Lundehaugen eller Smellebråten (Øvre Eiker, 47/2) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»

2025-04-25T10:58:11Z

Teksterstatting – « ↵ » til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 10:58
Linje 4:		Linje 4:

	Den nøyaktige beliggenheten og utstrekningen er ikke kjent, men sannsynligvis omfattet dette jordstykket mesteparten av det høydedraget som fortsatt er kjent under navnet [[Lundehaugen (Vestfossen)\|«Lundehaugen»]] og som i dag er utstykket til boligtomter.		Den nøyaktige beliggenheten og utstrekningen er ikke kjent, men sannsynligvis omfattet dette jordstykket mesteparten av det høydedraget som fortsatt er kjent under navnet [[Lundehaugen (Vestfossen)\|«Lundehaugen»]] og som i dag er utstykket til boligtomter.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===1801-1813: Løytnant Simon Møller===		===1801-1813: Løytnant Simon Møller===
Linje 11:		Linje 10:

	Løytnant Møller var sønn av mølleeier Christen Simensen i [[Vestfossen]] og tilhørte en av de mer velstående familiene på stedet. Familien eide flere løkker og jordstykker, der de må ha dyrket korn og høy. På Smellebråtan satte løytnanten opp ei løe for korn eller høy, for da eiendommen igjen ble solgt på auksjon i 1813, ble det omtalt som «et Jordstykke med paastaaende Ladebygning».		Løytnant Møller var sønn av mølleeier Christen Simensen i [[Vestfossen]] og tilhørte en av de mer velstående familiene på stedet. Familien eide flere løkker og jordstykker, der de må ha dyrket korn og høy. På Smellebråtan satte løytnanten opp ei løe for korn eller høy, for da eiendommen igjen ble solgt på auksjon i 1813, ble det omtalt som «et Jordstykke med paastaaende Ladebygning».
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger===		===1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger===
Linje 22:		Linje 20:

	Først etter at Kari Johannesdatter var død ble det holdt skifte mellom barna, og eiendommene under Lunde tilfalt da sønnen Johannes.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skifte efter Kirkesanger Peder Amundsen Teie hvorved Løbe No 380 af skyld 14 skill er udlagt som Eiendom til Sønnen Johannes Pedersen Teie for 540 spd, skiftet sl 26 Nov 1850 thl 12 Decbr s.a. Pb.fol.76</ref> Han solgte dem imidlertid bare tre år seinere.		Først etter at Kari Johannesdatter var død ble det holdt skifte mellom barna, og eiendommene under Lunde tilfalt da sønnen Johannes.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skifte efter Kirkesanger Peder Amundsen Teie hvorved Løbe No 380 af skyld 14 skill er udlagt som Eiendom til Sønnen Johannes Pedersen Teie for 540 spd, skiftet sl 26 Nov 1850 thl 12 Decbr s.a. Pb.fol.76</ref> Han solgte dem imidlertid bare tre år seinere.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===1853-1882: Ole Olsen Grina===		===1853-1882: Ole Olsen Grina===
Linje 31:		Linje 28:
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091002285 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 5, liste 26: Lundehaugen]</ref> mens det under 376c er anført at ''«Eieren bor i Vestfossen»''.		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091002285 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 5, liste 26: Lundehaugen]</ref> mens det under 376c er anført at ''«Eieren bor i Vestfossen»''.
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091002256 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 5, liste 21: Nordre Lunde]</ref> Han var fortsatt smed i [[Vestfossen]] ved [[folketellingen 1875]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123005774 Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 14, liste 3]</ref> Lundehaugen og Perhaugen har antakelig blitt brukt på samme måte som før, til havnehage eller slåtteland.		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091002256 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 5, liste 21: Nordre Lunde]</ref> Han var fortsatt smed i [[Vestfossen]] ved [[folketellingen 1875]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123005774 Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 14, liste 3]</ref> Lundehaugen og Perhaugen har antakelig blitt brukt på samme måte som før, til havnehage eller slåtteland.
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===1882-1898: Kristen Larsen===		===1882-1898: Kristen Larsen===
	De to løkkene - Lundehaugen og Perhaugen - ble igjen solgt på auksjon vinteren 1882, sannsynligvis etter at Ole Grina var død. Kjøper var [[Kristen Larsen (1830-1905)\|Kristen Larsen]] fra [[Vestfossen]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Auctionsskjøde paa LN 376c og 380 til Christen Larsen af Vestfossen for 2750 Kr, dat 25 thl 28 Januar 1882. Pb. fol.689</ref> Ifølge [[folketellingen 1891]] drev han snekkerverksted for egen regning, men han var også oppført som «gårdbruger og selveier».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000210 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 4, liste 14]</ref>		De to løkkene - Lundehaugen og Perhaugen - ble igjen solgt på auksjon vinteren 1882, sannsynligvis etter at Ole Grina var død. Kjøper var [[Kristen Larsen (1830-1905)\|Kristen Larsen]] fra [[Vestfossen]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Auctionsskjøde paa LN 376c og 380 til Christen Larsen af Vestfossen for 2750 Kr, dat 25 thl 28 Januar 1882. Pb. fol.689</ref> Ifølge [[folketellingen 1891]] drev han snekkerverksted for egen regning, men han var også oppført som «gårdbruger og selveier».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000210 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 4, liste 14]</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===1898-1925: Peder Christensen Skjelsbek===		===1898-1925: Peder Christensen Skjelsbek===
Linje 43:		Linje 38:

	I [[folketellingen 1910]] er Peder Christensen Skjelsbek oppført med [[Vestfossen]] som bosted og gårdbruker som yrke.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473002138 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krest 4, liste 38]</ref> Det er usikkert hvor lenge han fortsatte å bruke løkkene under Lunde, som også ble kjent under navnet [[Skjelsbekkjordet (Eiker)\|«Skjelsbekkjordet»]]. I [[1925]] solgte han disse eiendommene til svigersønnen, Kristian Torsby.<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Skjøte fra Peder Kristensen Skjelsbæk til Kristian Torsby paa d.e.m.fl. for 4000 kr, dat 13 tgl 23 febr 1925. Pb.12-116. Ifølge skjøtet tilkommer Peder Skjelsbæk underhold og pleie til sin død.</ref> Da han døde to år seinere, ble de imidlertid gjennom arveoppgjøret overført til sønnen, Jacob Christensen.<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Skjøte i skifteretten i Peder Kristensen Skjelsbeks og hustrus bo vedtat av K.Torsby som hjemmelsindehaver til Jakob Christensen paa d.e.m.fl. for kr.8500, dat 30 decbr 1927, tingl 19 mars 1928</ref>		I [[folketellingen 1910]] er Peder Christensen Skjelsbek oppført med [[Vestfossen]] som bosted og gårdbruker som yrke.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473002138 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krest 4, liste 38]</ref> Det er usikkert hvor lenge han fortsatte å bruke løkkene under Lunde, som også ble kjent under navnet [[Skjelsbekkjordet (Eiker)\|«Skjelsbekkjordet»]]. I [[1925]] solgte han disse eiendommene til svigersønnen, Kristian Torsby.<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Skjøte fra Peder Kristensen Skjelsbæk til Kristian Torsby paa d.e.m.fl. for 4000 kr, dat 13 tgl 23 febr 1925. Pb.12-116. Ifølge skjøtet tilkommer Peder Skjelsbæk underhold og pleie til sin død.</ref> Da han døde to år seinere, ble de imidlertid gjennom arveoppgjøret overført til sønnen, Jacob Christensen.<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Skjøte i skifteretten i Peder Kristensen Skjelsbeks og hustrus bo vedtat av K.Torsby som hjemmelsindehaver til Jakob Christensen paa d.e.m.fl. for kr.8500, dat 30 decbr 1927, tingl 19 mars 1928</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===1925-1953: Jacob Christensen og hans arvinger===		===1925-1953: Jacob Christensen og hans arvinger===
Linje 52:		Linje 46:

	Fem år seinere solgte arvingene disse jordstykkene tikl Øvre Eiker kommune, og området ble lagt ut til boligfelt, som fikk navnet [[Skjelsbekkjordet (Eiker)\|Skjelsbekkjordet]].<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Db.1601 28/5-1958. Skjøte fra Gunnar Christensen f.28/9-1901, Anna Loffesnes f.25/2-1893, Kristoffer Christensen f.24/11-1894 og John M. Christensen til Øvre Eiker kommune for kr.50.000 i d.e. og gnr.45/7 og 10, dat 9/5-1958</ref> Selve Lundehaugen, som antakelig var den delen av området som opprinnelig hadde gårds- og bruksnummer 47/2, ble imidlertid ikke utbygd før etter [[2002]].		Fem år seinere solgte arvingene disse jordstykkene tikl Øvre Eiker kommune, og området ble lagt ut til boligfelt, som fikk navnet [[Skjelsbekkjordet (Eiker)\|Skjelsbekkjordet]].<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Db.1601 28/5-1958. Skjøte fra Gunnar Christensen f.28/9-1901, Anna Loffesnes f.25/2-1893, Kristoffer Christensen f.24/11-1894 og John M. Christensen til Øvre Eiker kommune for kr.50.000 i d.e. og gnr.45/7 og 10, dat 9/5-1958</ref> Selve Lundehaugen, som antakelig var den delen av området som opprinnelig hadde gårds- og bruksnummer 47/2, ble imidlertid ikke utbygd før etter [[2002]].
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-06T14:25:52Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2024 kl. 14:25
Linje 63:		Linje 63:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
			{{bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-15T10:34:14Z

