Lusegras i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall på 10. jan. 2025 kl. 13:10

2025-01-10T13:10:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 13:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Lusegras\|latinsknavn=''Huperzia selago'' (L.) Bernh. ex Schrank & Mart.\|familie=Kråkefotfamilien\|bilde=Lusegras_BH.jpg\|bildetekst=Skogkant, Fjellveien i Svinndal. 15.9.2013\|oppdatert=2.9.2022\|kart5x5=Huperzia_selago.png\|ruter5x5=178\|ruter01a=781\|ruter01b=\|først=1874\|sist=~~2022~~\|graf=\|kart1x1=Huperzia_selago_1.png\|ruter1x1=692}}		{{Infoboks lokalflora\|navn=Lusegras\|latinsknavn=''Huperzia selago'' (L.) Bernh. ex Schrank & Mart.\|familie=Kråkefotfamilien\|bilde=Lusegras_BH.jpg\|bildetekst=Skogkant, Fjellveien i Svinndal. 15.9.2013\|oppdatert=2.9.2022\|kart5x5=Huperzia_selago.png\|ruter5x5=178\|ruter01a=781\|ruter01b=\|først=1874\|sist=2024\|graf=\|kart1x1=Huperzia_selago_1.png\|ruter1x1=692}}

	'''[[Lusegras i Østfold\|Lusegras]]''' er en ~~spontan~~, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i [[Østfold]].		'''[[Lusegras i Østfold\|Lusegras]]''' er en hjemlig, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i [[Østfold]].

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
Linje 14:		Linje 14:
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	Wilse omtaler ikke bruk av lusegras fra Spydeberg noe som tyder på at den ikke var vanlig nok til det. Iflg. Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på at den ikke var vanlig på Hvaler i 1800-tallet da han selv ikke fant den, men henviser til funn av Bl. (= Mathias N. Blytt) i 1827 og Pr. (= Hans C. Printz) i 1842<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. På 1700- og 1800-tallet var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=34}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=80}}.</ref>. Så det kanskje mer er som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter I 2000-åra enn i 1940-åra som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Wilse omtaler ikke bruk av lusegras fra Spydeberg noe som tyder på at den ikke var vanlig nok til det. Iflg. Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på at den ikke var vanlig på Hvaler i 1800-tallet da han selv ikke fant den, men henviser til funn av Bl. (= Mathias N. Blytt) i 1827 og Pr. (= Hans C. Printz) i 1842<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. På 1700- og 1800-tallet var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=34}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=80}}.</ref>. Så det kanskje mer er som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter I 2000-åra enn i 1940-åra som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

			== Kommentarer ==
			I Sverige og Finland har en annen taksonomisk forståelse av lusegrasslekta ''Huperzia''. Som følge av det har de i Sverige 5 arter<ref>Artdatabanken i Sverige. Lopplumrar ''Huperzia''. [[Nettsiden]] Huperzia 10. januar 2025.</ref> som alle finnes nær Østfolds grenser.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
Linje 23:		Linje 26:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[https://snl.no/lusegress Lusegras] hos Store norske leksikon		*[https://snl.no/lusegress Lusegras] hos Store norske leksikon
	*
	*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lusegress&oldid=18098041 Lusegras] hos Norsk Wikipedia		*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lusegress&oldid=18098041 Lusegras] hos Norsk Wikipedia
	*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Huperzia%20selago/103850 Lusegras] hos Artsdatabanken		*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Huperzia%20selago/103850 Lusegras] hos Artsdatabanken
	[[Kategori:Østfoldflora]]~~{{bm}}~~		[[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	{{bm}}		{{bm}}

Bplofall på 6. jan. 2025 kl. 15:06

2025-01-06T15:06:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 15:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Lusegras\|latinsknavn=''Huperzia selago'' (L.) Bernh. ex Schrank & Mart.\|familie=Kråkefotfamilien\|bilde=Lusegras_BH.jpg\|bildetekst=Skogkant, Fjellveien i Svinndal. 15.9.2013\|oppdatert=2.9.2022\|kart5x5=Huperzia_selago.png\|ruter5x5=~~175~~\|ruter01a=~~654~~\|ruter01b=\|først=1874\|sist=2022\|graf=\|kart1x1=Huperzia_selago_1.png\|ruter1x1=~~594~~}}		{{Infoboks lokalflora\|navn=Lusegras\|latinsknavn=''Huperzia selago'' (L.) Bernh. ex Schrank & Mart.\|familie=Kråkefotfamilien\|bilde=Lusegras_BH.jpg\|bildetekst=Skogkant, Fjellveien i Svinndal. 15.9.2013\|oppdatert=2.9.2022\|kart5x5=Huperzia_selago.png\|ruter5x5=178\|ruter01a=781\|ruter01b=\|først=1874\|sist=2022\|graf=\|kart1x1=Huperzia_selago_1.png\|ruter1x1=692}}

