Ludvig Holberg - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T10:30:54Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:30
Linje 85:		Linje 85:
	De siste somrene av sitt liv var Holberg på Tersløse. Sommeren 1753 blei han sjuk og sengeliggende. Han døde natt til 28. januar 1754, og blei bisatt i Vor Frue Kirke i København 5. februar. Ved juletider samme år blei liket flytta til Sorø, der det var gjort i stand gravplass inne i klosterkirka. 28. desember var det sørgehøytid på akademiet i Sorø.		De siste somrene av sitt liv var Holberg på Tersløse. Sommeren 1753 blei han sjuk og sengeliggende. Han døde natt til 28. januar 1754, og blei bisatt i Vor Frue Kirke i København 5. februar. Ved juletider samme år blei liket flytta til Sorø, der det var gjort i stand gravplass inne i klosterkirka. 28. desember var det sørgehøytid på akademiet i Sorø.

	Det tok tid før Holberg ble allment kjent i Norge. Komediene ble først satt opp her til lands hundre år etter at han hadde skrevet dem. ~~Etterhvert~~ som det norske publikum ble kjent med ham, innså mange at her hadde vi en stor, norsk forfatter kamuflert som danske. Blant annet ble han sammen med [[Johan Sebastian Welhaven]] framheva som et ideal av [[Aasmund Olavsson Vinje]].		Det tok tid før Holberg ble allment kjent i Norge. Komediene ble først satt opp her til lands hundre år etter at han hadde skrevet dem. Etter hvert som det norske publikum ble kjent med ham, innså mange at her hadde vi en stor, norsk forfatter kamuflert som danske. Blant annet ble han sammen med [[Johan Sebastian Welhaven]] framheva som et ideal av [[Aasmund Olavsson Vinje]].

	I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)\|Holbergs plass]] i [[Oslo\|Christiania]] oppkalt etter seg, og vi finner også [[Holbergs gate (Kristiansand)\|Holbergs gate]] i [[Kristiansand]]. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen. [[Holbergsalmenning]] i Bergen ligger mellom [[Klosteret]] og [[Strandgaten]]. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. [[Jeppes vei]], [[Henriks vei (Oslo)\|Henriks vei]] og [[Pernilles vei (Oslo)\|Pernilles vei]] i Oslo er oppkalt etter skikkelser fra hans komedier.		I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)\|Holbergs plass]] i [[Oslo\|Christiania]] oppkalt etter seg, og vi finner også [[Holbergs gate (Kristiansand)\|Holbergs gate]] i [[Kristiansand]]. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen. [[Holbergsalmenning]] i Bergen ligger mellom [[Klosteret]] og [[Strandgaten]]. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. [[Jeppes vei]], [[Henriks vei (Oslo)\|Henriks vei]] og [[Pernilles vei (Oslo)\|Pernilles vei]] i Oslo er oppkalt etter skikkelser fra hans komedier.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:03:19Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:03
Linje 13:		Linje 13:

	==Studier==		==Studier==
	{{~~thumb høyre~~\|Ludvig Holberg minnesmerke Bergen 2015.jpg\|Minnesmerke over Ludvig Holberg på Vågsallmenningen i Bergen, utført av Johan Börjeson og Hans J. Johannesen (1884).\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\|Ludvig Holberg minnesmerke Bergen 2015.jpg\|Minnesmerke over Ludvig Holberg på Vågsallmenningen i Bergen, utført av Johan Börjeson og Hans J. Johannesen (1884).\|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Fordi skolen brant ble mange elever dimittert tidlig, og Holberg dro et år tidligere enn planlagt til København for å ta studenteksamen. Han fikk der Poul Vinding som veileder. Høsten 1702 ble så Peder Lem sjuk og døde. Hans dødsfall sammenfalt med at Ludvig Holberg ble myndig, og han mottok derfor oppgjør fra dødsboet. Etter å ha tatt studenteksamen reiste han tilbake til Norge, der han fikk stilling som huslærer hos sokneprest [[Christen Weinwich]] på [[Voss]]. Dette trivdes han dårlig med, men han fikk anledning til å forberede seg på studier.		Fordi skolen brant ble mange elever dimittert tidlig, og Holberg dro et år tidligere enn planlagt til København for å ta studenteksamen. Han fikk der Poul Vinding som veileder. Høsten 1702 ble så Peder Lem sjuk og døde. Hans dødsfall sammenfalt med at Ludvig Holberg ble myndig, og han mottok derfor oppgjør fra dødsboet. Etter å ha tatt studenteksamen reiste han tilbake til Norge, der han fikk stilling som huslærer hos sokneprest [[Christen Weinwich]] på [[Voss]]. Dette trivdes han dårlig med, men han fikk anledning til å forberede seg på studier.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:21:21Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:21
Linje 107:		Linje 107:
	{{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}}		{{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Historikere]]		[[Kategori:Historikere]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[~~kategori~~:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1684]]		[[Kategori:Fødsler i 1684]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1754]]		[[Kategori:Dødsfall i 1754]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-07T11:10:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2021 kl. 11:10
Linje 114:		Linje 114:
	[[kategori:Fødsler i 1684]]		[[kategori:Fødsler i 1684]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1754]]		[[Kategori:Dødsfall i 1754]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Holberg og slavehandelen */