Teksterstatting – « » til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 10:34
Linje 58:		Linje 58:
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300696 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 39]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300696 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 39]
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108361047 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 323-324]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108361047 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 323-324]
	~~<br />~~
	~~<br />~~

	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>
	~~<br />~~

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Hans P. Hosar: /* 1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger */ Endra Haug kirke til Fiskum kirke

2021-03-03T05:38:07Z

1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger: Endra Haug kirke til Fiskum kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2021 kl. 05:38
Linje 15:		Linje 15:

	===1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger===		===1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger===
	På auksjonen i 1813 ble Lundehaugen kjøpt av [[Peder Amundsen Teye (1768-1839)\|Peder Amundsen Teye]], som var klokker og kirkesanger i [[~~Haug~~ kirke ~~(Øvre Eiker)~~\|~~Haug~~ kirke]] og dessuten lærer ved [[Vestfossen kretsskole]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39 Auctionsskjøde paa Capt. S.Møllers boes 2 lpd Tunge, Lundehougen eller Smedebraaten, af gl. No.14 Lunde til klokker Peder Teie for 2350 rd DC, dat 31 Janv 1813 thl 15 Febr s.a</ref> I likhet med den forrige eieren bodde han i [[Vestfossen]], og han brukte ganske sikkert denne løkka til å dyrke fôr til egne husdyr.		På auksjonen i 1813 ble Lundehaugen kjøpt av [[Peder Amundsen Teye (1768-1839)\|Peder Amundsen Teye]], som var klokker og kirkesanger i [[Fiskum gamle kirke\|Fiskum kirke]] og dessuten lærer ved [[Vestfossen kretsskole]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39 Auctionsskjøde paa Capt. S.Møllers boes 2 lpd Tunge, Lundehougen eller Smedebraaten, af gl. No.14 Lunde til klokker Peder Teie for 2350 rd DC, dat 31 Janv 1813 thl 15 Febr s.a</ref> I likhet med den forrige eieren bodde han i [[Vestfossen]], og han brukte ganske sikkert denne løkka til å dyrke fôr til egne husdyr.

	I [[1824]] kjøpte han også en annen løkke i nærheten - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker, 45/7)\|løpenummer 376a under Nordre Lunde]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Nils Olsen til Klokker Peder Amundsen Teie paa 1 1/4 lpd Tunge af gl.No.13 Lunde for 500 Spd, dat 24 Juni 1824 thl 25 Octbr 1824. Pb.fol.45</ref> Denne løkka lå på et høydedrag et par hundre meter øst for Lundehaugen og ble kjent under navnet «Perhaugen», et navn som imidlertid ikke finnes i matrikkelen.		I [[1824]] kjøpte han også en annen løkke i nærheten - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker, 45/7)\|løpenummer 376a under Nordre Lunde]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Nils Olsen til Klokker Peder Amundsen Teie paa 1 1/4 lpd Tunge af gl.No.13 Lunde for 500 Spd, dat 24 Juni 1824 thl 25 Octbr 1824. Pb.fol.45</ref> Denne løkka lå på et høydedrag et par hundre meter øst for Lundehaugen og ble kjent under navnet «Perhaugen», et navn som imidlertid ikke finnes i matrikkelen.

Bent: /* 1853-1882: Ole Olsen Grina */

2020-12-29T16:48:04Z

1853-1882: Ole Olsen Grina

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 16:48
Linje 26:		Linje 26:

	===1853-1882: Ole Olsen Grina===		===1853-1882: Ole Olsen Grina===
	Det var Ole Olsen Grina som kjøpte Lundehaugen og Perhaugen av Johannes Teye.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Johannes Pedersen Teie til Ole Olsen Grina paa Løbe No.380 af Skyld 14 skilling for 550 spd, dat 15 Juni 1853 thl s.d.. Pb.fol.574</ref> Han ~~var~~ fra gårdsbruket [[Grinda (Øvre Eiker, 115/20)\|Grina under Fossesholm]] og i slutten av 30-åra da han kjøpte de to eiendommene under Lunde.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1814: Ole, født 9/2-1814, barn av Ole Christensen Grina, Fossesholmeie, og Anne Olsd.</ref> [[Folketellingen 1865]] viser at han var smed og bodde på Fossiden i [[Vestfossen]], og at han på det tidspunkt var enkemann.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091007206 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 14, liste 65]</ref>		Det var Ole Olsen Grina som kjøpte Lundehaugen og Perhaugen av Johannes Teye.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Johannes Pedersen Teie til Ole Olsen Grina paa Løbe No.380 af Skyld 14 skilling for 550 spd, dat 15 Juni 1853 thl s.d.. Pb.fol.574</ref> Han kom fra gårdsbruket [[Grinda (Øvre Eiker, 115/20)\|Grina under Fossesholm]], og han var i slutten av 30-åra da han kjøpte de to eiendommene under Lunde.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1814: Ole, født 9/2-1814, barn av Ole Christensen Grina, Fossesholmeie, og Anne Olsd.</ref> [[Folketellingen 1865]] viser at han var smed og bodde på Fossiden i [[Vestfossen]], og at han på det tidspunkt var enkemann.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091007206 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 14, liste 65]</ref>

