Lundhengeaks i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 8. nov. 2025 kl. 11:30

2025-11-08T11:30:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2025 kl. 11:30
Linje 16:		Linje 16:
	}}Lundhengeaks er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art med liten utbredelse i [[Østfold]].		}}Lundhengeaks er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art med liten utbredelse i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Lundhengeaks er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen med sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Lundhengeaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Melica_uniflora.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes langs kysten fra Søndre Sandøy på Hvaler til Øyenkilen i Onsøy, samt på ~~Jeløy i~~ Moss<ref>Artsdatabanken. Lundhengeaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60059%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Gode populasjoner finnes ved Skottet og Laenga på Papper, Hvaler og Dalfjell på Søndre Sandøy, Hvaler.		Lundhengeaks er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen med sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Lundhengeaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Melica_uniflora.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes langs kysten fra Søndre Sandøy på [[Hvaler kommune\|Hvaler]] til Øyenkilen i [[Onsøy kommune\|Onsøy]], samt på [[Jeløya]], [[Moss kommune\|Moss]]<ref>Artsdatabanken. Lundhengeaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60059%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Gode populasjoner finnes ved Skottet og Laenga på Papper, Hvaler og Dalfjell på Søndre Sandøy, Hvaler.
	==Økologi==		==Økologi==
	Lundhengeaks er mest knyttet til noe tørre, steinete edelløvskoger.		Lundhengeaks er mest knyttet til noe tørre, steinete edelløvskoger, gjerne på rikere grunn og ofte sammen med blåveis (bør evt. dokumenteres bedre).
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Lundhengeaks ble først samlet i Onsøy juni 1880 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1880. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701302555 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først omtalt i litteraturen fra "Torgauten i Onsø" i 1882 av [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]], basert på funn av Elling Ryan<ref>Blytt, Axel 1882. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 1''. Christiania. 26 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=7}}.</ref>.		Lundhengeaks ble først samlet i Onsøy juni 1880 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1880. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701302555 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først omtalt i litteraturen fra "Torgauten i Onsø" i 1882 av [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]], basert på funn av Elling Ryan<ref>Blytt, Axel 1882. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 1''. Christiania. 26 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=7}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Ingen~~ dokumentert endring i Bohuslän mellom ~~1950~~-åra og 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		Lundhengeaks synes å ha en liten, men ganske stabil utbredelse i Østfold uten dokumenterte tapte lokaliteter. Det er heller ingen dokumentert endring i [[Bohuslän]] mellom 1940-åra og 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Lundhengeaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lundhengeaks ''Melica uniflora'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/2154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "antatt utdødd"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}.</ref>. Den er senere gjenfunnet på to kjente lokaliteter, samt flere nye steder, spesielt på Hvaler. I 2010-åra ble nordgrensen flyttet til Jeløya, Moss så kanskje ~~det~~ er en klimavinner. Bare den lille populasjonen på Jeløya finnes i verneområde, Ramsåsen naturreservat. ~~Under tvil~~ vurderes nå ~~lundhengeaks~~ som nær truet i Østfold (NT).		Lundhengeaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lundhengeaks ''Melica uniflora'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/2154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "antatt utdødd"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}.</ref>. Den er senere gjenfunnet på to kjente lokaliteter, samt flere nye steder, spesielt på Hvaler. I 2010-åra ble nordgrensen flyttet til Jeløya, Moss kanskje arten er en klimavinner. Bare den lille populasjonen på Jeløya finnes i verneområde, Ramsåsen naturreservat. Den vurderes nå som nær truet i Østfold (NT).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status om lundhengeaks i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=124}}.</ref>. Funn fra Kirkøy, Hvaler 22. august 2020 av B.P. Løfall bør sjekkes.		Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status om lundhengeaks i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=124}}.</ref>. Funn fra Kirkøy, Hvaler 22. august 2020 av B.P. Løfall bør sjekkes. Funnet av Korsmo og Svalastog fra Munken, [[Torsnes kommune\|Torsnes]] i Fredrikstad er trolig tvilsom angivelse.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall: Noe utfyllinger

