Losvesenet på Hvaler - Sideversjonshistorikk

Rool på 24. jul. 2026 kl. 01:04

2026-07-24T01:04:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2026 kl. 01:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hvalerskøyta losbåten Bjørn.jpg\|[[Hvalerskøyte\|Hvalerskøyta]] og losbåten «Bjørn» i Kjellvika i Skjelsbusund, Spjærøy. Den midterste duken i hovedseilet på losbåten er rødbarket, som påkrevet.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]/1900–1910}}		{{thumb\|Hvalerskøyta losbåten Bjørn.jpg\|[[Hvalerskøyte\|Hvalerskøyta]] og losbåten «Bjørn» i Kjellvika i Skjelsbusund, Spjærøy. Den midterste duken i hovedseilet på losbåten er rødbarket, som påkrevet.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]/1900–1910}}
	{{Utdypende artikkel\|Losvesenet}}		{{Utdypende artikkel\|Losvesenet}}
	'''[[Losvesenet på Hvaler]]''' har i mange år vært en viktig næringsvei for [[Hvaler kommune\|Hvaler]] som ligger ~~viktig~~ til for losing av fartøyer som skal fra [[Oslofjorden]] og til Østfoldbyene. Krav om ~~kunnskaper~~ før en kunne få lospatent kom i 1720. Det var stor konkurranse om dette. Losene måtte selv holde seg med ~~losskute~~, og dette var en stor utgftspost for den enkelte.		'''[[Losvesenet på Hvaler]]''' har i mange år vært en viktig næringsvei for [[Hvaler kommune\|Hvaler]] som ligger strategisk til for losing av fartøyer som skal fra [[Oslofjorden]] og til Østfoldbyene. Krav om kunnskap før en kunne få lospatent kom i 1720. Det var stor konkurranse om dette. Losene måtte selv holde seg med losskøyte, og dette var en stor utgftspost for den enkelte.

	I 1824 kom en loslov som bestemte at alle fartøy over en viss størrelse var lospliktige under innseilingen til Norge. Fartøyene skulle heise lossignal for å tilkalle los.		I 1824 kom en loslov som bestemte at alle fartøy over en viss størrelse var lospliktige under innseilingen til Norge. Fartøyene skulle heise lossignal for å tilkalle los.
Linje 23:		Linje 23:
	* åtte på Asmaløy		* åtte på Asmaløy
	* en på Kirkøy		* en på Kirkøy

	Aldersmessig var yrkesgruppen blitt eldre, losene var i alderspennet 42 år til 72 år, med gjennomsnittsalder på 56 år. Losguttens viktigste oppgave var å føre losskuta hjem, eller følge etter losen når denne hadde gått ombord i en skute.		Aldersmessig var yrkesgruppen blitt eldre, losene var i alderspennet 42 år til 72 år, med gjennomsnittsalder på 56 år. Losguttens viktigste oppgave var å føre losskuta hjem, eller følge etter losen når denne hadde gått ombord i en skute.

	Den kjente losen [[Johan Olaus Olsen (1829–1883)\|Johan Papper]] fra [[Papperøy]] ble i 1871 tildelt [[Medaljen for borgerdåd\|Borgerdådsmedaljen]] i sølv for to ganger å ha satt sitt eget liv i fare for å redde sjøfolk i nød.		Den kjente losen [[Johan Olaus Olsen (1829–1883)\|Johan Papper]] fra [[Papperøy]] ble i 1871 tildelt [[Medaljen for borgerdåd\|Borgerdådsmedaljen]] i sølv for to ganger å ha satt sitt eget liv i fare for å redde sjøfolk i nød.

	Konkurranselosingen varte fram til 1911, men allerede før dette losene begynte å slå seg sammen for å kunne få bedre ~~losskuter~~. Fra 1911 gikk de ~~samme~~ i større enheter og fikk større båter i form av [[skøyte]]r. Losene lå da ute i sjøen og «kapret» skuter som måtte loses.		Konkurranselosingen varte fram til 1911, men allerede før dette losene begynte å slå seg sammen for å kunne få bedre losskøyter. Fra 1911 gikk de sammen i større enheter og fikk større båter i form av [[skøyte]]r. Losene lå da ute i sjøen og «kapret» skuter som måtte loses.

