Louise Zahl (1872–1954) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

2026-07-14T15:16:03Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 15:16
Linje 20:		Linje 20:
	Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg, nå kjent som [[Zahlbygget (Nesna)\|Zahl-huset]], ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.		Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg, nå kjent som [[Zahlbygget (Nesna)\|Zahl-huset]], ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.

	Hvor involvert Louise ~~etterhvert~~ ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930.02.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />		Hvor involvert Louise etter hvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930.02.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />

	== Offentlige verv ==		== Offentlige verv ==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:08:19Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:08
Linje 12:		Linje 12:
	Hun ble gift 7. februar 1897, 24 år gammel, med den syv år eldre [[Thorvald Zahl (1865–1947)\|Thorvald Zahl]]. Familien [[Zahl (slekt fra Handnes)\|Zahl]] hadde etablert seg som gårdbrukere og handelsmenn på Nesna, i det som skulle bli kjent som «Zahlsgården» (del av gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)\|Nesna Øvre]]) . Thorvald hadde overtatt virksomheten fra faren [[Jacob Fredrik Zahl (1821–1895)\|Jacob Fredrik Zahl]] i 1891, og flyttet handelsvirksomheten ned til større lokaler ved sjøen i 1893. Louise flyttet inn i Zahlsgården, og samme år som de ble gift kjøpte Thorvald gården fra godseier Christensen på Husby, familien hadde bygslet den før. Han skjøtet Zahlsgården over til henne, i følge lokalhistoriker Øyvind Jenssen «av hensyn til sin risikofylte forretningsdrift»<ref>Jenssen (2015) s. 218</ref>. Hun beholdt gården som særeie hele livet. Det var flere våningshus på gården. Louise og familien bodde i hovedhuset, i [[drengestua]] bodde tjenere og landarbeidere og i [[Føderådshus\|føderådsstua]] bodde flere enker, blant annet Thorvalds mor [[Ane Malene Zahl (1825–1908)\|Ane]].		Hun ble gift 7. februar 1897, 24 år gammel, med den syv år eldre [[Thorvald Zahl (1865–1947)\|Thorvald Zahl]]. Familien [[Zahl (slekt fra Handnes)\|Zahl]] hadde etablert seg som gårdbrukere og handelsmenn på Nesna, i det som skulle bli kjent som «Zahlsgården» (del av gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)\|Nesna Øvre]]) . Thorvald hadde overtatt virksomheten fra faren [[Jacob Fredrik Zahl (1821–1895)\|Jacob Fredrik Zahl]] i 1891, og flyttet handelsvirksomheten ned til større lokaler ved sjøen i 1893. Louise flyttet inn i Zahlsgården, og samme år som de ble gift kjøpte Thorvald gården fra godseier Christensen på Husby, familien hadde bygslet den før. Han skjøtet Zahlsgården over til henne, i følge lokalhistoriker Øyvind Jenssen «av hensyn til sin risikofylte forretningsdrift»<ref>Jenssen (2015) s. 218</ref>. Hun beholdt gården som særeie hele livet. Det var flere våningshus på gården. Louise og familien bodde i hovedhuset, i [[drengestua]] bodde tjenere og landarbeidere og i [[Føderådshus\|føderådsstua]] bodde flere enker, blant annet Thorvalds mor [[Ane Malene Zahl (1825–1908)\|Ane]].

