Mads Hassing (1697–1740) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: /* Liv */ retting av skrivefeil

2025-05-19T15:14:33Z

Liv: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 15:14
Linje 11:		Linje 11:
	I 1716 ble han dimittert fra [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] og begynte å studere ved [[Københavns Universitet]]. Allerede i sitt første studieår var han tre ganger respondent på disputaser, og han fikk laud i begge prøver da han avla sin teologiske embetseksamen i 1718.		I 1716 ble han dimittert fra [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] og begynte å studere ved [[Københavns Universitet]]. Allerede i sitt første studieår var han tre ganger respondent på disputaser, og han fikk laud i begge prøver da han avla sin teologiske embetseksamen i 1718.

	Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)\|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk skanse\|Gjellebekk]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet.		Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)\|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk skanse\|Gjellebekk]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Både Abildgaard og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet.

	Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke\|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb (1689–1757)\|Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Olufsen Dorph (1681–1758)\|Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739.		Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke\|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb (1689–1757)\|Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Olufsen Dorph (1681–1758)\|Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739.

Cnyborg på 7. feb. 2025 kl. 12:06

2025-02-07T12:06:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2025 kl. 12:06
Linje 13:		Linje 13:
	Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)\|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk skanse\|Gjellebekk]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet.		Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)\|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk skanse\|Gjellebekk]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet.

	Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke\|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Olufsen Dorph (1681–1758)\|Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739.		Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke\|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb (1689–1757)\|Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Olufsen Dorph (1681–1758)\|Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739.

	Hassing omtales som en jordbrukspionér. Han la grunnlaget for at etterfølgere i embetet som [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)\|Johan Christopher Vogelius]] og [[Jacob Neumann]] skapte [[Asker prestegård]]s spesielle stiling i norsk landbrukshistorie. Stiftsprost [[Otto Holmboe (prost)\|Otto Holmboe]], som regnes som en forløper til [[potetprest]]ene, fortalte at det var Mads Hassing som hadde lært ham om landbruk.		Hassing omtales som en jordbrukspionér. Han la grunnlaget for at etterfølgere i embetet som [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)\|Johan Christopher Vogelius]] og [[Jacob Neumann]] skapte [[Asker prestegård]]s spesielle stiling i norsk landbrukshistorie. Stiftsprost [[Otto Holmboe (prost)\|Otto Holmboe]], som regnes som en forløper til [[potetprest]]ene, fortalte at det var Mads Hassing som hadde lært ham om landbruk.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mamen 1968

2024-10-17T11:17:50Z

Robot: Erstatter mal: Mamen 1968

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 24:		Linje 24:

	* {{digitalarkivet-skann\|kb20061010020338\|Hvaler prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1654-1754, s. 5}}.		* {{digitalarkivet-skann\|kb20061010020338\|Hvaler prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1654-1754, s. 5}}.
	* {{~~Mamen 1968~~}}.		* Mamen, Hans Christen. ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. Asker og Bærum historielag. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}..

	{{DEFAULTSORT:Hassing, Mads}}		{{DEFAULTSORT:Hassing, Mads}}

PaulVIF på 18. feb. 2021 kl. 11:11

2021-02-18T11:11:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2021 kl. 11:11
Linje 11:		Linje 11:
	I 1716 ble han dimittert fra [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] og begynte å studere ved [[Københavns Universitet]]. Allerede i sitt første studieår var han tre ganger respondent på disputaser, og han fikk laud i begge prøver da han avla sin teologiske embetseksamen i 1718.		I 1716 ble han dimittert fra [[Oslo katedralskole\|Christiania katedralskole]] og begynte å studere ved [[Københavns Universitet]]. Allerede i sitt første studieår var han tre ganger respondent på disputaser, og han fikk laud i begge prøver da han avla sin teologiske embetseksamen i 1718.

	Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)\|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk ~~(Lier)~~\|Gjellebekk]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet.		Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)\|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk skanse\|Gjellebekk]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet.

	Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke\|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Olufsen Dorph (1681–1758)\|Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739.		Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke\|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Olufsen Dorph (1681–1758)\|Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739.

