Mårten Nilsson Nordenstierna - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding Sverige

2025-08-04T07:23:08Z

kategorirydding Sverige

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2025 kl. 07:23
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Västra Götalands län]]

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

2024-10-17T11:17:30Z

Teksterstatting – «<small><references /></small>» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 23:		Linje 23:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~<references /~~></small~~>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:22Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 23:		Linje 23:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>~~{{Reflist}}~~</small>		<small><references /></small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Andreas Mar-Nor på 22. jun. 2018 kl. 03:19

2018-06-22T03:19:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2018 kl. 03:19
Linje 15:		Linje 15:
	Et spørsmål meldte seg: Var ''Kulknappen'' den samme som i [[1718]] drepte [[Karl XII]]? Fra et historiefaglig ståsted er det to forbindelser som må påvises: 1.) Om knappekulen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård, var identisk med objektet som i 1718 drepte Karl XII ved Fredriksten festning. 2.) Om knappekulen som i 1924 ble funnet utenfor Deragård, var knappekulen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård.		Et spørsmål meldte seg: Var ''Kulknappen'' den samme som i [[1718]] drepte [[Karl XII]]? Fra et historiefaglig ståsted er det to forbindelser som må påvises: 1.) Om knappekulen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård, var identisk med objektet som i 1718 drepte Karl XII ved Fredriksten festning. 2.) Om knappekulen som i 1924 ble funnet utenfor Deragård, var knappekulen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård.

	''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år ~~lange~~ granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.		''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år langt granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.

	Med genteknologi åpnet det seg nye muligheter for å bringe klarhet i ''Kulknappens'' opprinnelse. Tidlig i [[2000-årene]] ble det tatt innledende skritt for å DNA-teste ''Kulknappen''. Den første analysen fant sted i [[2002]], og påviste mitokondrielt DNA fra to personer.<ref>Bemerkning: Mitokondrielt DNA (mtDNA) arves kun fra mor til datter og sønn. MtDNA muteres forholdsvis sjelden, og gir dermed marginale variasjoner mellom personer innenfor historisk svære tidsrom på tusenvis av år. Derfor er mtDNA uegnet til å knytte enkeltpersoner til enkeltobjekter så sent som i 1718.</ref> Resultatene ble sammenliknet med blod på Karl XIIs hansker og med Karl XIIs fosterhinne. Mens resultatene viste identiske DNA-varianter, hadde en prosent av befolkningen samme variant. Derfor gikk man videre med å undersøke Y-kromosomalt DNA på kulen.<ref>Bemerkning: Y-kromosomalt DNA (Y-DNA) arves kun fra far til sønn. Hyppig mutasjon, ofte bare med fire-fem generasjoners intervall, gjør Y-DNA mer detaljert enn mtDNA.</ref> – Vi kan alltså låta den något spektakulära myten leva vidare även om det inte är fullt bevisat att den är sann, skrev ''Forskning & Framsteg'' i [[2004]].		Med genteknologi åpnet det seg nye muligheter for å bringe klarhet i ''Kulknappens'' opprinnelse. Tidlig i [[2000-årene]] ble det tatt innledende skritt for å DNA-teste ''Kulknappen''. Den første analysen fant sted i [[2002]], og påviste mitokondrielt DNA fra to personer.<ref>Bemerkning: Mitokondrielt DNA (mtDNA) arves kun fra mor til datter og sønn. MtDNA muteres forholdsvis sjelden, og gir dermed marginale variasjoner mellom personer innenfor historisk svære tidsrom på tusenvis av år. Derfor er mtDNA uegnet til å knytte enkeltpersoner til enkeltobjekter så sent som i 1718.</ref> Resultatene ble sammenliknet med blod på Karl XIIs hansker og med Karl XIIs fosterhinne. Mens resultatene viste identiske DNA-varianter, hadde en prosent av befolkningen samme variant. Derfor gikk man videre med å undersøke Y-kromosomalt DNA på kulen.<ref>Bemerkning: Y-kromosomalt DNA (Y-DNA) arves kun fra far til sønn. Hyppig mutasjon, ofte bare med fire-fem generasjoners intervall, gjør Y-DNA mer detaljert enn mtDNA.</ref> – Vi kan alltså låta den något spektakulära myten leva vidare även om det inte är fullt bevisat att den är sann, skrev ''Forskning & Framsteg'' i [[2004]].

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 12:02

2018-06-21T12:02:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 12:02
Linje 17:		Linje 17:
	''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.		''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.

