Lossiusgården - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. jun. 2026 kl. 13:56

2026-06-04T13:56:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 13:56
Linje 3:		Linje 3:

	== Eiendommen ==		== Eiendommen ==
			{{thumb\|Lossiusgården fra sjøen.jpg\|Lossiusgården sett fra sjøsiden i nord. I venstre bildekant sees sjøbrygga (pakkhus), midt i bildet sees båtopptrekket («lunner»).\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1919}}
	Lossiusgården ligger helt nede ved fjorden og ligger nordvendt mot havnebassenget med egen brygge («klopp») og båtopptrekk («lunner»). Området mellom brygga og hovedfasaden er en stor gressplen. På sørsiden av bygningen er en mer privat og skjermet hage med beplantning og et lite lysthus. Tomta er på 6 335 kvadratmeter.		Lossiusgården ligger helt nede ved fjorden og ligger nordvendt mot havnebassenget med egen brygge («klopp») og båtopptrekk («lunner»). Området mellom brygga og hovedfasaden er en stor gressplen. På sørsiden av bygningen er en mer privat og skjermet hage med beplantning og et lite lysthus. Tomta er på 6 335 kvadratmeter.
	{{thumb\|Lossiusgården sør.jpg\|Skippergatas opprinnelige trasé forbi Lossiusgården.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1919}}		{{thumb\|Lossiusgården sør.jpg\|Skippergatas opprinnelige trasé forbi Lossiusgården.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1919}}

PaulVIF på 4. jun. 2026 kl. 12:59

2026-06-04T12:59:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 12:59
Linje 4:		Linje 4:
	== Eiendommen ==		== Eiendommen ==
	Lossiusgården ligger helt nede ved fjorden og ligger nordvendt mot havnebassenget med egen brygge («klopp») og båtopptrekk («lunner»). Området mellom brygga og hovedfasaden er en stor gressplen. På sørsiden av bygningen er en mer privat og skjermet hage med beplantning og et lite lysthus. Tomta er på 6 335 kvadratmeter.		Lossiusgården ligger helt nede ved fjorden og ligger nordvendt mot havnebassenget med egen brygge («klopp») og båtopptrekk («lunner»). Området mellom brygga og hovedfasaden er en stor gressplen. På sørsiden av bygningen er en mer privat og skjermet hage med beplantning og et lite lysthus. Tomta er på 6 335 kvadratmeter.
	{{thumb\|Lossiusgården sør.jpg\|Skippergatas opprinnelige trasé forbi Lossiusgården.\|[[~~Nordmøre museum~~]]\|~~1902–1920~~}}		{{thumb\|Lossiusgården sør.jpg\|Skippergatas opprinnelige trasé forbi Lossiusgården.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1919}}
	Tidligere gikk Skippergata tvers gjennom denne hagen rett sør for hovedbygningen og to mindre blomsterhager, slik at beboerne måtte krysse den for å komme inn i den mer private hagen mot sør med høye trær og fire brønner. Det var stakittgjerder og port på begge sider av dette partiet.		Tidligere gikk Skippergata tvers gjennom denne hagen rett sør for hovedbygningen og to mindre blomsterhager, slik at beboerne måtte krysse den for å komme inn i den mer private hagen mot sør med høye trær og fire brønner. Det var stakittgjerder og port på begge sider av dette partiet.

PaulVIF: /* Eiendommen */

2026-06-04T12:50:46Z

Eiendommen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 12:50
Linje 7:		Linje 7:
	Tidligere gikk Skippergata tvers gjennom denne hagen rett sør for hovedbygningen og to mindre blomsterhager, slik at beboerne måtte krysse den for å komme inn i den mer private hagen mot sør med høye trær og fire brønner. Det var stakittgjerder og port på begge sider av dette partiet.		Tidligere gikk Skippergata tvers gjennom denne hagen rett sør for hovedbygningen og to mindre blomsterhager, slik at beboerne måtte krysse den for å komme inn i den mer private hagen mot sør med høye trær og fire brønner. Det var stakittgjerder og port på begge sider av dette partiet.

