Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 17. mai 2025 kl. 17:54

2025-05-17T17:54:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 17:54
Linje 10:		Linje 10:

	{{thumb\|Møllerstuen under Traastad med Mølla.jpg\|Kartdetalj fra 1854 med bygrensen mellom Schøyens mølle og det planlagte brufestet. Inntegnet Møllerstuen som ble satt opp året etter. Reguleringskart for Kongsvinger by.}}		{{thumb\|Møllerstuen under Traastad med Mølla.jpg\|Kartdetalj fra 1854 med bygrensen mellom Schøyens mølle og det planlagte brufestet. Inntegnet Møllerstuen som ble satt opp året etter. Reguleringskart for Kongsvinger by.}}
	'''[[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Tråstad ~~søndre~~ i tidligere [[Vinger kommune]] og er fra 1800-tallet.		'''[[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under [[Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Søndre Tråstad]] i tidligere [[Vinger kommune]] og er fra 1800-tallet.

	Vi må innlede med navnet når denne husmannsplassen skal omtales. Allerede før Kongsvinger ble by i 1855 hadde Ole Halvorsen Skøyen på Sør-Traastad satt opp en mølle nede ved [[Glomma]] (se kartutsnitt). Han hadde avgitt grunn til den planlagte byen, mens området inntil bygrensen og rundt mølla var «øremerket» mølleren. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Ole Schøyen fikk tilsatt svenskfødte Jakob A. Norberg som møller, og han flyttet umiddelbart inn i den nye møllerstua sammen med kona Lena Kaisa og fire barn. I 1858 ble sønnen Anders født her, men et par år senere ble mølledriften ved bybrua nedlagt og mølleren med familie flyttet til [[Nordre Vrangsaga (Kongsvinger gnr. 24/47)\|Vrangsaga under Lier]]. Først i 1892 kom en ny mølle, med andre eiere, og da ute i elva.		Vi må innlede med navnet når denne husmannsplassen skal omtales. Allerede før Kongsvinger ble by i 1855 hadde Ole Halvorsen Skøyen på Sør-Traastad satt opp en mølle nede ved [[Glomma]] (se kartutsnitt). Han hadde avgitt grunn til den planlagte byen, mens området inntil bygrensen og rundt mølla var «øremerket» mølleren. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Ole Schøyen fikk tilsatt svenskfødte Jakob A. Norberg som møller, og han flyttet umiddelbart inn i den nye møllerstua sammen med kona Lena Kaisa og fire barn. I 1858 ble sønnen Anders født her, men et par år senere ble mølledriften ved bybrua nedlagt og mølleren med familie flyttet til [[Nordre Vrangsaga (Kongsvinger gnr. 24/47)\|Vrangsaga under Lier]]. Først i 1892 kom en ny mølle, med andre eiere, og da ute i elva.

	Møllerstua sto ikke tom lenge for møllerplassen ble husmannsplass. John Johnsen fra [[Rå (Kongsvinger gnr. 28/8)\|~~Raa~~]] (på Rasta) hadde vært sundmann hos Skøyen – også en tid etter at brua ble åpnet i 1856. Han flyttet inn med kona Anna og tre barn, og i den lille stua – «med 2 rom og kjøkken». I 1865 var det 4 familier og 14 personer som delte på 20-25 m² – 6 voksne og 8 barn, og John og Anna fikk to sønner til. Anna døde imidlertid i 1875, og John flyttet da ut av møllerstua og ble fjøsrøkter på hovedgården hvor han døde i 1883. De yngste barna ble «satt bort» til slektninger og naboer.		Møllerstua sto ikke tom lenge for møllerplassen ble husmannsplass. John Johnsen fra Rå under [[Holt (Kongsvinger gnr. 28)\|Holt]] på Rasta hadde vært sundmann hos Skøyen – også en tid etter at brua ble åpnet i 1856. Han flyttet inn med kona Anna og tre barn, og i den lille stua – «med 2 rom og kjøkken». I 1865 var det 4 familier og 14 personer som delte på 20-25 m² – seks voksne og åtte barn, og John og Anna fikk to sønner til. Anna døde imidlertid i 1875, og John flyttet da ut av møllerstua og ble fjøsrøkter på hovedgården hvor han døde i 1883. De yngste barna ble «satt bort» til slektninger og naboer.