	Senere hadde Hvaler en stor losstasjon på Herføl som dekket innseilingen til Fredrikstad og Halden, i dag har losene tilholdssted på Skipstadsand, med losbåt og losbåtførere i Vikerhavn på Asmaløy.		Senere hadde Hvaler en stor losstasjon på Herføl som dekket innseilingen til Fredrikstad og Halden, i dag har losene tilholdssted på Skipstadsand, med losbåt og losbåtførere i Vikerhavn på Asmaløy.

PaulVIF på 23. jul. 2026 kl. 20:11

2026-07-23T20:11:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2026 kl. 20:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hvalerskøyta losbåten Bjørn.jpg\|Hvalerskøyta og losbåten «Bjørn» i Kjellvika i Skjelsbusund, Spjærøy. Den midterste duken i hovedseilet på losbåten er rødbarket, som påkrevet.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]/1900–1910}}		{{thumb\|Hvalerskøyta losbåten Bjørn.jpg\|[[Hvalerskøyte\|Hvalerskøyta]] og losbåten «Bjørn» i Kjellvika i Skjelsbusund, Spjærøy. Den midterste duken i hovedseilet på losbåten er rødbarket, som påkrevet.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]/1900–1910}}
	{{Utdypende artikkel\|Losvesenet}}		{{Utdypende artikkel\|Losvesenet}}
	'''[[Losvesenet på Hvaler]]''' har i mange år vært en viktig næringsvei for [[Hvaler kommune\|Hvaler]] som ligger viktig til for losing av fartøyer som skal fra [[Oslofjorden]] og til Østfoldbyene. Krav om kunnskaper før en kunne få lospatent kom i 1720. Det var stor konkurranse om dette. Losene måtte selv holde seg med losskute, og dette var en stor utgftspost for den enkelte.		'''[[Losvesenet på Hvaler]]''' har i mange år vært en viktig næringsvei for [[Hvaler kommune\|Hvaler]] som ligger viktig til for losing av fartøyer som skal fra [[Oslofjorden]] og til Østfoldbyene. Krav om kunnskaper før en kunne få lospatent kom i 1720. Det var stor konkurranse om dette. Losene måtte selv holde seg med losskute, og dette var en stor utgftspost for den enkelte.

PaulVIF på 23. jul. 2026 kl. 20:02

2026-07-23T20:02:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2026 kl. 20:02
Linje 15:		Linje 15:

	Ved siden av losing, drev de fiske og jordbruk. To var [[Husmannsvesen\|husmenn med jord]], resten var selveiende. Dette kan tyde på at losene på Hvaler har sittet bedre i det enn hva som har vært vanlig på Hvaler den gangen. I tillegg kunne losene tjene godt på å berge vrakgods og skuter som hadde kommet i vanskeligheter. Alle var gifte og hadde familie å forsørge, aldersmessig varierte de fra 24 år til 74 år, med hovedtygden mellom 33 til 56 år og gjennomsnittsalder på 48 år.		Ved siden av losing, drev de fiske og jordbruk. To var [[Husmannsvesen\|husmenn med jord]], resten var selveiende. Dette kan tyde på at losene på Hvaler har sittet bedre i det enn hva som har vært vanlig på Hvaler den gangen. I tillegg kunne losene tjene godt på å berge vrakgods og skuter som hadde kommet i vanskeligheter. Alle var gifte og hadde familie å forsørge, aldersmessig varierte de fra 24 år til 74 år, med hovedtygden mellom 33 til 56 år og gjennomsnittsalder på 48 år.
			{{thumb\|Johan Papper.jpg\|Johan Papper med [[Medaljen for borgerdåd\|Borgerdådsmedaljen]] i sølv fra 1871.\|Privat eie/''[[Fredriksstad Blad]]''}}
	Antall loser økte i første halvdel av 1800-tallet, og ved [[Folketellingen 1865\|folketellingen i 1865]] var det 32 loser og 10 losdrenger på Hvaler. Det var fortsatt i kombinasjon med fiske og jordbruk, og alle var selveiere. En av dem, Christoffer Hansen Utgård (1817–1869) var også båtbygger, og det kan også vært flere andre som også var båtbyggere. Aldersmessige var den omtrent tilsvarende som i 1801.		Antall loser økte i første halvdel av 1800-tallet, og ved [[Folketellingen 1865\|folketellingen i 1865]] var det 32 loser og 10 losdrenger på Hvaler. Det var fortsatt i kombinasjon med fiske og jordbruk, og alle var selveiere. En av dem, Christoffer Hansen Utgård (1817–1869) var også båtbygger, og det kan også vært flere andre som også var båtbyggere. Aldersmessige var den omtrent tilsvarende som i 1801.