	I folketellingen er matrikkelløpenummer 380 Lundehaugen oppført som ''«ubeboet underbrug til 376c»'',		I folketellingen er matrikkelløpenummer 380 Lundehaugen oppført som ''«ubeboet underbrug til 376c»'',

Bent: /* 1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger */

2020-12-29T16:46:12Z

1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 16:46
Linje 19:		Linje 19:
	I [[1824]] kjøpte han også en annen løkke i nærheten - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker, 45/7)\|løpenummer 376a under Nordre Lunde]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Nils Olsen til Klokker Peder Amundsen Teie paa 1 1/4 lpd Tunge af gl.No.13 Lunde for 500 Spd, dat 24 Juni 1824 thl 25 Octbr 1824. Pb.fol.45</ref> Denne løkka lå på et høydedrag et par hundre meter øst for Lundehaugen og ble kjent under navnet «Perhaugen», et navn som imidlertid ikke finnes i matrikkelen.		I [[1824]] kjøpte han også en annen løkke i nærheten - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker, 45/7)\|løpenummer 376a under Nordre Lunde]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Nils Olsen til Klokker Peder Amundsen Teie paa 1 1/4 lpd Tunge af gl.No.13 Lunde for 500 Spd, dat 24 Juni 1824 thl 25 Octbr 1824. Pb.fol.45</ref> Denne løkka lå på et høydedrag et par hundre meter øst for Lundehaugen og ble kjent under navnet «Perhaugen», et navn som imidlertid ikke finnes i matrikkelen.

	Da Peder Teye døde i 1839, ble enken Kari Johannesdatter sittende i uskiftet bo og overtok dermed de to løkkene under Lunde.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Bevilling for Kirkesanger Peder Amundsen Teies Enke Kari Johannesdatter til at hensidde i uskiftet bo, dat 8 Mai 1839, thl 7 April 1843. Pb.fol.630</ref> Hun inngikk en kontrakt med eieren av [[Nordre Lunde (Øvre Eiker, 45/2)\|Nordre Lunde]], fogd [[Gerhard Hofgaard (1786-1865)\|Gerhard Hofgaard]], som ga fogden rett ~~til~~ til vann fra en ~~vannkilde~~ i Lundehaugen mot en årlig avgift på 2 spesidaler.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Contract hvorefter Kari Johannesdatter har tilladt Foged Hofgaard at lade Vand fra en Kilde paa hendes andel af No.124 Lunde til hans Andeel af No.122 Lunde mod aarlig afgift 2 spd, dat 11 Aug 1849 thl 22 Oktbr s.a. Pb.fol.809</ref>		Da Peder Teye døde i 1839, ble enken Kari Johannesdatter sittende i uskiftet bo og overtok dermed de to løkkene under Lunde.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Bevilling for Kirkesanger Peder Amundsen Teies Enke Kari Johannesdatter til at hensidde i uskiftet bo, dat 8 Mai 1839, thl 7 April 1843. Pb.fol.630</ref> Hun inngikk en kontrakt med eieren av [[Nordre Lunde (Øvre Eiker, 45/2)\|Nordre Lunde]], fogd [[Gerhard Hofgaard (1786-1865)\|Gerhard Hofgaard]], som ga fogden rett til vann fra en kilde i Lundehaugen mot en årlig avgift på 2 spesidaler.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Contract hvorefter Kari Johannesdatter har tilladt Foged Hofgaard at lade Vand fra en Kilde paa hendes andel af No.124 Lunde til hans Andeel af No.122 Lunde mod aarlig afgift 2 spd, dat 11 Aug 1849 thl 22 Oktbr s.a. Pb.fol.809</ref>

