Lundenveien 22 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 28. mai 2024 kl. 15:52

2024-05-28T15:52:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2024 kl. 15:52
Linje 5:		Linje 5:
	==Fotnoter==		==Fotnoter==
	<references />		<references />
	~~{{Vedlikehold Sandefjord}}~~
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]

Marianne Wiig: ingress, kat + omgjort en del av artikkel til sitat

2024-05-28T15:52:47Z

ingress, kat + omgjort en del av artikkel til sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2024 kl. 15:52
Linje 1:		Linje 1:
	~~Sandberg<ref>"Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner~~ i ~~1940 - 60 åra"~~ .~~</ref> hus, her~~ bodde Elna og [[Henrik Sandberg (1905–1992)\|Henrik Sandberg]] med sine to gutter, Anders Henrik og Tore. Henrik Sandberg var kinosjef/kultursjef ~~i Sandefjord, hvilken flott kulturperson. Han var~~ engasjert i alt som hadde med ~~kultur –~~ kunst og Sandefjord ~~å gjøre~~, byen hvor han var født ~~og som han elsket. Han var «lokalhistorikeren par excellence» i Sandefjord. Forfatter av mange lokalhistoriske bøker, hefter, Kulturminner mm~~. ~~Henrik~~ Sandberg hadde et ~~nært og~~ godt samarbeid med ~~vår lokale kunstner,~~ Anker Eriksen<ref>~~[https://www~~.~~nb.no/items/9e7f8fc595e5dce9d352612f774fcf8e?page=247&searchText=%22Anker%20Eriksen%22]~~ Sandefjords historie, sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983</ref>. Dette resulterte i mange lokale kunstverk og ikke minst ~~Bymodellen av Sandefjord som var ferdig i 1977.~~ [[Bymodellen (Sandefjord)\|Bymodellen]] ~~viser Sandefjord i siste halvdel~~ av 1850 tallet. Husker godt at Sandberg kom hjem fra jobben, alltid med dokumentmappen i høyre hånd. I tillegg til å være en slik flott person, så måtte han ha fotoapparatet med seg fordi det er vel ingen som har dokumentert byen vår, Sandefjord, slik Henrik Sandberg gjorde gjennom hele sitt liv. Sønnen Anders Henrik fikk jo også kommune og stat som arbeidsgiver, men ikke på det kulturelle plan. Han arbeidet med brann – redning – og også bl. annet som ~~fagkunnskapsmann for Kripos~~ i ~~alvorlige brannulykker. Tore hadde kunstneriske evner og utdannet seg til en svært dyktig fotograf, både frilans~~ og som ~~fagfotograf~~ i ~~atliè. Tore var som sin far, hadde alltid fotoapparatet med seg og klar til å ta bilder, hvilket han også gjorde. Tore vant mange svært prestisjetunge fotokonkurranser. Blant annet var han «Hoff~~-fotograf» for vår Orden, Den norske Druidorden<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Druidordenen] Den norske Druidsorden FGDO</ref> i likhet med at han også var det for svært mange Ordner. Dessverre valgte Tore å forlate oss i en altfor tidlig alder, men han har satt dype spor etter seg ved dokumentasjonen via foto av mennesker – by – land.		'''[[Lundenveien 22]]''' er et bolighus i [[Sandefjord]]. Her bodde Elna og [[Henrik Sandberg (1905–1992)\|Henrik Sandberg]] med sine to gutter, Anders Henrik og Tore.<ref>Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner i 1940-60 åra.</ref> Henrik Sandberg var kinosjef/kultursjef og engasjert i alt som hadde å gjøre med kunst og kultur i Sandefjord, byen hvor han var født. Sandberg hadde et godt samarbeid med Sandefjordskunstneren Anker Eriksen<ref>Berg, Knut. Sandefjords historie, sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983. ''B2:'' ''1940-1983''. Utg. Sandefjords blad og trykkeri. 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013102508006\|side=247}}.</ref>. Dette resulterte i mange lokale kunstverk og ikke minst [[Bymodellen (Sandefjord)\|Bymodellen]] av Sandefjord, som var ferdig i 1977 og som viser Sandefjord i siste halvdel av 1850-årene.

