Lucia av Siracusa - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. jan. 2026 kl. 08:45

2026-01-13T08:45:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2026 kl. 08:45
Linje 51:		Linje 51:
	* [[Leksikon:Lussimesse]]		* [[Leksikon:Lussimesse]]

	{{~~Artikkelkoord\|37.074705\|N\|15.285512\|Ø~~}}		{{DEFAULTSORT:Lucia av Siracusa}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]

Aslak Kittelsen på 15. des. 2025 kl. 09:46

2025-12-15T09:46:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 09:46
Linje 21:		Linje 21:
	En av de viktigste fortellingene om Lucia er nedskrevet i ''Den gylne legende'' av Jacobus av Voragine (1230–1298). Denne forteller at hun var datter av rike foreldre, hvor faren hadde romersk bakgrunn, men som døde da hun var ung, og moren skal ha hatt navnet Eutychia, noe som tyder på gresk bakgrunn. Som så mange andre av de tidlige jomfrumartyrer, hadde Lucia allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun hadde ikke fortalt dette til noen, ikke engang moren. Da hun vokste opp til å bli en vakker ung pike, lovet moren henne bort til en adelig hedensk ung mann. Lucia lyktes i å utsette forlovelsesfeiringen, mens hun ba innstendig til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet.		En av de viktigste fortellingene om Lucia er nedskrevet i ''Den gylne legende'' av Jacobus av Voragine (1230–1298). Denne forteller at hun var datter av rike foreldre, hvor faren hadde romersk bakgrunn, men som døde da hun var ung, og moren skal ha hatt navnet Eutychia, noe som tyder på gresk bakgrunn. Som så mange andre av de tidlige jomfrumartyrer, hadde Lucia allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun hadde ikke fortalt dette til noen, ikke engang moren. Da hun vokste opp til å bli en vakker ung pike, lovet moren henne bort til en adelig hedensk ung mann. Lucia lyktes i å utsette forlovelsesfeiringen, mens hun ba innstendig til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet.

	Moren ble svært syk etter i flere år å ha lidd av blødninger som ingen lege kunne kurere. Lucia overtalte henne til en valfart til det populære pilegrimsmålet Catania, mindre enn åtte mil fra Siracusa, og besøke graven til den hellige jomfru og martyr Agathe av Catania, som var blitt drept 52 år tidligere under forfølgelsene under keiser Decius (249-51). De reiste sammen til Catania, ~~hvor~~ Agathe seg under en bønn ~~for Lucia~~ og sa: «Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!»		Moren ble svært syk etter i flere år å ha lidd av blødninger som ingen lege kunne kurere. Lucia overtalte henne til en valfart til det populære pilegrimsmålet Catania, mindre enn åtte mil fra Siracusa, og besøke graven til den hellige jomfru og martyr Agathe av Catania, som var blitt drept 52 år tidligere under forfølgelsene under keiser Decius (249-51). De reiste sammen til Catania, og der skal Agathe ha vist seg for Lucia under en bønn og sagt: «Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!»

	Som takk for dette miraklet fikk Lucia lov av moren til å leve ugift og å gi medgiften til de fattige. Men den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, som i følge legenden skal ha hett Paschasius. Dette var i året 303, som også var det blodigste året under keiserens kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men hun sto imot og klaget ikke. Da ble hun dømt «ad lupanare», til å sendes til bordellet som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne.		Som takk for dette miraklet fikk Lucia lov av moren til å leve ugift og å gi medgiften til de fattige. Men den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, som i følge legenden skal ha hett Paschasius. Dette var i året 303, som også var det blodigste året under keiserens kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men hun sto imot og klaget ikke. Da ble hun dømt «ad lupanare», til å sendes til bordellet som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne.

