Lysholmsminde - Sideversjonshistorikk

Janes på 11. sep. 2020 kl. 22:01

2020-09-11T22:01:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 22:01
Linje 3:		Linje 3:
	Øst på Ladehalvøya under lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder [[Gerhard Schønning]] antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark.		Øst på Ladehalvøya under lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder [[Gerhard Schønning]] antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark.

	I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke (1746–1827)\|Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til [[Nicolay Lysholm (1761–1814)\|Nicolay Lysholm]]. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra sildtrankokeri til produksjon av salpeter, ~~grønnsåpe~~ og ~~brennevin~~ mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim etter at konsul [[Anton Jenssen]] kjøpte året før. Lysholm slekta fortsatte og drive fabrikk her.		I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke (1746–1827)\|Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til [[Nicolay Lysholm (1761–1814)\|Nicolay Lysholm]]. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra sildtrankokeri (det første i landet) til produksjon av såper, salpeter, fargestoffer, salt og tangaske mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim etter at konsul [[Anton Jenssen]] kjøpte året før. Lysholm slekta fortsatte og drive fabrikk her.

	I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.		I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.

Janes på 11. sep. 2020 kl. 21:52

2020-09-11T21:52:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 21:52
Linje 3:		Linje 3:
	Øst på Ladehalvøya under lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder [[Gerhard Schønning]] antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark.		Øst på Ladehalvøya under lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder [[Gerhard Schønning]] antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark.

	I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke (1746–1827)\|Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til [[Nicolay Lysholm (1761–1814)\|Nicolay Lysholm]]. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra ~~trankokeri~~ til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim etter at konsul [[Anton Jenssen]] kjøpte året før. Lysholm slekta fortsatte og drive fabrikk her.		I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke (1746–1827)\|Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til [[Nicolay Lysholm (1761–1814)\|Nicolay Lysholm]]. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra sildtrankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim etter at konsul [[Anton Jenssen]] kjøpte året før. Lysholm slekta fortsatte og drive fabrikk her.

	I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.		I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.

Janes på 11. sep. 2020 kl. 21:51

2020-09-11T21:51:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2020 kl. 21:51
Linje 3:		Linje 3:
	Øst på Ladehalvøya under lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder [[Gerhard Schønning]] antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark.		Øst på Ladehalvøya under lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder [[Gerhard Schønning]] antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark.

	I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke (1746–1827)\|Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til [[Nicolay Lysholm (1761–1814)\|Nicolay Lysholm]]. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim~~. Da drevet av~~ konsul [[Anton Jenssen]] ~~som~~ fortsatte og drive fabrikk her.		I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke (1746–1827)\|Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til [[Nicolay Lysholm (1761–1814)\|Nicolay Lysholm]]. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim etter at konsul [[Anton Jenssen]] kjøpte året før. Lysholm slekta fortsatte og drive fabrikk her.

	I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.		I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.

Cnyborg på 9. okt. 2019 kl. 09:05

2019-10-09T09:05:09Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Trenger kilder}}
+'''[[Lysholmsminde]]''' var en lystgård på [[Ladehalvøya]] i [[Trondheim kommune]].
-Øst på Ladehalvøya i [[Trondheim]] under Lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til [[Nicolay Lysholm]]. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul [[Anton Jenssen]] som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.
 [[Kategori:Trondheim kommune]]

Kallrustad: Kilde?

2019-09-17T06:30:03Z

Kilde?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2019 kl. 06:30
Linje 1:		Linje 1:
			{{Trenger kilder}}
	Øst på Ladehalvøya i [[Trondheim]] under Lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til [[Nicolay Lysholm]]. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul [[Anton Jenssen]] som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.		Øst på Ladehalvøya i [[Trondheim]] under Lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til [[Nicolay Lysholm]]. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul [[Anton Jenssen]] som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 16. sep. 2019 kl. 15:09