	Nye familier kom til møllerstua, men fra å være møllerplass og husmannsplass, tjente stua mest som «utleiebolig». Ved folketellingen høsten 1875 bor det to familier og 12 personer i møllerstua. Det er Hans Johansen som har fast arbeid ved jernbanen, med kona Marthea og deres fem barn, samt Ole Gundersen som var dagarbeider ved jernbanen, med kona Mathilde og tre døtre. De fikk flere barn, og i 1880 var det 16 personer «under samme tak». Selv om «personkjemien» i og mellom de to jernbanefamiliene må ha vært god, modnet planene om å skaffe noe for seg selv, og de fikk satt opp egne boliger like ved. Ole 20 m lengre øst – det som ble Gundersen-huset, gjenreist etter en brann 1883 og først revet 1964 med Dagmar Gundersen som siste kjente eier. Hans 100 m lengre vest og innenfor bygrensen. Huset sto helt til 1970~~, se «Byen vår» side 186~~.		Nye familier kom til møllerstua, men fra å være møllerplass og husmannsplass, tjente stua mest som «utleiebolig». Ved folketellingen høsten 1875 bor det to familier og tolv personer i møllerstua. Det er Hans Johansen som har fast arbeid ved jernbanen, med kona Marthea og deres fem barn, samt Ole Gundersen som var dagarbeider ved jernbanen, med kona Mathilde og tre døtre. De fikk flere barn, og i 1880 var det 16 personer «under samme tak». Selv om «personkjemien» i og mellom de to jernbanefamiliene må ha vært god, modnet planene om å skaffe noe for seg selv, og de fikk satt opp egne boliger like ved. Ole Gundersen 20 meter lengre øst – det som ble Gundersen-huset, gjenreist etter en brann 1883 og først revet 1964 med Dagmar Gundersen som siste kjente eier. Hans Johansen 100 meter lengre vest og innenfor bygrensen. Huset sto helt til 1970.

	Møllerstua fortsatte som utleiebolig, og det er dokumentert at det var minst seks familier innom fram til århundreskiftet. Stua var «populær» som førstebolig for nyetablerte par. Derfor ble det da også født mange «førstefødte» i dette huset, nærmest en slags fødestue. Fra år 1900 synes det å ha blitt en «bruksendring» – til gamlehjem, for nå finner vi at flere av beboerne er enslige, eldre og «fattigunderstøttede» personer. Huset og tomta tilhørte fortsatt eierne av Sør-Traastad, men Kongsvinger fattigvesen har åpenbart disponert boligen utover på 1900-tallet. Huset er synlig på bilder fra 1950-tallet, men ble da revet for å gi plass til parkeringsplass øst for bensinstasjonen på Rådhusplassen. Da hadde selve husmannsplassen for lengst blitt «omdisponert»: Nede ved Glomma hadde det kommet en fyrstikkfabrikk, senere en ny mølle, høvleri og trevarefabrikk, og lengre opp kom i 1925 Kongsvinger bys nye skole der husmannens husdyr tidligere hadde beitet.		Møllerstua fortsatte som utleiebolig, og det er dokumentert at det var minst seks familier innom fram til århundreskiftet. Stua var «populær» som førstebolig for nyetablerte par. Derfor ble det da også født mange «førstefødte» i dette huset, nærmest en slags fødestue. Fra år 1900 synes det å ha blitt en «bruksendring» – til gamlehjem, for nå finner vi at flere av beboerne er enslige, eldre og «fattigunderstøttede» personer. Huset og tomta tilhørte fortsatt eierne av Sør-Traastad, men Kongsvinger fattigvesen har åpenbart disponert boligen utover på 1900-tallet. Huset er synlig på bilder fra 1950-tallet, men ble da revet for å gi plass til parkeringsplass øst for bensinstasjonen på Rådhusplassen. Da hadde selve husmannsplassen for lengst blitt «omdisponert»: Nede ved Glomma hadde det kommet en fyrstikkfabrikk, senere en ny mølle, høvleri og trevarefabrikk, og lengre opp kom i 1925 [[Kongsvinger folkeskole\|Kongsvinger bys nye skole]] der husmannens husdyr tidligere hadde beitet.
	==Se også==		==Se også==
	*Møllerstuen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333663.03&lat=6676322.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676423.626464844&markerLon=333664.02490234375&p=searchOptionsPanel&sok=Teatergata Norgeskart]		*Møllerstuen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333663.03&lat=6676322.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676423.626464844&markerLon=333664.02490234375&p=searchOptionsPanel&sok=Teatergata Norgeskart]