PaulVIF på 5. nov. 2020 kl. 20:07

2020-11-05T20:07:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 20:07
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Fødsler i 1697]]		[[Kategori:Fødsler i 1697]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1740]]		[[Kategori:Dødsfall i 1740]]
			{{bm}}

Cnyborg på 14. jun. 2017 kl. 13:21

2017-06-14T13:21:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2017 kl. 13:21
Linje 13:		Linje 13:
	Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)\|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk (Lier)\|Gjellebekk]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet.		Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)\|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk (Lier)\|Gjellebekk]] i [[Lier kommune\|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet.

	Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke\|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739.		Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke\|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Olufsen Dorph (1681–1758)\|Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739.

	Hassing omtales som en jordbrukspionér. Han la grunnlaget for at etterfølgere i embetet som [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)\|Johan Christopher Vogelius]] og [[Jacob Neumann]] skapte [[Asker prestegård]]s spesielle stiling i norsk landbrukshistorie. Stiftsprost [[Otto Holmboe (prost)\|Otto Holmboe]], som regnes som en forløper til [[potetprest]]ene, fortalte at det var Mads Hassing som hadde lært ham om landbruk.		Hassing omtales som en jordbrukspionér. Han la grunnlaget for at etterfølgere i embetet som [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)\|Johan Christopher Vogelius]] og [[Jacob Neumann]] skapte [[Asker prestegård]]s spesielle stiling i norsk landbrukshistorie. Stiftsprost [[Otto Holmboe (prost)\|Otto Holmboe]], som regnes som en forløper til [[potetprest]]ene, fortalte at det var Mads Hassing som hadde lært ham om landbruk.

Cnyborg på 1. jul. 2016 kl. 09:23

2016-07-01T09:23:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 09:23
Linje 19:		Linje 19:
	I 1731 satte Hassing i gang med å skaffe midler til å reparere Asker og Haslum kirker.		I 1731 satte Hassing i gang med å skaffe midler til å reparere Asker og Haslum kirker.

	Han fikk i 1736 en personell kapellan, [[Even Nielsen Vold]] fra [[Bærum kommune\|Bærum]]. Han forble kapellan i nitten år, og tjente altså også under etterfølgeren [[Frantz Vogelius (f. 1699)\|Frantz Vogelius]].		Han fikk i 1736 en personell kapellan, [[Even Nielsen Vold (1709–1759)\|Even Nielsen Vold]] fra [[Bærum kommune\|Bærum]]. Han forble kapellan i nitten år, og tjente altså også under etterfølgeren [[Frantz Vogelius (f. 1699)\|Frantz Vogelius]].

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: Ny side: '''Mads Hassing (1697–1740)|''' (født 12. juli 1697 på Hvaler, død 9. juni 1740 i Asker) var sokneprest til Asker prestegj...

2016-06-30T08:43:38Z

Ny side: '''Mads Hassing (1697–1740)''' (født 12. juli 1697 på Hvaler, død 9. juni 1740 i Asker) var sokneprest til Asker prestegj...

Ny side

'''[[Mads Hassing (1697–1740)|Mads Hassing]]''' (født [[12. juli]] [[1697]] på [[Hvaler kommune|Hvaler]], død [[9. juni]] [[1740]] i [[Asker kommune|Asker]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1723 til sin død.

==Slekt og familie==

Han var sønn av sokneprest til [[Hvaler prestegjeld]] [[Jacob Madsen Hassing]].

I oktober 1723 ble han gift med [[Karen Sørensdatter Schumacher (1706–1769)|Karen Sørensdatter Schumacher]] (1706–1769), som var datter av hans forgjenger i embetet. De fikk ingen barn, og ekteskapet ble av klokker B. Svendsen beskrevet som vanskelig. Han omtalte Karen Schumacher som «vanskelig og uvidende». Etter hans død bodde hun på [[Nordre Berg (gård i Asker)|Nordre Berg]] til sin død.

==Liv==

I 1716 ble han dimittert fra [[Oslo katedralskole|Christiania katedralskole]] og begynte å studere ved [[Københavns Universitet]]. Allerede i sitt første studieår var han tre ganger respondent på disputaser, og han fikk laud i begge prøver da han avla sin teologiske embetseksamen i 1718.

