Luftfarten tar av - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «forslo» til «foreslo»

2026-02-27T10:15:46Z

Teksterstatting – «forslo» til «foreslo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2026 kl. 10:15
Linje 257:		Linje 257:
	Allerede i 1956 ble det oppnevnt en kommisjon – Storflyplasskommisjonen – som skulle gjøre rede for behovet for en storflyplass for langdistansefly i Norge og hvor den i tilfelle burde lokaliseres. I flere utredninger i årene framover veksles det mellom begrepene storflyplass og hovedflyplass. Samferdselsdepartementet la fram en melding til Stortinget i 1959 hvor de foreslo at Fornebu skulle forbi landets hovedflyplass og at Gardermoen burde velges som storflyplass. Fornebu hadde ikke mulighet til å bygge ut en rullebane lang nok til de kommende store jetflyene, men departementet fremmet ikke noe forslag om utbygging på Gardermoen. Stortinget tok heller ikke standpunkt til spørsmålet om endelig valg av Gardermoen som storflyplass.		Allerede i 1956 ble det oppnevnt en kommisjon – Storflyplasskommisjonen – som skulle gjøre rede for behovet for en storflyplass for langdistansefly i Norge og hvor den i tilfelle burde lokaliseres. I flere utredninger i årene framover veksles det mellom begrepene storflyplass og hovedflyplass. Samferdselsdepartementet la fram en melding til Stortinget i 1959 hvor de foreslo at Fornebu skulle forbi landets hovedflyplass og at Gardermoen burde velges som storflyplass. Fornebu hadde ikke mulighet til å bygge ut en rullebane lang nok til de kommende store jetflyene, men departementet fremmet ikke noe forslag om utbygging på Gardermoen. Stortinget tok heller ikke standpunkt til spørsmålet om endelig valg av Gardermoen som storflyplass.

	4. oktober 1968 ble det oppnevnt en komité – Flyplasskomiteen for Oslo-området – som fikk til oppgave å vurdere og gi en tilrådning om utbygging om drift av flyplasser i Oslo-området på kort og lang sikt. Komiteens leder var generalmajor Einar Tufte Johnsen. SAS, Braathens SAFE og Luftfartsdirektoratet var representert i komiteen. Et flertall i komiteen (5 mot 1) ~~forslo~~ at den videre utredning av Oslo-områdets behov for en ny hovedflyplass ble basert på følgende fem prosjekter: [[Askim]], [[Gardermoen]], [[Hurum]], [[Nesodden]] og [[Ås kommune\|Ås]]. Hurum som alternativ dukket første gang opp i media på forsiden av Aftenposten 24. november 1967, hvor regionplansjef Th. Johnsen og pressesjef Odd Medbøe i SAS var avbildet foran en modell som viste området i Hurum hvor en flyplass kunne lokaliseres. Kvelden før hadde samferdselsminister Håkon Kyllingmark i et foredrag i Oslo Handelstands Forening fortalt at Fornebu omkring 1980 ville nå opp til sin maksimale trafikkapasitet og noe måtte gjøres. Her var ikke Hurum nevnt.		4. oktober 1968 ble det oppnevnt en komité – Flyplasskomiteen for Oslo-området – som fikk til oppgave å vurdere og gi en tilrådning om utbygging om drift av flyplasser i Oslo-området på kort og lang sikt. Komiteens leder var generalmajor Einar Tufte Johnsen. SAS, Braathens SAFE og Luftfartsdirektoratet var representert i komiteen. Et flertall i komiteen (5 mot 1) foreslo at den videre utredning av Oslo-områdets behov for en ny hovedflyplass ble basert på følgende fem prosjekter: [[Askim]], [[Gardermoen]], [[Hurum]], [[Nesodden]] og [[Ås kommune\|Ås]]. Hurum som alternativ dukket første gang opp i media på forsiden av Aftenposten 24. november 1967, hvor regionplansjef Th. Johnsen og pressesjef Odd Medbøe i SAS var avbildet foran en modell som viste området i Hurum hvor en flyplass kunne lokaliseres. Kvelden før hadde samferdselsminister Håkon Kyllingmark i et foredrag i Oslo Handelstands Forening fortalt at Fornebu omkring 1980 ville nå opp til sin maksimale trafikkapasitet og noe måtte gjøres. Her var ikke Hurum nevnt.