Per tore på 11. mai 2025 kl. 09:46

2025-05-11T09:46:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 09:46
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Tråstad søndre i tidligere [[Vinger kommune]] og er fra 1800-tallet.		'''[[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Tråstad søndre i tidligere [[Vinger kommune]] og er fra 1800-tallet.

	Vi må innlede med navnet når denne husmannsplassen skal omtales. Allerede før Kongsvinger ble by i 1855 hadde Ole Halvorsen Skøyen på Sør-Traastad satt opp en mølle nede ved [[Glomma]] (se kartutsnitt). Han hadde avgitt grunn til den planlagte byen, mens området inntil bygrensen og rundt mølla var «øremerket» mølleren. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Ole Schøyen fikk tilsatt svenskfødte Jakob A. Norberg som møller, og han flyttet umiddelbart inn i den nye møllerstua sammen med kona Lena Kaisa og fire barn. I 1858 ble sønnen Anders født her, men et par år senere ble mølledriften ved bybrua nedlagt og mølleren med familie flyttet til [[Vrangsaga ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 24/47)\|~~Vrangsagen~~]] ~~(ved Granli)~~. Først i 1892 kom en ny mølle, med andre eiere, og da ute i elva.		Vi må innlede med navnet når denne husmannsplassen skal omtales. Allerede før Kongsvinger ble by i 1855 hadde Ole Halvorsen Skøyen på Sør-Traastad satt opp en mølle nede ved [[Glomma]] (se kartutsnitt). Han hadde avgitt grunn til den planlagte byen, mens området inntil bygrensen og rundt mølla var «øremerket» mølleren. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Ole Schøyen fikk tilsatt svenskfødte Jakob A. Norberg som møller, og han flyttet umiddelbart inn i den nye møllerstua sammen med kona Lena Kaisa og fire barn. I 1858 ble sønnen Anders født her, men et par år senere ble mølledriften ved bybrua nedlagt og mølleren med familie flyttet til [[Nordre Vrangsaga (Kongsvinger gnr. 24/47)\|Vrangsaga under Lier]]. Først i 1892 kom en ny mølle, med andre eiere, og da ute i elva.

