Magdalene Norman - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:07:03Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:07
Linje 67:		Linje 67:
	I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> [[Harstad Tidende]] la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.		I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> [[Harstad Tidende]] la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.

	[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter på ~~omlag~~ 6500 glassplatenegativer.		[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter på om lag 6500 glassplatenegativer.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2563892 av Gunnar E. Kristiansen 21. januar 2025 11:46:09

2026-04-09T09:03:58Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2563892 av Gunnar E. Kristiansen 21. januar 2025 11:46:09

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:03
Linje 67:		Linje 67:
	I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> [[Harstad Tidende]] la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.		I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> [[Harstad Tidende]] la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.

	[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter ~~påom lag6500~~ glassplatenegativer.		[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter på omlag 6500 glassplatenegativer.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:59:59Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:59
Linje 67:		Linje 67:
	I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> [[Harstad Tidende]] la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.		I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> [[Harstad Tidende]] la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.

	[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter ~~på omlag 6500~~ glassplatenegativer.		[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter påom lag6500 glassplatenegativer.

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Gunnar E. Kristiansen: Lenker og små korrigeringer

2025-01-21T11:46:09Z

Lenker og små korrigeringer

Gunnar E. Kristiansen: /* Etterlatte bilder */

2025-01-21T10:39:47Z

Etterlatte bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 10:39
Linje 65:		Linje 65:
	Arkivet etter Margrethe Normann ble funnet på et loft i Harstad i 1986. Bildene var ikke signert, men det ble etter hvert tydelig at glassnegativene stamma fra Normans fotofirma "Frøknene Norman og Thode".<ref>"By-historie lå nedstøvet på loftet." I ''Harstad Tidende'', fredag 14. november 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19861114_100_264_1}}</ref>		Arkivet etter Margrethe Normann ble funnet på et loft i Harstad i 1986. Bildene var ikke signert, men det ble etter hvert tydelig at glassnegativene stamma fra Normans fotofirma "Frøknene Norman og Thode".<ref>"By-historie lå nedstøvet på loftet." I ''Harstad Tidende'', fredag 14. november 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19861114_100_264_1}}</ref>

	I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> Harstad ~~tidende~~ la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.		I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> Harstad Tidende la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.

	[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter på omlag 6500 glassplatenegativer.		[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter på omlag 6500 glassplatenegativer.

Gunnar E. Kristiansen: /* Larvik */

2025-01-21T10:37:41Z

Larvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 10:37
Linje 47:		Linje 47:
	I [[1918]] flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig flytta hun for å være nærere [[Aagot Olaussen]], som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror, og som Magdalene hadde et nært forhold til.		I [[1918]] flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig flytta hun for å være nærere [[Aagot Olaussen]], som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror, og som Magdalene hadde et nært forhold til.

	Magdalene flytta sammen med Aagot og faren hennes i Nansetgata. De to kjøpte seg også bil sammen. Magdalene tok ~~sertifikat~~ i 1928, og sammen med Aagot dro hun på bilturer blant annet til Sørlandet og til hytta på Eftedal i Hedrum.<ref>''Østlands-Posten 2004.12.11''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_20041211_124_288_1{{!}}side=15}}.</ref>		Magdalene flytta sammen med Aagot og faren hennes i Nansetgata. De to kjøpte seg også bil sammen. Magdalene tok førerkort for bil i 1928, og sammen med Aagot dro hun på bilturer blant annet til Sørlandet og til hytta på Eftedal i Hedrum.<ref>''Østlands-Posten 2004.12.11''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_20041211_124_288_1{{!}}side=15}}.</ref>

	Magdalene var ansatt hos [[Jacob Emanuel Ludwigsen\|fotograf Ludwigsen]] i Larvik utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen [[Amatørsentralen]] i [[Larvik]] som drev med tobakk og fotomateriale.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 31. mai 1930		Magdalene var ansatt hos [[Jacob Emanuel Ludwigsen\|fotograf Ludwigsen]] i Larvik utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen [[Amatørsentralen]] i [[Larvik]] som drev med tobakk og fotomateriale.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 31. mai 1930

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:15:39Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:15
Linje 47:		Linje 47:
	I [[1918]] flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig flytta hun for å være nærere [[Aagot Olaussen]], som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror, og som Magdalene hadde et nært forhold til.		I [[1918]] flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig flytta hun for å være nærere [[Aagot Olaussen]], som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror, og som Magdalene hadde et nært forhold til.