2025-11-05T05:46:12Z

Noe utfyllinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2025 kl. 05:46
Linje 14:		Linje 14:
	\| sist =2024		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}Lundhengeaks er en hjemlig art.		}}Lundhengeaks er en [[Hjemlig (biologi)\|hjemlig]] art med liten utbredelse i [[Østfold]].
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Lundhengeaks er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden i 1x1 km-skalaen med sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Lundhengeaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Melica_uniflora.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes langs kysten fra Søndre Sandøy på Hvaler til Øyenkilen i Onsøy, samt på Jeløy i Moss<ref>Artsdatabanken. Lundhengeaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60059%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.		Lundhengeaks er en hjemlig art som er [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner hyppighet\|sjelden]] i 1x1 km-skalaen med sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Lundhengeaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Melica_uniflora.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes langs kysten fra Søndre Sandøy på Hvaler til Øyenkilen i Onsøy, samt på Jeløy i Moss<ref>Artsdatabanken. Lundhengeaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60059%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>. Gode populasjoner finnes ved Skottet og Laenga på Papper, Hvaler og Dalfjell på Søndre Sandøy, Hvaler.
	==Økologi==		==Økologi==
	Lundhengeaks er mest knyttet til noe tørre, steinete edelløvskoger.		Lundhengeaks er mest knyttet til noe tørre, steinete edelløvskoger.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Lundhengeaks ble først samlet i Onsøy juni 1880 av Elling Ryan<ref>Ryan, Elling 1880. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701302555 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først omtalt i litteraturen av Axel Blytt ~~i 1882~~<ref>Blytt, Axel 1882. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 1''. Christiania. 26 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=4}}.</ref>.		Lundhengeaks ble først samlet i Onsøy juni 1880 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1880. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701302555 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først omtalt i litteraturen fra "Torgauten i Onsø" i 1882 av [[Axel Blytt (1843–1898)\|Axel Blytt]], basert på funn av Elling Ryan<ref>Blytt, Axel 1882. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 1''. Christiania. 26 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=7}}.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Kanskje en klimavinner?~~		Ingen dokumentert endring i Bohuslän mellom 1950-åra og 2000-åra<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Lundhengeaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lundhengeaks ''Melica uniflora'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/2154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "antatt utdødd"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}.</ref>. Den er senere gjenfunnet på ~~kjent lokalitet~~, samt flere nye steder, spesielt på Hvaler.		Lundhengeaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lundhengeaks ''Melica uniflora'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/2154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "antatt utdødd"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}.</ref>. Den er senere gjenfunnet på to kjente lokaliteter, samt flere nye steder, spesielt på Hvaler. I 2010-åra ble nordgrensen flyttet til Jeløya, Moss så kanskje det er en klimavinner. Bare den lille populasjonen på Jeløya finnes i verneområde, Ramsåsen naturreservat. Under tvil vurderes nå lundhengeaks som nær truet i Østfold (NT).
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status om lundhengeaks i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=124}}.</ref>.		Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status om lundhengeaks i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=124}}.</ref>. Funn fra Kirkøy, Hvaler 22. august 2020 av B.P. Løfall bør sjekkes.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Bplofall: /* Forvaltningsstatus */ Litt utfylling med en ny kilde.

2025-10-22T05:31:10Z

Forvaltningsstatus: Litt utfylling med en ny kilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2025 kl. 05:31
Linje 24:		Linje 24:
	Kanskje en klimavinner?		Kanskje en klimavinner?
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Lundhengeaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lundhengeaks ''Melica uniflora'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/2154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.		Lundhengeaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lundhengeaks ''Melica uniflora'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/2154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>. I 1992 ble arten i Østfold karakterisert som "antatt utdødd"<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=243}}.</ref>. Den er senere gjenfunnet på kjent lokalitet, samt flere nye steder, spesielt på Hvaler.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status om lundhengeaks i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=124}}.</ref>.		Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status om lundhengeaks i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=124}}.</ref>.

Bplofall: Opprettet ny artikkel, skal redigeres litt til.

