Lussekatter - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 12. jun. 2026 kl. 11:30

2026-06-12T11:30:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2026 kl. 11:30
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
			{{thumb\|Lussekatter før steking.jpg\|Lussekatter før steking.\|Aslak Kittelsen\|2020}}
	Lussekattene har røtter i ''duivekater'', en type søte safranbrød fra Nederland og Nord-Tyskland. De spredte seg derfra til Sverige, der de i løpet av 1800-tallet ble del av den moderne luciafeiringa, som vokste fram på svenske herregarder tidlig på 1800-tallet: Her ble det vanlig at jenter kledde seg ut som Lucia, med krans og levende lys, og at man feiret med kaffe og bakverk til frokost. Denne skikken spredte seg nedover i samfunnet i løpet av hundreåret, og rundt 1900 var det blitt en allmenn skikk i Sverige. I løpet av perioden ble også lussekattene en fast del av denne frokosten, bakverket var kjent under mange ulike navn på svensk, men mot slutten av hundreåret ble navnet ''lussekatt'' vanlig. Luciafeiringa er fortsatt veldig viktig i Sverige, med opptog og program på fjernsyn.		Lussekattene har røtter i ''duivekater'', en type søte safranbrød fra Nederland og Nord-Tyskland. De spredte seg derfra til Sverige, der de i løpet av 1800-tallet ble del av den moderne luciafeiringa, som vokste fram på svenske herregarder tidlig på 1800-tallet: Her ble det vanlig at jenter kledde seg ut som Lucia, med krans og levende lys, og at man feiret med kaffe og bakverk til frokost. Denne skikken spredte seg nedover i samfunnet i løpet av hundreåret, og rundt 1900 var det blitt en allmenn skikk i Sverige. I løpet av perioden ble også lussekattene en fast del av denne frokosten, bakverket var kjent under mange ulike navn på svensk, men mot slutten av hundreåret ble navnet ''lussekatt'' vanlig. Luciafeiringa er fortsatt veldig viktig i Sverige, med opptog og program på fjernsyn.

Aslak Kittelsen på 16. des. 2025 kl. 12:41

2025-12-16T12:41:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2025 kl. 12:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lussekatter Erik forsberg.jpg\|Lussekatter i typisk S-fasong med rosiner i spiralene. ~~Strøsukker~~ er imidlertid nokså sjeldent.\|Erik Forsberg/flickr.}}		{{thumb\|Lussekatter Erik forsberg.jpg\|Lussekatter i typisk S-fasong med rosiner i spiralene. Perlesukker er imidlertid nokså sjeldent.\|Erik Forsberg/flickr.}}
	'''[[Lussekatter]]''' er en type søt gjærbakst med safran. Bakverket har S-form og bakes vanligvis til [[Lussimesse\|Luciadagen]] den 13. desember. I likhet med resten av luciafeiringa er de en forholdsvis ny tradisjon i Norge, som kom hit fra [[Sverige]] mot slutten av 1950-åra. I dag er lussekatter en godt etablert førjulstradisjon.		'''[[Lussekatter]]''' er en type søt gjærbakst med safran. Bakverket har S-form og bakes vanligvis til [[Lussimesse\|Luciadagen]] den 13. desember. I likhet med resten av luciafeiringa er de en forholdsvis ny tradisjon i Norge, som kom hit fra [[Sverige]] mot slutten av 1950-åra. I dag er lussekatter en godt etablert førjulstradisjon.

Rool på 5. des. 2025 kl. 20:12

2025-12-05T20:12:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2025 kl. 20:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lussekatter Erik forsberg.jpg\|Lussekatter i typisk S-fasong med rosiner i spiralene. Strøsukker er imidlertid nokså sjeldent.\|Erik Forsberg/flickr.}}		{{thumb\|Lussekatter Erik forsberg.jpg\|Lussekatter i typisk S-fasong med rosiner i spiralene. Strøsukker er imidlertid nokså sjeldent.\|Erik Forsberg/flickr.}}
	'''[[Lussekatter]]''' er en type søt gjærbakst med safran~~, vanligvis i~~ S-form~~, som~~ vanligvis ~~bakes~~ til [[Lussimesse\|Luciadagen]] den 13. desember. I likhet med resten av luciafeiringa er de en forholdsvis ny tradisjon i Norge, som kom hit fra [[Sverige]] mot slutten av 1950-åra. I dag er lussekatter en godt etablert førjulstradisjon.		'''[[Lussekatter]]''' er en type søt gjærbakst med safran. Bakverket har S-form og bakes vanligvis til [[Lussimesse\|Luciadagen]] den 13. desember. I likhet med resten av luciafeiringa er de en forholdsvis ny tradisjon i Norge, som kom hit fra [[Sverige]] mot slutten av 1950-åra. I dag er lussekatter en godt etablert førjulstradisjon.