	Et nytt utvalg – Hovedflyplassutvalget – ble oppnevnt 17. juli 1970. Utvalgets leder var instituttsjef Sven Erik Lundby. Den endelige vurderingen av alternativer fra utvalgets side ble konsentrert om Gardermoen, Hobøl, Nesodden og Ås. Inn kom Hobøl, og Hurum var ute.		Et nytt utvalg – Hovedflyplassutvalget – ble oppnevnt 17. juli 1970. Utvalgets leder var instituttsjef Sven Erik Lundby. Den endelige vurderingen av alternativer fra utvalgets side ble konsentrert om Gardermoen, Hobøl, Nesodden og Ås. Inn kom Hobøl, og Hurum var ute.

Jo-berth: /* Kilder og relevant litteratur */

2025-11-13T14:09:41Z

Kilder og relevant litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 14:09
Linje 477:		Linje 477:
	* Østerbø, Kjell: «Da Bergen tok av», Avinor Bergen lufthavn 2005		* Østerbø, Kjell: «Da Bergen tok av», Avinor Bergen lufthavn 2005

			{{Samkult\|Kjell G Wilsberg}}
	{{Samkult}}
	{{Bm}}		{{Bm}}

	[[Kategori:Luftfart]]		[[Kategori:Luftfart]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-1.januar +1. januar)

2025-04-25T11:18:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-1.januar +1. januar)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:18
Linje 371:		Linje 371:
	Det begynte i USA der luftfarten hadde vært like regulert som i resten av verden. I 1978 vedtok den amerikanske regjeringen en fullstendig avregulering av den innenlandske luftfarten. Den fikk navnet Airline Deregulation Act. Dette fikk dramatiske konsekvenser. Mange av de eldre selskapene maktet ikke den nye konkurransen og gikk konkurs eller måtte søke skifterettens beskyttelse. Samtidig ble dette starten for en ny rute flyselskaper med lave kostnader, effektive organisasjoner, en flytype, sterke trafikknutepunkt og et effektivt salgsapparat hvor datateknologi raskt spilte en vesentlig rolle. Det som i 1971 var startet i Texas av Southwest Airlines, ble «malen» for nyetableringer i USA og senere i Europa.		Det begynte i USA der luftfarten hadde vært like regulert som i resten av verden. I 1978 vedtok den amerikanske regjeringen en fullstendig avregulering av den innenlandske luftfarten. Den fikk navnet Airline Deregulation Act. Dette fikk dramatiske konsekvenser. Mange av de eldre selskapene maktet ikke den nye konkurransen og gikk konkurs eller måtte søke skifterettens beskyttelse. Samtidig ble dette starten for en ny rute flyselskaper med lave kostnader, effektive organisasjoner, en flytype, sterke trafikknutepunkt og et effektivt salgsapparat hvor datateknologi raskt spilte en vesentlig rolle. Det som i 1971 var startet i Texas av Southwest Airlines, ble «malen» for nyetableringer i USA og senere i Europa.

	Avreguleringen av den grenseoverskridende luftfarten innenfor EU skjedde i tre etapper i 1987, 1990 og 1993. Den tredje luftfartspakken trådde i kraft 1.januar 1993. Retten til å fly innenlands i et annet land enn selskapets hjemland var fortsatt unntatt og ble først en rettighet fra 1997. Det betød at det norske innenlandsmarkedet fortsatt kunne være regulert av konsesjoner til 1997 hvis myndighetene hadde ønsket det.		Avreguleringen av den grenseoverskridende luftfarten innenfor EU skjedde i tre etapper i 1987, 1990 og 1993. Den tredje luftfartspakken trådde i kraft 1. januar 1993. Retten til å fly innenlands i et annet land enn selskapets hjemland var fortsatt unntatt og ble først en rettighet fra 1997. Det betød at det norske innenlandsmarkedet fortsatt kunne være regulert av konsesjoner til 1997 hvis myndighetene hadde ønsket det.

