Møllebakken (hoppbakke i Nordre Follo) - Sideversjonshistorikk

Leharu på 9. feb. 2026 kl. 21:40

2026-02-09T21:40:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 21:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordre Follo Møllebakken 180120.jpg\|Stillaset på den største hoppbakken sett fra Oppegårdveien.\|Leif-Harald Ruud\|2018}}		{{thumb\|Nordre Follo Møllebakken 180120.jpg\|Stillaset på den største hoppbakken sett fra Oppegårdveien, som passerer under ovarennet.\|Leif-Harald Ruud\|2018}}

	'''[[Møllebakken (hoppbakke i Nordre Follo)\|Møllebakken]]''' var et anlegg for skihopp på [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] i [[Nordre Follo kommune]]. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.		'''[[Møllebakken (hoppbakke i Nordre Follo)\|Møllebakken]]''' var et anlegg for skihopp på [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] i [[Nordre Follo kommune]]. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.

Leharu på 7. jan. 2026 kl. 23:05

2026-01-07T23:05:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 23:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordre Follo Møllebakken 180120.jpg\|Stillaset på den største ~~av de to hoppbakkene~~ sett fra Oppegårdveien.\|Leif-Harald Ruud\|2018}}		{{thumb\|Nordre Follo Møllebakken 180120.jpg\|Stillaset på den største hoppbakken sett fra Oppegårdveien.\|Leif-Harald Ruud\|2018}}

	'''[[Møllebakken (hoppbakke i Nordre Follo)\|Møllebakken]]''' var et anlegg for skihopp på [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] i [[Nordre Follo kommune]]. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.		'''[[Møllebakken (hoppbakke i Nordre Follo)\|Møllebakken]]''' var et anlegg for skihopp på [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] i [[Nordre Follo kommune]]. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.

Leharu på 7. jan. 2026 kl. 23:05

2026-01-07T23:05:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 23:05
Linje 6:		Linje 6:

	I 1955 fikk bakken nytt stillas, og to år senere fikk den endelig flomlys. Den minste bakken fikk nytt stillas i 1971, og og videre store utbygginger i 1979 og 1989. I 1970-årene fikk den største bakken stillas bestående av galvaniserte stålrør, en svært solid konstruksjon som nok hadde fått en meget lang levetid dersom ikke utviklingen hadde innhentet hoppanlegget. I 1987 satte Vegar Opaas bakkerekord med 72 meter, mens rekorden i den minste bakken var på mer enn 50 meter.		I 1955 fikk bakken nytt stillas, og to år senere fikk den endelig flomlys. Den minste bakken fikk nytt stillas i 1971, og og videre store utbygginger i 1979 og 1989. I 1970-årene fikk den største bakken stillas bestående av galvaniserte stålrør, en svært solid konstruksjon som nok hadde fått en meget lang levetid dersom ikke utviklingen hadde innhentet hoppanlegget. I 1987 satte Vegar Opaas bakkerekord med 72 meter, mens rekorden i den minste bakken var på mer enn 50 meter.

	I anlegget ble det arrangert klubbrenn, kretsrenn og landsrenn. Skimtrennet ble som regel avholdt torsdagen før det spesielle hopprennet i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]], og dermed var deltakelsen både nasjonal og internasjonal. Av særlig interesse er at briten [[Eddie Edwards]] benyttet bakken til trening før OL i [[Calgary]] i 1988.		I anlegget ble det arrangert klubbrenn, kretsrenn og landsrenn. Skimtrennet ble som regel avholdt torsdagen før det spesielle hopprennet i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]], og dermed var deltakelsen både nasjonal og internasjonal. Av særlig interesse er at briten [[Eddie Edwards]] benyttet bakken til trening før OL i [[Calgary]] i 1988.

Leharu på 7. jan. 2026 kl. 23:05

2026-01-07T23:05:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 23:05
Linje 5:		Linje 5:
	I 1914 klarte dyrlege Hemsen og en gruppe andre ildsjeler å skaffe tomt på [[Tallaksrud (Nordre Follo gnr. 127/1)\|Tallaksrud gård]] ned mot [[Dalsbekken (bekk i Nordre Follo og Ås)\|Roåsbekken]], vis-a-vis den for lengst nedrevne Roåsmølla. Bakken ble innviet 11. februar 1915, og bakkerekorden var da 25 meter. Jevnlige utbygginger og forbedringer gjorde at rekordene stadig ble lengre, og etter at stillaset var blitt påbygd ble det i 1940 satt en bakkerekord på 40 meter.		I 1914 klarte dyrlege Hemsen og en gruppe andre ildsjeler å skaffe tomt på [[Tallaksrud (Nordre Follo gnr. 127/1)\|Tallaksrud gård]] ned mot [[Dalsbekken (bekk i Nordre Follo og Ås)\|Roåsbekken]], vis-a-vis den for lengst nedrevne Roåsmølla. Bakken ble innviet 11. februar 1915, og bakkerekorden var da 25 meter. Jevnlige utbygginger og forbedringer gjorde at rekordene stadig ble lengre, og etter at stillaset var blitt påbygd ble det i 1940 satt en bakkerekord på 40 meter.