	I [[folketellingen i 1900]] er hun oppført som «Gaardbrugerske (selveier)» mens mannen står som handelsmann.<ref>{{Folketelling\|pf01037514002479\|Louise Zahl\|1900\|Nesna herred}}</ref> I [[Matrikkelen 1903-1908]] står Fru Louise Zahl som eier av Nesna øvre, bruksnr 3 med en [[matrikkelskyld]] på 6 mark og 53 øre. Det er en av de største brukene i Nesna, selv om det bare er ~~omlag~~ halvparten av prestegården.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}.</ref> Det er formodentlig gården som gjør at hun er en av svært få kvinner som er med i publiserte utdrag fra skattelistene fra Nesna. I 1903 er hun for eksempel oppført med en formue på 2500 og en inntekt på 960. Til sammenligning har mannen er formue på 3000 og en inntekt på 2650 og sokneprest [[Gunnar Frette]] en inntekt på 5000.<ref>"Uddrag fra Skattelisten for Nesne Herred for 1993(!)" ''Nordlands Folkeblad 1903.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsfolkeblad_null_null_19030203_24_9_1}}.</ref>		I [[folketellingen i 1900]] er hun oppført som «Gaardbrugerske (selveier)» mens mannen står som handelsmann.<ref>{{Folketelling\|pf01037514002479\|Louise Zahl\|1900\|Nesna herred}}</ref> I [[Matrikkelen 1903-1908]] står Fru Louise Zahl som eier av Nesna øvre, bruksnr 3 med en [[matrikkelskyld]] på 6 mark og 53 øre. Det er en av de største brukene i Nesna, selv om det bare er om lag halvparten av prestegården.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}.</ref> Det er formodentlig gården som gjør at hun er en av svært få kvinner som er med i publiserte utdrag fra skattelistene fra Nesna. I 1903 er hun for eksempel oppført med en formue på 2500 og en inntekt på 960. Til sammenligning har mannen er formue på 3000 og en inntekt på 2650 og sokneprest [[Gunnar Frette]] en inntekt på 5000.<ref>"Uddrag fra Skattelisten for Nesne Herred for 1993(!)" ''Nordlands Folkeblad 1903.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsfolkeblad_null_null_19030203_24_9_1}}.</ref>

	Gårdsdrifta var forpaktet bort, men gården var likevel den viktigste kilden til råvarer for husholdet. Det var korn og poteter, egg, melk, kjøtt og ull, Gården hadde også frukthage og kjøkkenhage. Louise administrerte gårdsdriften.<ref name=":0" />		Gårdsdrifta var forpaktet bort, men gården var likevel den viktigste kilden til råvarer for husholdet. Det var korn og poteter, egg, melk, kjøtt og ull, Gården hadde også frukthage og kjøkkenhage. Louise administrerte gårdsdriften.<ref name=":0" />

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2802811 av Cnyborg 25. februar 2026 09:29:11

2026-04-09T09:05:52Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2802811 av Cnyborg 25. februar 2026 09:29:11

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 12:		Linje 12:
	Hun ble gift 7. februar 1897, 24 år gammel, med den syv år eldre [[Thorvald Zahl (1865–1947)\|Thorvald Zahl]]. Familien [[Zahl (slekt fra Handnes)\|Zahl]] hadde etablert seg som gårdbrukere og handelsmenn på Nesna, i det som skulle bli kjent som «Zahlsgården» (del av gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)\|Nesna Øvre]]) . Thorvald hadde overtatt virksomheten fra faren [[Jacob Fredrik Zahl (1821–1895)\|Jacob Fredrik Zahl]] i 1891, og flyttet handelsvirksomheten ned til større lokaler ved sjøen i 1893. Louise flyttet inn i Zahlsgården, og samme år som de ble gift kjøpte Thorvald gården fra godseier Christensen på Husby, familien hadde bygslet den før. Han skjøtet Zahlsgården over til henne, i følge lokalhistoriker Øyvind Jenssen «av hensyn til sin risikofylte forretningsdrift»<ref>Jenssen (2015) s. 218</ref>. Hun beholdt gården som særeie hele livet. Det var flere våningshus på gården. Louise og familien bodde i hovedhuset, i [[drengestua]] bodde tjenere og landarbeidere og i [[Føderådshus\|føderådsstua]] bodde flere enker, blant annet Thorvalds mor [[Ane Malene Zahl (1825–1908)\|Ane]].		Hun ble gift 7. februar 1897, 24 år gammel, med den syv år eldre [[Thorvald Zahl (1865–1947)\|Thorvald Zahl]]. Familien [[Zahl (slekt fra Handnes)\|Zahl]] hadde etablert seg som gårdbrukere og handelsmenn på Nesna, i det som skulle bli kjent som «Zahlsgården» (del av gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)\|Nesna Øvre]]) . Thorvald hadde overtatt virksomheten fra faren [[Jacob Fredrik Zahl (1821–1895)\|Jacob Fredrik Zahl]] i 1891, og flyttet handelsvirksomheten ned til større lokaler ved sjøen i 1893. Louise flyttet inn i Zahlsgården, og samme år som de ble gift kjøpte Thorvald gården fra godseier Christensen på Husby, familien hadde bygslet den før. Han skjøtet Zahlsgården over til henne, i følge lokalhistoriker Øyvind Jenssen «av hensyn til sin risikofylte forretningsdrift»<ref>Jenssen (2015) s. 218</ref>. Hun beholdt gården som særeie hele livet. Det var flere våningshus på gården. Louise og familien bodde i hovedhuset, i [[drengestua]] bodde tjenere og landarbeidere og i [[Føderådshus\|føderådsstua]] bodde flere enker, blant annet Thorvalds mor [[Ane Malene Zahl (1825–1908)\|Ane]].

