Ludvig Mathias Lindeman - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Senere innsamlinger */

2025-09-30T19:45:39Z

Senere innsamlinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 19:45
Linje 54:		Linje 54:
	I 1864 gjennomført han en større reise til [[Gudbrandsdalen]] og i [[1871]] samlet han også stoff på kortere reiser i [[Trøndelag]].		I 1864 gjennomført han en større reise til [[Gudbrandsdalen]] og i [[1871]] samlet han også stoff på kortere reiser i [[Trøndelag]].

	Lindeman rapporterte tilbake til Stortinget at han for årene 1860-1873 hadde samlet inn hundrevis av norske folketoner og danser fra ulike steder i landet, blant annet fra [[Tuddal]], [[Gran]], Setesdal, [[Tørrisdal]], [[Østerdalen]], [[Hallingdal]], [[Modum]], [[Sørkedalen]], [[Nordmarka]], [[Drangedal]], [[Nissedal]], [[~~Kvitseid~~]], [[Lardal kommune\|Lardal]], Mo, [[Hadeland]], [[Jevnaker]], [[Lom]], [[Vågå]], [[Fron kommune\|Fron]], [[Grue]], [[Brandval\|Brandvold]], [[Maridalen]], [[Sigdal]], [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Østfold]], [[Vestfold]], [[Sørum]], [[Gjerdrum]], [[Trøndelag]], [[Røros]] og [[Asker]]. I årene 1853-1867 ga han ut heftevis ''Halv-hundrede Fjeldmelodier harmoniserede for Mandsstemmer'' og de tre neste heftene av ''Ældre og nyere norske Fjeldmelodier for piano''.		Lindeman rapporterte tilbake til Stortinget at han for årene 1860-1873 hadde samlet inn hundrevis av norske folketoner og danser fra ulike steder i landet, blant annet fra [[Tuddal]], [[Gran]], [[Setesdal]], [[Tørrisdal]], [[Østerdalen]], [[Hallingdal]], [[Modum]], [[Sørkedalen]], [[Nordmarka]], [[Drangedal]], [[Nissedal]], [[Kviteseid]], [[Lardal kommune\|Lardal]], Mo, [[Hadeland]], [[Jevnaker]], [[Lom]], [[Vågå]], [[Fron kommune\|Fron]], [[Grue]], [[Brandval\|Brandvold]], [[Maridalen]], [[Sigdal]], [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Østfold]], [[Vestfold]], [[Sørum]], [[Gjerdrum]], [[Trøndelag]], [[Røros]] og [[Asker]]. I årene 1853-1867 ga han ut heftevis ''Halv-hundrede Fjeldmelodier harmoniserede for Mandsstemmer'' og de tre neste heftene av ''Ældre og nyere norske Fjeldmelodier for piano''.

	Totalt samlet han omkring 3000 melodier og tekster, noe som er et betydelig materiale, også i europeisk sammenheng.		Totalt samlet han omkring 3000 melodier og tekster, noe som er et betydelig materiale, også i europeisk sammenheng.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2024-10-11T20:18:05Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 20:18
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Da han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude>		<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Da han var 12 år spilte han orgel i [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]]. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude>

	For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden. Dette ble det ikke noe alvor av da han fant musikken mye mer interessant.		For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden. Dette ble det ikke noe alvor av da han fant musikken mye mer interessant.

PaulVIF på 11. okt. 2024 kl. 20:17

2024-10-11T20:17:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 20:17
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. ~~Når~~ han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude>		<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Da han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude>

	For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden. Dette ble det ikke noe alvor av da han fant musikken mye mer interessant.		For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden. Dette ble det ikke noe alvor av da han fant musikken mye mer interessant.

Janes: /* Bakgrunn */

2024-10-11T16:05:32Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 16:05
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Når han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude> For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.		<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Når han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude>

			For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden. Dette ble det ikke noe alvor av da han fant musikken mye mer interessant.

	Den 28 november 1875 kunne han feire sitt 50 års jubileum som organist.		Den 28 november 1875 kunne han feire sitt 50 års jubileum som organist.

Janes: /* Bakgrunn */

2024-10-11T16:04:03Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 16:04
Linje 5:		Linje 5:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Når han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude> For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.		<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Når han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude> For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.

			Den 28 november 1875 kunne han feire sitt 50 års jubileum som organist.

	27. september 1848 giftet han seg med [[Aminda Magnhilde Lindeman (1828–1904)\|Aminda Magnhilde Brynie]] (1828–1904).		27. september 1848 giftet han seg med [[Aminda Magnhilde Lindeman (1828–1904)\|Aminda Magnhilde Brynie]] (1828–1904).

Janes: /* Bakgrunn */

2024-10-11T16:00:23Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 16:00
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude> For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.		<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Fra han var 10 år spilte han offentlig klaver. Når han var 12 år spilte han orgel i Vår Frue kirke. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude> For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.

	27. september 1848 giftet han seg med [[Aminda Magnhilde Lindeman (1828–1904)\|Aminda Magnhilde Brynie]] (1828–1904).		27. september 1848 giftet han seg med [[Aminda Magnhilde Lindeman (1828–1904)\|Aminda Magnhilde Brynie]] (1828–1904).