			Finn Egil Johannessen forteller <blockquote>Husker godt at Sandberg kom hjem fra jobben, alltid med dokumentmappen i høyre hånd. I tillegg til å være en slik flott person, så måtte han ha fotoapparatet med seg fordi det er vel ingen som har dokumentert byen vår, Sandefjord, slik Henrik Sandberg gjorde gjennom hele sitt liv. Sønnen Anders Henrik fikk jo også kommune og stat som arbeidsgiver, men ikke på det kulturelle plan. Han arbeidet med brann – redning – og også bl. annet som fagkunnskapsmann for Kripos i alvorlige brannulykker. Tore hadde kunstneriske evner og utdannet seg til en svært dyktig fotograf, både frilans og som fagfotograf i atliè. Tore var som sin far, hadde alltid fotoapparatet med seg og klar til å ta bilder, hvilket han også gjorde. Tore vant mange svært prestisjetunge fotokonkurranser. Blant annet var han «Hoff-fotograf» for vår Orden, Den norske Druidorden<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Druidordenen Den norske Druidsorden FGDO]</ref> i likhet med at han også var det for svært mange Ordner. Dessverre valgte Tore å forlate oss i en altfor tidlig alder, men han har satt dype spor etter seg ved dokumentasjonen via foto av mennesker – by – land.</blockquote>

			==Fotnoter==
			<references />
	{{Vedlikehold Sandefjord}}		{{Vedlikehold Sandefjord}}
			[[Kategori:Boliger]]
			[[Kategori:Sandefjord kommune]]

Marianne Wiig på 21. mar. 2024 kl. 10:38

2024-03-21T10:38:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2024 kl. 10:38
Linje 1:		Linje 1:
	Sandberg<ref>"Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner i 1940 - 60 åra" .</ref> hus, her bodde Elna og [[Henrik Sandberg (1905–1992)\|Henrik Sandberg]] med sine to gutter, Anders Henrik og Tore. Henrik Sandberg var kinosjef/kultursjef i Sandefjord, hvilken flott kulturperson. Han var engasjert i alt som hadde med kultur – kunst og Sandefjord å gjøre, byen hvor han var født og som han elsket. Han var «lokalhistorikeren par excellence» i Sandefjord. Forfatter av mange lokalhistoriske bøker, hefter, Kulturminner mm. Henrik Sandberg hadde et nært og godt samarbeid med vår lokale kunstner, Anker Eriksen<ref>[https://www.nb.no/items/9e7f8fc595e5dce9d352612f774fcf8e?page=247&searchText=%22Anker%20Eriksen%22] Sandefjords historie, sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983</ref>. Dette resulterte i mange lokale kunstverk og ikke minst Bymodellen av Sandefjord som var ferdig i 1977. [[Bymodellen (Sandefjord)\|Bymodellen]] viser Sandefjord i siste halvdel av 1850 tallet. Husker godt at Sandberg kom hjem fra jobben, alltid med dokumentmappen i høyre hånd. I tillegg til å være en slik flott person, så måtte han ha fotoapparatet med seg fordi det er vel ingen som har dokumentert byen vår, Sandefjord, slik Henrik Sandberg gjorde gjennom hele sitt liv. Sønnen Anders Henrik fikk jo også kommune og stat som arbeidsgiver, men ikke på det kulturelle plan. Han arbeidet med