	== Historie ==		== Historie ==

Aslak Kittelsen på 5. des. 2025 kl. 15:01

2025-12-05T15:01:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2025 kl. 15:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lussekatter Erik forsberg.jpg\|Lussekatter\|Erik Forsberg/flickr}}		{{thumb\|Lussekatter Erik forsberg.jpg\|Lussekatter i typisk S-fasong med rosiner i spiralene. Strøsukker er imidlertid nokså sjeldent.\|Erik Forsberg/flickr.}}
	'''[[Lussekatter]]''' ~~hører~~ med til ~~julens forberedelser, og spises særlig på~~ [[Lussimesse\|13. desember~~]], og~~ er ~~festdagen for martyren~~, ~~den hellige~~ [[~~Lucia av Siracusa~~]]. ~~Natten før denne dagen ble i folketradisjonen kalt Lussi langnatt. Lysfest-tradisjonen kan knyttes til navnet Lucia som betyr den lysende~~.		'''[[Lussekatter]]''' er en type søt gjærbakst med safran, vanligvis i S-form, som vanligvis bakes til [[Lussimesse\|Luciadagen]] den 13. desember. I likhet med resten av luciafeiringa er de en forholdsvis ny tradisjon i Norge, som kom hit fra [[Sverige]] mot slutten av 1950-åra. I dag er lussekatter en godt etablert førjulstradisjon.

	== ~~Sang med kaker til~~ ==		== Historie ==
	~~Safran er den mest særegne ingrediensen~~ i ~~bakverket~~, ~~sammen med mel, smør, melk, salt~~ og ~~sukker~~. ~~Kakene pensles~~ til ~~slutt med egg og~~ de ~~bør stå~~ i ~~ovnen~~ på ~~225 grader i rundt 25 minutter. Eldste datter i familien,~~ som ~~var den "utpekte" til å være~~ Lucia, ~~skulle servere foreldrene på sengen~~ med ~~safranbrød formet som lussekatter~~. ~~Datteren~~ var ~~kledt~~ i ~~hvitt med~~ en ~~krans~~ av ~~tyttebærlyng med fire lys i. Og hun skulle naturligvis synge Lucia-sangen:~~ ''~~"Svart senker natten seg i stall og stue~~. ~~Solen har gått sin vei. Skyggene truer. Inn~~ i ~~vårt mørke hus. Stiger~~ med ~~tente lys Santa Lucia. Santa Lucia~~."		Lussekattene har røtter i ''duivekater'', en type søte safranbrød fra Nederland og Nord-Tyskland. De spredte seg derfra til Sverige, der de i løpet av 1800-tallet ble del av den moderne luciafeiringa, som vokste fram på svenske herregarder tidlig på 1800-tallet: Her ble det vanlig at jenter kledde seg ut som Lucia, med krans og levende lys, og at man feiret med kaffe og bakverk til frokost. Denne skikken spredte seg nedover i samfunnet i løpet av hundreåret, og rundt 1900 var det blitt en allmenn skikk i Sverige. I løpet av perioden ble også lussekattene en fast del av denne frokosten, bakverket var kjent under mange ulike navn på svensk, men mot slutten av hundreåret ble navnet ''lussekatt'' vanlig. Luciafeiringa er fortsatt veldig viktig i Sverige, med opptog og program på fjernsyn.

	~~== Svensk tradisjon ==~~		Lussekatter var omtalt i norske aviser fra og med 1930-åra, men først mot slutten av 1950-åra ble det vanlig med luciatog i norske barnehager og skoler, der man gjerne serverte lussekatter, kaffe og gløgg i etterkant, etter svensk skikk. [[Vera Molland]] tok med en oppskrift på lussekatter i boka ''Helg og høytid i hjemmet'' i 1959, muligens den aller første oppskriften på lussekatter trykt i ei norsk bok.<ref>Molland 1959, side 37-38.</ref>
	~~Norske skikker har ofte blitt hentet~~ fra ~~utlandet. Historien forteller at de nordiske landene var sjøfartsnasjoner~~ og ~~sannsynligvis tok sjøfolk~~ med ~~seg den italienske tradisjonen tilbake til~~ [[~~Sverige~~]]~~. I Sverige står Luciafeiringen sentralt fremdeles~~ med ~~opptog~~ og ~~program~~ på ~~fjernsyn~~.