	Først etter at Kari Johannesdatter var død ble det holdt skifte mellom barna, og eiendommene under Lunde tilfalt da sønnen Johannes.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skifte efter Kirkesanger Peder Amundsen Teie hvorved Løbe No 380 af skyld 14 skill er udlagt som Eiendom til Sønnen Johannes Pedersen Teie for 540 spd, skiftet sl 26 Nov 1850 thl 12 Decbr s.a. Pb.fol.76</ref> Han solgte dem imidlertid bare tre år seinere.		Først etter at Kari Johannesdatter var død ble det holdt skifte mellom barna, og eiendommene under Lunde tilfalt da sønnen Johannes.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skifte efter Kirkesanger Peder Amundsen Teie hvorved Løbe No 380 af skyld 14 skill er udlagt som Eiendom til Sønnen Johannes Pedersen Teie for 540 spd, skiftet sl 26 Nov 1850 thl 12 Decbr s.a. Pb.fol.76</ref> Han solgte dem imidlertid bare tre år seinere.

Bent: /* 1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger */

2020-12-29T16:45:10Z

1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 16:45
Linje 15:		Linje 15:

	===1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger===		===1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger===
	På auksjonen i 1813 ble Lundehaugen kjøpt av Peder Amundsen Teye (1768-1839)\|Peder Amundsen Teye]], som var klokker og kirkesanger i [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] og dessuten lærer ved [[Vestfossen kretsskole]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39 Auctionsskjøde paa Capt. S.Møllers boes 2 lpd Tunge, Lundehougen eller Smedebraaten, af gl. No.14 Lunde til klokker Peder Teie for 2350 rd DC, dat 31 Janv 1813 thl 15 Febr s.a</ref> I likhet med den forrige eieren bodde han i [[Vestfossen]], og han brukte ganske sikkert denne løkka til å dyrke fôr til egne husdyr.		På auksjonen i 1813 ble Lundehaugen kjøpt av [[Peder Amundsen Teye (1768-1839)\|Peder Amundsen Teye]], som var klokker og kirkesanger i [[Haug kirke (Øvre Eiker)\|Haug kirke]] og dessuten lærer ved [[Vestfossen kretsskole]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39 Auctionsskjøde paa Capt. S.Møllers boes 2 lpd Tunge, Lundehougen eller Smedebraaten, af gl. No.14 Lunde til klokker Peder Teie for 2350 rd DC, dat 31 Janv 1813 thl 15 Febr s.a</ref> I likhet med den forrige eieren bodde han i [[Vestfossen]], og han brukte ganske sikkert denne løkka til å dyrke fôr til egne husdyr.

	I [[1824]] kjøpte han også en annen løkke i nærheten - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker, 45/7)\|løpenummer 376a under Nordre Lunde]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Nils Olsen til Klokker Peder Amundsen Teie paa 1 1/4 lpd Tunge af gl.No.13 Lunde for 500 Spd, dat 24 Juni 1824 thl 25 Octbr 1824. Pb.fol.45</ref> Denne løkka lå på et høydedrag et par hundre meter øst for Lundehaugen og ble kjent under navnet «Perhaugen», et navn som imidlertid ikke finnes i matrikkelen.		I [[1824]] kjøpte han også en annen løkke i nærheten - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker, 45/7)\|løpenummer 376a under Nordre Lunde]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Nils Olsen til Klokker Peder Amundsen Teie paa 1 1/4 lpd Tunge af gl.No.13 Lunde for 500 Spd, dat 24 Juni 1824 thl 25 Octbr 1824. Pb.fol.45</ref> Denne løkka lå på et høydedrag et par hundre meter øst for Lundehaugen og ble kjent under navnet «Perhaugen», et navn som imidlertid ikke finnes i matrikkelen.

Bent: /* 1801-1813: Løytnant Simon Møller */

2020-12-29T16:44:42Z

1801-1813: Løytnant Simon Møller

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2020 kl. 16:44
Linje 8:		Linje 8:

	===1801-1813: Løytnant Simon Møller===		===1801-1813: Løytnant Simon Møller===
	Jordstykket ble utskilt fra gårdsbruket [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]] i forbindelse med et skifte etter Mari ~~Jonsdeatter~~ Lundebakken i februar [[1801]]. Flere mindre eiendommer måtte da selges for å dekke gjeld til boets kreditorer, og Smellebråten ble solgt til løytnant [[Simon Møller Møller (ca.1759-1812)\|Simon Møller]] i [[Vestfossen]] for 260 riksdaler. Det ble da beskrevet som ''«en Boet tilhørende Kornbraate, beliggende imellem den saa kaldte Smellebratten og Anders Fossens forbemelte, med paastaaende høe og Korn Avling»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218030467 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0006: Pantebok nr. I 6, 1800-1809, s. 48-49]</ref>		Jordstykket ble utskilt fra gårdsbruket [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)\|Lundebakken]] i forbindelse med et skifte etter Mari Jonsdatter Lundebakken i februar [[1801]]. Flere mindre eiendommer måtte da selges for å dekke gjeld til boets kreditorer, og Smellebråten ble solgt til løytnant [[Simon Møller Møller (ca.1759-1812)\|Simon Møller]] i [[Vestfossen]] for 260 riksdaler. Det ble da beskrevet som ''«en Boet tilhørende Kornbraate, beliggende imellem den saa kaldte Smellebratten og Anders Fossens forbemelte, med paastaaende høe og Korn Avling»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218030467 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0006: Pantebok nr. I 6, 1800-1809, s. 48-49]</ref>