	I [[folketellingen i 1900]] er hun oppført som «Gaardbrugerske (selveier)» mens mannen står som handelsmann.<ref>{{Folketelling\|pf01037514002479\|Louise Zahl\|1900\|Nesna herred}}</ref> I [[Matrikkelen 1903-1908]] står Fru Louise Zahl som eier av Nesna øvre, bruksnr 3 med en [[matrikkelskyld]] på 6 mark og 53 øre. Det er en av de største brukene i Nesna, selv om det bare ~~erom laghalvparten~~ av prestegården.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}.</ref> Det er formodentlig gården som gjør at hun er en av svært få kvinner som er med i publiserte utdrag fra skattelistene fra Nesna. I 1903 er hun for eksempel oppført med en formue på 2500 og en inntekt på 960. Til sammenligning har mannen er formue på 3000 og en inntekt på 2650 og sokneprest [[Gunnar Frette]] en inntekt på 5000.<ref>"Uddrag fra Skattelisten for Nesne Herred for 1993(!)" ''Nordlands Folkeblad 1903.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsfolkeblad_null_null_19030203_24_9_1}}.</ref>		I [[folketellingen i 1900]] er hun oppført som «Gaardbrugerske (selveier)» mens mannen står som handelsmann.<ref>{{Folketelling\|pf01037514002479\|Louise Zahl\|1900\|Nesna herred}}</ref> I [[Matrikkelen 1903-1908]] står Fru Louise Zahl som eier av Nesna øvre, bruksnr 3 med en [[matrikkelskyld]] på 6 mark og 53 øre. Det er en av de største brukene i Nesna, selv om det bare er omlag halvparten av prestegården.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}.</ref> Det er formodentlig gården som gjør at hun er en av svært få kvinner som er med i publiserte utdrag fra skattelistene fra Nesna. I 1903 er hun for eksempel oppført med en formue på 2500 og en inntekt på 960. Til sammenligning har mannen er formue på 3000 og en inntekt på 2650 og sokneprest [[Gunnar Frette]] en inntekt på 5000.<ref>"Uddrag fra Skattelisten for Nesne Herred for 1993(!)" ''Nordlands Folkeblad 1903.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsfolkeblad_null_null_19030203_24_9_1}}.</ref>

	Gårdsdrifta var forpaktet bort, men gården var likevel den viktigste kilden til råvarer for husholdet. Det var korn og poteter, egg, melk, kjøtt og ull, Gården hadde også frukthage og kjøkkenhage. Louise administrerte gårdsdriften.<ref name=":0" />		Gårdsdrifta var forpaktet bort, men gården var likevel den viktigste kilden til råvarer for husholdet. Det var korn og poteter, egg, melk, kjøtt og ull, Gården hadde også frukthage og kjøkkenhage. Louise administrerte gårdsdriften.<ref name=":0" />