	Med genteknologi åpnet det seg nye muligheter for å bringe klarhet i ''Kulknappens'' opprinnelse. Tidlig i [[2000-årene]] ble det tatt innledende skritt for å DNA-teste ''Kulknappen''. Den første analysen fant sted i [[2002]], og påviste mitokondrielt DNA fra to personer.<ref>Bemerkning: Mitokondrielt DNA (mtDNA) arves kun fra mor til datter og sønn. MtDNA muteres forholdsvis sjelden, og gir dermed marginale variasjoner mellom personer innenfor historisk svære tidsrom på tusenvis av år. Derfor er mtDNA uegnet til å knytte enkeltpersoner til enkeltobjekter så sent som i 1718.</ref> Resultatene ble sammenliknet med blod på Karl XIIs hansker og med Karl XIIs fosterhinne. Mens resultatene viste identiske DNA-varianter, hadde en prosent av befolkningen samme variant. Derfor gikk man videre med å undersøke Y-kromosomalt DNA på kulen.<ref>Bemerkning: Y-kromosomalt DNA (Y-DNA) arves kun fra far til sønn. Hyppig mutasjon, ofte bare med fire-fem generasjoners ~~mellomrom~~, gjør Y-DNA mer detaljert enn mtDNA.</ref> – Vi kan alltså låta den något spektakulära myten leva vidare även om det inte är fullt bevisat att den är sann, skrev ''Forskning & Framsteg'' i [[2004]].		Med genteknologi åpnet det seg nye muligheter for å bringe klarhet i ''Kulknappens'' opprinnelse. Tidlig i [[2000-årene]] ble det tatt innledende skritt for å DNA-teste ''Kulknappen''. Den første analysen fant sted i [[2002]], og påviste mitokondrielt DNA fra to personer.<ref>Bemerkning: Mitokondrielt DNA (mtDNA) arves kun fra mor til datter og sønn. MtDNA muteres forholdsvis sjelden, og gir dermed marginale variasjoner mellom personer innenfor historisk svære tidsrom på tusenvis av år. Derfor er mtDNA uegnet til å knytte enkeltpersoner til enkeltobjekter så sent som i 1718.</ref> Resultatene ble sammenliknet med blod på Karl XIIs hansker og med Karl XIIs fosterhinne. Mens resultatene viste identiske DNA-varianter, hadde en prosent av befolkningen samme variant. Derfor gikk man videre med å undersøke Y-kromosomalt DNA på kulen.<ref>Bemerkning: Y-kromosomalt DNA (Y-DNA) arves kun fra far til sønn. Hyppig mutasjon, ofte bare med fire-fem generasjoners intervall, gjør Y-DNA mer detaljert enn mtDNA.</ref> – Vi kan alltså låta den något spektakulära myten leva vidare även om det inte är fullt bevisat att den är sann, skrev ''Forskning & Framsteg'' i [[2004]].

	== Se også ==		== Se også ==

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 11:44

2018-06-21T11:44:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 11:44
Linje 8:		Linje 8:
	Tidlig i november 1718 krysset Nordenstierna grensen til [[Norge]], og var til stede da [[Fredriksten festning]] ble beleiret og beskutt. Over en måned kom han til å tilbringe ved [[Halden]]. På slagmarken utenfor Fredriksten ble Nordenstierna øyenvitne til [[Karl XIIs død]] kvelden den [[11. desember]]. Da kongen et øyeblikk stakk hodet opp fra løpegravene, suste det en kule gjennom luften – og traff ham midt i skallen. I all hast ble kongen skjult for soldatene og båret vekk, mens soldatene intetanende fortsatte kamphandlingene. Først påfølgende dag ble beleiringen avbrutt.		Tidlig i november 1718 krysset Nordenstierna grensen til [[Norge]], og var til stede da [[Fredriksten festning]] ble beleiret og beskutt. Over en måned kom han til å tilbringe ved [[Halden]]. På slagmarken utenfor Fredriksten ble Nordenstierna øyenvitne til [[Karl XIIs død]] kvelden den [[11. desember]]. Da kongen et øyeblikk stakk hodet opp fra løpegravene, suste det en kule gjennom luften – og traff ham midt i skallen. I all hast ble kongen skjult for soldatene og båret vekk, mens soldatene intetanende fortsatte kamphandlingene. Først påfølgende dag ble beleiringen avbrutt.