2025-10-20T05:34:34Z

Opprettet ny artikkel, skal redigeres litt til.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2025 kl. 05:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
	\| målform =		\| målform =
	\| navn =		\| navn =Lundhengeaks
	\| latinsknavn =		\| latinsknavn =''Melica uniflora'' Retz.
	\| bilde =		\|familie=Grasfamilien\| bilde =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| oppdatert =		\| oppdatert =5.11.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Melica_uniflora.png
	\| ruter5x5 =		\| ruter5x5 =8
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Melica_uniflora_1.png
	\| ruter1x1 =		\| ruter1x1 =11
	\| ruter01a =		\| ruter01a =33
	\| først =		\| først =1880
	\| sist =		\| sist =2024
	\| graf =		\| graf =
	}}~~Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak~~ er ~~evt. sammenligninger med andre områder.~~		}}Lundhengeaks er en hjemlig art.

	~~Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.~~

	Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt~~ en ~~kort oppsummering på 2-3 setninger,~~ hjemlig~~/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både~~ i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, ~~se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst~~. ~~Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype~~, ~~så skal kun en benyttes~~. ~~Bruk disse to kildene: http~~://~~www.~~ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~og velg aktuell art for å vise~~ til ~~hyppighet~~ i ~~1x1 og 5x5 km-skalaen~~, samt ~~utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten~~ i ~~hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis:~~ Artsdatabanken. ~~«Art»~~ i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.		Lundhengeaks er en hjemlig art som er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden i 1x1 km-skalaen med sørvestlig utbredelse<ref>Stabbetorp, Odd. Lundhengeaks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Melica_uniflora.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Arten finnes langs kysten fra Søndre Sandøy på Hvaler til Øyenkilen i Onsøy, samt på Jeløy i Moss<ref>Artsdatabanken. Lundhengeaks i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/#map/286667,6576955/7/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B60059%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22Blocked%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Nettsiden] Artskart.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN~~ er ~~oppdatert~~ til ~~versjon 3~~, ~~hva med enheter i målestokk 1:20000?~~		Lundhengeaks er mest knyttet til noe tørre, steinete edelløvskoger.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer~~ i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av ~~eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. 10. ~~juni 1898 før juni 1898, før 1898~~. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF ~~(med lenken bak digital)~~.		Lundhengeaks ble først samlet i Onsøy juni 1880 av Elling Ryan<ref>Ryan, Elling 1880. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701302555 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først omtalt i litteraturen av Axel Blytt i 1882<ref>Blytt, Axel 1882. Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Udbredelse i Norge. - ''Videnskabs-Selskabs Forhandlinger Nr. 1''. Christiania. 26 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024032083005_001\|side=4}}.</ref>.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil~~/~~mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold~~. ~~Start gjerne med sjekk~~ i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

	Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i ~~Nettbiblioteket~~, ~~samt noen av~~ Axel ~~Blytts "~~Nye ~~bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert~~ til ~~bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren~~ i ~~kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette~~. ~~Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f~~.~~eks~~. ~~Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler)~~. ~~Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde~~. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv.~~, For fullstendig kilde se bibliografi~~:~~Østfoldflora~~.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang~~? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.		Kanskje en klimavinner?

	Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som ~~er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter:~~ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av ~~«Artsnavn norsk og latin»~~ for Norge. Rødlista, siste versjon. ~~Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter~~: ~~Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter~~. ~~«Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon~~. Nettside hos Artsdatabanken.		Lundhengeaks er vurdert som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lundhengeaks ''Melica uniflora'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/2154 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.~~
	~~==Kulturhistorie==~~
	~~Sjekk Ove Arbo Høeg 1974~~.
	==Kommentarer==		==Kommentarer==
	~~Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser~~ i ~~Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne~~. ~~Sees feil~~ i ~~Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser~~.		Jan Ingar I. Båtvik har skrevet en grundig status om lundhengeaks i Østfold pr. 1992<ref>Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016120848037\|side=124}}.</ref>.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*~~Art, Arter på nett, Artsdatabanken~~		*[https://snl.no/lundhengeaks Lundhengeaks] hos Store norske leksikon
	*Art hos Store norske leksikon		*[https://artsdatabanken.no/taxon/Melica%20uniflora/100099 Lundhengeaks] hos Artsdatabanken{{bm}}
	*~~Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)~~
	*Art hos Artsdatabanken
	~~(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)~~
	[[Kategori:Østfoldflora\| ]]		[[Kategori:Østfoldflora\| ]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	~~{{bm}}~~