PaulVIF på 23. jul. 2026 kl. 19:55

2026-07-23T19:55:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2026 kl. 19:55
Linje 25:		Linje 25:
	Aldersmessig var yrkesgruppen blitt eldre, losene var i alderspennet 42 år til 72 år, med gjennomsnittsalder på 56 år. Losguttens viktigste oppgave var å føre losskuta hjem, eller følge etter losen når denne hadde gått ombord i en skute.		Aldersmessig var yrkesgruppen blitt eldre, losene var i alderspennet 42 år til 72 år, med gjennomsnittsalder på 56 år. Losguttens viktigste oppgave var å føre losskuta hjem, eller følge etter losen når denne hadde gått ombord i en skute.

	Den kjente losen [[Johan Olaus Olsen (1829–1883)\|Johan Papper]] fra ~~Vesterøy~~ ble i 1871 tildelt [[Medaljen for borgerdåd\|Borgerdådsmedaljen]] i sølv for to ganger å ha satt sitt eget liv i fare for å redde sjøfolk i nød.		Den kjente losen [[Johan Olaus Olsen (1829–1883)\|Johan Papper]] fra [[Papperøy]] ble i 1871 tildelt [[Medaljen for borgerdåd\|Borgerdådsmedaljen]] i sølv for to ganger å ha satt sitt eget liv i fare for å redde sjøfolk i nød.

	Konkurranselosingen varte fram til 1911, men allerede før dette losene begynte å slå seg sammen for å kunne få bedre losskuter. Fra 1911 gikk de samme i større enheter og fikk større båter i form av [[skøyte]]r. Losene lå da ute i sjøen og «kapret» skuter som måtte loses.		Konkurranselosingen varte fram til 1911, men allerede før dette losene begynte å slå seg sammen for å kunne få bedre losskuter. Fra 1911 gikk de samme i større enheter og fikk større båter i form av [[skøyte]]r. Losene lå da ute i sjøen og «kapret» skuter som måtte loses.

PaulVIF på 23. jul. 2026 kl. 18:37

2026-07-23T18:37:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2026 kl. 18:37
Linje 24:		Linje 24:
	* en på Kirkøy		* en på Kirkøy
	Aldersmessig var yrkesgruppen blitt eldre, losene var i alderspennet 42 år til 72 år, med gjennomsnittsalder på 56 år. Losguttens viktigste oppgave var å føre losskuta hjem, eller følge etter losen når denne hadde gått ombord i en skute.		Aldersmessig var yrkesgruppen blitt eldre, losene var i alderspennet 42 år til 72 år, med gjennomsnittsalder på 56 år. Losguttens viktigste oppgave var å føre losskuta hjem, eller følge etter losen når denne hadde gått ombord i en skute.

			Den kjente losen [[Johan Olaus Olsen (1829–1883)\|Johan Papper]] fra Vesterøy ble i 1871 tildelt [[Medaljen for borgerdåd\|Borgerdådsmedaljen]] i sølv for to ganger å ha satt sitt eget liv i fare for å redde sjøfolk i nød.