Stigrp: /* Anerkjennelser */ setter inn

2022-07-31T20:11:02Z

Anerkjennelser: setter inn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2022 kl. 20:11
Linje 66:		Linje 66:

	== Anerkjennelser ==		== Anerkjennelser ==
			{{thumb\|Ludvig Mathias Lindeman gravminne.jpg\|Ludvig Mathias Lindeman er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	[[3. mai]] [[1870]] ble Lindemann utnevnt til [[St. Olavs Orden\|ridder av St. Olavs Orden]].		[[3. mai]] [[1870]] ble Lindemann utnevnt til [[St. Olavs Orden\|ridder av St. Olavs Orden]].

Stigrp på 31. jul. 2022 kl. 20:05

2022-07-31T20:05:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2022 kl. 20:05
Linje 70:		Linje 70:
	På sølvbryllupsdagen 27. september 1873 ble ekteparet Lindeman hyllet med fakkeltog og hilsener fra Kunstnerforeningen, studentene, arbeiderforeningene og byens korforeninger.		På sølvbryllupsdagen 27. september 1873 ble ekteparet Lindeman hyllet med fakkeltog og hilsener fra Kunstnerforeningen, studentene, arbeiderforeningene og byens korforeninger.

	Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble Lindemann begravet fra Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke) 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang. ~~Lindemann~~ ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. Graven prydes av et portrettrelieff av ham i bronse.		Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble Lindemann begravet fra Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke) 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang. Lindeman ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. Graven prydes av et portrettrelieff av ham i bronse.

	[[Lindemans gate (Oslo)\|Lindemans gate]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Oslo fikk i [[1891]] navn etter ham.		[[Lindemans gate (Oslo)\|Lindemans gate]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Oslo fikk i [[1891]] navn etter ham.

	I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved ~~Vår~~ Frelsers kirke.		I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vor Frelsers kirke ([[Oslo domkirke]]).

	I 1978 ble [[Lindemanprisen]] opprettet som går til «en komponist, utøver eller musikkpedagog som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. Prisen skal bidra til å fremme norsk musikkliv ved å fremheve særlig fremtredende musikeres innsats». Prisen er finansiert av Lindemans legat, opprettet ved en donasjon fra hans sønnesønn Trygve.		I 1978 ble [[Lindemanprisen]] opprettet som går til «en komponist, utøver eller musikkpedagog som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. Prisen skal bidra til å fremme norsk musikkliv ved å fremheve særlig fremtredende musikeres innsats». Prisen er finansiert av Lindemans legat, opprettet ved en donasjon fra hans sønnesønn Trygve.

Stigrp: /* Anerkjennelser */ grav

2022-07-27T20:43:53Z

Anerkjennelser: grav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2022 kl. 20:43
Linje 66:		Linje 66:

	== Anerkjennelser ==		== Anerkjennelser ==
	[[3. mai]] [[1870]] ble ~~han~~ utnevnt til [[St. Olavs Orden\|ridder av St. Olavs Orden]].		[[3. mai]] [[1870]] ble Lindemann utnevnt til [[St. Olavs Orden\|ridder av St. Olavs Orden]].

	På sølvbryllupsdagen 27. september 1873 ble ekteparet Lindeman hyllet med fakkeltog og hilsener fra Kunstnerforeningen, studentene, arbeiderforeningene og byens korforeninger.		På sølvbryllupsdagen 27. september 1873 ble ekteparet Lindeman hyllet med fakkeltog og hilsener fra Kunstnerforeningen, studentene, arbeiderforeningene og byens korforeninger.

	Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble ~~han~~ begravet fra Vor Frelsers kirke 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang.		Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble Lindemann begravet fra Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke) 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang. Lindemann ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. Graven prydes av et portrettrelieff av ham i bronse.

	[[Lindemans gate (Oslo)\|Lindemans gate]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Oslo fikk i [[1891]] navn etter ham.		[[Lindemans gate (Oslo)\|Lindemans gate]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Oslo fikk i [[1891]] navn etter ham.

PaulVIF: /* Anerkjennelser */

2021-10-29T09:25:46Z

Anerkjennelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 09:25
Linje 76:		Linje 76:
	I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.		I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.

	I 1978 ble [[Lindemanprisen]] opprettet som går til «en komponist, utøver eller musikkpedagog som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. Prisen skal bidra til å fremme norsk musikkliv ved å fremheve særlig fremtredende musikeres innsats». Prisen er finansiert av Lindemans legat, opprettet ved en donasjon fra hans ~~sønn~~ Trygve.		I 1978 ble [[Lindemanprisen]] opprettet som går til «en komponist, utøver eller musikkpedagog som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. Prisen skal bidra til å fremme norsk musikkliv ved å fremheve særlig fremtredende musikeres innsats». Prisen er finansiert av Lindemans legat, opprettet ved en donasjon fra hans sønnesønn Trygve.

	== Kilder ==		== Kilder ==