	I kjølvannet av kaoset plukket Nordenstierna opp kulen som hadde gjennomboret kongens tinninger. Kulen var angivelig en knapp som var blitt omformet til en kule. Nordenstierna tok vare på knappekulen. Tilbake i Sverige viste han stadig frem knappen og fortalte om det som han hadde sett, og påstod bestemt at kongen var blitt drept av sine egne. I mange år forble ~~kuleknappen~~ i Nordenstiernas eie. Men til slutt ble han overbevist om at det hvilte en forbannelse over den. Nordenstierna oppsøkte en [[prest]], som bad ham om å kaste skrotet. Nordenstierna gjorde som han sa, og slengte fra seg knappen ved gårdstunet.		I kjølvannet av kaoset plukket Nordenstierna opp kulen som hadde gjennomboret kongens tinninger. Kulen var angivelig en knapp som var blitt omformet til en kule. Nordenstierna tok vare på knappekulen. Tilbake i Sverige viste han stadig frem knappen og fortalte om det som han hadde sett, og påstod bestemt at kongen var blitt drept av sine egne. I mange år forble knappekulen i Nordenstiernas eie. Men til slutt ble han overbevist om at det hvilte en forbannelse over den. Nordenstierna oppsøkte en [[prest]], som bad ham om å kaste skrotet. Nordenstierna gjorde som han sa, og slengte fra seg knappen ved gårdstunet.

	== ''Kulknappen'' ==		== ''Kulknappen'' ==
	I [[1924]] fant [[smed]] Carl Hjalmar Andersson en knapp i grusen utenfor Deragård, som hadde vært Nordenstiernas gård. I [[1932]] ble knappen deretter overlatt til Varbergs museum, som fremdeles eier den. Knappen fra Deragård kjennes på [[svensk]] som ''Kulknappen''.		I [[1924]] fant [[smed]] Carl Hjalmar Andersson en knapp i grusen utenfor Deragård, som hadde vært Nordenstiernas gård. I [[1932]] ble knappen deretter overlatt til Varbergs museum, som fremdeles eier den. Knappen fra Deragård kjennes på [[svensk]] som ''Kulknappen''.

	Et spørsmål meldte seg: Var ''Kulknappen'' den samme som i [[1718]] drepte [[Karl XII]]? Fra et historiefaglig ståsted er det to forbindelser som må påvises: 1.) Om ~~kuleknappen~~ som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård, var identisk med objektet som i 1718 drepte Karl XII ved Fredriksten festning. 2.) Om ~~kuleknappen~~ som i 1924 ble funnet utenfor Deragård, var ~~kuleknappen~~ som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård.		Et spørsmål meldte seg: Var ''Kulknappen'' den samme som i [[1718]] drepte [[Karl XII]]? Fra et historiefaglig ståsted er det to forbindelser som må påvises: 1.) Om knappekulen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård, var identisk med objektet som i 1718 drepte Karl XII ved Fredriksten festning. 2.) Om knappekulen som i 1924 ble funnet utenfor Deragård, var knappekulen som Nordenstierna i årene etter 1718 hadde på Deragård.

	''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.		''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 11:43

2018-06-21T11:43:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 11:43
Linje 8:		Linje 8:
	Tidlig i november 1718 krysset Nordenstierna grensen til [[Norge]], og var til stede da [[Fredriksten festning]] ble beleiret og beskutt. Over en måned kom han til å tilbringe ved [[Halden]]. På slagmarken utenfor Fredriksten ble Nordenstierna øyenvitne til [[Karl XIIs død]] kvelden den [[11. desember]]. Da kongen et øyeblikk stakk hodet opp fra løpegravene, suste det en kule gjennom luften – og traff ham midt i skallen. I all hast ble kongen skjult for soldatene og båret vekk, mens soldatene intetanende fortsatte kamphandlingene. Først påfølgende dag ble beleiringen avbrutt.		Tidlig i november 1718 krysset Nordenstierna grensen til [[Norge]], og var til stede da [[Fredriksten festning]] ble beleiret og beskutt. Over en måned kom han til å tilbringe ved [[Halden]]. På slagmarken utenfor Fredriksten ble Nordenstierna øyenvitne til [[Karl XIIs død]] kvelden den [[11. desember]]. Da kongen et øyeblikk stakk hodet opp fra løpegravene, suste det en kule gjennom luften – og traff ham midt i skallen. I all hast ble kongen skjult for soldatene og båret vekk, mens soldatene intetanende fortsatte kamphandlingene. Først påfølgende dag ble beleiringen avbrutt.