	Løytnant Møller var sønn av mølleeier Christen Simensen i [[Vestfossen]] og tilhørte en av de mer velstående familiene på stedet. Familien eide flere løkker og jordstykker, der de må ha dyrket korn og høy. På Smellebråtan satte løytnanten opp ei løe for korn eller høy, for da eiendommen igjen ble solgt på auksjon i 1813, ble det omtalt som «et Jordstykke med paastaaende Ladebygning».		Løytnant Møller var sønn av mølleeier Christen Simensen i [[Vestfossen]] og tilhørte en av de mer velstående familiene på stedet. Familien eide flere løkker og jordstykker, der de må ha dyrket korn og høy. På Smellebråtan satte løytnanten opp ei løe for korn eller høy, for da eiendommen igjen ble solgt på auksjon i 1813, ble det omtalt som «et Jordstykke med paastaaende Ladebygning».

Bent: Opprettet

2020-12-29T16:41:40Z

Opprettet

Ny side

'''[[Lundehaugen eller Smellebråten (Øvre Eiker, 47/2)|Smellebråtan]]''', også kalt Lundehaugen, var et jordstykke under matrikkelgården [[Nedre Lunde (Øvre Eiker)|Nedre Lunde]] på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Den ble utskilt som egen eiendom i [[1801]] og deretter brukt av ulike eiere som løkke til korn- og høydyrking eller som beitemark fram til [[1958]], da eiendommen ble kjøpt av kommunen og seinere sammenføyd med andre eiendommer.

Ved fradelingen i [[1801]] ble dette jordstykket kalt «Smellebraatten» og hadde en landskyld på 2 lispund. Eiendommen fikk matrikkelløpenummer 380, og i [[1838-matrikkelen]] ble landskylden satt til 14 skilling. Både i denne matrikkelen og i panteregisteret har eiendommen navnet «Lundehougen eller Smedebraaten».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300696 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 39]</ref>

Den nøyaktige beliggenheten og utstrekningen er ikke kjent, men sannsynligvis omfattet dette jordstykket mesteparten av det høydedraget som fortsatt er kjent under navnet [[Lundehaugen (Vestfossen)|«Lundehaugen»]] og som i dag er utstykket til boligtomter.
 
 

===1801-1813: Løytnant Simon Møller===
Jordstykket ble utskilt fra gårdsbruket [[Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)|Lundebakken]] i forbindelse med et skifte etter Mari Jonsdeatter Lundebakken i februar [[1801]]. Flere mindre eiendommer måtte da selges for å dekke gjeld til boets kreditorer, og Smellebråten ble solgt til løytnant [[Simon Møller Møller (ca.1759-1812)|Simon Møller]] i [[Vestfossen]] for 260 riksdaler. Det ble da beskrevet som ''«en Boet tilhørende Kornbraate, beliggende imellem den saa kaldte Smellebratten og Anders Fossens forbemelte, med paastaaende høe og Korn Avling»''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061218030467 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0006: Pantebok nr. I 6, 1800-1809, s. 48-49]</ref>

Løytnant Møller var sønn av mølleeier Christen Simensen i [[Vestfossen]] og tilhørte en av de mer velstående familiene på stedet. Familien eide flere løkker og jordstykker, der de må ha dyrket korn og høy. På Smellebråtan satte løytnanten opp ei løe for korn eller høy, for da eiendommen igjen ble solgt på auksjon i 1813, ble det omtalt som «et Jordstykke med paastaaende Ladebygning».
 
 

===1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger===
På auksjonen i 1813 ble Lundehaugen kjøpt av Peder Amundsen Teye (1768-1839)|Peder Amundsen Teye]], som var klokker og kirkesanger i [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] og dessuten lærer ved [[Vestfossen kretsskole]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39 Auctionsskjøde paa Capt. S.Møllers boes 2 lpd Tunge, Lundehougen eller Smedebraaten, af gl. No.14 Lunde til klokker Peder Teie for 2350 rd DC, dat 31 Janv 1813 thl 15 Febr s.a</ref> I likhet med den forrige eieren bodde han i [[Vestfossen]], og han brukte ganske sikkert denne løkka til å dyrke fôr til egne husdyr.