	Konkurranselosingen varte fram til 1911, men allerede før dette losene begynte å slå seg sammen for å kunne få bedre losskuter. Fra 1911 gikk de samme i større enheter og fikk større båter i form av [[skøyte]]r. Losene lå da ute i sjøen og «kapret» skuter som måtte loses.		Konkurranselosingen varte fram til 1911, men allerede før dette losene begynte å slå seg sammen for å kunne få bedre losskuter. Fra 1911 gikk de samme i større enheter og fikk større båter i form av [[skøyte]]r. Losene lå da ute i sjøen og «kapret» skuter som måtte loses.

PaulVIF: /* Kilder og littertur */

2026-07-23T08:27:26Z

Kilder og littertur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2026 kl. 08:27
Linje 30:		Linje 30:

	== Kilder og littertur ==		== Kilder og littertur ==
	* Jensen, Inger. ''Havet var leveveien : Hvaler bygdebok 1800-1940'', ss. 158–176. Utg. Hvaler kommune. Hvaler. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048028}}.		* Jensen, Inger. ''Havet var leveveien : Hvaler bygdebok 1800-1940'', ss. 158–176. Utg. Hvaler kommune. Hvaler. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048028\|side=160}}.

	[[Kategori:Losvesen\|Hvaler]]		[[Kategori:Losvesen\|Hvaler]]
	[[Kategori:Hvaler kommune]]		[[Kategori:Hvaler kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 23. jul. 2026 kl. 08:26

2026-07-23T08:26:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2026 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hvalerskøyta losbåten Bjørn.jpg\|Hvalerskøyta og losbåten «Bjørn» i Kjellvika i Skjelsbusund, Spjærøy. Den midterste duken i hovedseilet på losbåten er rødbarket, som påkrevet.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]/1900–1910}}		{{thumb\|Hvalerskøyta losbåten Bjørn.jpg\|Hvalerskøyta og losbåten «Bjørn» i Kjellvika i Skjelsbusund, Spjærøy. Den midterste duken i hovedseilet på losbåten er rødbarket, som påkrevet.\|[[Østfold fylkes billedarkiv]]/1900–1910}}
	{{Utdypende artikkel\|Losvesenet}}		{{Utdypende artikkel\|Losvesenet}}
	'''[[Losvesenet på Hvaler]]''' har i mange år vært en viktig næringsvei for [[Hvaler kommune\|Hvaler]] som ligger viktig til for losing av fartøyer som skal fra [[Oslofjorden]] og til Østfoldbyene. Krav om kunnskaper før en kunne få lospatent kom i 1720. Det var stor konkurranse om dette. Losene måtte selv holde seg med losskute, og dette var en stor utgftspost for den enkelte		'''[[Losvesenet på Hvaler]]''' har i mange år vært en viktig næringsvei for [[Hvaler kommune\|Hvaler]] som ligger viktig til for losing av fartøyer som skal fra [[Oslofjorden]] og til Østfoldbyene. Krav om kunnskaper før en kunne få lospatent kom i 1720. Det var stor konkurranse om dette. Losene måtte selv holde seg med losskute, og dette var en stor utgftspost for den enkelte.

	I 1824 kom en loslov som bestemte at alle fartøy over en viss størrelse var lospliktige under innseilingen til Norge. Fartøyene skulle heise lossignal for å tilkalle los.		I 1824 kom en loslov som bestemte at alle fartøy over en viss størrelse var lospliktige under innseilingen til Norge. Fartøyene skulle heise lossignal for å tilkalle los.