	Magdalene flytta sammen med Aagot og faren hennes i Nansetgata. De to kjøpte seg også bil sammen. Magdalene tok sertifikat i 1928, og sammen med Aagot dro hun på bilturer blant annet til Sørlandet og til hytta på Eftedal i Hedrum.<ref>''Østlands-Posten 2004.12.11''~~. 20041211~~. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_20041211_124_288_1{{!}}side=15}}.</ref>		Magdalene flytta sammen med Aagot og faren hennes i Nansetgata. De to kjøpte seg også bil sammen. Magdalene tok sertifikat i 1928, og sammen med Aagot dro hun på bilturer blant annet til Sørlandet og til hytta på Eftedal i Hedrum.<ref>''Østlands-Posten 2004.12.11''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_20041211_124_288_1{{!}}side=15}}.</ref>

	Magdalene var ansatt hos [[Jacob Emanuel Ludwigsen\|fotograf Ludwigsen]] i Larvik utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen [[Amatørsentralen]] i [[Larvik]] som drev med tobakk og fotomateriale.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 31. mai 1930		Magdalene var ansatt hos [[Jacob Emanuel Ludwigsen\|fotograf Ludwigsen]] i Larvik utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen [[Amatørsentralen]] i [[Larvik]] som drev med tobakk og fotomateriale.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 31. mai 1930

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:21Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 63:		Linje 63:

	==Etterlatte bilder==		==Etterlatte bilder==
	Arkivet etter Margrethe Normann ble funnet på et loft i Harstad i 1986. Bildene var ikke signert, men det ble ~~etterhvert~~ tydelig at glassnegativene stamma fra Normans fotofirma "Frøknene Norman og Thode".<ref>"By-historie lå nedstøvet på loftet." I ''Harstad Tidende'', fredag 14. november 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19861114_100_264_1}}</ref>		Arkivet etter Margrethe Normann ble funnet på et loft i Harstad i 1986. Bildene var ikke signert, men det ble etter hvert tydelig at glassnegativene stamma fra Normans fotofirma "Frøknene Norman og Thode".<ref>"By-historie lå nedstøvet på loftet." I ''Harstad Tidende'', fredag 14. november 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19861114_100_264_1}}</ref>

	I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> Harstad tidende la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.		I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> Harstad tidende la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.

Marthe Glad: lenke til første del av reisedagboka

2024-03-11T13:51:11Z

lenke til første del av reisedagboka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:51
Linje 25:		Linje 25:
	Forberedelsene til reisen er synlig i avisene. Magdalene averterte at atelieret hennes på Andenes var til utleie, og at kamera, satinermaskiner og annet utstyr var billig til salgs. Dette tyder på at hun planla å være borte lenge.<ref>Harstad Tidende, lørdag 14. april 1906 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19060414_20_30_1}}</ref>		Forberedelsene til reisen er synlig i avisene. Magdalene averterte at atelieret hennes på Andenes var til utleie, og at kamera, satinermaskiner og annet utstyr var billig til salgs. Dette tyder på at hun planla å være borte lenge.<ref>Harstad Tidende, lørdag 14. april 1906 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19060414_20_30_1}}</ref>