brann – redning – og også bl. annet som fagkunnskapsmann for Kripos i alvorlige brannulykker. Tore hadde kunstneriske evner og utdannet seg til en svært dyktig fotograf, både frilans og som fagfotograf i atliè. Tore var som sin far, hadde alltid fotoapparatet med seg og klar til å ta bilder, hvilket han også gjorde. Tore vant mange svært prestisjetunge fotokonkurranser. Blant annet var han «Hoff-fotograf» for vår Orden, Den norske Druidorden<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Druidordenen] Den norske Druidsorden FGDO</ref> i likhet med at han også var det for svært mange Ordner. Dessverre valgte Tore å forlate oss i en altfor tidlig alder, men han har satt dype spor etter seg ved dokumentasjonen via foto av mennesker – by – land.		Sandberg<ref>"Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner i 1940 - 60 åra" .</ref> hus, her bodde Elna og [[Henrik Sandberg (1905–1992)\|Henrik Sandberg]] med sine to gutter, Anders Henrik og Tore. Henrik Sandberg var kinosjef/kultursjef i Sandefjord, hvilken flott kulturperson. Han var engasjert i alt som hadde med kultur – kunst og Sandefjord å gjøre, byen hvor han var født og som han elsket. Han var «lokalhistorikeren par excellence» i Sandefjord. Forfatter av mange lokalhistoriske bøker, hefter, Kulturminner mm. Henrik Sandberg hadde et nært og godt samarbeid med vår lokale kunstner, Anker Eriksen<ref>[https://www.nb.no/items/9e7f8fc595e5dce9d352612f774fcf8e?page=247&searchText=%22Anker%20Eriksen%22] Sandefjords historie, sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983</ref>. Dette resulterte i mange lokale kunstverk og ikke minst Bymodellen av Sandefjord som var ferdig i 1977. [[Bymodellen (Sandefjord)\|Bymodellen]] viser Sandefjord i siste halvdel av 1850 tallet. Husker godt at Sandberg kom hjem fra jobben, alltid med dokumentmappen i høyre hånd. I tillegg til å være en slik flott person, så måtte han ha fotoapparatet med seg fordi det er vel ingen som har dokumentert byen vår, Sandefjord, slik Henrik Sandberg gjorde gjennom hele sitt liv. Sønnen Anders Henrik fikk jo også kommune og stat som arbeidsgiver, men ikke på det kulturelle plan. Han arbeidet med brann – redning – og også bl. annet som fagkunnskapsmann for Kripos i alvorlige brannulykker. Tore hadde kunstneriske evner og utdannet seg til en svært dyktig fotograf, både frilans og som fagfotograf i atliè. Tore var som sin far, hadde alltid fotoapparatet med seg og klar til å ta bilder, hvilket han også gjorde. Tore vant mange svært prestisjetunge fotokonkurranser. Blant annet var han «Hoff-fotograf» for vår Orden, Den norske Druidorden<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Druidordenen] Den norske Druidsorden FGDO</ref> i likhet med at han også var det for svært mange Ordner. Dessverre valgte Tore å forlate oss i en altfor tidlig alder, men han har satt dype spor etter seg ved dokumentasjonen via foto av mennesker – by – land.

