Lutdalen under Sarabråten - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: geografi

2025-10-13T10:34:35Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2025 kl. 10:34
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}
	{{thumb\|Lutdalen under Sarabråten 1937.jpg\|Flyfoto over Lutdalen som viser et åpent kulturlandskap. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i nedre bildekant.1881.no\|1937}}		{{thumb\|Lutdalen under Sarabråten 1937.jpg\|Flyfoto over Lutdalen som viser et åpent kulturlandskap. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i nedre bildekant.1881.no\|1937}}
	'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].		'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' i nåværende [[Oslo kommune]] var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].

	Lutdalen er dalsøkket mellom [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] i nord og [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i sør. I dalen renner den rundt en kilometer lange [[Lutvannsbekken]], som er øverste del av [[Ljanselva]].		Lutdalen er dalsøkket mellom [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] i nord og [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i sør. I dalen renner den rundt en kilometer lange [[Lutvannsbekken]], som er øverste del av [[Ljanselva]].

PaulVIF på 17. sep. 2025 kl. 06:13

2025-09-17T06:13:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2025 kl. 06:13
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			{{thumb\|Lutdalen under Sarabråten 1937.jpg\|Flyfoto over Lutdalen som viser et åpent kulturlandskap. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i nedre bildekant.1881.no\|1937}}
	'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].		'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].

Linje 31:		Linje 32:

	I dag er tuftene etter hovedhus og fjøs/løe synlige i terrenget, men vegetasjonen er i ferd med å ta over.		I dag er tuftene etter hovedhus og fjøs/løe synlige i terrenget, men vegetasjonen er i ferd med å ta over.
	~~<gallery widths="275" heights="275">~~
	Fil:Lutdalen under Sarabråten 1937.jpg\|Flyfoto over Lutdalen som viser et åpent kulturlandskap. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i nedre bildekant.{{byline\|1881.no\|1937}}
	~~</gallery>~~

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 16. sep. 2025 kl. 12:40

2025-09-16T12:40:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2025 kl. 12:40
Linje 24:		Linje 24:
	'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].		'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].

	Lutdalen er dalsøkket mellom [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] i nord og [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i sør. I dalen renner den rundt en kilometer lange [[Lutvannsbekken]].		Lutdalen er dalsøkket mellom [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] i nord og [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i sør. I dalen renner den rundt en kilometer lange [[Lutvannsbekken]], som er øverste del av [[Ljanselva]].

	Som ved de andre plassene ved Nøklevann, ble det drevet jordbruk på plassen. I henhold til en auksjonsannonse i Aftenposten fra 28. mai 1914, hadde de da i hvert fall tre kyr, to kviger, to griser, men det kan ha vært mer. i henhold til en auksjonsannose året før, hadde de også hatt hest.		Som ved de andre plassene ved Nøklevann, ble det drevet jordbruk på plassen. I henhold til en auksjonsannonse i Aftenposten fra 28. mai 1914, hadde de da i hvert fall tre kyr, to kviger, to griser, men det kan ha vært mer. i henhold til en auksjonsannose året før, hadde de også hatt hest.

PaulVIF på 16. sep. 2025 kl. 12:12

2025-09-16T12:12:19Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb|Lutdalen plass.jpg|Plassen i åra før krigen, med Nøklevann i bakgrunnen.}}
+{{Infoboks gard
+| målform       =
 '''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]].
@@ Linje 10: / Linje 31: @@
 I dag er tuftene etter hovedhus og fjøs/løe synlige i terrenget, men vegetasjonen er i ferd med å ta over.
+<gallery widths="275" heights="275">
 Fil:Lutdalen under Sarabråten 1937.jpg|Flyfoto over Lutdalen som viser et åpent kulturlandskap. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)|Nøklevann]] i nedre bildekant.{{byline|1881.no|1937}}
 </gallery>

PaulVIF på 16. sep. 2025 kl. 12:06

2025-09-16T12:06:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2025 kl. 12:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lutdalen ~~under Sarabråten 1937~~.jpg\|~~Flyfoto over Lutdalen som viser et åpent kulturlandskap. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)\|~~Nøklevann]] i ~~nedre bildekant~~.~~\|1881.no\|1937~~}}		{{thumb\|Lutdalen plass.jpg\|Plassen i åra før krigen, med Nøklevann i bakgrunnen.}}

	'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].		'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].

Linje 9:		Linje 10:

	I dag er tuftene etter hovedhus og fjøs/løe synlige i terrenget, men vegetasjonen er i ferd med å ta over.		I dag er tuftene etter hovedhus og fjøs/løe synlige i terrenget, men vegetasjonen er i ferd med å ta over.

			<gallery>
			Fil:Lutdalen under Sarabråten 1937.jpg\|Flyfoto over Lutdalen som viser et åpent kulturlandskap. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i nedre bildekant.{{byline\|1881.no\|1937}}
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 16. sep. 2025 kl. 09:13

2025-09-16T09:13:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2025 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lutdalen under Sarabråten 1937.jpg\|Flyfoto over Lutdalen. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i nedre bildekant.\|1881.no\|1937}}		{{thumb\|Lutdalen under Sarabråten 1937.jpg\|Flyfoto over Lutdalen som viser et åpent kulturlandskap. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i nedre bildekant.\|1881.no\|1937}}
	'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].		'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].