	'''[[Lusegras i Østfold\|Lusegras]]''' er en spontan, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i [[Østfold]].		'''[[Lusegras i Østfold\|Lusegras]]''' er en spontan, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i [[Østfold]].
Linje 7:		Linje 7:

	==Økologi ==		==Økologi ==
	Lusegras er diagnostisk knyttet til åpen fattig grunnlendt lyngmark ~~(T2-C-1) og~~ åpen intermediær grunnlendt lyngmark ~~(T2-C-3)~~ nasjonalt. Disse naturtypene er ganske vanlige i Østfold spesielt i ytre deler av landskapet. Imidlertid finner vi den relativt ~~hyppig~~ i fattige skoger som blåbærskog ~~(T4-C-1)~~ og bærlyngskog ~~(T4-C-5)~~ i Østfold. Den hender også at man finner den i fuktigere skogtyper, som i kanten som kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker ~~(V2-C-1)~~.		Lusegras er diagnostisk knyttet til åpen fattig grunnlendt lyngmark, åpen intermediær grunnlendt lyngmark nasjonalt. Disse naturtypene er ganske vanlige i Østfold spesielt i ytre deler av landskapet. Imidlertid finner vi den relativt vanlig i fattige skoger som blåbærskog og bærlyngskog i Østfold. Den hender også at man finner den i fuktigere skogtyper, som i kanten som kalkfattige og svakt intermediære myr- og sumpskogsmarker.

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Lusegras ble først samlet fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden) i september 1874 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]] <ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er ~~den~~ først omtalt av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779 under navnet ''Lycopodium selago'' fra "Skoven"<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=138}}.</ref>.		I litteraturen er lusegras først omtalt av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779 under navnet ''Lycopodium selago'' fra "Skoven"<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=138}}.</ref>. Arten ble først samlet fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden) i september 1874 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]]<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Elling Ryan +Elling Ryan)

2024-06-24T09:04:00Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Elling Ryan +Elling Ryan)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 09:04
Linje 10:		Linje 10:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Lusegras ble først samlet fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden) i september 1874 av [[Elling Ryan]] <ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779 under navnet ''Lycopodium selago'' fra "Skoven"<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=138}}.</ref>.		Lusegras ble først samlet fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden) i september 1874 av [[Elling Ryan (1849–1905)\|Elling Ryan]] <ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779 under navnet ''Lycopodium selago'' fra "Skoven"<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=138}}.</ref>.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==

Bplofall på 24. jan. 2024 kl. 09:18

2024-01-24T09:18:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 09:18
Linje 13:		Linje 13:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	Wilse omtaler ikke bruk av lusegras fra Spydeberg noe som tyder på at den ikke var vanlig nok til det. Iflg. Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på at den ikke var vanlig på Hvaler i 1800-tallet da han selv ikke fant den, men henviser til funn av Bl. (= Mathias N. Blytt) i 1827 og Pr. (= Hans C. Printz) i 1842<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. På 1700- og 1800-tallet var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter ~~etter~~ 2000 enn ~~kartlegging fra~~ 1940-~~50-tallet~~ som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Wilse omtaler ikke bruk av lusegras fra Spydeberg noe som tyder på at den ikke var vanlig nok til det. Iflg. Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på at den ikke var vanlig på Hvaler i 1800-tallet da han selv ikke fant den, men henviser til funn av Bl. (= Mathias N. Blytt) i 1827 og Pr. (= Hans C. Printz) i 1842<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. På 1700- og 1800-tallet var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=34}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=80}}.</ref>. Så det kanskje mer er som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter I 2000-åra enn i 1940-åra som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall på 24. jan. 2024 kl. 05:24

2024-01-24T05:24:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2024 kl. 05:24
Linje 4:		Linje 4:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Lusegras er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] art i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig ~~utbredelse~~]] knyttet til skogslandskapet i Østfold<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken~~.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk~~.</ref>.		Lusegras er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] art i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig tyngdepunkt]]<ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>. Den er hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i Østfold hvor man oftest finner den hyppigst i de større sammenhengende skogområdene, såkalt Fjella-områdene<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref>.