			{{Vedlikehold Sandefjord}}

Finn Egil Johannessen: Lagt inn et par kilder

2024-03-19T15:50:40Z

Lagt inn et par kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	Sandberg<ref>"Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner i 1940 - 60 åra" .</ref> hus, her bodde Elna og [[Henrik Sandberg]] med sine to gutter, Anders Henrik og Tore. Henrik Sandberg var kinosjef/kultursjef i Sandefjord, hvilken flott kulturperson. Han var engasjert i alt som hadde med kultur – kunst og Sandefjord å gjøre, byen hvor han var født og som han elsket. Han var «lokalhistorikeren par excellence» i Sandefjord. Forfatter av mange lokalhistoriske bøker, hefter, Kulturminner mm. Henrik Sandberg hadde et nært og godt samarbeid med vår lokale kunstner, Anker Eriksen. Dette resulterte i mange lokale kunstverk og ikke minst Bymodellen av Sandefjord som var ferdig i 1977. [[Bymodellen (Sandefjord)\|Bymodellen]] viser Sandefjord i siste halvdel av 1850 tallet. Husker godt at Sandberg kom hjem fra jobben, alltid med dokumentmappen i høyre hånd. I tillegg til å være en slik flott person, så måtte han ha fotoapparatet med seg fordi det er vel ingen som har dokumentert byen vår, Sandefjord, slik Henrik Sandberg gjorde gjennom hele sitt liv. Sønnen Anders Henrik fikk jo også kommune og stat som arbeidsgiver, men ikke på det kulturelle plan. Han arbeidet med brann – redning – og også bl. annet som fagkunnskapsmann for Kripos i alvorlige brannulykker. Tore hadde kunstneriske evner og utdannet seg til en svært dyktig fotograf, både frilans og som fagfotograf i atliè. Tore var som sin far, hadde alltid fotoapparatet med seg og klar til å ta bilder, hvilket han også gjorde. Tore vant mange svært prestisjetunge fotokonkurranser. Blant annet var han «Hoff-fotograf» for vår Orden, Den norske Druidorden i likhet med at han også var det for svært mange Ordner. Dessverre valgte Tore å forlate oss i en altfor tidlig alder, men han har satt dype spor etter seg ved dokumentasjonen via foto av mennesker – by – land.		Sandberg<ref>"Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner i 1940 - 60 åra" .</ref> hus, her bodde Elna og [[Henrik Sandberg (1905–1992)\|Henrik Sandberg]] med sine to gutter, Anders Henrik og Tore. Henrik Sandberg var kinosjef/kultursjef i Sandefjord, hvilken flott kulturperson. Han var engasjert i alt som hadde med kultur – kunst og Sandefjord å gjøre, byen hvor han var født og som han elsket. Han var «lokalhistorikeren par excellence» i Sandefjord. Forfatter av mange lokalhistoriske bøker, hefter, Kulturminner mm. Henrik Sandberg hadde et nært og godt samarbeid med vår lokale kunstner, Anker Eriksen<ref>[https://www.nb.no/items/9e7f8fc595e5dce9d352612f774fcf8e?page=247&searchText=%22Anker%20Eriksen%22] Sandefjords historie, sett gjennom Sandefjords Blads spalter 1861-1983</ref>. Dette resulterte i mange lokale kunstverk og ikke minst Bymodellen av Sandefjord som var ferdig i 1977. [[Bymodellen (Sandefjord)\|Bymodellen]] viser Sandefjord i siste halvdel av 1850 tallet. Husker godt at Sandberg kom hjem fra jobben, alltid med dokumentmappen i høyre hånd. I tillegg til å være en slik flott person, så måtte han ha fotoapparatet med seg fordi det er vel ingen som har dokumentert byen vår, Sandefjord, slik Henrik Sandberg gjorde gjennom hele sitt liv. Sønnen Anders Henrik fikk jo også kommune og stat som arbeidsgiver, men ikke på det kulturelle plan. Han arbeidet med brann – redning – og også bl. annet som fagkunnskapsmann for Kripos i alvorlige brannulykker. Tore hadde kunstneriske evner og utdannet seg til en svært dyktig fotograf, både frilans og som fagfotograf i atliè. Tore var som sin far, hadde alltid fotoapparatet med seg og klar til å ta bilder, hvilket han også gjorde. Tore vant mange svært prestisjetunge fotokonkurranser. Blant annet var han «Hoff-fotograf» for vår Orden, Den norske Druidorden<ref>[https://no.wikipedia.org/wiki/Druidordenen] Den norske Druidsorden FGDO</ref> i likhet med at han også var det for svært mange Ordner. Dessverre valgte Tore å forlate oss i en altfor tidlig alder, men han har satt dype spor etter seg ved dokumentasjonen via foto av mennesker – by – land.

