallet. Fra før av vet vi at det ble klaget på at «sogar kvinner» drev med losing før losvesenet ble organisert, men det endret seg. En gjennomgang av tilgjengelige loslister fra denne perioden viser at det ikke fantes en eneste kvinne registrert som los eller reservelos. Det er i og for seg ikke noe overraskende resultat, da kvinnens plass i samfunnet på den tiden var knyttet til hjemmet. Man må faktisk helt fram til den 28. Juni 2006 før den første kvinnelige losen ble ansatt i Norge.''

	~~'''''Skrevet av Per Hillesund'''''~~

	Losyrket var av en slik karakter at det ikke passet for kvinner. Losing var et fysisk krevende yrke og krevde sin «mann» fullt ut, spesielt når været var dårlig og den fysiske styrken var avgjørende for om losen skulle overleve eller ikke. Kunnskapen om kystens beskaffenhet krevde en kontinuerlig oppfriskning og vedlikehold av de kunnskaper man hadde og de fleste kvinner må ha lengre opphold borte fra havet pga. fødsler. Når losen kom ombord i et skip, var det han som overtok føringen av skipet til det lå fortøyd der det skulle. Det medførte at losen måtte inneha en viss autoritet og respekt for å utøve yrket. I et mannsdominert samfunn som det var på 1700-tallet, ville det være vanskelig for en kvinne å få den respekten som trengtes for å gjøre de plikter som losingen medførte. Et annet problem som ofte oppstod, var at skipet som losen var kommet ombord i ikke kunne komme i havn på flere dager pga. dårlig vær, og da passet det seg ikke at en kvinne var alende ombord med mange fremmede menn. Losen ble regnet som en del av landets forsvar, marinen og det er et argument for at ikke kvinner kunne bli loser.		Losyrket var av en slik karakter at det ikke passet for kvinner. Losing var et fysisk krevende yrke og krevde sin «mann» fullt ut, spesielt når været var dårlig og den fysiske styrken var avgjørende for om losen skulle overleve eller ikke. Kunnskapen om kystens beskaffenhet krevde en kontinuerlig oppfriskning og vedlikehold av de kunnskaper man hadde og de fleste kvinner må ha lengre opphold borte fra havet pga. fødsler. Når losen kom ombord i et skip, var det han som overtok føringen av skipet til det lå fortøyd der det skulle. Det medførte at losen måtte inneha en viss autoritet og respekt for å utøve yrket. I et mannsdominert samfunn som det var på 1700-tallet, ville det være vanskelig for en kvinne å få den respekten som trengtes for å gjøre de plikter som losingen medførte. Et annet problem som ofte oppstod, var at skipet som losen var kommet ombord i ikke kunne komme i havn på flere dager pga. dårlig vær, og da passet det seg ikke at en kvinne var alende ombord med mange fremmede menn. Losen ble regnet som en del av landets forsvar, marinen og det er et argument for at ikke kvinner kunne bli loser.

Perhil på 5. okt. 2018 kl. 11:27

2018-10-05T11:27:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 11:27
Linje 42:		Linje 42:
	- Norge har ligget etter på dette området, så det er på høy tid at kvinner går inn i yrket, sier hun videre.		- Norge har ligget etter på dette området, så det er på høy tid at kvinner går inn i yrket, sier hun videre.

	== ~~'''~~Kilder~~'''~~ ==		== Kilder ==
	• Dannevig, Birger: Siste havn. Skipsforlis langs Sørlandskysten, 3. opplag 1993, side 302 – 3.		• Dannevig, Birger: Siste havn. Skipsforlis langs Sørlandskysten, 3. opplag 1993, side 302 – 3.

Perhil på 5. okt. 2018 kl. 11:26

2018-10-05T11:26:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 11:26
Linje 42:		Linje 42:
	- Norge har ligget etter på dette området, så det er på høy tid at kvinner går inn i yrket, sier hun videre.		- Norge har ligget etter på dette området, så det er på høy tid at kvinner går inn i yrket, sier hun videre.

	'''Kilder''':		== '''Kilder''' ==
	• Dannevig, Birger: Siste havn. Skipsforlis langs Sørlandskysten, 3. opplag 1993, side 302 – 3.		• Dannevig, Birger: Siste havn. Skipsforlis langs Sørlandskysten, 3. opplag 1993, side 302 – 3.

	• Står om familien Riberg og Klaus Urbye på side 236-37 i Lista II, matrikkel nr. 7 i Eikvåg.		• Står om familien Riberg og Klaus Urbye på side 236-37 i Lista II, matrikkel nr. 7 i Eikvåg.

	• Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.		• Statsarkivet i Oslo – Losvesenet: Overlosen i det sønnenfjeldske distrikt. Kopibok nr. 2, 1768 – 1777.

	[[Kategori:losvesen]]		[[Kategori:losvesen]]