	Det spesielle i Norge var at det allerede eksisterte to jevnstore aktører i det innenlandske markedet, målt i trafikk. Det stemte ikke i markedstyrken, hvilket raskt skulle vise seg i konkurransen som senere kom. I mange europeiske land var landets internasjonale selskap også dominerende innenlands eller markedet eksisterte ikke, som i Nederland. Og deres innenlandstrafikk var en liten del av den totale virksomheten. I Norge var innenlandsmarkedet tilnærmet halve totalmarkedet.		Det spesielle i Norge var at det allerede eksisterte to jevnstore aktører i det innenlandske markedet, målt i trafikk. Det stemte ikke i markedstyrken, hvilket raskt skulle vise seg i konkurransen som senere kom. I mange europeiske land var landets internasjonale selskap også dominerende innenlands eller markedet eksisterte ikke, som i Nederland. Og deres innenlandstrafikk var en liten del av den totale virksomheten. I Norge var innenlandsmarkedet tilnærmet halve totalmarkedet.

PaulVIF på 2. aug. 2024 kl. 15:30

2024-08-02T15:30:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2024 kl. 15:30
Linje 244:		Linje 244:
	Norving var på sin side avhengig av å beholde kombinasjonen av taxi- og ambulansetrafikk for å sikre sin eksistens. I mai 1975 ga Samferdselsdepartementet tillatelse til drift av linjetaxi. Linjetaxi var en form for regelbunden luftfart som kunne utføres med enklere materiell av flyselskaper som har anledning til å drive med taxiflyging. Linjetaxiflyene kunne maksimalt ta ti passasjerer i tillegg til post og frakt. Det var tillatt å publisere rutetider, men tillatelsen innebar ingen trafikkplikt. Slik virksomhet skulle heller ikke få statlige tilskudd. Norving startet prøvedrift mellom Kirkenes, Vadsø og Båtsfjord, men uten passasjerrettigheter mellom Kirkenes og Vadsø som var en del av kortbanenettet. Båtsfjord var på dette tidspunkt ikke inne i kortbanenettet, men her hadde Norving tidligere medvirket til å anlegge en enklere flystripe. Finnmark fylke var delt i synet på konsesjonstildelingen. Samferdselssjefen gikk inn for Widerøe mens et flertall i fylkets samferdselsnemd gikk inn for Norving.		Norving var på sin side avhengig av å beholde kombinasjonen av taxi- og ambulansetrafikk for å sikre sin eksistens. I mai 1975 ga Samferdselsdepartementet tillatelse til drift av linjetaxi. Linjetaxi var en form for regelbunden luftfart som kunne utføres med enklere materiell av flyselskaper som har anledning til å drive med taxiflyging. Linjetaxiflyene kunne maksimalt ta ti passasjerer i tillegg til post og frakt. Det var tillatt å publisere rutetider, men tillatelsen innebar ingen trafikkplikt. Slik virksomhet skulle heller ikke få statlige tilskudd. Norving startet prøvedrift mellom Kirkenes, Vadsø og Båtsfjord, men uten passasjerrettigheter mellom Kirkenes og Vadsø som var en del av kortbanenettet. Båtsfjord var på dette tidspunkt ikke inne i kortbanenettet, men her hadde Norving tidligere medvirket til å anlegge en enklere flystripe. Finnmark fylke var delt i synet på konsesjonstildelingen. Samferdselssjefen gikk inn for Widerøe mens et flertall i fylkets samferdselsnemd gikk inn for Norving.

	Innstillingen fra Stortingets samferdselskomite om innenlandske flyruter ble behandlet av Stortinget 12. desember 1974. Behandlingen som skulle trekke opp retningslinjer for utviklingen av det innenlandske flyrutenettet i den kommende konsesjonsperioden, var ført opp som sak nr. 20 av 24 på Stortingets dagsorden. Saken kom opp på kveldsmøte hvor man i løpet av en times tid behandlet de innenlandske flyruter, godkjente en ytterligere forlengelse av konsortsialavtalen om SAS-samarbeidet, vedtok ny finansieringsplan for Kvalsund bru i Finnmark og samtykket i fusjon mellom A/S Norsk Spisevognselskap og Narvesenselskapene. Foruten saksordføreren og formannen i samferdselskomiteen hadde kun tre talere ordet.		Innstillingen fra Stortingets samferdselskomite om innenlandske flyruter ble behandlet av Stortinget 12. desember 1974. Behandlingen som skulle trekke opp retningslinjer for utviklingen av det innenlandske flyrutenettet i den kommende konsesjonsperioden, var ført opp som sak nr. 20 av 24 på Stortingets dagsorden. Saken kom opp på kveldsmøte hvor man i løpet av en times tid behandlet de innenlandske flyruter, godkjente en ytterligere forlengelse av konsortsialavtalen om SAS-samarbeidet, vedtok ny finansieringsplan for Kvalsund bru i Finnmark og samtykket i fusjon mellom A/S [[Norsk Spisevognselskap]] og Narvesenselskapene. Foruten saksordføreren og formannen i samferdselskomiteen hadde kun tre talere ordet.