	Møllerstua sto ikke tom lenge for møllerplassen ble husmannsplass. John Johnsen fra [[Rå (Kongsvinger gnr. 28/8)\|Raa]] (på Rasta) hadde vært sundmann hos Skøyen – også en tid etter at brua ble åpnet i 1856. Han flyttet inn med kona Anna og tre barn, og i den lille stua – «med 2 rom og kjøkken». I 1865 var det 4 familier og 14 personer som delte på 20-25 m² – 6 voksne og 8 barn, og John og Anna fikk to sønner til. Anna døde imidlertid i 1875, og John flyttet da ut av møllerstua og ble fjøsrøkter på hovedgården hvor han døde i 1883. De yngste barna ble «satt bort» til slektninger og naboer.		Møllerstua sto ikke tom lenge for møllerplassen ble husmannsplass. John Johnsen fra [[Rå (Kongsvinger gnr. 28/8)\|Raa]] (på Rasta) hadde vært sundmann hos Skøyen – også en tid etter at brua ble åpnet i 1856. Han flyttet inn med kona Anna og tre barn, og i den lille stua – «med 2 rom og kjøkken». I 1865 var det 4 familier og 14 personer som delte på 20-25 m² – 6 voksne og 8 barn, og John og Anna fikk to sønner til. Anna døde imidlertid i 1875, og John flyttet da ut av møllerstua og ble fjøsrøkter på hovedgården hvor han døde i 1883. De yngste barna ble «satt bort» til slektninger og naboer.

Per tore på 3. nov. 2024 kl. 14:59

2024-11-03T14:59:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2024 kl. 14:59
Linje 19:		Linje 19:

	Møllerstua fortsatte som utleiebolig, og det er dokumentert at det var minst seks familier innom fram til århundreskiftet. Stua var «populær» som førstebolig for nyetablerte par. Derfor ble det da også født mange «førstefødte» i dette huset, nærmest en slags fødestue. Fra år 1900 synes det å ha blitt en «bruksendring» – til gamlehjem, for nå finner vi at flere av beboerne er enslige, eldre og «fattigunderstøttede» personer. Huset og tomta tilhørte fortsatt eierne av Sør-Traastad, men Kongsvinger fattigvesen har åpenbart disponert boligen utover på 1900-tallet. Huset er synlig på bilder fra 1950-tallet, men ble da revet for å gi plass til parkeringsplass øst for bensinstasjonen på Rådhusplassen. Da hadde selve husmannsplassen for lengst blitt «omdisponert»: Nede ved Glomma hadde det kommet en fyrstikkfabrikk, senere en ny mølle, høvleri og trevarefabrikk, og lengre opp kom i 1925 Kongsvinger bys nye skole der husmannens husdyr tidligere hadde beitet.		Møllerstua fortsatte som utleiebolig, og det er dokumentert at det var minst seks familier innom fram til århundreskiftet. Stua var «populær» som førstebolig for nyetablerte par. Derfor ble det da også født mange «førstefødte» i dette huset, nærmest en slags fødestue. Fra år 1900 synes det å ha blitt en «bruksendring» – til gamlehjem, for nå finner vi at flere av beboerne er enslige, eldre og «fattigunderstøttede» personer. Huset og tomta tilhørte fortsatt eierne av Sør-Traastad, men Kongsvinger fattigvesen har åpenbart disponert boligen utover på 1900-tallet. Huset er synlig på bilder fra 1950-tallet, men ble da revet for å gi plass til parkeringsplass øst for bensinstasjonen på Rådhusplassen. Da hadde selve husmannsplassen for lengst blitt «omdisponert»: Nede ved Glomma hadde det kommet en fyrstikkfabrikk, senere en ny mølle, høvleri og trevarefabrikk, og lengre opp kom i 1925 Kongsvinger bys nye skole der husmannens husdyr tidligere hadde beitet.
			==Se også==
			*Møllerstuen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333663.03&lat=6676322.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676423.626464844&markerLon=333664.02490234375&p=searchOptionsPanel&sok=Teatergata Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregistre og egne publikasjoner.		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregistre og egne publikasjoner.
Linje 27:		Linje 30:
	* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380		* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360502 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 111.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360502 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 111.]
	*Møllerstuen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333663.03&lat=6676322.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676423.626464844&markerLon=333664.02490234375&p=searchOptionsPanel&sok=Teatergata Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 13. jul. 2024 kl. 13:57