	Veien ble ~~utover på 1900-tallet~~ lagt om og lagt lenger sør og følger nå foten av fjellskrenten sør for hagen. Den tidligere veitraséen er opparbeidet til hage.		Veien ble en gang etter 1920 lagt om og lagt lenger sør og følger nå foten av fjellskrenten sør for hagen. Den tidligere veitraséen er opparbeidet til hage.

	Til gården hørte engløkker som lå langt utover på Innlandet, med høylåver og fjøs for gårdens mange krøtter.		Til gården hørte engløkker som lå langt utover på Innlandet, med høylåver og fjøs for gårdens mange krøtter.

	== Bygningen ==		== Bygningen ==

PaulVIF: /* Bygningen */

2026-06-04T12:48:48Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 12:48
Linje 16:		Linje 16:
	Hovedbygningen er stor og staselig på rundt 40 meter lang, og 10 meter bred i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført som [[trønderlån]] i [[Lafting\|laftet tømmer]] med stående utvendig panel. Det er to høye, spissgavlede [[takark]]er på hver langside over inngangspartiene og [[Valmtak\|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein). Bygningen har to gjennomgående inngangspartier med inngang fra begge sider.		Hovedbygningen er stor og staselig på rundt 40 meter lang, og 10 meter bred i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført som [[trønderlån]] i [[Lafting\|laftet tømmer]] med stående utvendig panel. Det er to høye, spissgavlede [[takark]]er på hver langside over inngangspartiene og [[Valmtak\|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein). Bygningen har to gjennomgående inngangspartier med inngang fra begge sider.

	Typisk for datidens handelsvirksomhet ble bygningen oppført som et kombinert bolig- og handelstun. Den ble oppført av Kristiansunds daværende rikeste mann, hoffagent og kjøpmann Peder Kaasbøl som bryllupsgave i 1773 til sin datter [[Christina Brun Kaasbøl (~~1747–1832~~\|Christina Brun Kaasbøl]] som bolig for henne og hennes 20 år eldre mann, krigskommisær og major ved [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] [[Johan Christopher Wessel Tordenskiold]] (1727–1793), som var adlet av kong [[Frederik V]]. Eiendommen fikk derfor navnet ''Tordenskioldgården'', men fikk fra 1833 navn etter familien [[Lossius]], som drev klippfiskhandel i firmaet Lorentz A. Lossius fra eiendommen fra 1833 til 2019. Firmaets kontorer lå i bygningens vestre fløy sammen med «Kramboden», hvor også adkomsten til eiendommen var. Ballsalen i første etasje i den private fløyen kan dekkes til 60 gjester.		Typisk for datidens handelsvirksomhet ble bygningen oppført som et kombinert bolig- og handelstun. Den ble oppført av Kristiansunds daværende rikeste mann, hoffagent og kjøpmann Peder Kaasbøl som bryllupsgave i 1773 til sin datter [[Christina Brun Kaasbøl (1753–1832)\|Christina Brun Kaasbøl]] som bolig for henne og hennes mer enn 20 år eldre mann, krigskommisær og major ved [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] [[Johan Christopher Wessel Tordenskiold]] (1727–1793), som var adlet av kong [[Frederik V]]. Eiendommen fikk derfor navnet ''Tordenskioldgården'', men fikk fra 1833 navn etter familien [[Lossius]], som drev klippfiskhandel i firmaet Lorentz A. Lossius fra eiendommen fra 1833 til 2019. Firmaets kontorer lå i bygningens vestre fløy sammen med «Kramboden», hvor også adkomsten til eiendommen var. Ballsalen i første etasje i den private fløyen kan dekkes til 60 gjester.

	Bygningen har i dag sju soverom og ble i 2020 solgt og er i privat eie og derfor ikke åpen for besøk utenfor arrangment.		Bygningen har i dag sju soverom og ble i 2020 solgt og er i privat eie og derfor ikke åpen for besøk utenfor arrangment.

