Luftputefartøyer i Møre og Romsdal - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: Legg til henvisning til de relevante Wikipedia-sidene.

2025-11-14T08:40:09Z

Legg til henvisning til de relevante Wikipedia-sidene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2025 kl. 08:40
Linje 195:		Linje 195:
	* Foss, Bjørn: Introduksjon av et nytt transportmiddel. Artikkel i Samferdsel 4/1966		* Foss, Bjørn: Introduksjon av et nytt transportmiddel. Artikkel i Samferdsel 4/1966
	* Foss, Bjørn: Hurtigbåten. Gammeldampens arvtager. Nordvest forlag. Ålesund 1989 .		* Foss, Bjørn: Hurtigbåten. Gammeldampens arvtager. Nordvest forlag. Ålesund 1989 .
	* Søk i Google og Wikipedia (~~?????~~)		* Søk i Google og Wikipedia (Legg henvisning og lenke til de spesifikke sidene som er brukt her)

	{{Samkult\|Bjørn Foss}}		{{Samkult\|Bjørn Foss}}

Jo-berth: /* Kilder og litteratur */

2025-11-13T14:06:07Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 14:06
Linje 74:		Linje 74:


	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	SR-N6 ved Liaaens kai.jpg\|SR-N6 ved Liaaens kai. Bildet er tatt når fartøyet kom inn etter å ha blitt slept fra Molde. Fartøyet som slepte ligger rett foran. Foto Bjørn Foss.		SR-N6 ved Liaaens kai.jpg\|SR-N6 ved Liaaens kai. Bildet er tatt når fartøyet kom inn etter å ha blitt slept fra Molde. Fartøyet som slepte ligger rett foran. Foto Bjørn Foss.
	SR-N6 løftes ved Liaaens kai.jpeg\|SR-N6/009 løftes i kran hos A.M. Liaaens verksted. Foto Bjørn Foss.		SR-N6 løftes ved Liaaens kai.jpeg\|SR-N6/009 løftes i kran hos A.M. Liaaens verksted. Foto Bjørn Foss.
Linje 152:		Linje 152:
	At så mange passasjerer fremhevet fordelen ved kort reisetid, kan tyde på at det var et behov for hurtig sjøtransport i Møre og Romsdal, Det skulle imidlertid gå helt fram til oktober 1980 før et nytt hurtiggående fartøy ble satt i rute i fylket. Da ble det etablert en prøverute med en innleiet katamaran mellom Ålesund og Hareid. Resultatet av den 20 dagers prøvedriften var så positivt at det ble bestemt å erstatte ferjen Ålesund-Hareid med en 31,5 meters katamaran fra Fjellstrand. Denne ble satt i drift i oktober 1983. Samtidig ble ferjeruten nedlagt. Katamaranen hadde plass til 250 passasjerer og hadde en rutefart på 26 knop.		At så mange passasjerer fremhevet fordelen ved kort reisetid, kan tyde på at det var et behov for hurtig sjøtransport i Møre og Romsdal, Det skulle imidlertid gå helt fram til oktober 1980 før et nytt hurtiggående fartøy ble satt i rute i fylket. Da ble det etablert en prøverute med en innleiet katamaran mellom Ålesund og Hareid. Resultatet av den 20 dagers prøvedriften var så positivt at det ble bestemt å erstatte ferjen Ålesund-Hareid med en 31,5 meters katamaran fra Fjellstrand. Denne ble satt i drift i oktober 1983. Samtidig ble ferjeruten nedlagt. Katamaranen hadde plass til 250 passasjerer og hadde en rutefart på 26 knop.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Passasjerer går ombord i Geiranger.jpeg\|Passasjerer går om bord i SR-N6/009 på stranda i Geiranger. Foto Bjørn Foss.		Passasjerer går ombord i Geiranger.jpeg\|Passasjerer går om bord i SR-N6/009 på stranda i Geiranger. Foto Bjørn Foss.
	SR-N6 på stranda i Geiranger.jpg\|SR-N6/009 på stranda i Geiranger. Foto: Bjørn Foss.		SR-N6 på stranda i Geiranger.jpg\|SR-N6/009 på stranda i Geiranger. Foto: Bjørn Foss.
Linje 172:		Linje 172:
	For å få ruten til å gå i balanse, måtte antall passasjerer, inkl. sightseeing, ha ligget i størrelsesorden 55-60 000. Med den aktuelle kostnad til drivstoff og vedlikehold på ca. kr. 530/time, ville en tur Molde-Åndalsnes kostet kr, 310.-. Den aktuelle billettprisen på strekningen var kr. 20.-. Dette skulle innebære at fartøyet måtte ha 15-16 passasjerer for å dekke drivstoff og vedlikehold alene. Da disse kostnadene sto for nesten 50% av de totale kostnader i driftsperioden, skulle dette innebære at det var nødvendig å transportere 32 passasjerer per tur, dvs. en kapasitetsutnyttelse på 85%. Den faktiske var 12.7%.		For å få ruten til å gå i balanse, måtte antall passasjerer, inkl. sightseeing, ha ligget i størrelsesorden 55-60 000. Med den aktuelle kostnad til drivstoff og vedlikehold på ca. kr. 530/time, ville en tur Molde-Åndalsnes kostet kr, 310.-. Den aktuelle billettprisen på strekningen var kr. 20.-. Dette skulle innebære at fartøyet måtte ha 15-16 passasjerer for å dekke drivstoff og vedlikehold alene. Da disse kostnadene sto for nesten 50% av de totale kostnader i driftsperioden, skulle dette innebære at det var nødvendig å transportere 32 passasjerer per tur, dvs. en kapasitetsutnyttelse på 85%. Den faktiske var 12.7%.