2024-07-13T13:57:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2024 kl. 13:57
Linje 7:		Linje 7:
	\| bnr = 5		\| bnr = 5
	\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
	\|bilde=Møllerstuen under Traastad Kongsvinger kommune ca 1860.jpg\|bildetekst=Møllerstuen avbildet rundt 1860. Den sto i 100 år og ble revet først på 1950-tallet, men ville i dag vært nabo til vannspeilet på Rådhusplassen. {{Byline\|Ukjent}}}}		\|bilde = Møllerstuen under Traastad Kongsvinger kommune ca 1860.jpg\|bildetekst=Møllerstuen avbildet rundt 1860. Den sto i 100 år og ble revet først på 1950-tallet, men ville i dag vært nabo til vannspeilet på Rådhusplassen. {{Byline\|Ukjent}}}}

	{{thumb\|Møllerstuen under Traastad med Mølla.jpg\|Kartdetalj fra 1854 med bygrensen mellom Schøyens mølle og det planlagte brufestet. Inntegnet Møllerstuen som ble satt opp året etter. Reguleringskart for Kongsvinger by.}}		{{thumb\|Møllerstuen under Traastad med Mølla.jpg\|Kartdetalj fra 1854 med bygrensen mellom Schøyens mølle og det planlagte brufestet. Inntegnet Møllerstuen som ble satt opp året etter. Reguleringskart for Kongsvinger by.}}
Linje 27:		Linje 27:
	* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380		* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360502 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 111.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360502 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 111.]
	*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333663.03&lat=6676322.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676423.626464844&markerLon=333664.02490234375&p=searchOptionsPanel&sok=Teatergata Norgeskart]		*Møllerstuen på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333663.03&lat=6676322.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676423.626464844&markerLon=333664.02490234375&p=searchOptionsPanel&sok=Teatergata Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore: Endret ingress.

2024-05-05T09:31:33Z

Endret ingress.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 09:31
Linje 6:		Linje 6:
	\| gnr = 52		\| gnr = 52
	\| bnr = 5		\| bnr = 5
	\| type = ~~Tidligere~~ [[husmannsplass]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
	\|bilde=Møllerstuen under Traastad Kongsvinger kommune ca 1860.jpg\|bildetekst=Møllerstuen avbildet rundt 1860. Den sto i 100 år og ble revet først på 1950-tallet, men ville i dag vært nabo til vannspeilet på Rådhusplassen. {{Byline\|Ukjent}}}}		\|bilde=Møllerstuen under Traastad Kongsvinger kommune ca 1860.jpg\|bildetekst=Møllerstuen avbildet rundt 1860. Den sto i 100 år og ble revet først på 1950-tallet, men ville i dag vært nabo til vannspeilet på Rådhusplassen. {{Byline\|Ukjent}}}}

	{{thumb\|Møllerstuen under Traastad med Mølla.jpg\|Kartdetalj fra 1854 med bygrensen mellom Schøyens mølle og det planlagte brufestet. Inntegnet Møllerstuen som ble satt opp året etter. Reguleringskart for Kongsvinger by.}}		{{thumb\|Møllerstuen under Traastad med Mølla.jpg\|Kartdetalj fra 1854 med bygrensen mellom Schøyens mølle og det planlagte brufestet. Inntegnet Møllerstuen som ble satt opp året etter. Reguleringskart for Kongsvinger by.}}
	~~[[Husmannsvesen\|Husmannsplassen]]~~ '''[[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]''' under ~~Traastad~~ søndre i tidligere [[Vinger kommune]] er fra 1800-tallet. Vi må ~~starte~~ med navnet når denne husmannsplassen skal omtales. Allerede før Kongsvinger ble by i 1855 hadde Ole Halvorsen Skøyen på Sør-Traastad satt opp en mølle nede ved [[Glomma]] (se kartutsnitt). Han hadde avgitt grunn til den planlagte byen, mens området inntil bygrensen og rundt mølla var «øremerket» mølleren. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Ole Schøyen fikk tilsatt svenskfødte Jakob A. Norberg som møller, og han flyttet umiddelbart inn i den nye møllerstua sammen med kona Lena Kaisa og fire barn. I 1858 ble sønnen Anders født her, men et par år senere ble mølledriften ved bybrua nedlagt og mølleren med familie flyttet til [[Vrangsaga nordre (Kongsvinger gnr. 24/47)\|Vrangsagen]] (ved Granli). Først i 1892 kom en ny mølle, med andre eiere, og da ute i elva.		'''[[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Tråstad søndre i tidligere [[Vinger kommune]] og er fra 1800-tallet.