	I 1955 fikk bakken nytt stillas, og to år senere fikk den endelig flomlys. Den minste bakken fikk nytt stillas i 1971, og og videre store utbygginger i 1979 og 1989. I 1970-årene fikk den største bakken stillas bestående av galvaniserte stålrør, en svært solid konstruksjon som nok hadde fått en meget lang levetid dersom ikke utviklingen hadde innhentet hoppanlegget. I 1987 satte Vegar Opaas bakkerekord med 72 meter, mens rekorden i den minste bakken var på mer enn 50 meter. ~~meter. For den mindre bakken i anlegget (K40) var bakkerekorden på over 50 meter.~~		I 1955 fikk bakken nytt stillas, og to år senere fikk den endelig flomlys. Den minste bakken fikk nytt stillas i 1971, og og videre store utbygginger i 1979 og 1989. I 1970-årene fikk den største bakken stillas bestående av galvaniserte stålrør, en svært solid konstruksjon som nok hadde fått en meget lang levetid dersom ikke utviklingen hadde innhentet hoppanlegget. I 1987 satte Vegar Opaas bakkerekord med 72 meter, mens rekorden i den minste bakken var på mer enn 50 meter.

	I anlegget ble det arrangert klubbrenn, kretsrenn og landsrenn. Skimtrennet ble som regel avholdt torsdagen før det spesielle hopprennet i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]], og dermed var deltakelsen både nasjonal og internasjonal. Av særlig interesse er at briten [[Eddie Edwards]] benyttet bakken til trening før OL i [[Calgary]] i 1988.		I anlegget ble det arrangert klubbrenn, kretsrenn og landsrenn. Skimtrennet ble som regel avholdt torsdagen før det spesielle hopprennet i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]], og dermed var deltakelsen både nasjonal og internasjonal. Av særlig interesse er at briten [[Eddie Edwards]] benyttet bakken til trening før OL i [[Calgary]] i 1988.

Leharu på 7. jan. 2026 kl. 23:04

2026-01-07T23:04:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 23:04
Linje 5:		Linje 5:
	I 1914 klarte dyrlege Hemsen og en gruppe andre ildsjeler å skaffe tomt på [[Tallaksrud (Nordre Follo gnr. 127/1)\|Tallaksrud gård]] ned mot [[Dalsbekken (bekk i Nordre Follo og Ås)\|Roåsbekken]], vis-a-vis den for lengst nedrevne Roåsmølla. Bakken ble innviet 11. februar 1915, og bakkerekorden var da 25 meter. Jevnlige utbygginger og forbedringer gjorde at rekordene stadig ble lengre, og etter at stillaset var blitt påbygd ble det i 1940 satt en bakkerekord på 40 meter.		I 1914 klarte dyrlege Hemsen og en gruppe andre ildsjeler å skaffe tomt på [[Tallaksrud (Nordre Follo gnr. 127/1)\|Tallaksrud gård]] ned mot [[Dalsbekken (bekk i Nordre Follo og Ås)\|Roåsbekken]], vis-a-vis den for lengst nedrevne Roåsmølla. Bakken ble innviet 11. februar 1915, og bakkerekorden var da 25 meter. Jevnlige utbygginger og forbedringer gjorde at rekordene stadig ble lengre, og etter at stillaset var blitt påbygd ble det i 1940 satt en bakkerekord på 40 meter.

	I 1955 fikk bakken nytt stillas, og to år senere fikk den endelig flomlys. Den minste bakken fikk nytt stillas i 1971, og og videre store utbygginger i 1979 og 1989. I 1970-årene fikk den største bakken stillas bestående av galvaniserte stålrør, en svært solid konstruksjon som nok hadde fått en meget lang levetid dersom ikke utviklingen hadde innhentet ~~den~~. I 1987 satte Vegar Opaas bakkerekord med 72 meter, mens rekorden i den minste bakken var på mer enn 50 meter. meter. For den mindre bakken i anlegget (K40) var bakkerekorden på over 50 meter.		I 1955 fikk bakken nytt stillas, og to år senere fikk den endelig flomlys. Den minste bakken fikk nytt stillas i 1971, og og videre store utbygginger i 1979 og 1989. I 1970-årene fikk den største bakken stillas bestående av galvaniserte stålrør, en svært solid konstruksjon som nok hadde fått en meget lang levetid dersom ikke utviklingen hadde innhentet hoppanlegget. I 1987 satte Vegar Opaas bakkerekord med 72 meter, mens rekorden i den minste bakken var på mer enn 50 meter. meter. For den mindre bakken i anlegget (K40) var bakkerekorden på over 50 meter.