2020-06-19T07:12:33Z

Holberg og slavehandelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2020 kl. 07:12
Linje 94:		Linje 94:
	I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene».<ref>Myklebust 1977: 42.</ref> Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering. Myklebust oppgir ikke noen kilde; det framstår som om dette for ham var allmennkunnskap allerede før Ahlberg ga ut sin bok.		I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene».<ref>Myklebust 1977: 42.</ref> Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering. Myklebust oppgir ikke noen kilde; det framstår som om dette for ham var allmennkunnskap allerede før Ahlberg ga ut sin bok.

	Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i ~~noen måneder i 1731/1732~~. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig er det slik at han tjente penger på menneskelig lidelse; han tjente bare lite på det fordi det viste seg å ikke være en særlig lønnsom investering.		Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i en periode omkring 1730–1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 eller 36 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig er det slik at han tjente penger på menneskelig lidelse; han tjente bare lite på det fordi det viste seg å ikke være en særlig lønnsom investering.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 19. jun. 2020 kl. 07:06

2020-06-19T07:06:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2020 kl. 07:06
Linje 92:		Linje 92:
	I 2020 oppsto en diskusjon omkring Holbergs rolle i [[Slavehandel\|slavehandelen]]. Dette skjedde i forbindelse med at flere statuer av slavehandlere og andre var revet rundt omkring i verden. Det kom da et krav om at blant annet [[Holbergmonumentet]] ved [[Nationaltheatret]] i [[Oslo]] måtte fjernes.		I 2020 oppsto en diskusjon omkring Holbergs rolle i [[Slavehandel\|slavehandelen]]. Dette skjedde i forbindelse med at flere statuer av slavehandlere og andre var revet rundt omkring i verden. Det kom da et krav om at blant annet [[Holbergmonumentet]] ved [[Nationaltheatret]] i [[Oslo]] måtte fjernes.

	I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene». Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering. Myklebust oppgir ikke noen kilde; det framstår som om dette for ham var allmennkunnskap allerede før Ahlberg ga ut sin bok.		I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene».<ref>Myklebust 1977: 42.</ref> Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering. Myklebust oppgir ikke noen kilde; det framstår som om dette for ham var allmennkunnskap allerede før Ahlberg ga ut sin bok.

	Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i noen måneder i 1731/1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig er det slik at han tjente penger på menneskelig lidelse; han tjente lite på det fordi det viste seg å ikke være en særlig lønnsom investering.		Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i noen måneder i 1731/1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig er det slik at han tjente penger på menneskelig lidelse; han tjente bare lite på det fordi det viste seg å ikke være en særlig lønnsom investering.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 19. jun. 2020 kl. 07:01

2020-06-19T07:01:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2020 kl. 07:01
Linje 92:		Linje 92:
	I 2020 oppsto en diskusjon omkring Holbergs rolle i [[Slavehandel\|slavehandelen]]. Dette skjedde i forbindelse med at flere statuer av slavehandlere og andre var revet rundt omkring i verden. Det kom da et krav om at blant annet [[Holbergmonumentet]] ved [[Nationaltheatret]] i [[Oslo]] måtte fjernes.		I 2020 oppsto en diskusjon omkring Holbergs rolle i [[Slavehandel\|slavehandelen]]. Dette skjedde i forbindelse med at flere statuer av slavehandlere og andre var revet rundt omkring i verden. Det kom da et krav om at blant annet [[Holbergmonumentet]] ved [[Nationaltheatret]] i [[Oslo]] måtte fjernes.

