Mads Wiel (1791–1835) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Wielgården */

2025-05-27T10:19:41Z

Wielgården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2025 kl. 10:19
Linje 32:		Linje 32:
	Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.		Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.

	Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden.		Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med [[pilaster\|pilastre]] og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden.

	Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.-->		Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.-->

PaulVIF: /* Familie */

2023-04-10T10:33:10Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 10:33
Linje 7:		Linje 7:
	Han vokste opp på det store [[Berby herregård\|Berbygodset]] i [[Enningdalen]], som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk.		Han vokste opp på det store [[Berby herregård\|Berbygodset]] i [[Enningdalen]], som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk.

	Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880)\|Petronelle Maren Olava Glückstad]] (1796–1880),		Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880)\|Petronelle Maren Olava Glückstad]] (1796–1880). De fikk blant andre barna [[Truels Wiel (1818–1888)\|Truels]] (1818–1888) (konsul), [[Anne Bolette Wiel (1818–1895)\|Anne Bolette]] (1818–1895) (gift med [[Ole Andreas Stang (1807–1883)\|Ole Andreas Stang]]) og [[Andreas Melchior Glückstad Wiel (1826–1900)\|Andreas M.]] (1826–1900) (trelasthandler, godseier og initiativtaker til [[Saugbrugsforeningen]]).

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Familie */

2023-04-10T10:17:44Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 10:17
Linje 7:		Linje 7:
	Han vokste opp på det store [[Berby herregård\|Berbygodset]] i [[Enningdalen]], som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk.		Han vokste opp på det store [[Berby herregård\|Berbygodset]] i [[Enningdalen]], som omfattet en rekke større skogsgårder, 21 husmannsplasser, sager og kvernbruk.

	Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880\|Petronelle Maren Olava Glückstad]] (1796–1880),		Han ble 18. mars 1814 gift i Fredrikshald med [[Petronelle Maren Olava Glückstad (1796–1880)\|Petronelle Maren Olava Glückstad]] (1796–1880),

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Wielgården */

2023-04-07T18:38:56Z

Wielgården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2023 kl. 18:38
Linje 29:		Linje 29:
	== Wielgården ==		== Wielgården ==
	{{thumb\|Kongegården, Wielgården, Østfold - Riksantikvaren-T009 01 0352.jpg\|Wielgården.\|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]\|1946}}		{{thumb\|Kongegården, Wielgården, Østfold - Riksantikvaren-T009 01 0352.jpg\|Wielgården.\|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]\|1946}}
			{{utdypende artikkel\|Wielgården}}
	Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.		Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.

PaulVIF: /* Wielgården */

2023-04-07T07:36:12Z

Wielgården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2023 kl. 07:36
Linje 33:		Linje 33:
	Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden.		Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden.

	Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.		Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.-->

	Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i ~~Halden. Kongene~~ Karl Johan, Oscar I, Karl XV og Oscar II har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet ~~"Kongegården"~~. Huset opphørte å være bolig for byens "plankeadel" i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.-->		Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i byen, og kongene [[Karl Johan]], [[Oscar I]], [[Karl XV]] og [[Oscar II]] har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet «Kongegården». <!--Huset opphørte å være bolig for byens "plankeadel" i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.-->

	I dag brukes gården til bolig og forretningslokale.		I dag brukes gården til bolig og forretningslokale.

PaulVIF: /* Wielgården */

2023-04-06T16:00:54Z

Wielgården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 16:00
Linje 31:		Linje 31:
	Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.		Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.

	~~Den~~ har en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet~~. Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826~~. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt~~. Gedde~~ tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden.		Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826 og har fortsatt en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt som tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden.

	Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.		Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.

PaulVIF: /* Bomullspinneri */

2023-04-06T15:55:17Z

Bomullspinneri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 15:55
Linje 17:		Linje 17:

	=== Bomullspinneri ===		=== Bomullspinneri ===
			{{thumb\|Tistedalsfossen maleri Gjøs.png\|[[Tistedalsfossen]] med fabrikken, den røde bygningen til høyre for midten.\|maler=Ferdinand Gjøs (1790–1852)\|Ferdinand Gjøs]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]], ant. 1842}}
	{{utdypende artikkel\|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri}}		{{utdypende artikkel\|Haldens Bomuldsspinderi & Væveri}}
	Wiel skal under et studieopphold i [[København]] i 1812 fått inspirasjon og kjennskap til ny tekstilteknologi. Her fikk han også kontakter med leverandører og montører av fabrikkutstyr, knyttet til den svenske tekstilpioneren i Danmark, Charles Axel Nordberg (1740–1812) og hans etterfølgere.		Wiel skal under et studieopphold i [[København]] i 1812 fått inspirasjon og kjennskap til ny tekstilteknologi. Her fikk han også kontakter med leverandører og montører av fabrikkutstyr, knyttet til den svenske tekstilpioneren i Danmark, Charles Axel Nordberg (1740–1812) og hans etterfølgere.

PaulVIF: /* Wielgården */

2023-04-06T15:54:11Z

Wielgården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 15:54
Linje 27:		Linje 27:

	== Wielgården ==		== Wielgården ==
			{{thumb\|Kongegården, Wielgården, Østfold - Riksantikvaren-T009 01 0352.jpg\|Wielgården.\|Bjørn Bjørnseth/[[Riksantikvaren]]\|1946}}
	Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.		Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.