PaulVIF på 16. sep. 2025 kl. 09:10

2025-09-16T09:10:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2025 kl. 09:10
Linje 6:		Linje 6:
	Som ved de andre plassene ved Nøklevann, ble det drevet jordbruk på plassen. I henhold til en auksjonsannonse i Aftenposten fra 28. mai 1914, hadde de da i hvert fall tre kyr, to kviger, to griser, men det kan ha vært mer. i henhold til en auksjonsannose året før, hadde de også hatt hest.		Som ved de andre plassene ved Nøklevann, ble det drevet jordbruk på plassen. I henhold til en auksjonsannonse i Aftenposten fra 28. mai 1914, hadde de da i hvert fall tre kyr, to kviger, to griser, men det kan ha vært mer. i henhold til en auksjonsannose året før, hadde de også hatt hest.

	Utover på 1900-tallet ble det drevet serveringssted på Lutdalen, men stedet ble stengt og revet under krigen, angivelig etter å ha blitt ramponert av [[Hirden]] da det skulle være sjikane av [[Adolf Hitler]] der i form av et bilde av ham som var montert nede i [[utedo]]en.		Utover på 1900-tallet ble det drevet et enkelt serveringssted på Lutdalen, men stedet ble stengt og revet under krigen, angivelig etter å ha blitt ramponert av [[Hirden]] som hadde inntatt stedet da det skulle være sjikane av [[Adolf Hitler]] der i form av et bilde av ham som var montert nede i [[utedo]]en.

	I dag er tuftene etter hovedhus og fjøs/løe synlige i terrenget, men vegetasjonen er i ferd med å ta over.		I dag er tuftene etter hovedhus og fjøs/løe synlige i terrenget, men vegetasjonen er i ferd med å ta over.

PaulVIF på 16. sep. 2025 kl. 09:05

2025-09-16T09:05:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2025 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lutdalen under Sarabråten 1937.jpg\|Flyfoto over Lutdalen. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i nedre bildekant.\|1881.no\|1937}}		{{thumb\|Lutdalen under Sarabråten 1937.jpg\|Flyfoto over Lutdalen. [[Sarabråtveien]] og den nordlige bukta av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i nedre bildekant.\|1881.no\|1937}}
	'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]].		'''[[Lutdalen under Sarabråten]]''' var en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]], opprinnelig under [[Jørgensrud (gård i Oslo)\|Jørgensrud]], senere kjøpt av [[Skøyen (Oslo gnr. 144)\|Skøyen]]. Da Jørgensrud med omliggende områder ble kjøpt i 1856 av konsul, forretningsmann og friluftsentusiast [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822-1886) overtok han også Lutdalen. Plassen lå på høyden øst for veien opp til [[Rundtjern (Østmarka)\|Rundtjern]] og [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] fra [[Sarabråtveien]] ved nordenden av [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]].

	Lutdalen er dalsøkket mellom [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] i nord og [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i sør. I dalen renner den rundt en kilometer lange [[Lutvannsbekken]].		Lutdalen er dalsøkket mellom [[Lutvann (Østmarka)\|Lutvann]] i nord og [[Nøklevann (Oslo)\|Nøklevann]] i sør. I dalen renner den rundt en kilometer lange [[Lutvannsbekken]].

PaulVIF på 16. sep. 2025 kl. 09:03

2025-09-16T09:03:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2025 kl. 09:03
Linje 6:		Linje 6:
	Som ved de andre plassene ved Nøklevann, ble det drevet jordbruk på plassen. I henhold til en auksjonsannonse i Aftenposten fra 28. mai 1914, hadde de da i hvert fall tre kyr, to kviger, to griser, men det kan ha vært mer. i henhold til en auksjonsannose året før, hadde de også hatt hest.		Som ved de andre plassene ved Nøklevann, ble det drevet jordbruk på plassen. I henhold til en auksjonsannonse i Aftenposten fra 28. mai 1914, hadde de da i hvert fall tre kyr, to kviger, to griser, men det kan ha vært mer. i henhold til en auksjonsannose året før, hadde de også hatt hest.

	Utover på 1900-tallet ble det drevet serveringssted på Lutdalen, men stedet ble stengt og revet under krigen, angivelig etter å ha blitt ramponert av [[Hirden]] da det skulle være sjikane av [[Adolf Hitler]] der i form av et bilde av ham som var montert nede i ~~utedoen~~.		Utover på 1900-tallet ble det drevet serveringssted på Lutdalen, men stedet ble stengt og revet under krigen, angivelig etter å ha blitt ramponert av [[Hirden]] da det skulle være sjikane av [[Adolf Hitler]] der i form av et bilde av ham som var montert nede i [[utedo]]en.

	I dag er tuftene etter hovedhus og fjøs/løe synlige i terrenget, men vegetasjonen er i ferd med å ta over.		I dag er tuftene etter hovedhus og fjøs/løe synlige i terrenget, men vegetasjonen er i ferd med å ta over.

PaulVIF på 16. sep. 2025 kl. 09:02

2025-09-16T09:02:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2025 kl. 09:02
Linje 7:		Linje 7:

	Utover på 1900-tallet ble det drevet serveringssted på Lutdalen, men stedet ble stengt og revet under krigen, angivelig etter å ha blitt ramponert av [[Hirden]] da det skulle være sjikane av [[Adolf Hitler]] der i form av et bilde av ham som var montert nede i utedoen.		Utover på 1900-tallet ble det drevet serveringssted på Lutdalen, men stedet ble stengt og revet under krigen, angivelig etter å ha blitt ramponert av [[Hirden]] da det skulle være sjikane av [[Adolf Hitler]] der i form av et bilde av ham som var montert nede i utedoen.

			I dag er tuftene etter hovedhus og fjøs/løe synlige i terrenget, men vegetasjonen er i ferd med å ta over.

	== Kilder ==		== Kilder ==