Bplofall: Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

2025-10-19T09:49:50Z

Ny side: {{Infoboks lokalflora | målform = | navn = | latinsknavn = | bilde = | bildetekst = | oppdatert = | kart5x5 = | ruter5x5 = | kart1x1 = | ruter1x1 = | ruter01a = | først = | sist = | graf = }}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder. Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne…

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =
| latinsknavn =
| bilde =
| bildetekst =
| oppdatert =
| kart5x5 =
| ruter5x5 =
| kart1x1 =
| ruter1x1 =
| ruter01a =
| først =
| sist =
| graf =
}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson. Det er ønskelig med foto av hele planta og gjerne et individ. Lag gjerne bilder med innfelt detaljfoto.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, hjemlig/fremmed, hyppighet i 5x5 km, utbredelsetype, truethet i Østfold-sammenheng (viktig). Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper. Når det gjelder utbredelsetype, så skal kun en benyttes. Bruk disse to kildene: http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html og velg aktuell art for å vise til hyppighet i 1x1 og 5x5 km-skalaen, samt utbredelsen. For å beskrive hvor i "Østfoldlandskapet" arten i hovedsak befinner seg vis da gjerne til artskart hvor kilden angis: Artsdatabanken. «Art» i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart. [bruk gråtonekart] Landskap i grove trekk kan være skogslandskapet, kulturlandskapet, urbanlandskap, kystlandskap, langs hovedvassdragene (Glomma-, Halden-, Hobøl-Vansjø- og Enningdalsvassdraget), innefor eller utenfor Raet.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her kanskje? NiN er oppdatert til versjon 3, hva med enheter i målestokk 1:20000?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling (ikke usikre bestemmelser, filtrer i Artskart under Avansert "Vis sikker artsbestemmelse", og første litteraturomtale hvor rekkefølgen i setningen er sted, dato og samler. Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et udatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Hvis to belegg har samme dato så velg belegget med mest presis stedsangivelse, f.eks. Kirkøen, Hvaler før Hvaler. Kilde til belegg skrives slik: Samlers etternavn, fornavn, år. Herbarieark digitalt på GBIF (med lenken bak digital).

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler, se artikkelen Karplantene i Østfold. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig (se GBIF). Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet (søk og konsulter Virtuella herbariet) som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold.

Ved presentasjon av eldste publikasjon bør rekkefølgen være forfatter, år publisert og lokaliteten. For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur for en god del arter er distribuert til bidragsytere, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde. Finner du ikke eldste blant overstående, sjekk Breien 1933, "Nye plantefunn" i Nytt Magasin for Naturvitenskapene av Holmboe, "Nye plantefunn" i Blyttia av Johannes Lid, Planteliste fra Rakkestad (1964) osv., For fullstendig kilde se bibliografi:Østfoldflora.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, med observasjoner fra M.N. Blytt i 1827, H.C. Printz i 1842 og Collett selv i 1865 Collett, samt Schübeler i perioden 1838-1865?. Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur, fauna og flora. ca. 1970-1982 Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold er viktig kilde for mange sjeldne arter. For komplett liste for knapt 200 arter i hele Østfold. Se bibliografi:østfoldflora for fullstendig henvisning.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten som er definert her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/%C3%98stfoldflora/definisjoner_ansvarsarter? Har en egen noe eldre liste på dette. Nasjonale nettkilder til forvaltningsstatus. For rødlistearter: Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken. For fremmedarter: Artsdatabankens ekspertkomité, fremmede karplanter. «Artsnavn norsk og latin» vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kulturhistorie==
Sjekk Ove Arbo Høeg 1974.
==Kommentarer==
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*Art, Arter på nett, Artsdatabanken
*Art hos Store norske leksikon
*Art hos Norsk Wikipedia (bruk permanent lenke i verktøymenyen til høyre)
*Art hos Artsdatabanken
(slettes når det ikke finnes på aktuelt nettsted)
[[Kategori:Østfoldflora| ]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]
{{bm}}