	Claudia og Magdalene reiste med skipet Arabic. Magdalenes reisedagbok fra overfarten er bevart. ~~Dagboka~~ er en studie i misnøye. Hun likte ikke å reise sammen med folk av lavere klasse enn hennes selv, og heller ikke at det var så mye unger ombord. ~~Sælig de~~ mormonske medpassasjerene fikk hard medfart i dagboka, fordi de sang mye, og fordi de ikke tedde seg slik Magdalene mente de burde. Her er en passasje om amming ~~i offentlighet~~:<blockquote>Det er sandt, må nesten fortelle rosinen i pølsa fra i gårates. Medens der sidder fuldt af mennesker under conserten i gåraftes, blotter en af disse svinemormonkjæringene sig for at give sitt lille barn die. Hun sidder omtrent øverst i salen og vendt mot publicum. Dette hører altså til dagens orden. Forresten, at de gjør det i biblioteket, på dækket og forresten hvorsomehlst ansett hvor mange herrer, der er tilstede. Ja her går det vildt for sig. Disse kjerringene og ungene er rent grusomme.<ref>''Årbok for Tysfjord''. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_007}}.</ref> </blockquote>Claudia og Magdalene bodde sammen i ''Prospect Hill avenue'' og ''71 Cliff street, Maplewood''. De hadde atelier i både Boston og New York. Magdalene trivdes godt i Amerika, og planen var å bli værende der. Men i 1909 ble hun ramma av tuberkulose og de fant det derfor mest fornuftig å reise tilbake til Norge.		Claudia og Magdalene reiste med skipet Arabic. Magdalenes reisedagbok fra overfarten er bevart. Under reisen fra Korsnes til Newcastle virker hun tilfreds, men dagboka fra turen over atlanteren er en studie i irritabel misnøye. Hun likte ikke å reise sammen med folk av lavere klasse enn hennes selv, og heller ikke at det var så mye unger ombord. Særlig fikk mormonske medpassasjerene fikk hard medfart i dagboka, fordi de sang mye, og fordi de ikke tedde seg slik Magdalene mente de burde. Her er en passasje om amming på dekk:<blockquote>Det er sandt, må nesten fortelle rosinen i pølsa fra i gårates. Medens der sidder fuldt af mennesker under conserten i gåraftes, blotter en af disse svinemormonkjæringene sig for at give sitt lille barn die. Hun sidder omtrent øverst i salen og vendt mot publicum. Dette hører altså til dagens orden. Forresten, at de gjør det i biblioteket, på dækket og forresten hvorsomehlst ansett hvor mange herrer, der er tilstede. Ja her går det vildt for sig. Disse kjerringene og ungene er rent grusomme.<ref>''Årbok for Tysfjord''. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_007}}.</ref> </blockquote>Claudia og Magdalene bodde sammen i ''Prospect Hill avenue'' og ''71 Cliff street, Maplewood''. De hadde atelier i både Boston og New York. Magdalene trivdes godt i Amerika, og planen var å bli værende der. Men i 1909 ble hun ramma av tuberkulose og de fant det derfor mest fornuftig å reise tilbake til Norge.

	Sommeren 1910 fikk hun behandling på [[Grefsen Sanatorium]] i [[Kristiania]]. Deretter vendte hun igjen nordover.		Sommeren 1910 fikk hun behandling på [[Grefsen Sanatorium]] i [[Kristiania]]. Deretter vendte hun igjen nordover.
Linje 82:		Linje 82:

	*{{hbr1-1\|pf01036928001162\|Magdalene Norman}}.		*{{hbr1-1\|pf01036928001162\|Magdalene Norman}}.
	*Magdalene Normans reisedagbok fra 1906, i ''Årbok for Tysfjord''. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_007}}.		*Magdalene Normans reisedagbok fra 1906, første del. I ''Årbok for Tysfjord''. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_006}}.
			*Magdalene Normans reisedagbok fra 1906, andre del. I ''Årbok for Tysfjord''. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_007}}.

	{{DEFAULTSORT:Norman, Magdalene}}		{{DEFAULTSORT:Norman, Magdalene}}

Marthe Glad: la til litt. fortsatt mangler

2024-03-11T13:08:49Z

la til litt. fortsatt mangler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:08
Linje 14:		Linje 14:
	</ref>		</ref>

	Magdalene Normans interesse for fotografering ble tent i ungdommen. Da hun var 16 år gammen fikk hun et kamera i gave av [[J. L. Johansen]], en omreisende fotograf med atelier på Korsnes. Siden ble hun fotograflærling hos [[Jul. Frøseth]] i [[Trondheim]]. Deretter begynte hun som omreisende fotograf sammen med [[Didi Normann]], som var fotograf på [[Rognan]] i [[1895]].		== Fotograf ==
			Magdalene Normans interesse for fotografering ble tent i ungdommen. Da hun var 16 år gammen fikk hun et kamera i gave av [[J. L. Johansen]], en omreisende fotograf med atelier på Korsnes. Siden ble hun fotograflærling hos [[Jul. Frøseth]] i [[Trondheim]].

			Deretter begynte hun som omreisende fotograf sammen med [[Didi Normann]], som var fotograf på [[Rognan]] i [[1895]].