	I kjølvannet av kaoset plukket Nordenstierna opp kulen som hadde ~~gjennomborret~~ kongens tinninger. Kulen var angivelig en knapp som var blitt omformet til en kule. Nordenstierna tok vare på knappekulen. Tilbake i Sverige viste han stadig frem knappen og fortalte om det som han hadde sett, og påstod bestemt at kongen var blitt drept av sine egne. I mange år forble kuleknappen i Nordenstiernas eie. Men til slutt ble han overbevist om at det hvilte en forbannelse over den. Nordenstierna oppsøkte en [[prest]], som bad ham om å kaste skrotet. Nordenstierna gjorde som han sa, og slengte fra seg knappen ved gårdstunet.		I kjølvannet av kaoset plukket Nordenstierna opp kulen som hadde gjennomboret kongens tinninger. Kulen var angivelig en knapp som var blitt omformet til en kule. Nordenstierna tok vare på knappekulen. Tilbake i Sverige viste han stadig frem knappen og fortalte om det som han hadde sett, og påstod bestemt at kongen var blitt drept av sine egne. I mange år forble kuleknappen i Nordenstiernas eie. Men til slutt ble han overbevist om at det hvilte en forbannelse over den. Nordenstierna oppsøkte en [[prest]], som bad ham om å kaste skrotet. Nordenstierna gjorde som han sa, og slengte fra seg knappen ved gårdstunet.

	== ''Kulknappen'' ==		== ''Kulknappen'' ==

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 11:40

2018-06-21T11:40:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 11:40
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Soldater]]		[[Kategori:Soldater]]
	[[Kategori:Store nordiske krig]]		[[Kategori:Store nordiske krig]]
			[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	{{bm}}		{{bm}}

Andreas Mar-Nor: Nok for idag.

2018-06-21T11:18:33Z

Nok for idag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Arbeid pågår}}~~
	{{Thumb\|Kulknappen.jpg\|''Kulknappen'' fra [[1924]]}}		{{Thumb\|Kulknappen.jpg\|''Kulknappen'' fra [[1924]]}}

Linje 28:		Linje 27:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Gejrot, Tomas [[2001]]. «Karl XII dödades av sin egen knapp? Nu kan DNA-test ge svaret» ''Läkartidningen'', 98 (42): 4601. http://www.lakartidningen.se/OldPdfFiles/2001/23602.pdf		* Gejrot, Tomas [[2001]]. «Karl XII dödades av sin egen knapp? Nu kan DNA-test ge svaret» ''Läkartidningen'', 98 (42): 4601. http://www.lakartidningen.se/OldPdfFiles/2001/23602.pdf
			* Kvint, Rebecka [[2016]]. «Vad för slags skott dödade Karl XII?». ''Hallands Nyheter''. Senest endret [[4. mai]]. http://www.hn.se/nyheter/halland/vad-f%C3%B6r-slags-skott-d%C3%B6dade-karl-xii-1.1749996
	* Kvint, Rebecka [[2016]]. «Ingen gravöppning i sikte». ''Hallands Nyheter''. Senest endret [[30. november]]. http://www.hn.se/nyheter/varberg/ingen-grav%C3%B6ppning-i-sikte-1.4001608		* Kvint, Rebecka [[2016]]. «Ingen gravöppning i sikte». ''Hallands Nyheter''. Senest endret [[30. november]]. http://www.hn.se/nyheter/varberg/ingen-grav%C3%B6ppning-i-sikte-1.4001608
			* NN [[2001]]. «Doktorn har hittat DNA på kulknappen». Senest endret [[8. mai]]. http://www.hn.se/nyheter/varberg/doktorn-har-hittat-dna-p%C3%A5-kulknappen-1.3576305
			* NN [[2001]]. «Två olika DNA-spår funna». Senest endret [[25. juni]]. http://www.hn.se/nyheter/tv%C3%A5-olika-dna-sp%C3%A5r-funna-1.3594691
			* NN [[2002]]. «Svensk adel tjänade på kungens död». Senest endret [[13. juni]]. http://www.hn.se/nyheter/varberg/svensk-adel-tj%C3%A4nade-p%C3%A5-kungens-d%C3%B6d-1.3552393
			* NN [[2002]]. «Svaret om kungens kulknapp kommer i morgon». ''Hallands Nyheter''. Senest endret [[13. juni]]. http://www.hn.se/nyheter/varberg/svaret-om-kungens-kulknapp-kommer-i-morgon-1.3552397
			* NN [[2002]]. «Myten lever vidare». ''Hallands Nyheter''. Senest endret [[14. juni]]. http://www.hn.se/nyheter/varberg/myten-lever-vidare-1.3552519
	* NN ukjent år. «Förtydligande om kulknapp». ''Forskning & Framsteg''. https://fof.se/textruta/fortydligande-om-kulknapp		* NN ukjent år. «Förtydligande om kulknapp». ''Forskning & Framsteg''. https://fof.se/textruta/fortydligande-om-kulknapp
	* Nyberg, Fredrik [[2009]]. «Kulknappen kan prövas igen». ''Hallands Nyheter''. Senest endret [[28. oktober]]. http://www.hn.se/nyheter/varberg/kulknappen-kan-pr%C3%B6vas-igen-1.3425816		* Nyberg, Fredrik [[2009]]. «Kulknappen kan prövas igen». ''Hallands Nyheter''. Senest endret [[28. oktober]]. http://www.hn.se/nyheter/varberg/kulknappen-kan-pr%C3%B6vas-igen-1.3425816