Linje 35:		Linje 36:
	Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i Halden. Kongene Karl Johan, Oscar I, Karl XV og Oscar II har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet "Kongegården". Huset opphørte å være bolig for byens "plankeadel" i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.-->		Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i Halden. Kongene Karl Johan, Oscar I, Karl XV og Oscar II har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet "Kongegården". Huset opphørte å være bolig for byens "plankeadel" i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.-->

	I dag brukes gården til bolig og forretningslokale.		I dag brukes gården til bolig og forretningslokale.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 6. apr. 2023 kl. 15:48

2023-04-06T15:48:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 15:48
Linje 26:		Linje 26:
	Hans ''Bomuldsfabrique'', senere ''Halden Bomuldspinderi'' og ''Haldens Bomuldsspinderi & Væveri'' startet produksjonen i [[1815]], som den første mekaniske industribedriften i Norge. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971.		Hans ''Bomuldsfabrique'', senere ''Halden Bomuldspinderi'' og ''Haldens Bomuldsspinderi & Væveri'' startet produksjonen i [[1815]], som den første mekaniske industribedriften i Norge. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971.

	Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller Kongegården da den ~~også~~ har ~~blitt~~ brukt som ~~overnattingssted for kongen da han oppholdt seg~~ i ~~byen~~.		== Wielgården ==
			Farens bygård i Fredrikshald brant ned i 1817, og Wiel reiste i 1820 den nåværende palélignende gården, kalt Wielgården eller også Kongegården.

			Den har en sentral og dominerende beliggenhet i Haldens sentrum ved det nordlige brufestet. Bygningen overlevde den store bybrannen i 1826. Wiel engasjerte ingeniørmajor [[Frederik Christopher Gedde]] som arkitekt. Gedde tegnet bygningen i klassisistisk stil med pilastre og tempelgavl. <!--Faglærte murere ble hentet fra Uddevalla i Sverge, byggmester Oppmann og murmester Carl Wennergren. Bygningen sto ferdig i 1820 og hadde da kostet 16 500 spesidaler - et betydelig beløp for tiden.

			Taket hadde opprinnelig halvrunde loftsvinduer og attikaer (lave takoppbygg) på kortsidene. Dette ble fjernet ca. 1881 da den opprinnelige tegltekkingen ble byttet ut med skifer. I kjelleretasjen ble originale halvmåneformede vinduene omkring år 1900 erstattet av større, firkantede vinduer.

			Som byens fornemste privatbolig ble Wiels hus tatt i bruk til innkvartering ved kongelige besøk i Halden. Kongene Karl Johan, Oscar I, Karl XV og Oscar II har alle overnattet her. Dette var bakgrunnen for at huset senere fikk navnet "Kongegården". Huset opphørte å være bolig for byens "plankeadel" i 1897, og har siden hatt mange eiere og vært brukt til forskjellig næringsvirksomhet - hotell, serveringssted, forretninger, pølsemakeri etc. Bakgårdsbygningene som hørte til eiendommen, ble revet på 1900-tallet, bl.a. i forbindelse med ny veiforbindelse fra Bakbanken til Wiels plass.-->

			I dag brukes gården til bolig og forretningslokale.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Bomullspinneri */

2023-04-06T10:25:45Z

Bomullspinneri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2023 kl. 10:25
Linje 22:		Linje 22:
	Da Wiel kom tilbake til hjembyen, startet han med ullvarer i et lite ullspinneri og kledesfabrikk og hadde tre manuelle strømpevevstoler i sving i ullvarefabrikken fram til rundt 1820.		Da Wiel kom tilbake til hjembyen, startet han med ullvarer i et lite ullspinneri og kledesfabrikk og hadde tre manuelle strømpevevstoler i sving i ullvarefabrikken fram til rundt 1820.

	Wiel startet i [[1813]] et bomullspinneri ved [[Tistedalsfossen]] i [[Tistedalen]] og organiserte virksomheten etter moderne industrielle prinsipper. Bedriften ble karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene.		Wiel startet i [[1813]] et bomullspinneri ved [[Tistedalsfossen]] i [[Tistedalen]] og organiserte virksomheten etter moderne industrielle prinsipper. Bedriften ble karakterisert som den første moderne industribedrift i Norge, der det blant annet ble tatt i bruk vannkraft til mekanisk drift av maskinene. Wiel satt på flere fallrettigheter i fossen som følge av sagbruksvirksomheten som faren hadde vært med i.

	Hans ''Bomuldsfabrique'', senere ''Halden Bomuldspinderi'' og ''Haldens Bomuldsspinderi & Væveri'' startet produksjonen i [[1815]], som den første mekaniske industribedriften i Norge. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971.		Hans ''Bomuldsfabrique'', senere ''Halden Bomuldspinderi'' og ''Haldens Bomuldsspinderi & Væveri'' startet produksjonen i [[1815]], som den første mekaniske industribedriften i Norge. Dette var flere tiår før [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971.