	Som en kontrast til dette stod Stortingets behandling av NSB´s framtid. Over 50 talere brukte en hel dag til å debattere jernbanens framtidige stilling i Norge. Det ble en debatt som var innom det meste av jernbanedriften. Bl.a. ble det fra Stortingets talerstol takket for smørbrød og kaffe som ble gitt til passasjerer i et innesnødd tog på Bergensbanen. Disse smørbrødene var til og med førstesidestoff i landets største avis dagen etter stortingsdebatten. Når det gjaldt utenlandsruter var døren fortsatt stengt for andre enn SAS. Selv om SAS selv ikke trafikkerte en rute eller ønsket å starte en rute, fikk ingen andre norske selskaper anledning til dette. På 1970-tallet ble det etablert flere ruter mellom Storbritannia og Norge av andre engelske selskapet enn British Airways. Innenfor luftfartsavtalen mellom Norge og Storbritannia kunne britene selv velge andre operatører på ruter til Norge der British Airways ikke ønsket å fly. Fra norsk side var tilsvarende muligheter ikke til stede.		Som en kontrast til dette stod Stortingets behandling av NSB´s framtid. Over 50 talere brukte en hel dag til å debattere jernbanens framtidige stilling i Norge. Det ble en debatt som var innom det meste av jernbanedriften. Bl.a. ble det fra Stortingets talerstol takket for smørbrød og kaffe som ble gitt til passasjerer i et innesnødd tog på Bergensbanen. Disse smørbrødene var til og med førstesidestoff i landets største avis dagen etter stortingsdebatten. Når det gjaldt utenlandsruter var døren fortsatt stengt for andre enn SAS. Selv om SAS selv ikke trafikkerte en rute eller ønsket å starte en rute, fikk ingen andre norske selskaper anledning til dette. På 1970-tallet ble det etablert flere ruter mellom Storbritannia og Norge av andre engelske selskapet enn British Airways. Innenfor luftfartsavtalen mellom Norge og Storbritannia kunne britene selv velge andre operatører på ruter til Norge der British Airways ikke ønsket å fly. Fra norsk side var tilsvarende muligheter ikke til stede.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T15:34:49Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:34
Linje 479:		Linje 479:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Luftfart]]		[[Kategori:Luftfart]]

Cnyborg på 2. okt. 2023 kl. 09:19

2023-10-02T09:19:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 09:19
Linje 479:		Linje 479:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~
	~~[[Kategori:Teknologi]]~~
	[[Kategori:Luftfart]]		[[Kategori:Luftfart]]
	~~[[Kategori:Telegraf]]~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:13:51Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:13
Linje 480:		Linje 480:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Teknologi]]		[[Kategori:Teknologi]]
	[[Kategori:Luftfart]]		[[Kategori:Luftfart]]
	[[Kategori:Telegraf]]		[[Kategori:Telegraf]]