Aslak Kittelsen: korrektur

2025-12-15T09:44:19Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2025 kl. 09:44
Linje 15:		Linje 15:
	Hun er skytshelgen for Siracusa; for bønder, angrende prostituerte, glassmestere, kusker, syersker, salmakere, skreddere, vevere, knivsmeder, skrivere, notarer, vaktmestere og dørvoktere; i England forfattere, advokater, tjenerinner og dørselgere; for synet; for blinde, syke barn, mot øyensykdommer, legemlig og sjelelig blindhet, blødninger, halsinfeksjoner og dysenteri.		Hun er skytshelgen for Siracusa; for bønder, angrende prostituerte, glassmestere, kusker, syersker, salmakere, skreddere, vevere, knivsmeder, skrivere, notarer, vaktmestere og dørvoktere; i England forfattere, advokater, tjenerinner og dørselgere; for synet; for blinde, syke barn, mot øyensykdommer, legemlig og sjelelig blindhet, blødninger, halsinfeksjoner og dysenteri.

	== Fortellinger/legender ==		== Fortellinger og legender ==
	Det finnes flere fortellinger og legender om Lucia, men disse kan ikke påvises med historiske kilder. Legenden om Lucia stammer trolig fra 400-tallet. Selv om ikke detaljene er pålitelige, er det ingen tvil om den store ære som ble henne til del i den tidlige kirken.		Det finnes flere fortellinger og legender om Lucia, men disse kan ikke påvises med historiske kilder. Legenden om Lucia stammer trolig fra 400-tallet. Selv om ikke detaljene er pålitelige, er det ingen tvil om den store ære som ble henne til del i den tidlige kirken.

Linje 21:		Linje 21:
	En av de viktigste fortellingene om Lucia er nedskrevet i ''Den gylne legende'' av Jacobus av Voragine (1230–1298). Denne forteller at hun var datter av rike foreldre, hvor faren hadde romersk bakgrunn, men som døde da hun var ung, og moren skal ha hatt navnet Eutychia, noe som tyder på gresk bakgrunn. Som så mange andre av de tidlige jomfrumartyrer, hadde Lucia allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun hadde ikke fortalt dette til noen, ikke engang moren. Da hun vokste opp til å bli en vakker ung pike, lovet moren henne bort til en adelig hedensk ung mann. Lucia lyktes i å utsette forlovelsesfeiringen, mens hun ba innstendig til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet.		En av de viktigste fortellingene om Lucia er nedskrevet i ''Den gylne legende'' av Jacobus av Voragine (1230–1298). Denne forteller at hun var datter av rike foreldre, hvor faren hadde romersk bakgrunn, men som døde da hun var ung, og moren skal ha hatt navnet Eutychia, noe som tyder på gresk bakgrunn. Som så mange andre av de tidlige jomfrumartyrer, hadde Lucia allerede som barn avlagt evig kyskhetsløfte og aktet å gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige, men hun hadde ikke fortalt dette til noen, ikke engang moren. Da hun vokste opp til å bli en vakker ung pike, lovet moren henne bort til en adelig hedensk ung mann. Lucia lyktes i å utsette forlovelsesfeiringen, mens hun ba innstendig til Gud om at han måtte redde henne fra dette ekteskapet.

	Moren ble svært syk etter i flere år å ha lidd av blødninger som ingen lege kunne kurere. Lucia overtalte henne til en valfart til det populære pilegrimsmålet ~~Catánia~~, mindre enn åtte mil fra Siracusa, og besøke graven til den hellige jomfru og martyr Agathe av Catania, som var blitt drept 52 år tidligere under forfølgelsene under keiser Decius (249-51). De reiste sammen til ~~Catánia~~, hvor Agathe seg under en bønn for Lucia og sa: «Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!»		Moren ble svært syk etter i flere år å ha lidd av blødninger som ingen lege kunne kurere. Lucia overtalte henne til en valfart til det populære pilegrimsmålet Catania, mindre enn åtte mil fra Siracusa, og besøke graven til den hellige jomfru og martyr Agathe av Catania, som var blitt drept 52 år tidligere under forfølgelsene under keiser Decius (249-51). De reiste sammen til Catania, hvor Agathe seg under en bønn for Lucia og sa: «Min søster, hvorfor ber du til meg om noe du like godt selv kan gi din mor? Din tro har helbredet henne!»