Finn Egil Johannessen: Redigert historien om Lundenveien 22

2024-03-18T09:53:10Z

Redigert historien om Lundenveien 22

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	Sandberg hus, her bodde Henrik ~~og Elna~~ Sandberg med sine to gutter, Anders Henrik og Tore. Henrik Sandberg var kinosjef/kultursjef i Sandefjord, hvilken flott kulturperson. Han var engasjert i alt som hadde med kultur – kunst og Sandefjord å gjøre, byen hvor han var født og som han elsket. Han var «lokalhistorikeren par excellence» i Sandefjord. Forfatter av mange lokalhistoriske bøker, hefter, Kulturminner mm. Henrik Sandberg hadde et nært og godt samarbeid med vår lokale kunstner, Anker Eriksen. Dette resulterte i mange lokale kunstverk og ikke minst Bymodellen av Sandefjord som var ferdig i 1977. Bymodellen viser Sandefjord i siste halvdel av 1850 tallet. Husker godt at Sandberg kom hjem fra jobben, alltid med dokumentmappen i høyre hånd. I tillegg til å være en slik flott person, så måtte han ha fotoapparatet med seg fordi det er vel ingen som har dokumentert byen vår, Sandefjord, slik Henrik Sandberg gjorde gjennom hele sitt liv. Sønnen Anders Henrik fikk jo også kommune og stat som arbeidsgiver, men ikke på det kulturelle plan. Han arbeidet med brann – redning – og også bl. annet som fagkunnskapsmann for Kripos i alvorlige brannulykker. Tore hadde kunstneriske evner og utdannet seg til en svært dyktig fotograf, både frilans og som fagfotograf i atliè. Tore var som sin far, hadde alltid fotoapparatet med seg og klar til å ta bilder, hvilket han også gjorde. Tore vant mange svært prestisjetunge fotokonkurranser. Blant annet var han «Hoff-fotograf» for vår Orden, Den norske Druidorden i likhet med at han også var det for svært mange Ordner. Dessverre valgte Tore å forlate oss i en altfor tidlig alder, men han har satt dype spor etter seg ved dokumentasjonen via foto av mennesker – by – land.		Sandberg<ref>"Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner i 1940 - 60 åra" .</ref> hus, her bodde Elna og [[Henrik Sandberg]] med sine to gutter, Anders Henrik og Tore. Henrik Sandberg var kinosjef/kultursjef i Sandefjord, hvilken flott kulturperson. Han var engasjert i alt som hadde med kultur – kunst og Sandefjord å gjøre, byen hvor han var født og som han elsket. Han var «lokalhistorikeren par excellence» i Sandefjord. Forfatter av mange lokalhistoriske bøker, hefter, Kulturminner mm. Henrik Sandberg hadde et nært og godt samarbeid med vår lokale kunstner, Anker Eriksen. Dette resulterte i mange lokale kunstverk og ikke minst Bymodellen av Sandefjord som var ferdig i 1977. [[Bymodellen (Sandefjord)\|Bymodellen]] viser Sandefjord i siste halvdel av 1850 tallet. Husker godt at Sandberg kom hjem fra jobben, alltid med dokumentmappen i høyre hånd. I tillegg til å være en slik flott person, så måtte han ha fotoapparatet med seg fordi det er vel ingen som har dokumentert byen vår, Sandefjord, slik Henrik Sandberg gjorde gjennom hele sitt liv. Sønnen Anders Henrik fikk jo også kommune og stat som arbeidsgiver, men ikke på det kulturelle plan. Han arbeidet med brann – redning – og også bl. annet som fagkunnskapsmann for Kripos i alvorlige brannulykker. Tore hadde kunstneriske evner og utdannet seg til en svært dyktig fotograf, både frilans og som fagfotograf i atliè. Tore var som sin far, hadde alltid fotoapparatet med seg og klar til å ta bilder, hvilket han også gjorde. Tore vant mange svært prestisjetunge fotokonkurranser. Blant annet var han «Hoff-fotograf» for vår Orden, Den norske Druidorden i likhet med at han også var det for svært mange Ordner. Dessverre valgte Tore å forlate oss i en altfor tidlig alder, men han har satt dype spor etter seg ved dokumentasjonen via foto av mennesker – by – land.

Finn Egil Johannessen: Skrevet inn Lundenveien 22 og familien Sandberg.

2024-03-18T09:32:53Z

Skrevet inn Lundenveien 22 og familien Sandberg.

Ny side

Sandberg hus, her bodde Henrik og Elna Sandberg med sine to gutter, Anders Henrik og Tore. Henrik Sandberg var kinosjef/kultursjef i Sandefjord, hvilken flott kulturperson. Han var engasjert i alt som hadde med kultur – kunst og Sandefjord å gjøre, byen hvor han var født og som han elsket. Han var «lokalhistorikeren par excellence» i Sandefjord. Forfatter av mange lokalhistoriske bøker, hefter, Kulturminner mm. Henrik Sandberg hadde et nært og godt samarbeid med vår lokale kunstner, Anker Eriksen. Dette resulterte i mange lokale kunstverk og ikke minst Bymodellen av Sandefjord som var ferdig i 1977. Bymodellen viser Sandefjord i siste halvdel av 1850 tallet. Husker godt at Sandberg kom hjem fra jobben, alltid med dokumentmappen i høyre hånd. I tillegg til å være en slik flott person, så måtte han ha fotoapparatet med seg fordi det er vel ingen som har dokumentert byen vår, Sandefjord, slik Henrik Sandberg gjorde gjennom hele sitt liv. Sønnen Anders Henrik fikk jo også kommune og stat som arbeidsgiver, men ikke på det kulturelle plan. Han arbeidet med brann – redning – og også bl. annet som fagkunnskapsmann for Kripos i alvorlige brannulykker. Tore hadde kunstneriske evner og utdannet seg til en svært dyktig fotograf, både frilans og som fagfotograf i atliè. Tore var som sin far, hadde alltid fotoapparatet med seg og klar til å ta bilder, hvilket han også gjorde. Tore vant mange svært prestisjetunge fotokonkurranser. Blant annet var han «Hoff-fotograf» for vår Orden, Den norske Druidorden i likhet med at han også var det for svært mange Ordner. Dessverre valgte Tore å forlate oss i en altfor tidlig alder, men han har satt dype spor etter seg ved dokumentasjonen via foto av mennesker – by – land.