Steinar Bunæs: /* Et landsomfattende rutenett */ Justert tekst

2022-05-26T11:53:02Z

Et landsomfattende rutenett: Justert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2022 kl. 11:53
Linje 158:		Linje 158:
	[[Bilde:Kristiansund Kvernberget.jpg\|thumb\|400px\|Kristiansund lufthavn Kvernberget ble åpnet i 1970. Reisetiden til Oslo ble da redusert fra 14 timer til 45 minutter. Foto BU-stikka.]]		[[Bilde:Kristiansund Kvernberget.jpg\|thumb\|400px\|Kristiansund lufthavn Kvernberget ble åpnet i 1970. Reisetiden til Oslo ble da redusert fra 14 timer til 45 minutter. Foto BU-stikka.]]
	[[Bilde:SAS DC 9-41.JPEG\|thumb\|400px\|DC 9-41 og den mindre DC 9-21 var grunnstammen i SAS’ kort- og mellomdistansefly til MD 80 overtok.]]		[[Bilde:SAS DC 9-41.JPEG\|thumb\|400px\|DC 9-41 og den mindre DC 9-21 var grunnstammen i SAS’ kort- og mellomdistansefly til MD 80 overtok.]]
	[[Bilde:Fornebu postkort 1964.PNG\|thumb\|400px\|SAS ~~Douglas DC 9~~ på Fornebu 1964. Postkort.]]		[[Bilde:Fornebu postkort 1964.PNG\|thumb\|400px\|SAS Caravelle på Fornebu 1964. Postkort.]]
	=== Lokalt engasjement ved utbygging av flyplassene ===		=== Lokalt engasjement ved utbygging av flyplassene ===
	Det var et ambisiøst utbyggingsprogram som myndighetene vedtok, og det ble raskt en diskusjon om prioriteringen. Mange utålmodige lokale interessegrupper arbeidet for sine prosjekter. De nye jetflytypene Boeing 737 og DC-9 med større kapasitet, bedre komfort og driftssikkerhet og høyere hastighet enn de tidligere propelldrevne flytypene ga bud om en revolusjon i transportstandarden for byer og områder som ikke hadde flyplasser i sin nærhet. Overskrifter som «Bergen-Oslo på under 30 minutter» (Morgenavisen 2. desember 1967) og «Alta tre timer fra Oslo» (Aftenposten 12. april 1969) sier alt om betydningen av raske kommunikasjoner.		Det var et ambisiøst utbyggingsprogram som myndighetene vedtok, og det ble raskt en diskusjon om prioriteringen. Mange utålmodige lokale interessegrupper arbeidet for sine prosjekter. De nye jetflytypene Boeing 737 og DC-9 med større kapasitet, bedre komfort og driftssikkerhet og høyere hastighet enn de tidligere propelldrevne flytypene ga bud om en revolusjon i transportstandarden for byer og områder som ikke hadde flyplasser i sin nærhet. Overskrifter som «Bergen-Oslo på under 30 minutter» (Morgenavisen 2. desember 1967) og «Alta tre timer fra Oslo» (Aftenposten 12. april 1969) sier alt om betydningen av raske kommunikasjoner.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-05-26T08:55:36Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2022 kl. 08:55
Linje 157:		Linje 157:
	[[Bilde:Molde Årø.jpg\|thumb\|400px\|Molde lufthavn Årø. Norges eneste med kombinert fly- og fyrtårn. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Molde Årø.jpg\|thumb\|400px\|Molde lufthavn Årø. Norges eneste med kombinert fly- og fyrtårn. Foto Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:Kristiansund Kvernberget.jpg\|thumb\|400px\|Kristiansund lufthavn Kvernberget ble åpnet i 1970. Reisetiden til Oslo ble da redusert fra 14 timer til 45 minutter. Foto BU-stikka.]]		[[Bilde:Kristiansund Kvernberget.jpg\|thumb\|400px\|Kristiansund lufthavn Kvernberget ble åpnet i 1970. Reisetiden til Oslo ble da redusert fra 14 timer til 45 minutter. Foto BU-stikka.]]
			[[Bilde:SAS DC 9-41.JPEG\|thumb\|400px\|DC 9-41 og den mindre DC 9-21 var grunnstammen i SAS’ kort- og mellomdistansefly til MD 80 overtok.]]
			[[Bilde:Fornebu postkort 1964.PNG\|thumb\|400px\|SAS Douglas DC 9 på Fornebu 1964. Postkort.]]
	=== Lokalt engasjement ved utbygging av flyplassene ===		=== Lokalt engasjement ved utbygging av flyplassene ===
	Det var et ambisiøst utbyggingsprogram som myndighetene vedtok, og det ble raskt en diskusjon om prioriteringen. Mange utålmodige lokale interessegrupper arbeidet for sine prosjekter. De nye jetflytypene Boeing 737 og DC-9 med større kapasitet, bedre komfort og driftssikkerhet og høyere hastighet enn de tidligere propelldrevne flytypene ga bud om en revolusjon i transportstandarden for byer og områder som ikke hadde flyplasser i sin nærhet. Overskrifter som «Bergen-Oslo på under 30 minutter» (Morgenavisen 2. desember 1967) og «Alta tre timer fra Oslo» (Aftenposten 12. april 1969) sier alt om betydningen av raske kommunikasjoner.		Det var et ambisiøst utbyggingsprogram som myndighetene vedtok, og det ble raskt en diskusjon om prioriteringen. Mange utålmodige lokale interessegrupper arbeidet for sine prosjekter. De nye jetflytypene Boeing 737 og DC-9 med større kapasitet, bedre komfort og driftssikkerhet og høyere hastighet enn de tidligere propelldrevne flytypene ga bud om en revolusjon i transportstandarden for byer og områder som ikke hadde flyplasser i sin nærhet. Overskrifter som «Bergen-Oslo på under 30 minutter» (Morgenavisen 2. desember 1967) og «Alta tre timer fra Oslo» (Aftenposten 12. april 1969) sier alt om betydningen av raske kommunikasjoner.
Linje 290:		Linje 292:

	På dagen seks år etter Stortingets vedtak ble Gardermoen åpnet for trafikk som Oslo-områdets hovedflyplass.		På dagen seks år etter Stortingets vedtak ble Gardermoen åpnet for trafikk som Oslo-områdets hovedflyplass.
	~~[[Bilde:Fornebu postkort 1964.PNG\|thumb\|400px\|SAS Douglas DC 9 på Fornebu 1964. Postkort.]]~~
	[[Bilde:Norwegian Air fly.jpg\|thumb\|400px\|Norwegian Air Shuttle F 50.]]		[[Bilde:Norwegian Air fly.jpg\|thumb\|400px\|Norwegian Air Shuttle F 50.]]

Linje 319:		Linje 320:
	Ved siden av post og aviser var det først og fremst hasteforsendelser av høy verdi som tålte høyere fraktkostnader.		Ved siden av post og aviser var det først og fremst hasteforsendelser av høy verdi som tålte høyere fraktkostnader.
	Post hadde som nevnt prioritet foran passasjerer. Postverket hadde et finmasket distribusjonssystem med sentrale sorteringsterminaler. Post ble fløyet inn til Oslo med de siste flyavgangene fra distriktene, sortert og sendt ut igjen med de siste avgangene fra Oslo. Fram til [[1994]] hvor rutedriften innenlands var konsesjonsbelagt, hadde Postverket stor innflytelse på rutetidene til flyselskapene. Etter avreguleringen da trafikkplikten opphørte, satte Postverket ut flydelen av distribusjonen på anbud, og rene postfly tok over transporten.		Post hadde som nevnt prioritet foran passasjerer. Postverket hadde et finmasket distribusjonssystem med sentrale sorteringsterminaler. Post ble fløyet inn til Oslo med de siste flyavgangene fra distriktene, sortert og sendt ut igjen med de siste avgangene fra Oslo. Fram til [[1994]] hvor rutedriften innenlands var konsesjonsbelagt, hadde Postverket stor innflytelse på rutetidene til flyselskapene. Etter avreguleringen da trafikkplikten opphørte, satte Postverket ut flydelen av distribusjonen på anbud, og rene postfly tok over transporten.
			[[Bilde:Britten Norman Islander.JPEG\|thumb\|400px\|Norvings linjetaxifly Britten Norman BN 2A Islander på Fornebu.]]
			[[Bilde:Fire generasjoner Widerøefly.JPEG\|thumb\|400px\|Fire generasjoner Widerøefly på Værnes i 1994. Foto: Morten Malmø «Luftfartsverkets jubileumsbok 50 år» 1997.]]
			[[Bilde:Møte i Brønnøysund.JPEG\|thumb\|400px\|Møte i Brønnøysund: Twin Otter på bakken og Dash 7 i luften . Foto: Kirsten K. Lysne «Trofast stormfugl»]]
			[[Bilde:Norvings Gamvik.JPEG\|thumb\|400px\|Norvings Britten Norman BN 2A Islander LN-VIV «Gamvik» i Gamvik i 1977. Foto: Kjersti Melling «Nordavind fra alle kanter»/Oddvar Rygg.]]
			[[Bilde:Twin Otter Widerøe.JPEG\|thumb\|400px\|Widerøes DHC-6 Twin Otter, arbeidshest på kortbanenettet fra 1968 til 2000. Foto: Kirsten K. Lysne «Trofast stormfugl»/ukjent]]
	Mens post medførte hektisk virksomhet på kveldstid, hadde avisdistribusjon, spesielt av [[VG]] og [[Dagbladet]], korte frister før morgenavgangene fra [[Fornebu lufthavn\|Fornebu]]. Særlig VG trykket så nær opp til leveringsfristen som mulig. Avisen hadde dobbeltakslede tilhengere som ble lastet opp på trykkeriet og kjørt direkte ut til flyene på Fornebu gjennom egen port utenom fraktterminalen for å spare tid. Ti tonn aviser ble fløyet ut med morgenavgangene fra Fornebu. Rett fra trykkeriet var avisene varme og ferske av trykksverte, og det hendte at det kom klager fra passasjerer at bagasjen deres luktet trykksverte.		Mens post medførte hektisk virksomhet på kveldstid, hadde avisdistribusjon, spesielt av [[VG]] og [[Dagbladet]], korte frister før morgenavgangene fra [[Fornebu lufthavn\|Fornebu]]. Særlig VG trykket så nær opp til leveringsfristen som mulig. Avisen hadde dobbeltakslede tilhengere som ble lastet opp på trykkeriet og kjørt direkte ut til flyene på Fornebu gjennom egen port utenom fraktterminalen for å spare tid. Ti tonn aviser ble fløyet ut med morgenavgangene fra Fornebu. Rett fra trykkeriet var avisene varme og ferske av trykksverte, og det hendte at det kom klager fra passasjerer at bagasjen deres luktet trykksverte.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert. Fjernet {{Under arbeid}}.