	~~Vår "moderne" Lucia~~ er ~~"roligare" enn gamledagers Lussi~~ som ~~passet på at alle juleforberedelsene var unnagjort~~. ~~Lussenatt var trollene~~ i ~~full vigør~~ og ~~ifølge historien måtte man male et kors~~ på ~~dørene - og helst ikke være ute etter mørkets frembrudd~~.		== Form og innhold ==
			Lussekatter bakes med hvetemel, smør, melk, gjær, salt og sukker, og gjerne egg, i tillegg til safran. Safran er den mest særegne ingrediensen i bakverket, og gir det en særegen gulfarge og smak. Dette krydderet er imidlertid også kostbart, og noen bruker derfor i stedet gurkemeie, som er billigere, men som ikke gir den samme gode smaken. Lussekatter trilles vanligvis i S-form, men det finnes også mange andre varianter. Til slutt pyntes de med rosiner, hever i om lag en halvtime og pensles med egg før de stekes i ovn på 225 grader.<ref>Se for eksempel Hovig 1999, side 551.</ref>

	== ~~Hygge og god stemning~~ ==		== Del av luciafeiring ==
	I Norge er dagens Lucia-feiring sterkt preget av glede og hygge~~. De fleste~~ av oss kan, i det minste, de første verselinjene av Luciasangen. ~~Hvorfor~~ er ~~kanskje for mange et ubesvart~~ og ~~uinteressant spørsmål~~. ~~Regien~~, ~~for å bruke et moderne ord~~, ~~rundt morgenstunden den 13. desember gir~~ en ~~god følelse~~ i ~~oss~~ og ~~setter oss i fin julestemning~~. ~~Og da er vel hensikten oppnådd?~~		I Norge er dagens Lucia-feiring sterkt preget av glede og hygge, og mange av oss kan i det minste de første verselinjene av Luciasangen. Særlig vanlig er det å feire i barnehager og skoler, der barna går i opptog med Lucia, terner og stjernegutter og stemmer i «Santa Lucia. Santa Lucia». Feiringer hjemme har ikke vært like vanlig i Norge som i Sverige, men hos noen var eldste datter i familien utpekt til Lucia, kledt i hvitt med en krans av tyttebærlyng med fire lys i, og hun skulle servere foreldrene lussekatter på senga.

	~~Landet over går mangfoldige barnehage-~~ og ~~skolebarn~~ på ~~besøk til institusjoner~~ i ~~Lucia-opptog~~ og ~~synger Lucia-sangen. Og vakkert er det jo: Lucia med fire lys~~ på ~~hodet~~, ~~med sine terner~~ og ~~sjarmerende barnestemmer som stemmer i "Santa Lucia. Santa Lucia~~."		Dagens feiring står i skarp kontrast til den gamle tradisjonen med ''Lussi langnatt'': Denne natta kom Lussi og passet på at alle juleforberedelsene var unnagjort, trollene var i full vigør og man måtte male et kors på dørene, og helst ikke være ute etter mørkets frambrudd.

			== Fotnoter ==
			<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Holck, Per. ''Merkedager og gamle skikker''. Utg. Cappelen. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121000053}}.		* Bugge, Annechen Bahr: {{SNL-artikkel\|https://snl.no/lussekatter\|lussekatter}}.
			* Holck, Per: ''Merkedager og gamle skikker''. Utg. Cappelen. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121000053}}.
			* Hovig, Ingrid Espelid (red.): ''Den rutete kokeboken''. Utg. Gyldendal fakta. Oslo. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010042103005}}.
			* Molland, Vera. ''Helg og høytid i hjemmet''. Utg. Land og kirke. Oslo. 1959. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008051900043}}.