	Som takk for dette miraklet fikk Lucia lov av moren til å leve ugift og å gi medgiften til de fattige. Men den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, som i følge legenden skal ha hett Paschasius. Dette var i året 303, som også var det blodigste året under keiserens kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men hun sto imot og klaget ikke. Da ble hun dømt «ad lupanare», til å sendes til bordellet som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne.		Som takk for dette miraklet fikk Lucia lov av moren til å leve ugift og å gi medgiften til de fattige. Men den kommende brudgommen, krenket og med såret stolthet, anga henne som kristen til keiser Diokletians stattholder på Sicilia, som i følge legenden skal ha hett Paschasius. Dette var i året 303, som også var det blodigste året under keiserens kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, men hun sto imot og klaget ikke. Da ble hun dømt «ad lupanare», til å sendes til bordellet som straff. Der skulle hennes kyskhet gå tapt, og Den Hellige Ånd, som hun hadde fortalt dommeren at opplyste henne, vike fra henne.
Linje 27:		Linje 27:
	Da hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, klarte ikke tusen mann og flere okser å rikke kjerra med jomfruen. Den rasende stattholderen fikk da samlet ved rundt hennes føtter og prøvde å brenne henne, men igjen ble hun berget av Gud. Deretter helte han kokende olje over henne, men hun fortsatte å være uskadd. Da ble stattholderen svært redd, og hun ble dømt til døden ved sverdet, og bødlene kjørte et sverd i halsen på henne. Men Lucia levde så lenge at en prest rakk å komme og gi henne sakramentet. Da først døde hun. Men før hun døde, forutsa hun den straff som skulle møte Paschasius, at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt, at keiser Diokletian ikke ville regjere lenger og at hans medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), ville dø.		Da hun skulle fraktes på en oksekjerre til spott og spe gjennom byen, klarte ikke tusen mann og flere okser å rikke kjerra med jomfruen. Den rasende stattholderen fikk da samlet ved rundt hennes føtter og prøvde å brenne henne, men igjen ble hun berget av Gud. Deretter helte han kokende olje over henne, men hun fortsatte å være uskadd. Da ble stattholderen svært redd, og hun ble dømt til døden ved sverdet, og bødlene kjørte et sverd i halsen på henne. Men Lucia levde så lenge at en prest rakk å komme og gi henne sakramentet. Da først døde hun. Men før hun døde, forutsa hun den straff som skulle møte Paschasius, at kristenforfølgelsen snart ville ta slutt, at keiser Diokletian ikke ville regjere lenger og at hans medregent i vest, Maximian Herkules (286-305), ville dø.

	Det er mange elementer i denne historien som ~~det~~ ikke er sannsynlige, men det er ingen grunn til å tvile på tid og sted for Lucias martyrium og dødsmåten ~~virker~~ kan også være sannsynlig.		Det er mange elementer i denne historien som ikke er sannsynlige, men det er ingen grunn til å tvile på tid og sted for Lucias martyrium, og dødsmåten kan også være sannsynlig.

	=== Lucia og øynene ===		=== Lucia og øynene ===
Linje 42:		Linje 42:
	I Norge er luciatog spesielt utbredt i barnehagene, men også noen skoler har innført skikken. Noen baker [[lussekatter]], og en del tar med dette på arbeidsplassen. Feiring hjemme er nokså uvanlig i Norge, men langt mer utbredt i Sverige. Danmark har omtrent samme nivå på feiringa som i Norge, mens det i Finland stort sett er finlandssvenskene som markerer luciadagen.		I Norge er luciatog spesielt utbredt i barnehagene, men også noen skoler har innført skikken. Noen baker [[lussekatter]], og en del tar med dette på arbeidsplassen. Feiring hjemme er nokså uvanlig i Norge, men langt mer utbredt i Sverige. Danmark har omtrent samme nivå på feiringa som i Norge, mens det i Finland stort sett er finlandssvenskene som markerer luciadagen.