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:02:38Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:02
Linje 12:		Linje 12:
	Hun ble gift 7. februar 1897, 24 år gammel, med den syv år eldre [[Thorvald Zahl (1865–1947)\|Thorvald Zahl]]. Familien [[Zahl (slekt fra Handnes)\|Zahl]] hadde etablert seg som gårdbrukere og handelsmenn på Nesna, i det som skulle bli kjent som «Zahlsgården» (del av gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)\|Nesna Øvre]]) . Thorvald hadde overtatt virksomheten fra faren [[Jacob Fredrik Zahl (1821–1895)\|Jacob Fredrik Zahl]] i 1891, og flyttet handelsvirksomheten ned til større lokaler ved sjøen i 1893. Louise flyttet inn i Zahlsgården, og samme år som de ble gift kjøpte Thorvald gården fra godseier Christensen på Husby, familien hadde bygslet den før. Han skjøtet Zahlsgården over til henne, i følge lokalhistoriker Øyvind Jenssen «av hensyn til sin risikofylte forretningsdrift»<ref>Jenssen (2015) s. 218</ref>. Hun beholdt gården som særeie hele livet. Det var flere våningshus på gården. Louise og familien bodde i hovedhuset, i [[drengestua]] bodde tjenere og landarbeidere og i [[Føderådshus\|føderådsstua]] bodde flere enker, blant annet Thorvalds mor [[Ane Malene Zahl (1825–1908)\|Ane]].		Hun ble gift 7. februar 1897, 24 år gammel, med den syv år eldre [[Thorvald Zahl (1865–1947)\|Thorvald Zahl]]. Familien [[Zahl (slekt fra Handnes)\|Zahl]] hadde etablert seg som gårdbrukere og handelsmenn på Nesna, i det som skulle bli kjent som «Zahlsgården» (del av gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)\|Nesna Øvre]]) . Thorvald hadde overtatt virksomheten fra faren [[Jacob Fredrik Zahl (1821–1895)\|Jacob Fredrik Zahl]] i 1891, og flyttet handelsvirksomheten ned til større lokaler ved sjøen i 1893. Louise flyttet inn i Zahlsgården, og samme år som de ble gift kjøpte Thorvald gården fra godseier Christensen på Husby, familien hadde bygslet den før. Han skjøtet Zahlsgården over til henne, i følge lokalhistoriker Øyvind Jenssen «av hensyn til sin risikofylte forretningsdrift»<ref>Jenssen (2015) s. 218</ref>. Hun beholdt gården som særeie hele livet. Det var flere våningshus på gården. Louise og familien bodde i hovedhuset, i [[drengestua]] bodde tjenere og landarbeidere og i [[Føderådshus\|føderådsstua]] bodde flere enker, blant annet Thorvalds mor [[Ane Malene Zahl (1825–1908)\|Ane]].

	I [[folketellingen i 1900]] er hun oppført som «Gaardbrugerske (selveier)» mens mannen står som handelsmann.<ref>{{Folketelling\|pf01037514002479\|Louise Zahl\|1900\|Nesna herred}}</ref> I [[Matrikkelen 1903-1908]] står Fru Louise Zahl som eier av Nesna øvre, bruksnr 3 med en [[matrikkelskyld]] på 6 mark og 53 øre. Det er en av de største brukene i Nesna, selv om det bare ~~er omlag halvparten~~ av prestegården.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}.</ref> Det er formodentlig gården som gjør at hun er en av svært få kvinner som er med i publiserte utdrag fra skattelistene fra Nesna. I 1903 er hun for eksempel oppført med en formue på 2500 og en inntekt på 960. Til sammenligning har mannen er formue på 3000 og en inntekt på 2650 og sokneprest [[Gunnar Frette]] en inntekt på 5000.<ref>"Uddrag fra Skattelisten for Nesne Herred for 1993(!)" ''Nordlands Folkeblad 1903.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsfolkeblad_null_null_19030203_24_9_1}}.</ref>		I [[folketellingen i 1900]] er hun oppført som «Gaardbrugerske (selveier)» mens mannen står som handelsmann.<ref>{{Folketelling\|pf01037514002479\|Louise Zahl\|1900\|Nesna herred}}</ref> I [[Matrikkelen 1903-1908]] står Fru Louise Zahl som eier av Nesna øvre, bruksnr 3 med en [[matrikkelskyld]] på 6 mark og 53 øre. Det er en av de største brukene i Nesna, selv om det bare erom laghalvparten av prestegården.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}.</ref> Det er formodentlig gården som gjør at hun er en av svært få kvinner som er med i publiserte utdrag fra skattelistene fra Nesna. I 1903 er hun for eksempel oppført med en formue på 2500 og en inntekt på 960. Til sammenligning har mannen er formue på 3000 og en inntekt på 2650 og sokneprest [[Gunnar Frette]] en inntekt på 5000.<ref>"Uddrag fra Skattelisten for Nesne Herred for 1993(!)" ''Nordlands Folkeblad 1903.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsfolkeblad_null_null_19030203_24_9_1}}.</ref>