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Førerplass SR-N5 og 6.jpg\|Førerplassen i SR-N6. Pedalene brukes til å manøvrere rorene, spaken i midt er for betjening av skjørtene, de to spakene til høyre er for å kontrollere hastigheten og for trimming av fartøyet under fart. Bilde Westland Aircraft Ltd.		Førerplass SR-N5 og 6.jpg\|Førerplassen i SR-N6. Pedalene brukes til å manøvrere rorene, spaken i midt er for betjening av skjørtene, de to spakene til høyre er for å kontrollere hastigheten og for trimming av fartøyet under fart. Bilde Westland Aircraft Ltd.
	Hovercraft SR-N6 på IoW.jpg\|En SR-N6, fra Hoverloyd kommer inn for landing på Coves i 1966. Foto Bjørn Foss.		Hovercraft SR-N6 på IoW.jpg\|En SR-N6, fra Hoverloyd kommer inn for landing på Coves i 1966. Foto Bjørn Foss.
Linje 197:		Linje 197:
	* Søk i Google og Wikipedia (?????)		* Søk i Google og Wikipedia (?????)

	{{Samkult}}		{{Samkult\|Bjørn Foss}}

	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og transport» til «»

2025-11-13T10:35:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og transport» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 10:35
Linje 198:		Linje 198:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	[[Kategori:Ålesund kommune]]		[[Kategori:Ålesund kommune]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:13:32Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:13
Linje 43:		Linje 43:
	[[Bilde:Rutekart for M og R.jpg\|thumb\|400px\|Kart over ruteområdet. Tegning: Transportøkonomisk institutt.]]		[[Bilde:Rutekart for M og R.jpg\|thumb\|400px\|Kart over ruteområdet. Tegning: Transportøkonomisk institutt.]]
	== Ruteopplegg ==		== Ruteopplegg ==
	Fartøyet gikk fra Åndalsnes kl. 0700. På denne måten kunne passasjerene som kom med nattoget fra Oslo komme videre til Molde. Dette var første stopp. Fartøyet ble liggende en time før det gikk videre til Vigra. Oppholdet var gjort for at ruten skulle korrespondere med flyavganger til Oslo, Bergen og [[Trondheim\|Trondheim.]] En busstur på fem minutter fraktet passasjerene fra landingsplassen til flyplassen. Fra Vigra gikk fartøyet til Ålesund, Hareid og Ørsta. Hit kom fartøyet kl. 1015. Etter fem minutter returnerte fartøyet til Molde med anløp av Hareid og Ålesund. Ved ankomst Molde kl. 1220 returnerte fartøyet omgående til Vigra i korrespondanse med fly til og fra Oslo. Etter en pause på 45 minutter for tanking, gikk fartøyet videre til Ålesund, Hareid og Ørsta. På returen til Molde via Hareid, Ålesund og Vigra korresponderte ruten med fly til og fra Bergen og Trondheim. Ankomst Molde var satt til kl. 1755. Etter 40 minutter returnerte fartøyet til Vigra og Ålesund, nå i korrespondanse med fly fra Oslo og Bergen. Kl. 2100 gikk fartøyet fra Ålesund til Molde med anløp av Vigra i korrespondanse med fly fra Oslo, Bergen og Trondheim. Dette gjorde det mulig for passasjerene å komme seg til Molde samme kveld. Dette var ikke mulig med de eksisterende buss/ferjerutene. Fra Molde gikk fartøyet til Åndalsnes hvor det ankom kl. 2240 slik at passasjerene kunne rekke nattoget til Oslo. Fartøyet var natten over i Åndalsnes. Da norske myndigheter ikke ga tillatelse til kjøring i mørke, ble siste avgang fra Ålesund skutt fra i tid fra og med 21.august. Med dette bortfalt den fordelaktige korrespondansen med nattoget.		