	Sangen Santa Lucia er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia. Den synges i Luciatoget er ~~oprinnelig~~ en gammel napolitansk folkevise. Den ble skrevet ned i 1835, og da også oversatt fra napolitansk dialekt til standard italiensk. Den handler egentlig ikke om helgenen, men om bydelen Santa Lucia i Napoli. En svensk oversettelse av Sigrid Elmblad ble publisert i 1919. Den norske versjonen er en oversettelse av en svensk tekst skrevet av Arvid Rosén. [[Ingvar Moe (1936–1993)\|Ingvar Moe]] lagde en versjon på nynorsk. I Sverige har man også en annen sang knyttet til luciafeiringa, nemlig «Staffan var en stalledräng» som handler om kirkens første martyr, St. Stefan, kong Herodes stallgutt.		Sangen Santa Lucia er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia. Den synges i Luciatoget, og er opprinnelig en gammel napolitansk folkevise. Den ble skrevet ned i 1835, og da også oversatt fra napolitansk dialekt til standard italiensk. Den handler egentlig ikke om helgenen, men om bydelen Santa Lucia i Napoli. En svensk oversettelse av Sigrid Elmblad ble publisert i 1919. Den norske versjonen er en oversettelse av en svensk tekst skrevet av Arvid Rosén. [[Ingvar Moe (1936–1993)\|Ingvar Moe]] lagde en versjon på nynorsk. I Sverige har man også en annen sang knyttet til luciafeiringa, nemlig «Staffan var en stalledräng» som handler om kirkens første martyr, St. Stefan, kong Herodes stallgutt.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

PaulVIF: /* Tidlig feiret */

2025-12-13T17:19:38Z

Tidlig feiret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 17:19
Linje 4:		Linje 4:
	== Tidlig feiret ==		== Tidlig feiret ==
	{{thumb\|Santa Lucias begravelse Caravaggio (1608).jpg\|Caravaggios maleri «Sta. Lucias begravelse» fra 1608.\|type=Maler\|Michelangelo Merisi da Caravaggio/Santa Lucia al Sepolcro}}		{{thumb\|Santa Lucias begravelse Caravaggio (1608).jpg\|Caravaggios maleri «Sta. Lucias begravelse» fra 1608.\|type=Maler\|Michelangelo Merisi da Caravaggio/Santa Lucia al Sepolcro}}
	Hun ble veldig tidlig en svært populær helgen, allerede på 400-tallet var dyrkelsen av henne utbredt. En innskrift på gresk i Giovanni-katakomben i Siracusa fra rundt 400 nevner at en jente ved navn Euskia døde på Lucias festdag. Innskriften ble funnet i 1894 sammen med hennes gravsted, Loculus. Lucia nevnes også i messens kanon og er en av de høyest ærede kristne jomfrumartyrer. Hun er en av de få kvinnelige helgenene som opptrer i den hellige pave Gregor I den ~~stores~~ (590-604) ''Kanon''. Hun opptrer også i flere skrifter på 500 og 600-tallet, og i Roma ble hennes fest innført på 500-tallet.		Hun ble veldig tidlig en svært populær helgen, allerede på 400-tallet var dyrkelsen av henne utbredt. En innskrift på gresk i Giovanni-katakomben i Siracusa fra rundt 400 nevner at en jente ved navn Euskia døde på Lucias festdag. Innskriften ble funnet i 1894 sammen med hennes gravsted, Loculus. Lucia nevnes også i messens kanon og er en av de høyest ærede kristne jomfrumartyrer. Hun er en av de få kvinnelige helgenene som opptrer i den hellige pave [[Gregor den store]]s (590-604) ''Kanon''. Hun opptrer også i flere skrifter på 500 og 600-tallet, og i Roma ble hennes fest innført på 500-tallet.

	Lucias grav i Lucia-katakomben i Siracusa ble gjenoppdaget på 500-tallet, og over den ble det reist et åttekantet kapell i bysantinsk stil. Det er fortsatt bevart, selv om det er ombygd mange ganger. På 1100-tallet ble det utvidet til en mektig basilika, Santa Lucia al Sepolcro. Til høyre for koret står granittsøylen som hun angivelig ble henrettet ved. Kirkeskipet er utsmykket med et mesterverk av maleren Michelangelo Merisi da Caravaggio: «Seppellimento di Santa Lucia» («Sta. Lucias begravelse») fra 1608.		Lucias grav i Lucia-katakomben i Siracusa ble gjenoppdaget på 500-tallet, og over den ble det reist et åttekantet kapell i bysantinsk stil. Det er fortsatt bevart, selv om det er ombygd mange ganger. På 1100-tallet ble det utvidet til en mektig basilika, Santa Lucia al Sepolcro. Til høyre for koret står granittsøylen som hun angivelig ble henrettet ved. Kirkeskipet er utsmykket med et mesterverk av maleren Michelangelo Merisi da Caravaggio: «Seppellimento di Santa Lucia» («Sta. Lucias begravelse») fra 1608.