PaulVIF på 4. jun. 2026 kl. 12:44

2026-06-04T12:44:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 12:44
Linje 3:		Linje 3:

	== Eiendommen ==		== Eiendommen ==
	Lossiusgården ligger helt nede ved fjorden og ligger nordvendt mot havnebassenget med egen brygge. Området mellom brygga og hovedfasaden er en stor gressplen. På sørsiden av bygningen er en mer privat og skjermet hage med beplantning og et lite lysthus. Tomta er på 6 335 kvadratmeter.		Lossiusgården ligger helt nede ved fjorden og ligger nordvendt mot havnebassenget med egen brygge («klopp») og båtopptrekk («lunner»). Området mellom brygga og hovedfasaden er en stor gressplen. På sørsiden av bygningen er en mer privat og skjermet hage med beplantning og et lite lysthus. Tomta er på 6 335 kvadratmeter.
	{{thumb\|Lossiusgården sør.jpg\|Skippergatas opprinnelige trasé forbi Lossiusgården.\|[[Nordmøre museum]]\|1902–1920}}		{{thumb\|Lossiusgården sør.jpg\|Skippergatas opprinnelige trasé forbi Lossiusgården.\|[[Nordmøre museum]]\|1902–1920}}
	Tidligere gikk Skippergata tvers gjennom denne hagen rett sør for hovedbygningen, slik at beboerne måtte krysse den for å komme inn i hagen mot sør. Det var stakittgjerder og port på begge sider av dette partiet. Veien ble utover på 1900-tallet lagt om og lagt lenger sør og følger nå foten av fjellskrenten sør for hagen. Den tidligere veitraséen er opparbeidet til hage.		Tidligere gikk Skippergata tvers gjennom denne hagen rett sør for hovedbygningen og to mindre blomsterhager, slik at beboerne måtte krysse den for å komme inn i den mer private hagen mot sør med høye trær og fire brønner. Det var stakittgjerder og port på begge sider av dette partiet.

			Veien ble utover på 1900-tallet lagt om og lagt lenger sør og følger nå foten av fjellskrenten sør for hagen. Den tidligere veitraséen er opparbeidet til hage.

			Til gården hørte engløkker som lå langt utover på Innlandet, med høylåver og fjøs for gårdens mange krøtter.

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	Opprinnelig hadde eiendommen en rekke bygninger, som [[Naust\|båtnaust]], sjøbrygge (pakkhus), stall og borgerstue, men i dag er det bare hovedbygningen og en gammel utedo som fortsatt står.		Opprinnelig hadde eiendommen en rekke bygninger, som [[Naust\|båtnaust]], sjøbrygge (pakkhus), [[stabbur]] stall og borgerstue, men i dag er det bare hovedbygningen og en gammel utedo som fortsatt står.

	Hovedbygningen er stor og staselig på rundt 40 meter lang, og 10 meter bred i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført som [[trønderlån]] i [[Lafting\|laftet tømmer]] med stående utvendig panel. Det er to høye, spissgavlede [[takark]]er på hver langside over inngangspartiene og [[Valmtak\|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein). Bygningen har to gjennomgående inngangspartier med inngang fra begge sider.		Hovedbygningen er stor og staselig på rundt 40 meter lang, og 10 meter bred i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført som [[trønderlån]] i [[Lafting\|laftet tømmer]] med stående utvendig panel. Det er to høye, spissgavlede [[takark]]er på hver langside over inngangspartiene og [[Valmtak\|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein). Bygningen har to gjennomgående inngangspartier med inngang fra begge sider.