I [[1824]] kjøpte han også en annen løkke i nærheten - [[Nordre Lunde (Øvre Eiker, 45/7)|løpenummer 376a under Nordre Lunde]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Nils Olsen til Klokker Peder Amundsen Teie paa 1 1/4 lpd Tunge af gl.No.13 Lunde for 500 Spd, dat 24 Juni 1824 thl 25 Octbr 1824. Pb.fol.45</ref> Denne løkka lå på et høydedrag et par hundre meter øst for Lundehaugen og ble kjent under navnet «Perhaugen», et navn som imidlertid ikke finnes i matrikkelen.

Da Peder Teye døde i 1839, ble enken Kari Johannesdatter sittende i uskiftet bo og overtok dermed de to løkkene under Lunde.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Bevilling for Kirkesanger Peder Amundsen Teies Enke Kari Johannesdatter til at hensidde i uskiftet bo, dat 8 Mai 1839, thl 7 April 1843. Pb.fol.630</ref> Hun inngikk en kontrakt med eieren av [[Nordre Lunde (Øvre Eiker, 45/2)|Nordre Lunde]], fogd [[Gerhard Hofgaard (1786-1865)|Gerhard Hofgaard]], som ga fogden rett til til vann fra en vannkilde i Lundehaugen mot en årlig avgift på 2 spesidaler.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Contract hvorefter Kari Johannesdatter har tilladt Foged Hofgaard at lade Vand fra en Kilde paa hendes andel af No.124 Lunde til hans Andeel af No.122 Lunde mod aarlig afgift 2 spd, dat 11 Aug 1849 thl 22 Oktbr s.a. Pb.fol.809</ref>

Først etter at Kari Johannesdatter var død ble det holdt skifte mellom barna, og eiendommene under Lunde tilfalt da sønnen Johannes.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skifte efter Kirkesanger Peder Amundsen Teie hvorved Løbe No 380 af skyld 14 skill er udlagt som Eiendom til Sønnen Johannes Pedersen Teie for 540 spd, skiftet sl 26 Nov 1850 thl 12 Decbr s.a. Pb.fol.76</ref> Han solgte dem imidlertid bare tre år seinere.
 
 

===1853-1882: Ole Olsen Grina===
Det var Ole Olsen Grina som kjøpte Lundehaugen og Perhaugen av Johannes Teye.<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Skjøde fra Johannes Pedersen Teie til Ole Olsen Grina paa Løbe No.380 af Skyld 14 skilling for 550 spd, dat 15 Juni 1853 thl s.d.. Pb.fol.574</ref> Han var fra gårdsbruket [[Grinda (Øvre Eiker, 115/20)|Grina under Fossesholm]] og i slutten av 30-åra da han kjøpte de to eiendommene under Lunde.<ref>Kirkebok for Eiker. Dåp 20/2-1814: Ole, født 9/2-1814, barn av Ole Christensen Grina, Fossesholmeie, og Anne Olsd.</ref> [[Folketellingen 1865]] viser at han var smed og bodde på Fossiden i [[Vestfossen]], og at han på det tidspunkt var enkemann.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091007206 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 14, liste 65]</ref>

I folketellingen er matrikkelløpenummer 380 Lundehaugen oppført som ''«ubeboet underbrug til 376c»'',
<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091002285 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 5, liste 26: Lundehaugen]</ref> mens det under 376c er anført at ''«Eieren bor i Vestfossen»''.
<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091002256 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 5, liste 21: Nordre Lunde]</ref> Han var fortsatt smed i [[Vestfossen]] ved [[folketellingen 1875]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052123005774 Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 14, liste 3]</ref> Lundehaugen og Perhaugen har antakelig blitt brukt på samme måte som før, til havnehage eller slåtteland.
 