PaulVIF på 13. des. 2025 kl. 15:20

2025-12-13T15:20:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 15:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lucia helgen maleri.jpg\|Maleri fra 1600-tallet som framstiller den hellige Lucia, her med et ekstra par øyne.\|Nord-italiensk kunstner/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}		{{thumb\|Lucia helgen maleri.jpg\|Maleri fra 1600-tallet som framstiller den hellige Lucia, her med et ekstra par øyne.\|Nord-italiensk kunstner/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]]}}
	'''[[Lucia av Siracusa]]''' er en martyr- og jomfruhelgen i [[Den katolske kirke]]. Hun er en historisk skikkelse, som ble født rundt 283/286 i Siracusa (Syrakus) på Sicilia i [[Italia]]. Hun led uten tvil martyrdøden i Siracusa, sannsynligvis rundt 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305).		'''[[Lucia av Siracusa]]''' er en martyr- og jomfruhelgen både i [[Den katolske kirke]] og [[Ortodoks kristendom\|den ortodokse kirke]]. Hun er en historisk skikkelse, som ble født rundt 283/286 i Siracusa (Syrakus) på Sicilia i [[Italia]]. Hun led uten tvil martyrdøden i Siracusa, sannsynligvis rundt 304 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305).

	== Tidlig feiret ==		== Tidlig feiret ==
Linje 46:		Linje 46:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* [https://www.katolsk.no/biografier/historisk/lucia Den hellige Lucia av Siracusa (~286-~304?)], [[Den katolske kirke]]		* [https://www.katolsk.no/biografier/historisk/lucia Den hellige Lucia av Siracusa (~286-~304?)], [[Den katolske kirke]]
			* [https://www.oca.org/saints/lives/2025/12/13/103536-virgin-martyr-lucy-of-syracuse Virgin Martyr Lucy of Syracuse], Den ortodokse kirke i Amerika
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Lucia_-_helgen\|Lucia (helgen)}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Lucia_-_helgen\|Lucia (helgen)}}
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/luciadagen\|Luciadagen}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/luciadagen\|Luciadagen}}
Linje 53:		Linje 54:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]
			[[Kategori:Ortodoks kristendom]]
	[[Kategori:Helgener]]		[[Kategori:Helgener]]
	[[Kategori:Italia]]		[[Kategori:Italia]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Feiringer */

2025-12-11T17:37:43Z

Feiringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2025 kl. 17:37
Linje 40:		Linje 40:
	Luciatoget, som nå er en viktig del av feiringen, ser ikke ut til å være eldre enn 1927. Dette spredde seg raskt til hele Sverige, og markeres nå på skoler, barnehager, sykehjem og andre institusjoner, samt på mange arbeidsplasser.		Luciatoget, som nå er en viktig del av feiringen, ser ikke ut til å være eldre enn 1927. Dette spredde seg raskt til hele Sverige, og markeres nå på skoler, barnehager, sykehjem og andre institusjoner, samt på mange arbeidsplasser.

	I Norge er luciatog spesielt utbredt i barnehagene, men også noen skoler har innført skikken. Noen baker lussekatter, og en del tar med dette på arbeidsplassen. Feiring hjemme er nokså uvanlig i Norge, men langt mer utbredt i Sverige. Danmark har omtrent samme nivå på feiringa som i Norge, mens det i Finland stort sett er finlandssvenskene som markerer luciadagen.		I Norge er luciatog spesielt utbredt i barnehagene, men også noen skoler har innført skikken. Noen baker [[lussekatter]], og en del tar med dette på arbeidsplassen. Feiring hjemme er nokså uvanlig i Norge, men langt mer utbredt i Sverige. Danmark har omtrent samme nivå på feiringa som i Norge, mens det i Finland stort sett er finlandssvenskene som markerer luciadagen.