	Typisk for datidens handelsvirksomhet ble bygningen oppført som et kombinert bolig- og handelstun. Den ble oppført av Kristiansunds daværende rikeste mann, Peder Kaasbøl som bryllupsgave til sin datter [[Christina Brun Kaasbøl (~~1753–1832)~~\|Christina Brun Kaasbøl]] som bolig for henne og hennes 20 år eldre mann, krigskommisær og major ved [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] [[Johan Christopher Wessel Tordenskiold]] (1727–1793), som var adlet av kong [[Frederik V]]. Eiendommen fikk derfor navnet ''Tordenskioldgården'', men fikk fra 1833 navn etter familien [[Lossius]], som drev klippfiskhandel i firmaet Lorentz A. Lossius fra eiendommen fra 1833 til 2019. Firmaets kontorer lå i bygningens vestre fløy sammen med «Kramboden», hvor også adkomsten til eiendommen var.		Typisk for datidens handelsvirksomhet ble bygningen oppført som et kombinert bolig- og handelstun. Den ble oppført av Kristiansunds daværende rikeste mann, hoffagent og kjøpmann Peder Kaasbøl som bryllupsgave i 1773 til sin datter [[Christina Brun Kaasbøl (1747–1832\|Christina Brun Kaasbøl]] som bolig for henne og hennes 20 år eldre mann, krigskommisær og major ved [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] [[Johan Christopher Wessel Tordenskiold]] (1727–1793), som var adlet av kong [[Frederik V]]. Eiendommen fikk derfor navnet ''Tordenskioldgården'', men fikk fra 1833 navn etter familien [[Lossius]], som drev klippfiskhandel i firmaet Lorentz A. Lossius fra eiendommen fra 1833 til 2019. Firmaets kontorer lå i bygningens vestre fløy sammen med «Kramboden», hvor også adkomsten til eiendommen var. Ballsalen i første etasje i den private fløyen kan dekkes til 60 gjester.

	Bygningen har i dag sju soverom og ble i 2020 solgt og er i privat eie og derfor ikke åpen for besøk utenfor arrangment.		Bygningen har i dag sju soverom og ble i 2020 solgt og er i privat eie og derfor ikke åpen for besøk utenfor arrangment.

PaulVIF på 4. jun. 2026 kl. 12:38

2026-06-04T12:38:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 12:38
Linje 12:		Linje 12:
	Hovedbygningen er stor og staselig på rundt 40 meter lang, og 10 meter bred i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført som [[trønderlån]] i [[Lafting\|laftet tømmer]] med stående utvendig panel. Det er to høye, spissgavlede [[takark]]er på hver langside over inngangspartiene og [[Valmtak\|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein). Bygningen har to gjennomgående inngangspartier med inngang fra begge sider.		Hovedbygningen er stor og staselig på rundt 40 meter lang, og 10 meter bred i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført som [[trønderlån]] i [[Lafting\|laftet tømmer]] med stående utvendig panel. Det er to høye, spissgavlede [[takark]]er på hver langside over inngangspartiene og [[Valmtak\|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein). Bygningen har to gjennomgående inngangspartier med inngang fra begge sider.

	Typisk for datidens handelsvirksomhet ble bygningen oppført som et kombinert bolig- og handelstun. Den ble oppført av Kristiansunds daværende rikeste mann, Peder Kaasbøl som bryllupsgave til sin datter [[Christina Brun Kaasbøl (~~1747–1832~~\|Christina Brun Kaasbøl]] som bolig for henne og hennes 20 år eldre mann, krigskommisær og major ved [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] [[Johan Christopher Wessel Tordenskiold]] (1727–1793), som var adlet av kong [[Frederik V]]. Eiendommen fikk derfor navnet ''Tordenskioldgården'', men fikk fra 1833 navn etter familien [[Lossius]], som drev klippfiskhandel i firmaet Lorentz A. Lossius fra eiendommen fra 1833 til 2019. Firmaets kontorer lå i bygningens vestre fløy sammen med «Kramboden», hvor også adkomsten til eiendommen var.		Typisk for datidens handelsvirksomhet ble bygningen oppført som et kombinert bolig- og handelstun. Den ble oppført av Kristiansunds daværende rikeste mann, Peder Kaasbøl som bryllupsgave til sin datter [[Christina Brun Kaasbøl (1753–1832)\|Christina Brun Kaasbøl]] som bolig for henne og hennes 20 år eldre mann, krigskommisær og major ved [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] [[Johan Christopher Wessel Tordenskiold]] (1727–1793), som var adlet av kong [[Frederik V]]. Eiendommen fikk derfor navnet ''Tordenskioldgården'', men fikk fra 1833 navn etter familien [[Lossius]], som drev klippfiskhandel i firmaet Lorentz A. Lossius fra eiendommen fra 1833 til 2019. Firmaets kontorer lå i bygningens vestre fløy sammen med «Kramboden», hvor også adkomsten til eiendommen var.