			Vi må innlede med navnet når denne husmannsplassen skal omtales. Allerede før Kongsvinger ble by i 1855 hadde Ole Halvorsen Skøyen på Sør-Traastad satt opp en mølle nede ved [[Glomma]] (se kartutsnitt). Han hadde avgitt grunn til den planlagte byen, mens området inntil bygrensen og rundt mølla var «øremerket» mølleren. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Ole Schøyen fikk tilsatt svenskfødte Jakob A. Norberg som møller, og han flyttet umiddelbart inn i den nye møllerstua sammen med kona Lena Kaisa og fire barn. I 1858 ble sønnen Anders født her, men et par år senere ble mølledriften ved bybrua nedlagt og mølleren med familie flyttet til [[Vrangsaga nordre (Kongsvinger gnr. 24/47)\|Vrangsagen]] (ved Granli). Først i 1892 kom en ny mølle, med andre eiere, og da ute i elva.

	Møllerstua sto ikke tom lenge for møllerplassen ble husmannsplass. John Johnsen fra [[Rå (Kongsvinger gnr. 28/8)\|Raa]] (på Rasta) hadde vært sundmann hos Skøyen – også en tid etter at brua ble åpnet i 1856. Han flyttet inn med kona Anna og tre barn, og i den lille stua – «med 2 rom og kjøkken». I 1865 var det 4 familier og 14 personer som delte på 20-25 m² – 6 voksne og 8 barn, og John og Anna fikk to sønner til. Anna døde imidlertid i 1875, og John flyttet da ut av møllerstua og ble fjøsrøkter på hovedgården hvor han døde i 1883. De yngste barna ble «satt bort» til slektninger og naboer.		Møllerstua sto ikke tom lenge for møllerplassen ble husmannsplass. John Johnsen fra [[Rå (Kongsvinger gnr. 28/8)\|Raa]] (på Rasta) hadde vært sundmann hos Skøyen – også en tid etter at brua ble åpnet i 1856. Han flyttet inn med kona Anna og tre barn, og i den lille stua – «med 2 rom og kjøkken». I 1865 var det 4 familier og 14 personer som delte på 20-25 m² – 6 voksne og 8 barn, og John og Anna fikk to sønner til. Anna døde imidlertid i 1875, og John flyttet da ut av møllerstua og ble fjøsrøkter på hovedgården hvor han døde i 1883. De yngste barna ble «satt bort» til slektninger og naboer.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:01:00Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:01
Linje 18:		Linje 18:
	Møllerstua fortsatte som utleiebolig, og det er dokumentert at det var minst seks familier innom fram til århundreskiftet. Stua var «populær» som førstebolig for nyetablerte par. Derfor ble det da også født mange «førstefødte» i dette huset, nærmest en slags fødestue. Fra år 1900 synes det å ha blitt en «bruksendring» – til gamlehjem, for nå finner vi at flere av beboerne er enslige, eldre og «fattigunderstøttede» personer. Huset og tomta tilhørte fortsatt eierne av Sør-Traastad, men Kongsvinger fattigvesen har åpenbart disponert boligen utover på 1900-tallet. Huset er synlig på bilder fra 1950-tallet, men ble da revet for å gi plass til parkeringsplass øst for bensinstasjonen på Rådhusplassen. Da hadde selve husmannsplassen for lengst blitt «omdisponert»: Nede ved Glomma hadde det kommet en fyrstikkfabrikk, senere en ny mølle, høvleri og trevarefabrikk, og lengre opp kom i 1925 Kongsvinger bys nye skole der husmannens husdyr tidligere hadde beitet.		Møllerstua fortsatte som utleiebolig, og det er dokumentert at det var minst seks familier innom fram til århundreskiftet. Stua var «populær» som førstebolig for nyetablerte par. Derfor ble det da også født mange «førstefødte» i dette huset, nærmest en slags fødestue. Fra år 1900 synes det å ha blitt en «bruksendring» – til gamlehjem, for nå finner vi at flere av beboerne er enslige, eldre og «fattigunderstøttede» personer. Huset og tomta tilhørte fortsatt eierne av Sør-Traastad, men Kongsvinger fattigvesen har åpenbart disponert boligen utover på 1900-tallet. Huset er synlig på bilder fra 1950-tallet, men ble da revet for å gi plass til parkeringsplass øst for bensinstasjonen på Rådhusplassen. Da hadde selve husmannsplassen for lengst blitt «omdisponert»: Nede ved Glomma hadde det kommet en fyrstikkfabrikk, senere en ny mølle, høvleri og trevarefabrikk, og lengre opp kom i 1925 Kongsvinger bys nye skole der husmannens husdyr tidligere hadde beitet.
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	* ~~Artikkelen~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregistre og egne publikasjoner.		* Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregistre og egne publikasjoner.
	* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017		* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017
	* {{Folketelling\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