	Gårdsdrifta var forpaktet bort, men gården var likevel den viktigste kilden til råvarer for husholdet. Det var korn og poteter, egg, melk, kjøtt og ull, Gården hadde også frukthage og kjøkkenhage. Louise administrerte gårdsdriften.<ref name=":0" />		Gårdsdrifta var forpaktet bort, men gården var likevel den viktigste kilden til råvarer for husholdet. Det var korn og poteter, egg, melk, kjøtt og ull, Gården hadde også frukthage og kjøkkenhage. Louise administrerte gårdsdriften.<ref name=":0" />

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:29:11Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:29
Linje 20:		Linje 20:
	Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg, nå kjent som [[Zahlbygget (Nesna)\|Zahl-huset]], ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.		Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg, nå kjent som [[Zahlbygget (Nesna)\|Zahl-huset]], ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.

	Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930.02.28''~~. 19300228~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />		Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930.02.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />

	== Offentlige verv ==		== Offentlige verv ==
	Ved begynnelsen av 1900-tallet begynte også kvinner så smått å få offentlige verv. I 1916 ble hun valgt til domsmann, av de 17 som ble valgt var bare to kvinner. Alle mennene ble valgt enstemmig, mens det fortsatt var dem som stemte mot kvinner i slike posisjoner.<ref name=":0" /> Hun ble oppnevnt som medlem av provianteringsrådet og av vergerådet.<ref>''Nordlandsposten 1922.05.24''~~. 19220524~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19220524_61_117_1}}.</ref><ref>''Helgeland 1926.01.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_helgeland_null_null_19260123_24_2_1}}.</ref> I 1922 var hun en av forslagsstillerne for ''Nesna-halvøya og Sjonas borgerparti'', ektemannen var foreslått på førsteplass.<ref>''Nordlands Avis 1922.09.26''~~. 19220926~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19220926_30_74_1}}.</ref> Hun stilte selv på lista for Borgerpartiet på Nesna ved [[Kommunestyrevalget 1926\|kommunevalget i 1926]].<ref name=":0" />		Ved begynnelsen av 1900-tallet begynte også kvinner så smått å få offentlige verv. I 1916 ble hun valgt til domsmann, av de 17 som ble valgt var bare to kvinner. Alle mennene ble valgt enstemmig, mens det fortsatt var dem som stemte mot kvinner i slike posisjoner.<ref name=":0" /> Hun ble oppnevnt som medlem av provianteringsrådet og av vergerådet.<ref>''Nordlandsposten 1922.05.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19220524_61_117_1}}.</ref><ref>''Helgeland 1926.01.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_helgeland_null_null_19260123_24_2_1}}.</ref> I 1922 var hun en av forslagsstillerne for ''Nesna-halvøya og Sjonas borgerparti'', ektemannen var foreslått på førsteplass.<ref>''Nordlands Avis 1922.09.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19220926_30_74_1}}.</ref> Hun stilte selv på lista for Borgerpartiet på Nesna ved [[Kommunestyrevalget 1926\|kommunevalget i 1926]].<ref name=":0" />

	== Uten blygsel, men standsbevisst ==		== Uten blygsel, men standsbevisst ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2685637 av Finnrind 10. september 2025 15:02:32

2026-02-25T09:22:01Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2685637 av Finnrind 10. september 2025 15:02:32

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:22
Linje 20:		Linje 20:
	Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg, nå kjent som [[Zahlbygget (Nesna)\|Zahl-huset]], ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.		Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg, nå kjent som [[Zahlbygget (Nesna)\|Zahl-huset]], ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.

	Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930., 02.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />		Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930.02.28''. 19300228. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />

	== Offentlige verv ==		== Offentlige verv ==
	Ved begynnelsen av 1900-tallet begynte også kvinner så smått å få offentlige verv. I 1916 ble hun valgt til domsmann, av de 17 som ble valgt var bare to kvinner. Alle mennene ble valgt enstemmig, mens det fortsatt var dem som stemte mot kvinner i slike posisjoner.<ref name=":0" /> Hun ble oppnevnt som medlem av provianteringsrådet og av vergerådet.<ref>''Nordlandsposten 1922., 05.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19220524_61_117_1}}.</ref><ref>''Helgeland 1926.01.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_helgeland_null_null_19260123_24_2_1}}.</ref> I 1922 var hun en av forslagsstillerne for ''Nesna-halvøya og Sjonas borgerparti'', ektemannen var foreslått på førsteplass.<ref>''Nordlands Avis 1922., 09.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19220926_30_74_1}}.</ref> Hun stilte selv på lista for Borgerpartiet på Nesna ved [[Kommunestyrevalget 1926\|kommunevalget i 1926]].<ref name=":0" />		Ved begynnelsen av 1900-tallet begynte også kvinner så smått å få offentlige verv. I 1916 ble hun valgt til domsmann, av de 17 som ble valgt var bare to kvinner. Alle mennene ble valgt enstemmig, mens det fortsatt var dem som stemte mot kvinner i slike posisjoner.<ref name=":0" /> Hun ble oppnevnt som medlem av provianteringsrådet og av vergerådet.<ref>''Nordlandsposten 1922.05.24''. 19220524. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19220524_61_117_1}}.</ref><ref>''Helgeland 1926.01.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_helgeland_null_null_19260123_24_2_1}}.</ref> I 1922 var hun en av forslagsstillerne for ''Nesna-halvøya og Sjonas borgerparti'', ektemannen var foreslått på førsteplass.<ref>''Nordlands Avis 1922.09.26''. 19220926. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19220926_30_74_1}}.</ref> Hun stilte selv på lista for Borgerpartiet på Nesna ved [[Kommunestyrevalget 1926\|kommunevalget i 1926]].<ref name=":0" />

	== Uten blygsel, men standsbevisst ==		== Uten blygsel, men standsbevisst ==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:43:19Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:43
Linje 20:		Linje 20:
	Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg, nå kjent som [[Zahlbygget (Nesna)\|Zahl-huset]], ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.		Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg, nå kjent som [[Zahlbygget (Nesna)\|Zahl-huset]], ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.

	Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930.02.~~28''. 19300228.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />		Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930., 02.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />

	== Offentlige verv ==		== Offentlige verv ==
	Ved begynnelsen av 1900-tallet begynte også kvinner så smått å få offentlige verv. I 1916 ble hun valgt til domsmann, av de 17 som ble valgt var bare to kvinner. Alle mennene ble valgt enstemmig, mens det fortsatt var dem som stemte mot kvinner i slike posisjoner.<ref name=":0" /> Hun ble oppnevnt som medlem av provianteringsrådet og av vergerådet.<ref>''Nordlandsposten 1922.05.~~24''. 19220524.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19220524_61_117_1}}.</ref><ref>''Helgeland 1926.01.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_helgeland_null_null_19260123_24_2_1}}.</ref> I 1922 var hun en av forslagsstillerne for ''Nesna-halvøya og Sjonas borgerparti'', ektemannen var foreslått på førsteplass.<ref>''Nordlands Avis 1922.09.~~26''. 19220926.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19220926_30_74_1}}.</ref> Hun stilte selv på lista for Borgerpartiet på Nesna ved [[Kommunestyrevalget 1926\|kommunevalget i 1926]].<ref name=":0" />		Ved begynnelsen av 1900-tallet begynte også kvinner så smått å få offentlige verv. I 1916 ble hun valgt til domsmann, av de 17 som ble valgt var bare to kvinner. Alle mennene ble valgt enstemmig, mens det fortsatt var dem som stemte mot kvinner i slike posisjoner.<ref name=":0" /> Hun ble oppnevnt som medlem av provianteringsrådet og av vergerådet.<ref>''Nordlandsposten 1922., 05.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19220524_61_117_1}}.</ref><ref>''Helgeland 1926.01.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_helgeland_null_null_19260123_24_2_1}}.</ref> I 1922 var hun en av forslagsstillerne for ''Nesna-halvøya og Sjonas borgerparti'', ektemannen var foreslått på førsteplass.<ref>''Nordlands Avis 1922., 09.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19220926_30_74_1}}.</ref> Hun stilte selv på lista for Borgerpartiet på Nesna ved [[Kommunestyrevalget 1926\|kommunevalget i 1926]].<ref name=":0" />