	Bygningen har i dag sju soverom og ble i 2020 solgt og er i privat eie og derfor ikke åpen for besøk utenfor arrangment.		Bygningen har i dag sju soverom og ble i 2020 solgt og er i privat eie og derfor ikke åpen for besøk utenfor arrangment.

PaulVIF: /* Bygningen */

2026-06-04T12:30:19Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 12:30
Linje 8:		Linje 8:

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	Opprinnelig hadde eiendommen en rekke bygninger, som [[Naust\|båtnaust]], sjøbrygge, stall og borgerstue, men i dag er det bare hovedbygningen og en gammel utedo som fortsatt står.		Opprinnelig hadde eiendommen en rekke bygninger, som [[Naust\|båtnaust]], sjøbrygge (pakkhus), stall og borgerstue, men i dag er det bare hovedbygningen og en gammel utedo som fortsatt står.

	Hovedbygningen er stor og staselig på rundt 40 meter lang, og 10 meter bred i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført som [[trønderlån]] i [[Lafting\|laftet tømmer]] med stående utvendig panel. Det er to høye, spissgavlede [[takark]]er på hver langside over inngangspartiene og [[Valmtak\|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein). Bygningen har to gjennomgående inngangspartier med inngang fra begge sider.		Hovedbygningen er stor og staselig på rundt 40 meter lang, og 10 meter bred i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført som [[trønderlån]] i [[Lafting\|laftet tømmer]] med stående utvendig panel. Det er to høye, spissgavlede [[takark]]er på hver langside over inngangspartiene og [[Valmtak\|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein). Bygningen har to gjennomgående inngangspartier med inngang fra begge sider.

PaulVIF på 4. jun. 2026 kl. 12:13

2026-06-04T12:13:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 12:13
Linje 8:		Linje 8:

	== Bygningen ==		== Bygningen ==
	~~Bygnningen er~~ en ~~stor og staseleg hovedbygning i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal~~, ~~oppført i~~ [[~~Lafting~~\|~~laftet tømmer~~]] ~~med stående utvendig panel. Det~~ er ~~to høye [[takark]]er på hver langside~~ og ~~[[Valmtak\|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein)~~.		Opprinnelig hadde eiendommen en rekke bygninger, som [[Naust\|båtnaust]], sjøbrygge, stall og borgerstue, men i dag er det bare hovedbygningen og en gammel utedo som fortsatt står.

	Typisk for datidens handelsvirksomhet ble bygningen oppført som et kombinert bolig- og handelstun. ~~Da den~~ ble oppført, ~~var det~~ som bolig for krigskommisær [[Johan Christopher Wessel Tordenskiold]] (1727–1793), som var adlet av kong [[Frederik V]]. Eiendommen fikk derfor navnet ''Tordenskioldgården'', men fikk fra 1833 navn etter familien [[Lossius]], som drev klippfiskhandel i firmaet Lorentz A. Lossius fra eiendommen fra 1833 til 2019.		Hovedbygningen er stor og staselig på rundt 40 meter lang, og 10 meter bred i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført som [[trønderlån]] i [[Lafting\|laftet tømmer]] med stående utvendig panel. Det er to høye, spissgavlede [[takark]]er på hver langside over inngangspartiene og [[Valmtak\|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein). Bygningen har to gjennomgående inngangspartier med inngang fra begge sider.