	Sangen Santa Lucia er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia. Den synges i Luciatoget er oprinnelig en gammel napolitansk folkevise. Den ble skrevet ned i 1835, og da også oversatt fra napolitansk dialekt til standard italiensk. Den handler egentlig ikke om helgenen, men om bydelen Santa Lucia i Napoli. En svensk oversettelse av Sigrid Elmblad ble publisert i 1919. Den norske versjonen er en oversettelse av en svensk tekst skrevet av Arvid Rosén. [[Ingvar Moe (1936–1993)\|Ingvar Moe]] lagde en versjon på nynorsk. I Sverige har man også en annen sang knyttet til luciafeiringa, nemlig «Staffan var en stalledräng» som handler om kirkens første martyr, St. Stefan, kong Herodes stallgutt.		Sangen Santa Lucia er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia. Den synges i Luciatoget er oprinnelig en gammel napolitansk folkevise. Den ble skrevet ned i 1835, og da også oversatt fra napolitansk dialekt til standard italiensk. Den handler egentlig ikke om helgenen, men om bydelen Santa Lucia i Napoli. En svensk oversettelse av Sigrid Elmblad ble publisert i 1919. Den norske versjonen er en oversettelse av en svensk tekst skrevet av Arvid Rosén. [[Ingvar Moe (1936–1993)\|Ingvar Moe]] lagde en versjon på nynorsk. I Sverige har man også en annen sang knyttet til luciafeiringa, nemlig «Staffan var en stalledräng» som handler om kirkens første martyr, St. Stefan, kong Herodes stallgutt.

PaulVIF på 8. des. 2025 kl. 18:49

2025-12-08T18:49:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 18:49
Linje 35:		Linje 35:

	== Feiringer ==		== Feiringer ==
			{{thumb\|INGER ALVER GLØERSEN FÅR LUCIABESØK I 1979.jpeg\|Luciatog på et aldershjem i Borre i 1979.\|[[Bruker:Svend Aage Madsen\|Svend Aage Madsen]]}}
	Hennes fest feires som en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa, for eksempel Ungarn, Serbia og Kroatia. I Sverige stammer skikken senest fra året 1780. Før den gregorianske kalenderreformen var Lucia-natten den lengste i året.		Hennes fest feires som en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa, for eksempel Ungarn, Serbia og Kroatia. I Sverige stammer skikken senest fra året 1780. Før den gregorianske kalenderreformen var Lucia-natten den lengste i året.

PaulVIF på 8. des. 2025 kl. 18:49

2025-12-08T18:49:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 18:49
Linje 50:		Linje 50:
	* [[Leksikon:Lussimesse]]		* [[Leksikon:Lussimesse]]

	{{~~Arikkelkoord~~\|37.074705\|N\|15.285512\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|37.074705\|N\|15.285512\|Ø}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]

PaulVIF på 8. des. 2025 kl. 18:47

2025-12-08T18:47:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 18:47
Linje 50:		Linje 50:
	* [[Leksikon:Lussimesse]]		* [[Leksikon:Lussimesse]]

			{{Arikkelkoord\|37.074705\|N\|15.285512\|Ø}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Den katolske kirke]]		[[Kategori:Den katolske kirke]]

PaulVIF: /* Lucia og øynene */

2025-12-08T18:45:22Z

Lucia og øynene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 18:45
Linje 32:		Linje 32:
	En legende forteller at en ung hedning ble forelsket i Lucias uvanlig vakre øyne. Hun rev da øynene ut og sendte dem til ham på et fat for å unnslippe hans tilnærmelser. Den unge mannen lot seg da umiddelbart kristne, mens Lucia ble av forsynet utstyrt med enda vakrere øyne til erstatning.		En legende forteller at en ung hedning ble forelsket i Lucias uvanlig vakre øyne. Hun rev da øynene ut og sendte dem til ham på et fat for å unnslippe hans tilnærmelser. Den unge mannen lot seg da umiddelbart kristne, mens Lucia ble av forsynet utstyrt med enda vakrere øyne til erstatning.

	I kunsten blir derfor Lucia ofte avbildet med et ekstra par øyne som attributter.		I kunsten blir derfor Lucia ofte avbildet med et ekstra par øyne eller et sverd som attributter.

	== Feiringer ==		== Feiringer ==