Fartøyet gikk fra Åndalsnes kl. 0700. På denne måten kunne passasjerene som kom med nattoget fra Oslo komme videre til Molde. Dette var første stopp. Fartøyet ble liggende en time før det gikk videre til Vigra. Oppholdet var gjort for at ruten skulle korrespondere med flyavganger til Oslo, Bergen og [[Trondheim\|Trondheim.]] En busstur på fem minutter fraktet passasjerene fra landingsplassen til flyplassen. Fra Vigra gikk fartøyet til Ålesund, Hareid og Ørsta. Hit kom fartøyet kl. 1015. Etter fem minutter returnerte fartøyet til Molde med anløp av Hareid og Ålesund. Ved ankomst Molde kl. 1220 returnerte fartøyet omgående til Vigra i korrespondanse med fly til og fra Oslo. Etter en pause på 45 minutter for tanking, gikk fartøyet videre til Ålesund, Hareid og Ørsta. På returen til Molde via Hareid, Ålesund og Vigra korresponderte ruten med fly til og fra Bergen og Trondheim. Ankomst Molde var satt til kl. 1755. Etter 40 minutter returnerte fartøyet til Vigra og Ålesund, nå i korrespondanse med fly fra Oslo og Bergen. Kl. 2100 gikk fartøyet fra Ålesund til Molde med anløp av Vigra i korrespondanse med fly fra Oslo, Bergen og Trondheim. Dette gjorde det mulig for passasjerene å komme seg til Molde samme kveld. Dette var ikke mulig med de eksisterende buss/ferjerutene. Fra Molde gikk fartøyet til Åndalsnes hvor det ankom kl. 2240 slik at passasjerene kunne rekke nattoget til Oslo. Fartøyet var natten over i Åndalsnes. Da norske myndigheter ikke ga tillatelse til kjøring i mørke, ble siste avgang fra Ålesund skutt fra i tid fra og med 21. august. Med dette bortfalt den fordelaktige korrespondansen med nattoget.
	[[Bilde:VED FLYTEBRYGGA.jpg\|thumb\|400px\|SR-N6/011 ved flytebrygga i Ålesund. Foto Bjørn Foss.]]		[[Bilde:VED FLYTEBRYGGA.jpg\|thumb\|400px\|SR-N6/011 ved flytebrygga i Ålesund. Foto Bjørn Foss.]]
	På papiret innebar hovercraftruten betydelige tidsbesparelser. Mellom Åndalsnes og Molde var reisetiden med buss/ferje på 2 timer, mens fartøyet brukte 35 minutter. Mellom Molde og Vigra tok det 3 timer 40 minutter med buss/ferje. Hvis man reiste med SR-N6 og buss opp til flyplassen, var reisetiden 55 minutter. Stort sett ble reisetidene redusert med 65-75 % på de aktuelle strekningene, unntaket var Ålesund-Åndalsnes hvor tidsbesparelsen var ca. 50%. På denne strekningen gikk bussene omtrent parallelt med hovercraftruten.		På papiret innebar hovercraftruten betydelige tidsbesparelser. Mellom Åndalsnes og Molde var reisetiden med buss/ferje på 2 timer, mens fartøyet brukte 35 minutter. Mellom Molde og Vigra tok det 3 timer 40 minutter med buss/ferje. Hvis man reiste med SR-N6 og buss opp til flyplassen, var reisetiden 55 minutter. Stort sett ble reisetidene redusert med 65-75 % på de aktuelle strekningene, unntaket var Ålesund-Åndalsnes hvor tidsbesparelsen var ca. 50%. På denne strekningen gikk bussene omtrent parallelt med hovercraftruten.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:00:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:00
Linje 198:		Linje 198:

	{{Samkult}}		{{Samkult}}
	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	[[Kategori:Ålesund kommune]]		[[Kategori:Ålesund kommune]]

Kallrustad på 19. des. 2022 kl. 08:57

2022-12-19T08:57:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~SR-N6 suser innover stranda.jpg~~\|thumb\|500px~~\|SR-N6 suser innover stranda i Geiranger.]]		{{thumb\|SR-N6 suser innover stranda.jpg\|SR-N6 suser innover stranda i [[Geiranger]].}}
	[[Luftputefartøyer i Møre og Romsdal\|Trafikken med luftputefartøyer i [[Møre og Romsdal]] skulle vise seg å få en kort og intens levetid.		'''[[Luftputefartøyer i Møre og Romsdal\|Trafikken med luftputefartøyer i Møre og Romsdal]]''' skulle vise seg å få en kort og intens levetid.

	== Store forventninger ==		== Store forventninger ==

Kallrustad: mer leksikalsk ingress

2022-12-19T08:56:39Z

mer leksikalsk ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2022 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:SR-N6 suser innover stranda.jpg\|thumb\|500px\|SR-N6 suser innover stranda i Geiranger.]]		[[Bilde:SR-N6 suser innover stranda.jpg\|thumb\|500px\|SR-N6 suser innover stranda i Geiranger.]]
			[[Luftputefartøyer i Møre og Romsdal\|Trafikken med luftputefartøyer i [[Møre og Romsdal]] skulle vise seg å få en kort og intens levetid.

	~~Etableringen av trafikk~~ med luftputefartøyer i [[Møre og Romsdal]] skulle vise seg å få en kort og intens levetid. I ettertid er det interessant å hente fram hovedtrekkene i det som lå an til å kunne bli et ærerikt kapittel i norsk samferdselshistorie. Dessverre gikk det ikke helt som entusiastene hadde håpet. Bjørn Foss gir oss her et tilbakeblikk på det som skjedde.

	== Store forventninger ==		== Store forventninger ==
	I Møre og Romsdal har alltid interessen for samferdsel vært stor. Det ble kjempet for å få [[Jernbane\|jernbanen]] fram til [[Ålesund]]. Etter hvert ble det klart at dette inntil nå, ikke har vært et realistisk alternativ. Åpningen av flyplassen på [[Vigra kommune\|Vigra]] i [[1958]] betydde et stort fremskritt for samferdselen i fylket. Men reisetiden til og fra flyplassen var lang og tungvint for mange. Tradisjonelt hadde båtruter spilt en viktig rolle i fylkets transportsystem. Det var naturlig å se på et sjøtransportsystem som kunne konkurrere med biltransport.		I [[Møre og Romsdal]] har alltid interessen for samferdsel vært stor. Det ble kjempet for å få [[Jernbane\|jernbanen]] fram til [[Ålesund]]. Etter hvert ble det klart at dette inntil nå, ikke har vært et realistisk alternativ. Åpningen av flyplassen på [[Vigra kommune\|Vigra]] i [[1958]] betydde et stort fremskritt for samferdselen i fylket. Men reisetiden til og fra flyplassen var lang og tungvint for mange. Tradisjonelt hadde båtruter spilt en viktig rolle i fylkets transportsystem. Det var naturlig å se på et sjøtransportsystem som kunne konkurrere med biltransport.