	I anlegget ble det arrangert klubbrenn, kretsrenn og landsrenn. Skimtrennet ble som regel avholdt torsdagen før det spesielle hopprennet i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]], og dermed var deltakelsen både nasjonal og internasjonal. Av særlig interesse er at briten [[Eddie Edwards]] benyttet bakken til trening før OL i [[Calgary]] i 1988.		I anlegget ble det arrangert klubbrenn, kretsrenn og landsrenn. Skimtrennet ble som regel avholdt torsdagen før det spesielle hopprennet i [[Holmenkollbakken\|Holmenkollen]], og dermed var deltakelsen både nasjonal og internasjonal. Av særlig interesse er at briten [[Eddie Edwards]] benyttet bakken til trening før OL i [[Calgary]] i 1988.

Leharu på 7. jan. 2026 kl. 22:59

2026-01-07T22:59:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 22:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nordre Follo Møllebakken 180120.~~JPG~~\|Stillaset på den største av de to hoppbakkene sett fra Oppegårdveien.\|Leif-Harald Ruud\|2018}}		{{thumb\|Nordre Follo Møllebakken 180120.jpg\|Stillaset på den største av de to hoppbakkene sett fra Oppegårdveien.\|Leif-Harald Ruud\|2018}}

	'''[[Møllebakken (hoppbakke i Nordre Follo)\|Møllebakken]]''' var et anlegg for skihopp på [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] i [[Nordre Follo kommune]]. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.		'''[[Møllebakken (hoppbakke i Nordre Follo)\|Møllebakken]]''' var et anlegg for skihopp på [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] i [[Nordre Follo kommune]]. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.

Leharu på 7. jan. 2026 kl. 22:59

2026-01-07T22:59:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 22:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nordre Follo Møllebakken 180120.JPG\|Stillaset på den største av de to hoppbakkene sett fra Oppegårdveien.\|Leif-Harald Ruud\|2018}}

	'''[[Møllebakken (hoppbakke i Nordre Follo)\|Møllebakken]]''' var et anlegg for skihopp på [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] i [[Nordre Follo kommune]]. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.		'''[[Møllebakken (hoppbakke i Nordre Follo)\|Møllebakken]]''' var et anlegg for skihopp på [[Langhus (område i Nordre Follo)\|Langhus]] i [[Nordre Follo kommune]]. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.

Leharu: Ny side: '''Møllebakken''' var et anlegg for skihopp på Langhus i Nordre Follo kommune. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.…

2026-01-07T22:52:34Z

Ny side: '''Møllebakken''' var et anlegg for skihopp på Langhus i Nordre Follo kommune. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.…

Ny side

'''[[Møllebakken (hoppbakke i Nordre Follo)|Møllebakken]]''' var et anlegg for skihopp på [[Langhus (område i Nordre Follo)|Langhus]] i [[Nordre Follo kommune]]. Det besto av to hoppbakker med kritisk punkt på henholdsvis 40 og 64 meter, og var var idrettsklubben Skimts hovedarena for skihopp fra 1915 til 1995. Da hadde V-stilen gjort sitt inntog, og anlegget kunne ikke lenger leve opp til de nye kravene. En ombygging fantes det dessuten på det tidspunktet ikke ressurser til.

I 1914 klarte dyrlege Hemsen og en gruppe andre ildsjeler å skaffe tomt på [[Tallaksrud (Nordre Follo gnr. 127/1)|Tallaksrud gård]] ned mot [[Dalsbekken (bekk i Nordre Follo og Ås)|Roåsbekken]], vis-a-vis den for lengst nedrevne Roåsmølla. Bakken ble innviet 11. februar 1915, og bakkerekorden var da 25 meter. Jevnlige utbygginger og forbedringer gjorde at rekordene stadig ble lengre, og etter at stillaset var blitt påbygd ble det i 1940 satt en bakkerekord på 40 meter.

I 1955 fikk bakken nytt stillas, og to år senere fikk den endelig flomlys. Den minste bakken fikk nytt stillas i 1971, og og videre store utbygginger i 1979 og 1989. I 1970-årene fikk den største bakken stillas bestående av galvaniserte stålrør, en svært solid konstruksjon som nok hadde fått en meget lang levetid dersom ikke utviklingen hadde innhentet den. I 1987 satte Vegar Opaas bakkerekord med 72 meter, mens rekorden i den minste bakken var på mer enn 50 meter. meter. For den mindre bakken i anlegget (K40) var bakkerekorden på over 50 meter.

I anlegget ble det arrangert klubbrenn, kretsrenn og landsrenn. Skimtrennet ble som regel avholdt torsdagen før det spesielle hopprennet i [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]], og dermed var deltakelsen både nasjonal og internasjonal. Av særlig interesse er at briten [[Eddie Edwards]] benyttet bakken til trening før OL i [[Calgary]] i 1988.

==Kilder==
*Ski historielag: [https://www.ski-historielag.no/ski/Skihopping Skihopping]
*Wikipedia: [https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8llebakken_(Ski) Møllebakken]

{{artikkelkoord|59.7377027|N|10.8298086|Ø}}

[[Kategori:Skiidrett]]
[[Kategori:Hoppbakker]]
[[Kategori:Ski (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
{{bm}}