			Typisk for datidens handelsvirksomhet ble bygningen oppført som et kombinert bolig- og handelstun. Den ble oppført av Kristiansunds daværende rikeste mann, Peder Kaasbøl som bryllupsgave til sin datter [[Christina Brun Kaasbøl (1747–1832\|Christina Brun Kaasbøl]] som bolig for henne og hennes 20 år eldre mann, krigskommisær og major ved [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] [[Johan Christopher Wessel Tordenskiold]] (1727–1793), som var adlet av kong [[Frederik V]]. Eiendommen fikk derfor navnet ''Tordenskioldgården'', men fikk fra 1833 navn etter familien [[Lossius]], som drev klippfiskhandel i firmaet Lorentz A. Lossius fra eiendommen fra 1833 til 2019. Firmaets kontorer lå i bygningens vestre fløy sammen med «Kramboden», hvor også adkomsten til eiendommen var.

	Bygningen har i dag sju soverom og ble i 2020 solgt og er i privat eie og derfor ikke åpen for besøk utenfor arrangment.		Bygningen har i dag sju soverom og ble i 2020 solgt og er i privat eie og derfor ikke åpen for besøk utenfor arrangment.

PaulVIF på 4. jun. 2026 kl. 11:45

2026-06-04T11:45:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2026 kl. 11:45
Linje 19:		Linje 19:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [https://digitaltmuseum.no/021016560441/lossiusgarden-matrikkel-nr-322-skippergaten-15-17-fotografert-1911-w-lund Lossiusgården, matrikkel nr. 322, Skippergaten 15-17], [[Digitalt museum]]		* [https://digitaltmuseum.no/021016560441/lossiusgarden-matrikkel-nr-322-skippergaten-15-17-fotografert-1911-w-lund Lossiusgården, matrikkel nr. 322, Skippergaten 15-17], [[Digitalt museum]]
			* Valebrokk, Eva. ''Vakre gårder'', ss. 81–87 . Utg. Teknologisk forl.. Oslo. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062510001\|side=85}}.
	* [https://www.smp.no/nyheter/n/O36Oq3/lossius-gaarden-trolig-reddet Lossius-gården trolig reddet], ''[[Sunnmørsposten]]'', 13. mars 2008, oppdatert 19. september 2012.		* [https://www.smp.no/nyheter/n/O36Oq3/lossius-gaarden-trolig-reddet Lossius-gården trolig reddet], ''[[Sunnmørsposten]]'', 13. mars 2008, oppdatert 19. september 2012.
	* [https://www.tk.no/historisk-bygning-selges-sjekk-prisen/s/5-51-670889 HIstorisk bygning skal selges], ''[[Tidens Krav]]'', 5. juli 2019		* [https://www.tk.no/historisk-bygning-selges-sjekk-prisen/s/5-51-670889 HIstorisk bygning skal selges], ''[[Tidens Krav]]'', 5. juli 2019

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Lossiusgården.png|Lossiusgården.|Kunstrom/Kristiansund kommune}} '''Lossiusgården''', matrikkel nr. 322, er en patrisergård fra 1780 som har adresse Skippergata 15–17 på Innlandet i Kristiansund. Bygningen ble fredet allerede i 1924, og den er en av de få kjøpmannsgårdene som overlevde den tyske bombingen i 1940. Bygningen har en kjerne fra 1600-tallet og regn…

2026-06-04T11:41:48Z

Ny side: {{thumb|Lossiusgården.png|Lossiusgården.|Kunstrom/Kristiansund kommune}} '''Lossiusgården''', matrikkel nr. 322, er en patrisergård fra 1780 som har adresse Skippergata 15–17 på Innlandet i Kristiansund. Bygningen ble fredet allerede i 1924, og den er en av de få kjøpmannsgårdene som overlevde den tyske bombingen i 1940. Bygningen har en kjerne fra 1600-tallet og regn…

