Cnyborg på 30. mar. 2020 kl. 09:26

2020-03-30T09:26:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2020 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lover og forordninger 1537–1605]]''' er en samling sammendrag av lover og forordninger som ble gjeldende i Norge i perioden mellom 1537 og 1605, det vil si fra Norge ble et dansk lydrike fra til [[Christian IVs Norske Lov]] ble gjeldende rettsgrunnlag. Redaktør var [[Harald Winge]], og boka ble utgitt av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] i 1988.		'''[[Lover og forordninger 1537–1605]]''' er en samling sammendrag av lover og forordninger som ble gjeldende i Norge i perioden mellom 1537 og 1605, det vil si fra Norge ble et dansk lydrike fra til [[Christian IVs Norske Lov]] ble gjeldende rettsgrunnlag. Redaktør var [[Harald Winge]], og boka ble utgitt av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] i 1988.

	Boka kan sees som en videreføring av ''[[Norges gamle ~~love~~]]'' for den første tida som dansk lydrike. I denne perioden var i hovedsak de eldre, norske lovene gjeldende, men det kom enkelte lover og forordninger som justerte disse. Da Christian IVs Norske Lov kom i 1605 ble de gamle lovene stort sett satt til side.		Boka kan sees som en videreføring av ''[[Norges gamle Love]]'' for den første tida som dansk lydrike. I denne perioden var i hovedsak de eldre, norske lovene gjeldende, men det kom enkelte lover og forordninger som justerte disse. Da Christian IVs Norske Lov kom i 1605 ble de gamle lovene stort sett satt til side.

	Omtalen av lovtekstene er skrevet som [[regest]]er, det vil si i sammendrag og med moderne språk. I enkelte tilfeller er disse nokså omfattende; hensikten er at de skal inneholde nok informasjon til at man kan forstå prinsippene i lovgivninga. Det vises til kilde, slik at i de fleste tilfeller vil det være nokså enkelt å finne hele teksten. Særlig ofte vises det til ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' og ''[[Norske Rigs-Registranter]]. Tekstene omfatter både nasjonale lover og forordninger, og bestemmelser gitt for mindre områder. I noen tilfeller går det helt ned på forordninger på individnivå, der slike på noe sikt fikk en virkning for en større del av samfunnet.		Omtalen av lovtekstene er skrevet som [[regest]]er, det vil si i sammendrag og med moderne språk. I enkelte tilfeller er disse nokså omfattende; hensikten er at de skal inneholde nok informasjon til at man kan forstå prinsippene i lovgivninga. Det vises til kilde, slik at i de fleste tilfeller vil det være nokså enkelt å finne hele teksten. Særlig ofte vises det til ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' og ''[[Norske Rigs-Registranter]]. Tekstene omfatter både nasjonale lover og forordninger, og bestemmelser gitt for mindre områder. I noen tilfeller går det helt ned på forordninger på individnivå, der slike på noe sikt fikk en virkning for en større del av samfunnet.

Cnyborg: Ny side: '''Lover og forordninger 1537–1605''' er en samling sammendrag av lover og forordninger som ble gjeldende i Norge i perioden mellom 1537 og 1605, det vil si fra Norge ble et dansk…

2020-03-30T09:25:53Z

Ny side: '''Lover og forordninger 1537–1605''' er en samling sammendrag av lover og forordninger som ble gjeldende i Norge i perioden mellom 1537 og 1605, det vil si fra Norge ble et dansk…

Ny side

'''[[Lover og forordninger 1537–1605]]''' er en samling sammendrag av lover og forordninger som ble gjeldende i Norge i perioden mellom 1537 og 1605, det vil si fra Norge ble et dansk lydrike fra til [[Christian IVs Norske Lov]] ble gjeldende rettsgrunnlag. Redaktør var [[Harald Winge]], og boka ble utgitt av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] i 1988.

Boka kan sees som en videreføring av ''[[Norges gamle love]]'' for den første tida som dansk lydrike. I denne perioden var i hovedsak de eldre, norske lovene gjeldende, men det kom enkelte lover og forordninger som justerte disse. Da Christian IVs Norske Lov kom i 1605 ble de gamle lovene stort sett satt til side.

Omtalen av lovtekstene er skrevet som [[regest]]er, det vil si i sammendrag og med moderne språk. I enkelte tilfeller er disse nokså omfattende; hensikten er at de skal inneholde nok informasjon til at man kan forstå prinsippene i lovgivninga. Det vises til kilde, slik at i de fleste tilfeller vil det være nokså enkelt å finne hele teksten. Særlig ofte vises det til ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' og ''[[Norske Rigs-Registranter]]. Tekstene omfatter både nasjonale lover og forordninger, og bestemmelser gitt for mindre områder. I noen tilfeller går det helt ned på forordninger på individnivå, der slike på noe sikt fikk en virkning for en større del av samfunnet.

==Litteratur og kilder==

* Innledning i ''Lover og forordninger 1537-1605''. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013082905079}}.

[[Kategori:Bokomtaler]]
[[Kategori:Kjeldesamlinger]]
[[Kategori:Norsk lokalhistorisk institutt]]
{{bm}}

Lover og forordninger 1537–1605 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mar. 2020 kl. 09:26

Cnyborg: Ny side: '''Lover og forordninger 1537–1605''' er en samling sammendrag av lover og forordninger som ble gjeldende i Norge i perioden mellom 1537 og 1605, det vil si fra Norge ble et dansk…