2022-05-25T08:58:03Z

Lagt inn foto. Redigert. Fjernet {{Under arbeid}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2022 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	[[Bilde:Tre hovedaktører.jpg\|thumb\|400px\|Tre hovedaktører i norsk luftfart i siste halvdel av 1900-tallet: SAS, Braathens SAFE og Widerøe. Fotokilde Norsk Luftfartsmuseum.]]		[[Bilde:Tre hovedaktører.jpg\|thumb\|400px\|Tre hovedaktører i norsk luftfart i siste halvdel av 1900-tallet: SAS, Braathens SAFE og Widerøe. Fotokilde Norsk Luftfartsmuseum.]]
	Vi har i kapitlet [[Luftfart]] sett på luftfartens første femti år i Norge. Ved inngangen til [[1960-årene]] fikk luftfarten sitt endelige gjennombrudd som et samlende kommunikasjonsmiddel innenlands. Her skal vi se på fortsettelsen.		Vi har i kapitlet [[Luftfart]] sett på luftfartens første femti år i Norge. Ved inngangen til [[1960-årene]] fikk luftfarten sitt endelige gjennombrudd som et samlende kommunikasjonsmiddel innenlands. Her skal vi se på fortsettelsen.
Linje 34:		Linje 32:
	{{thumb\|Fokker Friendship.jpg\|Nederlandske Fokker Friendship var et pålitelig turbopropfly som betjente Braathens ruter fra 1958 til 1976.\|Ukjent/Braathens SAFE}}		{{thumb\|Fokker Friendship.jpg\|Nederlandske Fokker Friendship var et pålitelig turbopropfly som betjente Braathens ruter fra 1958 til 1976.\|Ukjent/Braathens SAFE}}
	{{thumb\|Braathens SAFE annonse.PNG\|Braathens SAFE annonse. 1960.\|Ukjent/Annonse}}		{{thumb\|Braathens SAFE annonse.PNG\|Braathens SAFE annonse. 1960.\|Ukjent/Annonse}}
	~~{{thumb\|Braathens landing Svalbard 1959.jpeg\|LN-SUP, Douglas C-54B Skymaster fra Braathens SAFE ved den aller første ordinære landing på frossen tundra i Adventdalen på Svalbard 2. april 1959.}}~~


	[[Bilde:Widerøe Dash 7.jpg\|thumb\|400px\|Widerøes Dash 7 i luften. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Widerøe Dash 7.jpg\|thumb\|400px\|Widerøes Dash 7 i luften. Foto Per J. Helweg.]]
Linje 189:		Linje 185:

	Også her ble det diskusjon om flyplassens navn. I henhold til Luftfartsdirektoratets praksis skulle flyplassen egentlig hete Karmøy lufthavn/Helganes. Flyplassen lå på Karmøy og lokaliseringen var Helganes. Men Luftfartsdirektoratet måtte gi seg her også. Flyplassens navn ble Haugesund lufthavn/Karmøy. Her valgte samferdselsmyndighetene å gå fra det tidligere prinsippet om å tildele begge konsesjonene til samme selskap. DNL/SAS fikk konsesjon på ruten Haugesund-Oslo, mens Braathens SAFE fikk tillatelse til å legge inn Haugesund på sin rute mellom Stavanger og Bergen, noe selskapet ikke gjorde i første omgang.		Også her ble det diskusjon om flyplassens navn. I henhold til Luftfartsdirektoratets praksis skulle flyplassen egentlig hete Karmøy lufthavn/Helganes. Flyplassen lå på Karmøy og lokaliseringen var Helganes. Men Luftfartsdirektoratet måtte gi seg her også. Flyplassens navn ble Haugesund lufthavn/Karmøy. Her valgte samferdselsmyndighetene å gå fra det tidligere prinsippet om å tildele begge konsesjonene til samme selskap. DNL/SAS fikk konsesjon på ruten Haugesund-Oslo, mens Braathens SAFE fikk tillatelse til å legge inn Haugesund på sin rute mellom Stavanger og Bergen, noe selskapet ikke gjorde i første omgang.
			{{thumb\|Braathens landing Svalbard 1959.jpeg\|LN-SUP, Douglas C-54B Skymaster fra Braathens SAFE ved den aller første ordinære landing på frossen tundra i Adventdalen på Svalbard 2. april 1959.}}
	Åpningen av Svalbard lufthavn/Longyear 2. september 1975 markerte avslutningen av investeringsprogrammet for nye stamruteflyplasser. Braathens SAFE hadde i 15 år fløyet til en frossen tundrabane i Adventdalen i vinterhalvåret. Det er i dag vanskelig å forestille seg hva vinterisolasjon innebar for befolkningen på Svalbard før flyene innfant seg og innledet en ny epoke i «Landet med de kalde kyster» eller «Nord for det øde hav» for å sitere to kjente boktitler. Fra utskipningen av kull stanset for vinteren i november til de første kullbåtene var tilbake i mai var det total isolasjon. Bortsett fra radiokommunikasjon var det ingen kontakt med resten av Norge.		Åpningen av Svalbard lufthavn/Longyear 2. september 1975 markerte avslutningen av investeringsprogrammet for nye stamruteflyplasser. Braathens SAFE hadde i 15 år fløyet til en frossen tundrabane i Adventdalen i vinterhalvåret. Det er i dag vanskelig å forestille seg hva vinterisolasjon innebar for befolkningen på Svalbard før flyene innfant seg og innledet en ny epoke i «Landet med de kalde kyster» eller «Nord for det øde hav» for å sitere to kjente boktitler. Fra utskipningen av kull stanset for vinteren i november til de første kullbåtene var tilbake i mai var det total isolasjon. Bortsett fra radiokommunikasjon var det ingen kontakt med resten av Norge.

Linje 252:		Linje 248:
	[[Bilde:Fornebu tett parkering.jpg\|thumb\|400px\|Det var trangt om plassen på Fornebu og det var på tide å takke for seg i oktober 1998. Foto: Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Fornebu tett parkering.jpg\|thumb\|400px\|Det var trangt om plassen på Fornebu og det var på tide å takke for seg i oktober 1998. Foto: Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:Fly Syketransport.jpg\|thumb\|400px\|Syketransport med et Braathens F-28 Fellowship. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Fly Syketransport.jpg\|thumb\|400px\|Syketransport med et Braathens F-28 Fellowship. Foto Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:BusyBee Fly.jpg\|thumb\|400px\|BusyBee F-28 Friendship. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:BusyBee Fly.jpg\|thumb\|400px\|BusyBee F-27 Friendship. Foto Per J. Helweg.]]

	== Hovedflyplass for Oslo-området ==		== Hovedflyplass for Oslo-området ==
Linje 294:		Linje 290:

	På dagen seks år etter Stortingets vedtak ble Gardermoen åpnet for trafikk som Oslo-områdets hovedflyplass.		På dagen seks år etter Stortingets vedtak ble Gardermoen åpnet for trafikk som Oslo-områdets hovedflyplass.
			[[Bilde:Fornebu postkort 1964.PNG\|thumb\|400px\|SAS Douglas DC 9 på Fornebu 1964. Postkort.]]
			[[Bilde:Norwegian Air fly.jpg\|thumb\|400px\|Norwegian Air Shuttle F 50.]]

	== Luftfart engasjerte også i hverdagen ==		== Luftfart engasjerte også i hverdagen ==