 

===1882-1898: Kristen Larsen===
De to løkkene - Lundehaugen og Perhaugen - ble igjen solgt på auksjon vinteren 1882, sannsynligvis etter at Ole Grina var død. Kjøper var [[Kristen Larsen (1830-1905)|Kristen Larsen]] fra [[Vestfossen]].<ref>Panteregister nr. III 3, s. 39: Auctionsskjøde paa LN 376c og 380 til Christen Larsen af Vestfossen for 2750 Kr, dat 25 thl 28 Januar 1882. Pb. fol.689</ref> Ifølge [[folketellingen 1891]] drev han snekkerverksted for egen regning, men han var også oppført som «gårdbruger og selveier».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000210 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 4, liste 14]</ref>
 
 

===1898-1925: Peder Christensen Skjelsbek===
Omkring 1900 var det i ferd med å bli mindre vanlig å holde kuer og andre husdyr i [[Vestfossen]], og dermed begynte det tradisjonelle løkkebruket å miste sin betydning. En av dem som holdt på lengst med dette, var visstnok [[Peder Christensen Skjelsbek (1848-1925)|Peder Christensen Skjelsbek]], som i [[1898]] ble eier av Lundehaugen og Perhaugen.<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Skjøde dat 9 thl 13 April 1898 fra Kristen Larsen til Peder Kristensen paa d.e. for kr.2200. Pb.fol.1128</ref>

I [[folketellingen 1910]] er Peder Christensen Skjelsbek oppført med [[Vestfossen]] som bosted og gårdbruker som yrke.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473002138 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krest 4, liste 38]</ref> Det er usikkert hvor lenge han fortsatte å bruke løkkene under Lunde, som også ble kjent under navnet [[Skjelsbekkjordet (Eiker)|«Skjelsbekkjordet»]]. I [[1925]] solgte han disse eiendommene til svigersønnen, Kristian Torsby.<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Skjøte fra Peder Kristensen Skjelsbæk til Kristian Torsby paa d.e.m.fl. for 4000 kr, dat 13 tgl 23 febr 1925. Pb.12-116. Ifølge skjøtet tilkommer Peder Skjelsbæk underhold og pleie til sin død.</ref> Da han døde to år seinere, ble de imidlertid gjennom arveoppgjøret overført til sønnen, Jacob Christensen.<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Skjøte i skifteretten i Peder Kristensen Skjelsbeks og hustrus bo vedtat av K.Torsby som hjemmelsindehaver til Jakob Christensen paa d.e.m.fl. for kr.8500, dat 30 decbr 1927, tingl 19 mars 1928</ref>
 
 

===1925-1953: Jacob Christensen og hans arvinger===
Jacob Christensen, som var Peder Christensens eldste sønn, flyttet i ung alader til [[Kristiania]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037045093667 Folketellingen 1900. Kristiania kjøpstad - krets 206, liste 21: Normannsgaden 6] og [https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392266212 Folketellingen 1910. Kristiania kjøpstad - krets 131, liste 19: Aakerbergveien 60]</ref> og han døde der i [[1953]], 85 år gammel.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001357699 Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall 1951-2014]</ref> Det er uklart om de eiendommene han eide i hjembygda ble brukt til noe.

Da Jacob Christensen døde i [[1953]] ble eiendomsretten overført til hans fire barn - sønnene John Millard, Kristoffer og Gunnar, samt datteren Anna Loffesnes.<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Jacob Christensen død 21/5-1953. Hjemmelsoverføring til eneste arvinger, datteren Anna Loffesnes, f.1893 og sønner John M. Christensen f.1888, Kristoffer Christensen f.1895 og Gunnar Christensen f.1901, vedk. d.e. og gnr.45, bnr.7 og 10</ref>

Fem år seinere solgte arvingene disse jordstykkene tikl Øvre Eiker kommune, og området ble lagt ut til boligfelt, som fikk navnet [[Skjelsbekkjordet (Eiker)|Skjelsbekkjordet]].<ref>Panteregister nr. V 3a, s. 323-324: Db.1601 28/5-1958. Skjøte fra Gunnar Christensen f.28/9-1901, Anna Loffesnes f.25/2-1893, Kristoffer Christensen f.24/11-1894 og John M. Christensen til Øvre Eiker kommune for kr.50.000 i d.e. og gnr.45/7 og 10, dat 9/5-1958</ref> Selve Lundehaugen, som antakelig var den delen av området som opprinnelig hadde gårds- og bruksnummer 47/2, ble imidlertid ikke utbygd før etter [[2002]].
 
 

==Kilder==
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300696 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0003: Panteregister nr. III 3, s. 39]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070108361047 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbe/L0003a: Panteregister nr. V 3a, s. 323-324]
 
 

==Referanser==
<references/>
 

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Garder]]

Lundehaugen eller Smellebråten (Øvre Eiker, 47/2) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «↵» til «»

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

Hans P. Hosar: /* 1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger */ Endra Haug kirke til Fiskum kirke

Bent: /* 1853-1882: Ole Olsen Grina */

Bent: /* 1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger */

Bent: /* 1813-1853: Klokker Peder Amundsen Teie og arvinger */

Bent: /* 1801-1813: Løytnant Simon Møller */

Bent: Opprettet

Cnyborg: Teksterstatting – «
↵
» til «»

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»