Lysaker Kemiske Fabrik - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:45Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 25:		Linje 25:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Oslo byleksikon 2010}}		*{{Oslo byleksikon 2010}}
	*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', ss. 369, 377, særlig ss. 400-401, Aker kommune, Oslo 1947. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009032000034\|side=415}}		*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', ss. 369, 377, særlig ss. 400-401, Aker kommune, Oslo 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009032000034\|side=415}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.9147\|N\|10.6383\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9147\|N\|10.6383\|Ø}}

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:57:38Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lysakerelva.jpg\|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1925}}		{{thumb\|Lysakerelva.jpg\|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1925}}
	{{thumb\|903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg\|Nedre del av Lysakerelva med jernbanebrua ogg med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.\|Ukjent\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg\|Nedre del av Lysakerelva med jernbanebrua ogg med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.\|Ukjent\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn ~~til~~ til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»).		'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»).

	Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune\|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen.		Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune\|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T09:36:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 09:36
Linje 28:		Linje 28:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.9147\|N\|10.6383\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9147\|N\|10.6383\|Ø}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Kjemisk industri]]		[[Kategori:Kjemisk industri]]
	[[Kategori:Etableringer i 1858]]		[[Kategori:Etableringer i 1858]]

PaulVIF på 26. feb. 2023 kl. 17:07

2023-02-26T17:07:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2023 kl. 17:07
Linje 4:		Linje 4:

	Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune\|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen.		Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune\|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen.

			Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sitt gjødningsstoff ved [[Den norske Industri- og Kunstutdstilling 1883\|Industri- og Kunstutdstillingen]] på [[Tullinløkka]] i [[Oslo\|Christiania]].

	I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32.		I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32.

PaulVIF på 15. feb. 2022 kl. 10:25

2022-02-15T10:25:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 10:25
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Kjemisk industri]]		[[Kategori:Kjemisk industri]]
			[[Kategori:Etableringer i 1858]]
			[[Kategori:Opphør i 1970]]
			[[Kategori:Lysakervassdraget]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Ullern]]		[[Kategori:Bydel Ullern]]
	[[Kategori:Lilleaker]]		[[Kategori:Lilleaker]]
	[[Kategori:~~Lysakervassdraget]]~~		[[Kategori:Aker]]
	~~[[Kategori:Etableringer i 1859]]~~
	~~[[Kategori:Opphør i 1970~~]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 14. feb. 2022 kl. 20:32

2022-02-14T20:32:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 20:32
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Bydel Ullern]]		[[Kategori:Bydel Ullern]]
	[[Kategori:Lilleaker]]		[[Kategori:Lilleaker]]
			[[Kategori:Lysakervassdraget]]
	[[Kategori:Etableringer i 1859]]		[[Kategori:Etableringer i 1859]]
	[[Kategori:Opphør i 1970]]		[[Kategori:Opphør i 1970]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 25. okt. 2019 kl. 18:08

2019-10-25T18:08:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2019 kl. 18:08
Linje 15:		Linje 15:
	Antall ansatte steg videre under hele perioden og på 1930-tallet var det mellom 90 og 100 ansatte.		Antall ansatte steg videre under hele perioden og på 1930-tallet var det mellom 90 og 100 ansatte.

	Under [[andre verdenskrig]] ble bedriften pålagt å produsere svovelsyre for [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] for framstilling av sprengstoff, og 28. juni 1944 utførte [[Oslogjengen]] en vellykket sabotasjeaksjon mot fabrikken.		Under [[andre verdenskrig]] ble bedriften pålagt å produsere svovelsyre for [[Wehrmacht\|den tyske okkupasjonsmakten]] for framstilling av sprengstoff, og 28. juni 1944 utførte [[Oslogjengen]] en vellykket [[sprengningen av Lysaker Kemiske Fabrik\|sabotasjeaksjon mot fabrikken]].

	Omkring 1947/48 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. I modten av 1950-årene sysselsatte bedriften rundt 120 ansatte og produserte hovedsakelig svovelsyre og superfosfat.		Omkring 1947/48 ble det installert nytt produksjonsutstyr som fjernet den stramme syrelukten som hadde plaget beboerne i området. I modten av 1950-årene sysselsatte bedriften rundt 120 ansatte og produserte hovedsakelig svovelsyre og superfosfat.

PaulVIF: /* Kilder */

2019-05-23T07:33:52Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2019 kl. 07:33
Linje 23:		Linje 23:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Oslo byleksikon 2010}}		*{{Oslo byleksikon 2010}}
	*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning ~~gjennom~~ hundre år. 5'', 369, 377, særlig ~~side~~ 400-401, Aker kommune, Oslo 1947. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009032000034\|side=415}}		*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. 5'', ss. 369, 377, særlig ss. 400-401, Aker kommune, Oslo 1947. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009032000034\|side=415}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.9147\|N\|10.6383\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9147\|N\|10.6383\|Ø}}

PaulVIF på 23. mai 2019 kl. 07:11

2019-05-23T07:11:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2019 kl. 07:11
Linje 7:		Linje 7:
	I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32.		I årene mellom 1879 og 1885 varierte antall sysselsatte mellom 24 og 30 arbeidere og funksjonærer, mens det utover på 1890-tallet var mellom 30 og 32.

	I [[1890]] ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I begynnelsen gikk det meste av trasporten med lektere. I [[1916]] fikk fabrikken en taubane til egen kai, ~~Senere~~ kom det et sidespor med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten.		I [[1890]] ble det bygget en ny avdeling for produksjon av superforfat, og bedriften bygget senere et eget elektisitetsverk ved fossen og en taubane for utskipning ved utløpet av Lysakerelva, da det hørte til bedriften losse- og lasterettigheter i munningen av Lysakerelven. I begynnelsen gikk det meste av trasporten med lektere. I [[1916]] fikk fabrikken en taubane til egen kai, først i 1927 kom det et sidespor over tomten hvor Lysaker sag tidligere hadde ligget, med tilknytning til [[Lysaker stasjon]] og inn på fabrikktomten.

	Bedriften drev en periode også egne svovelkisgruver på [[Ytterøy]] i [[Trøndelag]] og i [[Ølve]] ved [[Hardangerfjorden]], og selvforsynt med svovelkis.		Bedriften drev en periode også egne svovelkisgruver på [[Ytterøy]] i [[Trøndelag]] og i [[Ølve]] ved [[Hardangerfjorden]], og selvforsynt med svovelkis.

PaulVIF på 23. mai 2019 kl. 07:09

2019-05-23T07:09:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2019 kl. 07:09
Linje 23:		Linje 23:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Oslo byleksikon 2010}}		*{{Oslo byleksikon 2010}}
	*~~[https://www.nb.no/nbsok/nb/4b5b24d53a8a299ef25e77a487f39d5f?lang=no#0~~ ''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennom hundre år''], Aker kommune, Oslo 1947		*''Aker 1837-1937 : kommunens styre og forvaltning gjennom hundre år. 5'', 369, 377, særlig side 400-401, Aker kommune, Oslo 1947. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009032000034\|side=415}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.9147\|N\|10.6383\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9147\|N\|10.6383\|Ø}}