PaulVIF: Opprettet som egen artikkel

2026-07-23T08:22:55Z

Opprettet som egen artikkel

Ny side

{{thumb|Hvalerskøyta losbåten Bjørn.jpg|Hvalerskøyta og losbåten «Bjørn» i Kjellvika i Skjelsbusund, Spjærøy. Den midterste duken i hovedseilet på losbåten er rødbarket, som påkrevet.|[[Østfold fylkes billedarkiv]]/1900–1910}}
{{Utdypende artikkel|Losvesenet}}
'''[[Losvesenet på Hvaler]]''' har i mange år vært en viktig næringsvei for [[Hvaler kommune|Hvaler]] som ligger viktig til for losing av fartøyer som skal fra [[Oslofjorden]] og til Østfoldbyene. Krav om kunnskaper før en kunne få lospatent kom i 1720. Det var stor konkurranse om dette. Losene måtte selv holde seg med losskute, og dette var en stor utgftspost for den enkelte

I 1824 kom en loslov som bestemte at alle fartøy over en viss størrelse var lospliktige under innseilingen til Norge. Fartøyene skulle heise lossignal for å tilkalle los.

Losyrket gikk ofte i arv, men det var fri konkurranse losene imellom. Konkurranselosingen gikk ut på at alle losene i et distrikt skulle konkurrere om å lose skipene som signaliserte etter los. Det var også konkurranse losdistriktene imellom og den første som nådde fartøyet, fikk losingen. Det førte til at losene hele tiden måtte være på vakt etter skip som kom seilende.

Ved [[Folketellingen 1801|folketellingen i 1801]] hadde Hvaler 13 loser, fordelt over øyene:
* en på [[Vesterøy (Hvaler)|Vesterøy]]
* fire på [[Spjærøy]]
* fire på [[Asmaløy]]
* tre på [[Kirkøy]]
* en på Makø, [[Nordre Sandøy (Hvaler)|Nordre Sandøy]]

Ved siden av losing, drev de fiske og jordbruk. To var [[Husmannsvesen|husmenn med jord]], resten var selveiende. Dette kan tyde på at losene på Hvaler har sittet bedre i det enn hva som har vært vanlig på Hvaler den gangen. I tillegg kunne losene tjene godt på å berge vrakgods og skuter som hadde kommet i vanskeligheter. Alle var gifte og hadde familie å forsørge, aldersmessig varierte de fra 24 år til 74 år, med hovedtygden mellom 33 til 56 år og gjennomsnittsalder på 48 år.

Antall loser økte i første halvdel av 1800-tallet, og ved [[Folketellingen 1865|folketellingen i 1865]] var det 32 loser og 10 losdrenger på Hvaler. Det var fortsatt i kombinasjon med fiske og jordbruk, og alle var selveiere. En av dem, Christoffer Hansen Utgård (1817–1869) var også båtbygger, og det kan også vært flere andre som også var båtbyggere. Aldersmessige var den omtrent tilsvarende som i 1801.

I siste halvdel ble antall loser mer regulert, og i [[Folketellingen 1900|folketellingen i 1900]] var det redusert til 17 loser og 16 losgutter. Det var fortsatt en overvekt med loser og losgutter på de vestre øyere:
* 12 på Vesterøy
* 12 på Spjærøy
* åtte på Asmaløy
* en på Kirkøy
Aldersmessig var yrkesgruppen blitt eldre, losene var i alderspennet 42 år til 72 år, med gjennomsnittsalder på 56 år. Losguttens viktigste oppgave var å føre losskuta hjem, eller følge etter losen når denne hadde gått ombord i en skute.

Konkurranselosingen varte fram til 1911, men allerede før dette losene begynte å slå seg sammen for å kunne få bedre losskuter. Fra 1911 gikk de samme i større enheter og fikk større båter i form av [[skøyte]]r. Losene lå da ute i sjøen og «kapret» skuter som måtte loses.

Senere hadde Hvaler en stor losstasjon på Herføl som dekket innseilingen til Fredrikstad og Halden, i dag har losene tilholdssted på Skipstadsand, med losbåt og losbåtførere i Vikerhavn på Asmaløy.

== Kilder og littertur ==
* Jensen, Inger. ''Havet var leveveien : Hvaler bygdebok 1800-1940'', ss. 158–176. Utg. Hvaler kommune. Hvaler. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018032048028}}.

[[Kategori:Losvesen|Hvaler]]
[[Kategori:Hvaler kommune]]
{{bm}}