	==Økologi ==		==Økologi ==
Linje 10:		Linje 10:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Lusegras ble først samlet ~~i september 1874 av [[Elling Ryan]]~~ fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779 under navnet Lycopodium selago fra "Skoven"<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=~~137~~}}.</ref>.		Lusegras ble først samlet fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden) i september 1874 av [[Elling Ryan]] <ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt av [[Jacob Nicolai Wilse]] fra Spydeberg i 1779 under navnet ''Lycopodium selago'' fra "Skoven"<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=138}}.</ref>.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	Wilse omtaler ikke bruk av lusegras fra Spydeberg noe som tyder på at den ikke var vanlig nok til det. Iflg. Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på at den ikke var vanlig på Hvaler i 1800-tallet da han selv ikke fant den, men henviser til funn av Bl. (= Mathias N. Blytt) i 1827 og Pr. (= Hans C. Printz) i 1842<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. På 1700- og 1800-tallet var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Wilse omtaler ikke bruk av lusegras fra Spydeberg noe som tyder på at den ikke var vanlig nok til det. Iflg. Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på at den ikke var vanlig på Hvaler i 1800-tallet da han selv ikke fant den, men henviser til funn av Bl. (= Mathias N. Blytt) i 1827 og Pr. (= Hans C. Printz) i 1842<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. På 1700- og 1800-tallet var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

2024-01-01T09:35:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:35
Linje 27:		Linje 27:
	*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Huperzia%20selago/103850 Lusegras] hos Artsdatabanken		*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Huperzia%20selago/103850 Lusegras] hos Artsdatabanken
	[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}		[[Kategori:Østfoldflora]]{{bm}}
	[[Kategori:Østfold]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	{{bm}}		{{bm}}

Bplofall: Noen rettelser og endringer.

2023-04-02T11:42:13Z

Noen rettelser og endringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 11:42
Linje 10:		Linje 10:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Lusegras ble først samlet i september 1874 av [[Elling Ryan]] fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt ~~«Paa Kirkøen (Bl.), vestenfor Kirken» (Pr.)~~ av ~~[[Robert Collett]]~~ i ~~1868~~<ref>~~Collett~~, ~~Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne~~. - ''~~Nyt Magazin for Naturvidenskaberne~~'' ~~15: 1-84~~. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digitidsskrift_2020033181097_001~~\|side=89}}.</ref>, som da tydeligvis ikke fant den selv, men som henviste til funn av Bl. (=[[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]]) fra 1827 og Pr. (=[[Hans Christian Printz (1817-1910)\|Hans C. Printz]]) fra 1842.		Lusegras ble først samlet i september 1874 av [[Elling Ryan]] fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779 under navnet Lycopodium selago fra "Skoven"<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=137}}.</ref>.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	~~Merkelig nok er~~ ikke lusegras ~~nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser~~ fra ~~1779 og 1991~~. ~~Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også~~ Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. ~~Den gang~~ var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Wilse omtaler ikke bruk av lusegras fra Spydeberg noe som tyder på at den ikke var vanlig nok til det. Iflg. Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på at den ikke var vanlig på Hvaler i 1800-tallet da han selv ikke fant den, men henviser til funn av Bl. (= Mathias N. Blytt) i 1827 og Pr. (= Hans C. Printz) i 1842<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. På 1700- og 1800-tallet var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall på 30. mar. 2023 kl. 18:35

2023-03-30T18:35:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 18:35
Linje 10:		Linje 10:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Lusegras ble først samlet i september 1874 av [[Elling Ryan]] fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt «Paa Kirkøen (Bl.), vestenfor Kirken» (Pr.) av [[Robert Collett]] i 1868<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne'' 15: 1-84. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001}}.</ref>, som da tydeligvis ikke fant den selv, men som henviste til funn av Bl. (=[[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]]) fra 1827 og Pr. (=[[Hans Christian Printz (1817-1910)\|Hans C. Printz]]) fra 1842.		Lusegras ble først samlet i september 1874 av [[Elling Ryan]] fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt «Paa Kirkøen (Bl.), vestenfor Kirken» (Pr.) av [[Robert Collett]] i 1868<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne'' 15: 1-84. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>, som da tydeligvis ikke fant den selv, men som henviste til funn av Bl. (=[[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]]) fra 1827 og Pr. (=[[Hans Christian Printz (1817-1910)\|Hans C. Printz]]) fra 1842.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001}}.</ref>. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall: Noe utfylling i "endringer"

2023-03-21T21:12:47Z

Noe utfylling i "endringer"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 21:12
Linje 13:		Linje 13:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001}}.</ref>. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall: /* Forekomst og utbredelse */

2023-03-18T22:07:08Z

Forekomst og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 22:07
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Lusegras i Østfold\|Lusegras]]''' er en spontan, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i [[Østfold]].		'''[[Lusegras i Østfold\|Lusegras]]''' er en spontan, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i [[Østfold]].

	==~~Forekomst~~ og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Lusegras er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] art i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig utbredelse]] knyttet til skogslandskapet i Østfold<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Lusegras er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] art i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig utbredelse]] knyttet til skogslandskapet i Østfold<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.