Andreas Mar-Nor på 21. jun. 2018 kl. 11:09

2018-06-21T11:09:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2018 kl. 11:09
Linje 18:		Linje 18:
	''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.		''Kulknappen'' ble straks gjenstand for undersøkelser. I [[1938]] avsluttet Karolinska förbundet et ni år lange granskningsarbeid, som vel å merke handlet om drapet, ikke alene om knappekulen. I [[1940]] kom boken ''Karl XII:s död'' ut, hvor Albert Sandklef, Carl Frederik Palmstierna, Nils Strömbom og Sam Clason med ''Kulknappen'' som grunnlag drøftet avstand, vinkel og liknende som kulen i 1718 kunne ha hatt til kongen. ''Kulknappen'' hadde diameter på 19,6 mm, noe som stemte overens med størrelsen på hullet i kongens tinninger, pekte de blant annet på. Bokens slutninger ble imøtegått av andre historikere.

	Med genteknologi åpnet det seg nye muligheter for å bringe klarhet i ''Kulknappens'' opprinnelse. Tidlig i [[2000-årene]] ble det tatt innledende skritt for å DNA-teste ''Kulknappen''. Den første analysen fant sted i [[2002]], og påviste mitokondrielt DNA fra to personer. [Mitokondrielt DNA ~~eller~~ mtDNA arves kun fra mor til datter og sønn.] Resultatene ble sammenliknet med blod på Karl XIIs hansker og med Karl XIIs fosterhinne. Mens resultatene viste identiske DNA-varianter, hadde en prosent av befolkningen samme variant. Derfor gikk man videre med å undersøke Y-kromosomalt DNA på kulen. [Y-kromosomalt DNA ~~eller~~ Y-DNA arves kun fra far til sønn, ~~og er~~ mer detaljert enn mtDNA.] – Vi kan alltså låta den något spektakulära myten leva vidare även om det inte är fullt bevisat att den är sann, skrev ''Forskning & Framsteg'' i [[2004]].		Med genteknologi åpnet det seg nye muligheter for å bringe klarhet i ''Kulknappens'' opprinnelse. Tidlig i [[2000-årene]] ble det tatt innledende skritt for å DNA-teste ''Kulknappen''. Den første analysen fant sted i [[2002]], og påviste mitokondrielt DNA fra to personer.<ref>Bemerkning: Mitokondrielt DNA (mtDNA) arves kun fra mor til datter og sønn. MtDNA muteres forholdsvis sjelden, og gir dermed marginale variasjoner mellom personer innenfor historisk svære tidsrom på tusenvis av år. Derfor er mtDNA uegnet til å knytte enkeltpersoner til enkeltobjekter så sent som i 1718.</ref> Resultatene ble sammenliknet med blod på Karl XIIs hansker og med Karl XIIs fosterhinne. Mens resultatene viste identiske DNA-varianter, hadde en prosent av befolkningen samme variant. Derfor gikk man videre med å undersøke Y-kromosomalt DNA på kulen.<ref>Bemerkning: Y-kromosomalt DNA (Y-DNA) arves kun fra far til sønn. Hyppig mutasjon, ofte bare med fire-fem generasjoners mellomrom, gjør Y-DNA mer detaljert enn mtDNA.</ref> – Vi kan alltså låta den något spektakulära myten leva vidare även om det inte är fullt bevisat att den är sann, skrev ''Forskning & Framsteg'' i [[2004]].

	== Se også ==		== Se også ==
	* [[Nordenstierna]]		* [[Nordenstierna]]

			== Referanser ==
			<small>{{Reflist}}</small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==