2024-03-07T10:23:35Z

Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:23
Linje 20:		Linje 20:
	* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregistre og egne publikasjoner.		* Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger, panteregistre og egne publikasjoner.
	* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017		* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017
	* {{Folketelling ~~bosted land~~\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling ~~bosted land~~\|bf01037058000167\|Møllegaarden under Traastad\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|bf01037058000167\|Møllegaarden under Traastad\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling ~~bosted land~~\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380		* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380
	*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360502 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 111.]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360502 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 111.]

Per tore på 15. sep. 2023 kl. 07:45

2023-09-15T07:45:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2023 kl. 07:45
Linje 21:		Linje 21:
	* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017		* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017
	* {{Folketelling bosted land\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling bosted land\|~~bf01038039005774~~\|Møllegaarden under Traastad\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01037058000167\|Møllegaarden under Traastad\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling bosted land\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380		* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380

Per tore på 15. sep. 2023 kl. 07:39

2023-09-15T07:39:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2023 kl. 07:39
Linje 21:		Linje 21:
	* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017		* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017
	* {{Folketelling bosted land\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling bosted land\|~~bf01037058000167~~\|Møllegaarden under Traastad\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01038039005774\|Møllegaarden under Traastad\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling bosted land\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380		* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380

Per tore på 13. apr. 2023 kl. 14:47

2023-04-13T14:47:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 14:47
Linje 24:		Linje 24:
	* {{Folketelling bosted land\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380		* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333663.03&lat=6676322.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676423.626464844&markerLon=333664.02490234375&p=searchOptionsPanel&sok=Teatergata Norgeskart]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360502 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, side 111.]
			*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=333663.03&lat=6676322.14&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6676423.626464844&markerLon=333664.02490234375&p=searchOptionsPanel&sok=Teatergata Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2025 kl. 09:46
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Tråstad søndre i tidligere [[Vinger kommune]] og er fra 1800-tallet.		'''[[Møllerstuen (Kongsvinger gnr. 52/5)\|Møllerstuen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under Tråstad søndre i tidligere [[Vinger kommune]] og er fra 1800-tallet.