2019-09-16T15:09:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2019 kl. 15:09
Linje 1:		Linje 1:
	Øst på Ladehalvøya i [[Trondheim]] under Lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til Nicolay Lysholm. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul [[Anton Jenssen]] som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.		Øst på Ladehalvøya i [[Trondheim]] under Lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til [[Nicolay Lysholm]]. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul [[Anton Jenssen]] som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Inga Helene Juul: Lagt til kategori

2019-09-15T13:39:04Z

Lagt til kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2019 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	Øst på Ladehalvøya i [[Trondheim]] under Lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til Nicolay Lysholm. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul [[Anton Jenssen]] som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.		Øst på Ladehalvøya i [[Trondheim]] under Lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til Nicolay Lysholm. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul [[Anton Jenssen]] som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 15. sep. 2019 kl. 07:53

2019-09-15T07:53:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2019 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	Øst på Ladehalvøya i [[Trondheim]] under Lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier Henrik Meincke et stykke av Devlehavn til Nicolay Lysholm. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul [[Anton Jenssen]] som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.		Øst på Ladehalvøya i [[Trondheim]] under Lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier [[Henrik Meincke]] et stykke av Devlehavn til Nicolay Lysholm. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul [[Anton Jenssen]] som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.

Janes på 15. sep. 2019 kl. 07:52

2019-09-15T07:52:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2019 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	Øst på Ladehalvøya under Lystgården Devle lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. Devlehavn som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier Henrik Meincke et stykke av Devlehavn til Nicolay Lysholm. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul Anton Jenssen som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel Fagerheim. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av Smedstua som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.		Øst på Ladehalvøya i [[Trondheim]] under Lystgården [[Devle]] lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. [[Devlehavn]] som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier Henrik Meincke et stykke av Devlehavn til Nicolay Lysholm. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul [[Anton Jenssen]] som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel [[Fagerheim]]. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av [[Smedstua]] som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.

Janes: Ny side: Øst på Ladehalvøya under Lystgården Devle lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass he…

2019-09-15T07:48:36Z

Ny side: Øst på Ladehalvøya under Lystgården Devle lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass he…

Ny side

Øst på Ladehalvøya under Lystgården Devle lå det engang en havn. I dette området har flere historikere, herunder Schønning antatt at det kunne ha vært en bukt og en skipsplass helt tilbake til vikingetid. Devlehavn som det het var egentlig et større område av hovedgården ned mot sjøen som inkluderte dyrket mark. I 1794 overlot hovedgårdens eier Henrik Meincke et stykke av Devlehavn til Nicolay Lysholm. Arealet på dette tilsvarte en tredjedel av hele eiendommen som hadde 390 mål innmark. En stor eiendom med andre ord. Selve hovedgården Devle lå den gang på sletten sørøst for forhøyningen den ligger på nå. Det var da allerede i 1791 påbegynt et industriforetak ved havnen. Lysholm og hans bror Johan startet i årene som kom med og utvikle området og industrivirksomheten ytterligere. Det gikk fra trankokeri til produksjon av salpeter, grønnsåpe og brennevin mm. Denne investeringen må ha kostet Lysholmbrødrene dyrt da den samlede pris skal ha blitt over 100 000 riksdaler. Det er et enormt beløp. Til sammenligning kunne en bygård koste 1 000 rdl. på den tida. Det var kanskje det største private foretak Nordenfjelds og et flott fabrikk anlegg med så mange som 40 større og mindre bygninger. I 1801 fikk Lysholm utparsellert skjøte på eiendommen og den endret snart navn til Lysholmsminde. Den blir da oppgitt med 170 mål jord, 35 tønner bygg, 35 tønner havre, 100 tønner potet, 140 lass høy, 2 hester og 10 storfe. Lysholm bygde en villa på området. I 1872 endret området navn til Fagerheim. Da drevet av konsul Anton Jenssen som fortsatte og drive fabrikk her. I nyere tid overtok Trondheim kommune eiendommen og utviklet den nye bydel Fagerheim. De gamle bygningene ble da revet og det er lite spor igjen av dette i dag. Deler av Smedstua som ble utskilt fra hovedbruket i 1865 er det eneste som står igjen. På Smedstua var det en sveitservilla og en borgstubygning.