Lysakervassdraget - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Øverste kilder */

2026-04-28T15:21:59Z

Øverste kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 15:21
Linje 18:		Linje 18:

	== Øverste kilder ==		== Øverste kilder ==
			=== Heggelielva ===
	Heggelielvas øverste kilder ligger sør for [[Oppkuven]] (704 moh) i Ringerike kommune hvor et par mindre bekker har avløp til Store Oppkuvvannet (583 moh). Herfra fører Oppkuvbekken nordvestover via noen mindre sjøer til nordenden av Nordre Heggelivann (500 moh), og fra sørenden av dette er det en kort elvestrekning sørover til Søndre Heggelivann.		Heggelielvas øverste kilder ligger sør for [[Oppkuven]] (704 moh) i Ringerike kommune hvor et par mindre bekker har avløp til Store Oppkuvvannet (583 moh). Herfra fører Oppkuvbekken nordvestover via noen mindre sjøer til nordenden av Nordre Heggelivann (500 moh), og fra sørenden av dette er det en kort elvestrekning sørover til Søndre Heggelivann.

			=== Langlielva ===
	Langlielvas øverste og viktigste kilde er ved Kjerkeberget (652 moh), nord for [[Storflåtan]] på Krokskogen i Ringerike.		Langlielvas øverste og viktigste kilde er ved Kjerkeberget (652 moh), nord for [[Storflåtan]] på Krokskogen i Ringerike.

PaulVIF: /* Øverste kilder */

2026-04-28T15:11:31Z

Øverste kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2026 kl. 15:11
Linje 20:		Linje 20:
	Heggelielvas øverste kilder ligger sør for [[Oppkuven]] (704 moh) i Ringerike kommune hvor et par mindre bekker har avløp til Store Oppkuvvannet (583 moh). Herfra fører Oppkuvbekken nordvestover via noen mindre sjøer til nordenden av Nordre Heggelivann (500 moh), og fra sørenden av dette er det en kort elvestrekning sørover til Søndre Heggelivann.		Heggelielvas øverste kilder ligger sør for [[Oppkuven]] (704 moh) i Ringerike kommune hvor et par mindre bekker har avløp til Store Oppkuvvannet (583 moh). Herfra fører Oppkuvbekken nordvestover via noen mindre sjøer til nordenden av Nordre Heggelivann (500 moh), og fra sørenden av dette er det en kort elvestrekning sørover til Søndre Heggelivann.

	Langlielvas øverste og viktigste kilde er ved Kjerkeberget (652 moh), nord for Storflåtan på Krokskogen i Ringerike.		Langlielvas øverste og viktigste kilde er ved Kjerkeberget (652 moh), nord for [[Storflåtan]] på Krokskogen i Ringerike.

	== Videre elveløp ==		== Videre elveløp ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Conrad Clausen» til «Conrad Clauson»

2025-01-30T06:58:53Z

Teksterstatting – «Conrad Clausen» til «Conrad Clauson»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2025 kl. 06:58
Linje 52:		Linje 52:
	I 1560 bygget bøndene sag ved Fossum ved Bogstadvannet, og 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)\|Fåbrofossen]].		I 1560 bygget bøndene sag ved Fossum ved Bogstadvannet, og 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)\|Fåbrofossen]].

	I 1788 ble [[Fossum Jernverk (Bærum)\|Fossum Jernverk]] anlagt av [[Conrad ~~Clausen~~]] som eide [[Bærums Verk]]. Fossum Jernverk ble anlagt som en [[stangjernshammer]] på [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] på Bærums-siden av [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] på stedet der [[Ankerveien (Nordmarka)\|Ankerveien]] krysser elven. Ankerveien ble anlagt rett etter av [[Peder Anker]] etter at han overtok [[Bærums Verk]] etter Clausens død i 1791, veien sto ferdig i 1793. Ved anleggelsen av Fossum Jernverk fikk Clausen rett til å hente ut trekull i [[Bogstad]]s skoger og rett til å bruke [[Vækerø]] til kai og lagerplass.		I 1788 ble [[Fossum Jernverk (Bærum)\|Fossum Jernverk]] anlagt av [[Conrad Clauson (1753–1785)\|Conrad Clauson]] som eide [[Bærums Verk]]. Fossum Jernverk ble anlagt som en [[stangjernshammer]] på [[Fossum (Bærum)\|Fossum]] på Bærums-siden av [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] på stedet der [[Ankerveien (Nordmarka)\|Ankerveien]] krysser elven. Ankerveien ble anlagt rett etter av [[Peder Anker]] etter at han overtok [[Bærums Verk]] etter Clausens død i 1791, veien sto ferdig i 1793. Ved anleggelsen av Fossum Jernverk fikk Clausen rett til å hente ut trekull i [[Bogstad]]s skoger og rett til å bruke [[Vækerø]] til kai og lagerplass.
	{{thumb\|Voksen mølle.jpg\|[[Voksen mølle]] mens den fortsatt var i drift. Tørkehuset til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]\|1914}}		{{thumb\|Voksen mølle.jpg\|[[Voksen mølle]] mens den fortsatt var i drift. Tørkehuset til høyre.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]\|1914}}
	Det kom flere sager og møller i Lysakerelvas fosser og fall, samlet skal det ha vært ti anlegg. Blant disse var [[Voksen mølle]] fra 1600-tallet ved mølleplassen og som var i drift til 1935 og [[Grini mølle]] ved [[Grinidammen]], fra 1700-tallet og var i drift til 1867 da den gikk over til mølledrift fram til 1904. Fra 1915 og fram til 1950 hadde Løvenskiold en kraftstasjon på stedet. I 1922 hadde stasjonen 100 abonnenter på Røa, Fossum og Sørkedalen. Senere ble strømmen sendt inn på det kommunale nettet.		Det kom flere sager og møller i Lysakerelvas fosser og fall, samlet skal det ha vært ti anlegg. Blant disse var [[Voksen mølle]] fra 1600-tallet ved mølleplassen og som var i drift til 1935 og [[Grini mølle]] ved [[Grinidammen]], fra 1700-tallet og var i drift til 1867 da den gikk over til mølledrift fram til 1904. Fra 1915 og fram til 1950 hadde Løvenskiold en kraftstasjon på stedet. I 1922 hadde stasjonen 100 abonnenter på Røa, Fossum og Sørkedalen. Senere ble strømmen sendt inn på det kommunale nettet.