	== Uten blygsel, men standsbevisst ==		== Uten blygsel, men standsbevisst ==

Finnrind: /* Kjøpmannsfrue */

2025-09-10T15:02:32Z

Kjøpmannsfrue

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2025 kl. 15:02
Linje 18:		Linje 18:
	== Kjøpmannsfrue ==		== Kjøpmannsfrue ==
	{{Thumb\|Zahlbutikken 1908.jpg\|Forretningsbygget familien Zahl fikk satt opp i 1908. Louise sittende foran. Inngangen på bildet er til den private delen av huset, butikkinngangen lå på nedsiden av huset mot sjøen.}}		{{Thumb\|Zahlbutikken 1908.jpg\|Forretningsbygget familien Zahl fikk satt opp i 1908. Louise sittende foran. Inngangen på bildet er til den private delen av huset, butikkinngangen lå på nedsiden av huset mot sjøen.}}
	Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.		Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg, nå kjent som [[Zahlbygget (Nesna)\|Zahl-huset]], ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.

	Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930.02.28''. 19300228. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />		Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930.02.28''. 19300228. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />

Finnrind: /* Kjøpmannsfrue */

2025-09-10T13:43:12Z

Kjøpmannsfrue

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2025 kl. 13:43
Linje 18:		Linje 18:
	== Kjøpmannsfrue ==		== Kjøpmannsfrue ==
	{{Thumb\|Zahlbutikken 1908.jpg\|Forretningsbygget familien Zahl fikk satt opp i 1908. Louise sittende foran. Inngangen på bildet er til den private delen av huset, butikkinngangen lå på nedsiden av huset mot sjøen.}}		{{Thumb\|Zahlbutikken 1908.jpg\|Forretningsbygget familien Zahl fikk satt opp i 1908. Louise sittende foran. Inngangen på bildet er til den private delen av huset, butikkinngangen lå på nedsiden av huset mot sjøen.}}
	Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i ~~1908~~ fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.		Handelsvirksomheten ble stadig utvidet, fra den lille landhandelen i Zahlsgården til et større handelsforetak med post- og dampskipsekspedisjon. Brygga ble for liten, og i 1907 fikk Thorvald Zahl oppført et nytt bygg ved sjøen ovenfor brygga. Her var det butikk, postekspedisjon og kontor i første etasje, mens familie og ansatte bodde i andre og tredje etasje. Det nye bygget lå på prestegårdens grunn, så i folketellingene fra 1910 og 1920 hadde formelt sett Louise igjen adresse Nesna prestegård.

	Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930.02.28''. 19300228. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />		Hvor involvert Louise etterhvert ble i handelsvirksomheten er usikkert, Klausen skriver at hun blant annet bidro med ekspedering.<ref name=":0" /> I 1930 løste både Louise og datteren Kari handelsbrev.<ref>''Nordlands Avis 1930.02.28''. 19300228. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsavis_null_null_19300228_37_17_1}}.</ref> I mai 1943 ble det kunngjort at Louise Zahl var «meddelt firmaets prokura» for firmaet ''Thv. Zahl''.<ref>''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581046_001}}. s. 861</ref> Hun skal ha vært mer økonomisk bevisst enn ektemannen Thorvald som ble ansett som gavmild og raus.<ref name=":0" />