Rett etter at han var uteksaminert ble han [[personell kapellan]] hos sokneprest [[Søren Michelsen Schumacher (1666–1723)|Søren Michelsen Schumacher]] i Asker, og i 1722 fikk han [[ekspektanse]] på sokneprestembetet. Årsaken til at han fikk dette var at han under [[det første Norgesfelttoget]] under [[store nordiske krig]] sammen med studenten [[Peder Abildgaard]] som også bodde på [[Asker prestegård]] med fare for sitt eget liv samla inn opplysninger om svenske tropper og ga disse til det norske hovedkvarteret på [[Gjellebekk (Lier)|Gjellebekk]] i [[Lier kommune|Lier]]. Både Abildgaard og og Hassing fikk løfte fra Schumacher om at de skulle få sokneprestembetet, og dette løste seg ved at Abildgaard ble sokneprest til [[Røros prestegjeld]] i stedet.

Da Schumacher døde den 28. august 1723 ble Hassing sokneprest. Allerede den 21. oktober samme år måtte han ta imot biskop [[Bartholomæus Deichman]] på visitas. Schumacher hadde ført [[kirkebok]] fra 1700 til 1722, men den er dessverre tapt. Den eldste kirkeboka og [[kallsbok]]a vi har fra Asker er den Hassing begynte på i 1723. Han forteller i kallsboka hvordan han organiserte gudstjenestene i de tre kirkene som da fantes i prestegjeldet. I hovedkirka [[Asker gamle kirke|Asker kirke]] var det gudstjeneste annenhver søndag, og de andre søndagene var det gudstjeneste i både [[Tanum kirke]] og [[Haslum kirke]]. Han alternerte da på hvilken kirke som hadde dagens første og andre gudtjeneste. På festdagene var det gudstjeneste bare i Asker kirke, og på [[bededag]]ene var det i alle tre. Hassing fikk også delt inn prestegjeldet i [[fjerding]]er, og han organiserte overhøringer av ungdommene for prest eller [[klokker]] i hver fjerding. Overhøringene ble notert ned i ''Ungdomsbogen'', som er bevart hos [[Statsarkivet i Oslo]]. Dette skal være den eneste boka av denne typen som er bevart i Norge. Overhøringene var et resultat av at biskop [[Peder Hersleb]] innførte [[konfirmasjon]] i stiftet et par år før det i 1736 ble lovpålagt med konfirmasjon i [[Danmark-Norge]]. Både da prost [[Niels Barfoed]] visiterte Asker den 21. februar 1734 og da biskop Hersleb visiterte den 23. oktober 1737 fikk Hassing godt skussmål, ikke minst for sitt arbeid med ungdommen. Det samme mente biskop [[Niels Dorph]] under sin visitas den 22. mai 1739.

Hassing omtales som en jordbrukspionér. Han la grunnlaget for at etterfølgere i embetet som [[Johan Christopher Vogelius (1728–1799)|Johan Christopher Vogelius]] og [[Jacob Neumann]] skapte [[Asker prestegård]]s spesielle stiling i norsk landbrukshistorie. Stiftsprost [[Otto Holmboe (prost)|Otto Holmboe]], som regnes som en forløper til [[potetprest]]ene, fortalte at det var Mads Hassing som hadde lært ham om landbruk.

I 1731 satte Hassing i gang med å skaffe midler til å reparere Asker og Haslum kirker.

Han fikk i 1736 en personell kapellan, [[Even Nielsen Vold]] fra [[Bærum kommune|Bærum]]. Han forble kapellan i nitten år, og tjente altså også under etterfølgeren [[Frantz Vogelius (f. 1699)|Frantz Vogelius]].

==Litteratur og kilder==

* {{digitalarkivet-skann|kb20061010020338|Hvaler prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1654-1754, s. 5}}.
* {{Mamen 1968}}.

{{DEFAULTSORT:Hassing, Mads}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Hvaler kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1697]]
[[Kategori:Dødsfall i 1740]]