	Vi må innlede med navnet når denne husmannsplassen skal omtales. Allerede før Kongsvinger ble by i 1855 hadde Ole Halvorsen Skøyen på Sør-Traastad satt opp en mølle nede ved [[Glomma]] (se kartutsnitt). Han hadde avgitt grunn til den planlagte byen, mens området inntil bygrensen og rundt mølla var «øremerket» mølleren. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Ole Schøyen fikk tilsatt svenskfødte Jakob A. Norberg som møller, og han flyttet umiddelbart inn i den nye møllerstua sammen med kona Lena Kaisa og fire barn. I 1858 ble sønnen Anders født her, men et par år senere ble mølledriften ved bybrua nedlagt og mølleren med familie flyttet til [[Vrangsaga ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 24/47)\|~~Vrangsagen~~]] ~~(ved Granli)~~. Først i 1892 kom en ny mølle, med andre eiere, og da ute i elva.		Vi må innlede med navnet når denne husmannsplassen skal omtales. Allerede før Kongsvinger ble by i 1855 hadde Ole Halvorsen Skøyen på Sør-Traastad satt opp en mølle nede ved [[Glomma]] (se kartutsnitt). Han hadde avgitt grunn til den planlagte byen, mens området inntil bygrensen og rundt mølla var «øremerket» mølleren. I tillegg til bolig skulle mølleren også ha jord til egen avling og husdyrhold. Ole Schøyen fikk tilsatt svenskfødte Jakob A. Norberg som møller, og han flyttet umiddelbart inn i den nye møllerstua sammen med kona Lena Kaisa og fire barn. I 1858 ble sønnen Anders født her, men et par år senere ble mølledriften ved bybrua nedlagt og mølleren med familie flyttet til [[Nordre Vrangsaga (Kongsvinger gnr. 24/47)\|Vrangsaga under Lier]]. Først i 1892 kom en ny mølle, med andre eiere, og da ute i elva.

	Møllerstua sto ikke tom lenge for møllerplassen ble husmannsplass. John Johnsen fra [[Rå (Kongsvinger gnr. 28/8)\|Raa]] (på Rasta) hadde vært sundmann hos Skøyen – også en tid etter at brua ble åpnet i 1856. Han flyttet inn med kona Anna og tre barn, og i den lille stua – «med 2 rom og kjøkken». I 1865 var det 4 familier og 14 personer som delte på 20-25 m² – 6 voksne og 8 barn, og John og Anna fikk to sønner til. Anna døde imidlertid i 1875, og John flyttet da ut av møllerstua og ble fjøsrøkter på hovedgården hvor han døde i 1883. De yngste barna ble «satt bort» til slektninger og naboer.		Møllerstua sto ikke tom lenge for møllerplassen ble husmannsplass. John Johnsen fra [[Rå (Kongsvinger gnr. 28/8)\|Raa]] (på Rasta) hadde vært sundmann hos Skøyen – også en tid etter at brua ble åpnet i 1856. Han flyttet inn med kona Anna og tre barn, og i den lille stua – «med 2 rom og kjøkken». I 1865 var det 4 familier og 14 personer som delte på 20-25 m² – 6 voksne og 8 barn, og John og Anna fikk to sønner til. Anna døde imidlertid i 1875, og John flyttet da ut av møllerstua og ble fjøsrøkter på hovedgården hvor han døde i 1883. De yngste barna ble «satt bort» til slektninger og naboer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2023 kl. 07:45
Linje 21:		Linje 21:
	* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017		* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017
	* {{Folketelling bosted land\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling bosted land\|~~bf01038039005774~~\|Møllegaarden under Traastad\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01037058000167\|Møllegaarden under Traastad\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling bosted land\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380		* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2023 kl. 07:39
Linje 21:		Linje 21:
	* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017		* Seglsten, Johan: ''BYEN VÅR - Gamle Kongsvinger''. Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]]. 2017
	* {{Folketelling bosted land\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01038039005774\|Traastad-Møllen\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	* {{Folketelling bosted land\|~~bf01037058000167~~\|Møllegaarden under Traastad\|1900\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01038039005774\|Møllegaarden under Traastad\|1900\|Vinger herred\|}}
	* {{Folketelling bosted land\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		* {{Folketelling bosted land\|bf01036405003036\|Mølla under Traastad (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380		* Om Traastad søndre, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=383}}, side 380