Kallrustad: fylkesreversering

2024-01-16T12:20:44Z

fylkesreversering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 12:20
Linje 28:		Linje 28:
	Fra utløpet Osdammen fra Bogstadvannet kalles vassdraget [[Lysakerelva]] som munner ut i sjøen i [[Lysakerfjorden]] ved [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]].		Fra utløpet Osdammen fra Bogstadvannet kalles vassdraget [[Lysakerelva]] som munner ut i sjøen i [[Lysakerfjorden]] ved [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]].

	Den delen av vassdraget som utgjøres av Lysakerelva er både kommunegrense mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Oslo kommune\|Oslo]]/[[Aker herred\|Aker]], og fylkesgrense mellom ~~[[Viken fylke\|Viken]]/~~[[Akershus]] og Oslo.		Den delen av vassdraget som utgjøres av Lysakerelva er både kommunegrense mellom [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Oslo kommune\|Oslo]]/[[Aker herred\|Aker]], og fylkesgrense mellom [[Akershus]] og Oslo.

	== Krysningssteder ==		== Krysningssteder ==

PaulVIF: /* Eierforhold */

2022-02-18T19:09:22Z

Eierforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 19:09
Linje 44:		Linje 44:
	Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste.		Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste.

	I 1649 ~~kjøpte~~ Morten Lauritzen (Ugle) Bogstad, ~~utskipsningshavnet~~ på ~~Vekerø~~ og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].		I 1649 overtok [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) Bogstad, utskipsningshavna på Vækerø og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva fra kongen etter at kongen ikke klarte å betale sin gjeld til Lauritzen. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].

	== Virke langs vassdraget ==		== Virke langs vassdraget ==

PaulVIF: /* Eierforhold */

2022-02-18T15:25:51Z

Eierforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 15:25
Linje 42:		Linje 42:
	Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)\|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)\|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)\|Øraker]], [[Vold (Bærum)\|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].		Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)\|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)\|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)\|Øraker]], [[Vold (Bærum)\|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].
	{{thumb\|LysakerelvaFabrofossen.jpg\|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)\|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.\|Leif-Harald Ruud\|2006}}		{{thumb\|LysakerelvaFabrofossen.jpg\|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)\|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.\|Leif-Harald Ruud\|2006}}
	Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste. I 1649 kjøpte Morten Lauritzen (Ugle) Bogstad, utskipsningshavnet på Vekerø og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].		Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste.

			I 1649 kjøpte Morten Lauritzen (Ugle) Bogstad, utskipsningshavnet på Vekerø og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].

	== Virke langs vassdraget ==		== Virke langs vassdraget ==

PaulVIF: /* Eierforhold */

2022-02-18T15:25:32Z

Eierforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 15:25
Linje 42:		Linje 42:
	Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)\|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)\|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)\|Øraker]], [[Vold (Bærum)\|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].		Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)\|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)\|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)\|Øraker]], [[Vold (Bærum)\|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].
	{{thumb\|LysakerelvaFabrofossen.jpg\|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)\|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.\|Leif-Harald Ruud\|2006}}		{{thumb\|LysakerelvaFabrofossen.jpg\|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)\|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.\|Leif-Harald Ruud\|2006}}
	Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste. ~~Særlig eierne av~~ Bogstad kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].		Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste. I 1649 kjøpte Morten Lauritzen (Ugle) Bogstad, utskipsningshavnet på Vekerø og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].

	== Virke langs vassdraget ==		== Virke langs vassdraget ==

PaulVIF: /* Fløting */

2022-02-17T07:02:34Z

Fløting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2022 kl. 07:02
Linje 65:		Linje 65:
	Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.		Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.

	Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.		Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til [[Fossum sag]]. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Virke langs vassdraget */

2022-02-16T14:43:19Z

Virke langs vassdraget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2022 kl. 14:43
Linje 45:		Linje 45:

	== Virke langs vassdraget ==		== Virke langs vassdraget ==
			{{Utdypende artikkel\|Lysakerelvas virksomheter}}
	Vannkraften med fosser med fall på mellom fem og opptil 20 meter ble tidlig utnyttet som kraftkilde til kverner og sagbruk, særlig etter at [[oppgangssaga]] kom rundt 1550 som kunne skjære plank og ikke bare kløyve stokkene. Mange vann er blitt til gjennom oppdemming for å få gi kraft til disse, samt for å få bedre fløtningsforhold og drikkevann.		Vannkraften med fosser med fall på mellom fem og opptil 20 meter ble tidlig utnyttet som kraftkilde til kverner og sagbruk, særlig etter at [[oppgangssaga]] kom rundt 1550 som kunne skjære plank og ikke bare kløyve stokkene. Mange vann er blitt til gjennom oppdemming for å få gi kraft til disse, samt for å få bedre fløtningsforhold og drikkevann.

PaulVIF: /* Fløting */

2022-02-14T21:06:25Z

Fløting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:06
Linje 64:		Linje 64:
	Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.		Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.

	Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)~~1Harald~~ Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.		Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.

	== Kilder ==		== Kilder ==