	Ildsjeler som Albert Krogh-Albertsen i [[Ørsta kommune\|Ørsta]] og Arne Birkevold i Ålesund sto sentralt i dette arbeidet. Allerede i [[1960]] hadde Det Stavangerske Dampskipsselskap og Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab startet en rute med hydrofoilbåter mellom [[Stavanger]] og [[Bergen]]. Noen kortere ruter var kommet til etter hvert. Hurtiggående sjøtransport var derfor et realistisk alternativ.		Ildsjeler som Albert Krogh-Albertsen i [[Ørsta kommune\|Ørsta]] og Arne Birkevold i Ålesund sto sentralt i dette arbeidet. Allerede i [[1960]] hadde Det Stavangerske Dampskipsselskap og Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab startet en rute med hydrofoilbåter mellom [[Stavanger]] og [[Bergen]]. Noen kortere ruter var kommet til etter hvert. Hurtiggående sjøtransport var derfor et realistisk alternativ.
Linje 197:		Linje 195:
	* Foss, Bjørn: Introduksjon av et nytt transportmiddel. Artikkel i Samferdsel 4/1966		* Foss, Bjørn: Introduksjon av et nytt transportmiddel. Artikkel i Samferdsel 4/1966
	* Foss, Bjørn: Hurtigbåten. Gammeldampens arvtager. Nordvest forlag. Ålesund 1989 .		* Foss, Bjørn: Hurtigbåten. Gammeldampens arvtager. Nordvest forlag. Ålesund 1989 .
	* Søk i Google og Wikipedia.		* Søk i Google og Wikipedia (?????)



	{{Samkult}}		{{Samkult}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-06-03T09:23:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2021 kl. 09:23
Linje 207:		Linje 207:
	[[Kategori:Sjøfart]]		[[Kategori:Sjøfart]]
	[[Kategori:Luftfart]]		[[Kategori:Luftfart]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs: Fjernet {{Under arbeid}}.

2021-06-01T14:41:28Z

Fjernet {{Under arbeid}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2021 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	[[Bilde:SR-N6 suser innover stranda.jpg\|thumb\|500px\|SR-N6 suser innover stranda i Geiranger.]]		[[Bilde:SR-N6 suser innover stranda.jpg\|thumb\|500px\|SR-N6 suser innover stranda i Geiranger.]]

Steinar Bunæs: Redigering.

2021-05-13T18:16:37Z

Redigering.

@@ Linje 65: / Linje 65: @@
 Drivstoff måtte også leveres i forbindelse med sightseeingturene. For å levere drivstoff i [[Geiranger]] måtte tankbilen kjøre hele veien fra Ålesund. Turen innebar to ferjeturer og tok omtrent tre timer hver vei.
 == Fartøyene kommer ==
@@ Linje 82: / Linje 74: @@
 Umiddelbart etter ankomst skulle fartøyet kjøres til den lokale basen noen få kilometer unna. Turen gikk imidlertid ikke uten problemer. Halvveis sprang et oljerør lekk og all motoroljen gikk i sjøen. Fartøyet måtte taues til land. Det fantes ikke tilstrekkelig spesialolje verken i Ålesund eller i Åndalsnes. Etter hektisk aktivitet midt på natten ble det ordnet med at ny olje skulle bli sendt med første fly fra [[Fornebu lufthavn|Fornebu]] om morgenen.
 == Utnyttelsen av fartøyene ==
@@ Linje 146: / Linje 156: @@
 <gallery widths=250 heights=250>
 Trafikk SR-N6.jpg|Gjennomsnittlig passasjerer om bord på de enkelte strekninger 28. juni til 12. september.
 Hovercraft SR-N6 kjører fra Geiranger.jpeg|SR-N6 /009 på veg ut fra Geiranger.
 </gallery>
 == Dårlig lønnsomhet ==
@@ Linje 168: / Linje 174: @@
 For å få ruten til å gå i balanse, måtte antall passasjerer, inkl. sightseeing, ha ligget i størrelsesorden 55-60 000. Med den aktuelle kostnad til drivstoff og vedlikehold på ca. kr. 530/time, ville en tur Molde-Åndalsnes kostet kr, 310.-.  Den aktuelle billettprisen på strekningen var kr. 20.-.  Dette skulle innebære at fartøyet måtte ha 15-16 passasjerer for å dekke drivstoff og vedlikehold alene. Da disse kostnadene sto for nesten 50% av de totale kostnader i driftsperioden, skulle dette innebære at det var nødvendig å transportere 32 passasjerer per tur, dvs. en kapasitetsutnyttelse på 85%. Den faktiske var 12.7%.
 == Avslutning ==