	==Amerika==		==Amerika==
	[[Fil:Magdalene Norman på hybelen i Boston.png\|miniatyr\|Magdelene ved skrivebordet på hybelen i Boston. Foto: Ukjent, men fra hennes arkiv. Museum Nord. ]]		[[Fil:Magdalene Norman på hybelen i Boston.png\|miniatyr\|Magdelene ved skrivebordet på hybelen i Boston. Foto: Ukjent, men fra hennes arkiv. Museum Nord. ]]
	Sommeren [[1906]] reiste Magdalene og [[Claudia Christoffersen]] til USA.		Sommeren [[1906]] reiste Magdalene og [[Claudia Christoffersen]] til USA. Magdalene og Claudia var ikke de eneste utvandrerne i familiene sine. Magdalenes bror utvandra til Canada. Også Claudias bror og hans kone, Theodor og [[Frida Thode]], hadde utvandra.<ref>Lengselens bilder : fotografiet i norsk utvandringshistorie {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011903019}}</ref>

	Forberedelsene til reisen er synlig i avisene. Magdalene averterte at atelieret hennes på Andenes var til utleie, og at kamera, satinermaskiner og annet utstyr var billig til salgs. Dette tyder på at hun planla å være borte lenge.<ref>Harstad Tidende, lørdag 14. april 1906 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19060414_20_30_1}}</ref> Magdalene og Claudia var ikke de eneste utvandrerne i familiene sine. Magdalenes bror utvandra til Canada. Også Claudias bror og hans kone, Theodor og [[Frida Thode]], hadde utvandra. Magdalene og Claudias amerikaopphold begynte i Theodor og Fridas hjem i Boston.<ref>Lengselens bilder : fotografiet i norsk utvandringshistorie {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011903019}}</ref>		Forberedelsene til reisen er synlig i avisene. Magdalene averterte at atelieret hennes på Andenes var til utleie, og at kamera, satinermaskiner og annet utstyr var billig til salgs. Dette tyder på at hun planla å være borte lenge.<ref>Harstad Tidende, lørdag 14. april 1906 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19060414_20_30_1}}</ref>

	Claudia og Magdalene bodde sammen i ''Prospect Hill avenue'' og ''71 Cliff street, Maplewood''. De hadde atelier i både Boston og New York. Magdalene trivdes godt i Amerika, og planen var å bli værende der. Men i 1909 ble hun ramma av tuberkulose og de fant det derfor mest fornuftig å reise tilbake til Norge.		Claudia og Magdalene reiste med skipet Arabic. Magdalenes reisedagbok fra overfarten er bevart. Dagboka er en studie i misnøye. Hun likte ikke å reise sammen med folk av lavere klasse enn hennes selv, og heller ikke at det var så mye unger ombord. Sælig de mormonske medpassasjerene fikk hard medfart i dagboka, fordi de sang mye, og fordi de ikke tedde seg slik Magdalene mente de burde. Her er en passasje om amming i offentlighet:<blockquote>Det er sandt, må nesten fortelle rosinen i pølsa fra i gårates. Medens der sidder fuldt af mennesker under conserten i gåraftes, blotter en af disse svinemormonkjæringene sig for at give sitt lille barn die. Hun sidder omtrent øverst i salen og vendt mot publicum. Dette hører altså til dagens orden. Forresten, at de gjør det i biblioteket, på dækket og forresten hvorsomehlst ansett hvor mange herrer, der er tilstede. Ja her går det vildt for sig. Disse kjerringene og ungene er rent grusomme.<ref>''Årbok for Tysfjord''. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_007}}.</ref> </blockquote>Claudia og Magdalene bodde sammen i ''Prospect Hill avenue'' og ''71 Cliff street, Maplewood''. De hadde atelier i både Boston og New York. Magdalene trivdes godt i Amerika, og planen var å bli værende der. Men i 1909 ble hun ramma av tuberkulose og de fant det derfor mest fornuftig å reise tilbake til Norge.

	Sommeren 1910 fikk hun behandling på [[Grefsen Sanatorium]] i [[Kristiania]]. Deretter vendte hun igjen nordover.		Sommeren 1910 fikk hun behandling på [[Grefsen Sanatorium]] i [[Kristiania]]. Deretter vendte hun igjen nordover.

	==Harstad==		==Harstad==
Linje 42:		Linje 45:
	==Larvik==		==Larvik==
	[[Fil:Amatørcentralen i Larvik.png\|miniatyr\|Fotobutikken og tobakksforretninga ''Amatørcentralen.'' ]]		[[Fil:Amatørcentralen i Larvik.png\|miniatyr\|Fotobutikken og tobakksforretninga ''Amatørcentralen.'' ]]
	I [[1918]] flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig ~~på grunn av~~ [[Aagot Olaussen]], som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror, og som ~~hun~~ hadde et nært forhold til.		I [[1918]] flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig flytta hun for å være nærere [[Aagot Olaussen]], som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror, og som Magdalene hadde et nært forhold til.