Finnrind: /* Gaardbrugerske (selveier) */

2025-09-09T18:32:03Z

Gaardbrugerske (selveier)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2025 kl. 18:32
Linje 10:		Linje 10:
	== Gaardbrugerske (selveier) ==		== Gaardbrugerske (selveier) ==
	{{Thumb\|Øvernesna 1912.jpg\|Øvre Nesna malt av ukjent kunstner ca 1912. Zahlsgården litt til høyre for midten av bildet.}}		{{Thumb\|Øvernesna 1912.jpg\|Øvre Nesna malt av ukjent kunstner ca 1912. Zahlsgården litt til høyre for midten av bildet.}}
	Hun ble gift 7. februar 1897, 24 år gammel, med den syv år eldre [[Thorvald Zahl (1865–1947)\|Thorvald Zahl]]. Familien [[Zahl (slekt fra Handnes)\|Zahl]] hadde etablert seg som gårdbrukere og handelsmenn på Nesna, i det som skulle bli kjent som «Zahlsgården» (del av gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)\|Nesna Øvre]]) . Thorvald hadde overtatt virksomheten fra faren i 1891, og flyttet handelsvirksomheten ned til større lokaler ved sjøen i 1893. Louise flyttet inn i Zahlsgården, og samme år som de ble gift kjøpte Thorvald gården fra godseier Christensen på Husby, familien hadde bygslet den før. Han skjøtet Zahlsgården over til henne, i følge lokalhistoriker Øyvind Jenssen «av hensyn til sin risikofylte forretningsdrift»<ref>Jenssen (2015) s. 218</ref>. Hun beholdt gården som særeie hele livet. Det var flere våningshus på gården. Louise og familien bodde i hovedhuset, i [[drengestua]] bodde tjenere og landarbeidere og i [[Føderådshus\|føderådsstua]] bodde flere enker, blant annet Thorvalds mor [[Ane Malene Zahl (1825–1908)\|Ane]].		Hun ble gift 7. februar 1897, 24 år gammel, med den syv år eldre [[Thorvald Zahl (1865–1947)\|Thorvald Zahl]]. Familien [[Zahl (slekt fra Handnes)\|Zahl]] hadde etablert seg som gårdbrukere og handelsmenn på Nesna, i det som skulle bli kjent som «Zahlsgården» (del av gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)\|Nesna Øvre]]) . Thorvald hadde overtatt virksomheten fra faren [[Jacob Fredrik Zahl (1821–1895)\|Jacob Fredrik Zahl]] i 1891, og flyttet handelsvirksomheten ned til større lokaler ved sjøen i 1893. Louise flyttet inn i Zahlsgården, og samme år som de ble gift kjøpte Thorvald gården fra godseier Christensen på Husby, familien hadde bygslet den før. Han skjøtet Zahlsgården over til henne, i følge lokalhistoriker Øyvind Jenssen «av hensyn til sin risikofylte forretningsdrift»<ref>Jenssen (2015) s. 218</ref>. Hun beholdt gården som særeie hele livet. Det var flere våningshus på gården. Louise og familien bodde i hovedhuset, i [[drengestua]] bodde tjenere og landarbeidere og i [[Føderådshus\|føderådsstua]] bodde flere enker, blant annet Thorvalds mor [[Ane Malene Zahl (1825–1908)\|Ane]].

	I [[folketellingen i 1900]] er hun oppført som «Gaardbrugerske (selveier)» mens mannen står som handelsmann.<ref>{{Folketelling\|pf01037514002479\|Louise Zahl\|1900\|Nesna herred}}</ref> I [[Matrikkelen 1903-1908]] står Fru Louise Zahl som eier av Nesna øvre, bruksnr 3 med en [[matrikkelskyld]] på 6 mark og 53 øre. Det er en av de største brukene i Nesna, selv om det bare er omlag halvparten av prestegården.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}.</ref> Det er formodentlig gården som gjør at hun er en av svært få kvinner som er med i publiserte utdrag fra skattelistene fra Nesna. I 1903 er hun for eksempel oppført med en formue på 2500 og en inntekt på 960. Til sammenligning har mannen er formue på 3000 og en inntekt på 2650 og sokneprest [[Gunnar Frette]] en inntekt på 5000.<ref>"Uddrag fra Skattelisten for Nesne Herred for 1993(!)" ''Nordlands Folkeblad 1903.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsfolkeblad_null_null_19030203_24_9_1}}.</ref>		I [[folketellingen i 1900]] er hun oppført som «Gaardbrugerske (selveier)» mens mannen står som handelsmann.<ref>{{Folketelling\|pf01037514002479\|Louise Zahl\|1900\|Nesna herred}}</ref> I [[Matrikkelen 1903-1908]] står Fru Louise Zahl som eier av Nesna øvre, bruksnr 3 med en [[matrikkelskyld]] på 6 mark og 53 øre. Det er en av de største brukene i Nesna, selv om det bare er omlag halvparten av prestegården.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}.</ref> Det er formodentlig gården som gjør at hun er en av svært få kvinner som er med i publiserte utdrag fra skattelistene fra Nesna. I 1903 er hun for eksempel oppført med en formue på 2500 og en inntekt på 960. Til sammenligning har mannen er formue på 3000 og en inntekt på 2650 og sokneprest [[Gunnar Frette]] en inntekt på 5000.<ref>"Uddrag fra Skattelisten for Nesne Herred for 1993(!)" ''Nordlands Folkeblad 1903.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsfolkeblad_null_null_19030203_24_9_1}}.</ref>