	I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene». Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering.		I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene». Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering. Myklebust oppgir ikke noen kilde; det framstår som om dette for ham var allmennkunnskap allerede før Ahlberg ga ut sin bok.

	Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i noen måneder i 1731/1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig er det slik at han tjente penger på menneskelig lidelse; han tjente lite på det fordi det viste seg å ikke være en særlig lønnsom investering.		Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i noen måneder i 1731/1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig er det slik at han tjente penger på menneskelig lidelse; han tjente lite på det fordi det viste seg å ikke være en særlig lønnsom investering.

Cnyborg: /* Holberg og slavehandelen */

2020-06-19T06:45:17Z

Holberg og slavehandelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2020 kl. 06:45
Linje 94:		Linje 94:
	I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene». Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering.		I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene». Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering.

	Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i noen måneder i 1731/1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig ~~må man spørre seg om~~ det ~~i det hele tatt er greit å tjene~~ penger på ~~andre menneskers~~ lidelse ~~- fritas man for moralsk ansvar dersom~~ det viste seg ~~at investeringa~~ ikke ~~var~~ særlig lønnsom?		Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i noen måneder i 1731/1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig er det slik at han tjente penger på menneskelig lidelse; han tjente lite på det fordi det viste seg å ikke være en særlig lønnsom investering.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg på 19. jun. 2020 kl. 06:42

2020-06-19T06:42:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2020 kl. 06:42
Linje 88:		Linje 88:

	I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)\|Holbergs plass]] i [[Oslo\|Christiania]] oppkalt etter seg, og vi finner også [[Holbergs gate (Kristiansand)\|Holbergs gate]] i [[Kristiansand]]. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen. [[Holbergsalmenning]] i Bergen ligger mellom [[Klosteret]] og [[Strandgaten]]. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. [[Jeppes vei]], [[Henriks vei (Oslo)\|Henriks vei]] og [[Pernilles vei (Oslo)\|Pernilles vei]] i Oslo er oppkalt etter skikkelser fra hans komedier.		I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)\|Holbergs plass]] i [[Oslo\|Christiania]] oppkalt etter seg, og vi finner også [[Holbergs gate (Kristiansand)\|Holbergs gate]] i [[Kristiansand]]. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen. [[Holbergsalmenning]] i Bergen ligger mellom [[Klosteret]] og [[Strandgaten]]. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. [[Jeppes vei]], [[Henriks vei (Oslo)\|Henriks vei]] og [[Pernilles vei (Oslo)\|Pernilles vei]] i Oslo er oppkalt etter skikkelser fra hans komedier.

			== Holberg og slavehandelen ==
			I 2020 oppsto en diskusjon omkring Holbergs rolle i [[Slavehandel\|slavehandelen]]. Dette skjedde i forbindelse med at flere statuer av slavehandlere og andre var revet rundt omkring i verden. Det kom da et krav om at blant annet [[Holbergmonumentet]] ved [[Nationaltheatret]] i [[Oslo]] måtte fjernes.

			I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene». Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering.

			Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i noen måneder i 1731/1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig må man spørre seg om det i det hele tatt er greit å tjene penger på andre menneskers lidelse - fritas man for moralsk ansvar dersom det viste seg at investeringa ikke var særlig lønnsom?

			== Referanser ==
			<references />

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 93:		Linje 103:
	* Vinje, Eiliv: [https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg Ludvig Holberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Vinje, Eiliv: [https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg Ludvig Holberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Forsøg til et lexicon over danske, norske, og islandske lærde menn. Jens Worm 1784		* Forsøg til et lexicon over danske, norske, og islandske lærde menn. Jens Worm 1784
			* Myklebust, Terje: ''Den atlantiske slavehandel''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1977. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008062304053}}.

	{{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}}		{{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}}

Janes: /* Kilder */

2020-03-08T22:14:36Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2020 kl. 22:14
Linje 92:		Linje 92:

	* Vinje, Eiliv: [https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg Ludvig Holberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Vinje, Eiliv: [https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg Ludvig Holberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Forsøg til et lexicon over danske, norske, og islandske lærde menn		* Forsøg til et lexicon over danske, norske, og islandske lærde menn. Jens Worm 1784

	{{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}}		{{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}}