Ny side

{{thumb|Lossiusgården.png|Lossiusgården.|Kunstrom/[[Kristiansund kommune]]}}
'''[[Lossiusgården]]''', matrikkel nr. 322, er en patrisergård fra 1780 som har adresse [[Skippergata (Kristiansund)|Skippergata]] 15–17 på [[Innlandet (Kristiansund)|Innlandet]] i [[Kristiansund]]. Bygningen ble fredet allerede i 1924, og den er en av de få kjøpmannsgårdene som overlevde den [[Bombinga av Kristiansund 1940|tyske bombingen i 1940]]. Bygningen har en kjerne fra 1600-tallet og regnes som en av byens viktigste kulturminner.

== Eiendommen ==
Lossiusgården ligger helt nede ved fjorden og ligger nordvendt mot havnebassenget med egen brygge. Området mellom brygga og hovedfasaden er en stor gressplen. På sørsiden av bygningen er en mer privat og skjermet hage med beplantning og et lite lysthus. Tomta er på 6 335 kvadratmeter.
{{thumb|Lossiusgården sør.jpg|Skippergatas opprinnelige trasé forbi Lossiusgården.|[[Nordmøre museum]]|1902–1920}}
Tidligere gikk Skippergata tvers gjennom denne hagen rett sør for hovedbygningen, slik at beboerne måtte krysse den for å komme inn i hagen mot sør. Det var stakittgjerder og port på begge sider av dette partiet. Veien ble utover på 1900-tallet lagt om og lagt lenger sør og følger nå foten av fjellskrenten sør for hagen. Den tidligere veitraséen er opparbeidet til hage.

== Bygningen ==
Bygnningen er en stor og staseleg hovedbygning i 2 1/2 etasje og 932 kvadratmeter bruksareal, oppført i [[Lafting|laftet tømmer]] med stående utvendig panel. Det er to høye [[takark]]er på hver langside og [[Valmtak|valmet tak]] med glasert pannestein (buet takstein).

Typisk for datidens handelsvirksomhet ble bygningen oppført som et kombinert bolig- og handelstun. Da den ble oppført, var det som bolig for krigskommisær [[Johan Christopher Wessel Tordenskiold]] (1727–1793), som var adlet av kong [[Frederik V]]. Eiendommen fikk derfor navnet ''Tordenskioldgården'', men fikk fra 1833 navn etter familien [[Lossius]], som drev klippfiskhandel i firmaet Lorentz A. Lossius fra eiendommen fra 1833 til 2019.

Bygningen har i dag sju soverom og ble i 2020 solgt og er i privat eie og derfor ikke åpen for besøk utenfor arrangment.

== Fredning ==
Bygningen ble fredet 27. februar 1924 i henhold til [[Bygningsfredningsloven|Lov om bygningsfredning av 3. desember 1920']], § 1.

== Kilder og litteratur ==
* [https://digitaltmuseum.no/021016560441/lossiusgarden-matrikkel-nr-322-skippergaten-15-17-fotografert-1911-w-lund Lossiusgården, matrikkel nr. 322, Skippergaten 15-17], [[Digitalt museum]]
* [https://www.smp.no/nyheter/n/O36Oq3/lossius-gaarden-trolig-reddet Lossius-gården trolig reddet], ''[[Sunnmørsposten]]'', 13. mars 2008, oppdatert 19. september 2012.
* [https://www.tk.no/historisk-bygning-selges-sjekk-prisen/s/5-51-670889 HIstorisk bygning skal selges], ''[[Tidens Krav]]'', 5. juli 2019
* {{kulturminne|87265}}

{{Artikkelkoord|63.108155|N|7.740566|Ø}}
[[Kategori:Boliger]]
[[Kategori:Kjøpmannsgårder]]
[[Kategori:Bygninger fra 1780-åra]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
[[Kategori:Kristiansund kommune]]
[[Kategori:Innlandet (Kristiansund)]]
{{bm}}