	[[Kategori:Bakverk]]		[[Kategori:Bakverk]]
			[[Kategori:Merkedager i desember]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Merkedager i desember]]~~
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

PaulVIF på 4. des. 2025 kl. 21:35

2025-12-04T21:35:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2025 kl. 21:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lussekatter Erik forsberg.jpg\|Lussekatter\|Erik Forsberg/flickr}}		{{thumb\|Lussekatter Erik forsberg.jpg\|Lussekatter\|Erik Forsberg/flickr}}
	'''[[Lussekatter]]''' hører med til julens forberedelser, og spises særlig på [[Lussimesse\|13. desember]]. Natten før denne dagen ble i folketradisjonen kalt Lussi langnatt. Lysfest-tradisjonen kan knyttes til navnet "Lucia" som betyr den lysende.		'''[[Lussekatter]]''' hører med til julens forberedelser, og spises særlig på [[Lussimesse\|13. desember]], og er festdagen for martyren, den hellige [[Lucia av Siracusa]]. Natten før denne dagen ble i folketradisjonen kalt Lussi langnatt. Lysfest-tradisjonen kan knyttes til navnet Lucia som betyr den lysende.

	== Sang med kaker til ==		== Sang med kaker til ==

Aslak Kittelsen på 25. nov. 2025 kl. 09:58

2025-11-25T09:58:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2025 kl. 09:58
Linje 20:		Linje 20:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Merkedager i desember]]		[[Kategori:Merkedager i desember]]
			{{ikke koord}}

Aslak Kittelsen: Tilbakestilte endring av AnnePlingua (samtale · blokker) til siste versjon av Siri Iversen

2025-11-20T09:17:07Z

Tilbakestilte endring av AnnePlingua (samtale · blokker) til siste versjon av Siri Iversen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 09:17
Linje 14:		Linje 14:

	Landet over går mangfoldige barnehage- og skolebarn på besøk til institusjoner i Lucia-opptog og synger Lucia-sangen. Og vakkert er det jo: Lucia med fire lys på hodet, med sine terner og sjarmerende barnestemmer som stemmer i "Santa Lucia. Santa Lucia."		Landet over går mangfoldige barnehage- og skolebarn på besøk til institusjoner i Lucia-opptog og synger Lucia-sangen. Og vakkert er det jo: Lucia med fire lys på hodet, med sine terner og sjarmerende barnestemmer som stemmer i "Santa Lucia. Santa Lucia."

	Mange synger også en revidert versjon av barneklassikeren fra [https://no.wikipedia.org/wiki/Jul_i_Skomakergata Jul i Skomakergata] [https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Blund_(film) Jon Blund], "''Trond Lund" ,'' der vi får høre om blant annet en katt som sier O, en japansk tysklærer og en streng moderator fra Wikipedia.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

AnnePlingua: Jeg har lagt til grunnleggende fakta om Lucia feiringen

2025-11-20T08:37:37Z

Jeg har lagt til grunnleggende fakta om Lucia feiringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 08:37
Linje 14:		Linje 14:

	Landet over går mangfoldige barnehage- og skolebarn på besøk til institusjoner i Lucia-opptog og synger Lucia-sangen. Og vakkert er det jo: Lucia med fire lys på hodet, med sine terner og sjarmerende barnestemmer som stemmer i "Santa Lucia. Santa Lucia."		Landet over går mangfoldige barnehage- og skolebarn på besøk til institusjoner i Lucia-opptog og synger Lucia-sangen. Og vakkert er det jo: Lucia med fire lys på hodet, med sine terner og sjarmerende barnestemmer som stemmer i "Santa Lucia. Santa Lucia."

			Mange synger også en revidert versjon av barneklassikeren fra [https://no.wikipedia.org/wiki/Jul_i_Skomakergata Jul i Skomakergata] [https://no.wikipedia.org/wiki/Jon_Blund_(film) Jon Blund], "''Trond Lund" ,'' der vi får høre om blant annet en katt som sier O, en japansk tysklærer og en streng moderator fra Wikipedia.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Siri Iversen: kat

2024-03-13T12:39:01Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:39
Linje 17:		Linje 17:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Holck, Per. ''Merkedager og gamle skikker''. Utg. Cappelen. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121000053}}.		* Holck, Per. ''Merkedager og gamle skikker''. Utg. Cappelen. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121000053}}.

	~~[[Kategori:Jul]]~~
	[[Kategori:Bakverk]]		[[Kategori:Bakverk]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Merkedager i desember]]

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2023-09-06T08:56:53Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2023 kl. 08:56
Linje 16:		Linje 16:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*''Merkedager og gamle skikker'' ~~- Per Holck~~. Cappelen 1993		* Holck, Per. ''Merkedager og gamle skikker''. Utg. Cappelen. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007121000053}}.

	[[Kategori:Jul]]		[[Kategori:Jul]]
	[[Kategori:Bakverk]]		[[Kategori:Bakverk]]
			{{bm}}