	Magdalene flytta sammen med Aagot og faren hennes i Nansetgata. De to kjøpte seg også bil sammen. ~~Magdalena~~ tok sertifikat i 1928, og sammen med Aagot dro hun på bilturer blant annet til Sørlandet og til hytta på Eftedal i Hedrum.<ref>''Østlands-Posten 2004.12.11''. 20041211. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_20041211_124_288_1{{!}}side=15}}.</ref>		Magdalene flytta sammen med Aagot og faren hennes i Nansetgata. De to kjøpte seg også bil sammen. Magdalene tok sertifikat i 1928, og sammen med Aagot dro hun på bilturer blant annet til Sørlandet og til hytta på Eftedal i Hedrum.<ref>''Østlands-Posten 2004.12.11''. 20041211. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_20041211_124_288_1{{!}}side=15}}.</ref>

	Magdalene var ansatt hos [[Jacob Emanuel Ludwigsen\|fotograf Ludwigsen]] i Larvik utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen [[Amatørsentralen]] i [[Larvik]] som drev med tobakk og fotomateriale.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 31. mai 1930		Magdalene var ansatt hos [[Jacob Emanuel Ludwigsen\|fotograf Ludwigsen]] i Larvik utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen [[Amatørsentralen]] i [[Larvik]] som drev med tobakk og fotomateriale.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 31. mai 1930
Linje 53:		Linje 56:

	H. Oddlo Eriksen beskrev henne i denne perioden: <blockquote>"Her var hun en myndig poståpner i mange år, hun var en bemerkelsesverdig personlighet, og kunne bite fra seg i et nokså røft miljø. Hun trivde best sammen med fiskerne, og hun ble nærmest 'berømt' fordi hun var eneste kvinne på Andøya som røkte. Nå hun ekspederte i postluken, stakk hun ofte sigaretten bak øret for å ha begge hendene fri.<ref>Harstad Tidende, fredag 2. april 1993		H. Oddlo Eriksen beskrev henne i denne perioden: <blockquote>"Her var hun en myndig poståpner i mange år, hun var en bemerkelsesverdig personlighet, og kunne bite fra seg i et nokså røft miljø. Hun trivde best sammen med fiskerne, og hun ble nærmest 'berømt' fordi hun var eneste kvinne på Andøya som røkte. Nå hun ekspederte i postluken, stakk hun ofte sigaretten bak øret for å ha begge hendene fri.<ref>Harstad Tidende, fredag 2. april 1993
	{{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19930402_107_78_1}}</ref>"</blockquote>Magdalene Norman arbeidet frem til [[1970]], hvor hun og søstra Boya kom til [[Soltun aldershjem]] i [[Lødingen kommune]]. Her ble hun til sin død i 1979. Hun ble nesten 103 år gammel.		{{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19930402_107_78_1}}</ref>"</blockquote>Aagot døde i 1952.

			Magdalene Norman arbeidet frem til [[1970]], hvor hun og søstra Boya kom til [[Soltun aldershjem]] i [[Lødingen kommune]]. Her ble hun til sin død i 1979. Hun ble nesten 103 år gammel.

	Hun ble er etter eget ønske gravlagt ved sitt barndomshjem på Korsnes.		Hun ble er etter eget ønske gravlagt ved sitt barndomshjem på Korsnes.
Linje 77:		Linje 82:

	*{{hbr1-1\|pf01036928001162\|Magdalene Norman}}.		*{{hbr1-1\|pf01036928001162\|Magdalene Norman}}.
			*Magdalene Normans reisedagbok fra 1906, i ''Årbok for Tysfjord''. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_007}}.

	{{DEFAULTSORT:Norman, Magdalene}}		{{DEFAULTSORT:Norman, Magdalene}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Magdalene Normann 2.jpg \|Magdalene Norman, selvportrett 1915. \|}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Magdalene Normann 2.jpg \|Magdalene Norman, selvportrett 1915. \|}}

	'''[[Magdalene Norman]]''' ([[1877]]-[[1979]]) fra [[Korsnes]] i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]] var fotograf i [[Harstad]], Kjøpsvik, Lødingen, Tromsø, Trondheim, Boston, New York og [[Larvik]]. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.		'''[[Magdalene Norman]]''' ([[1877]]-[[1979]]) fra [[Korsnes]] i [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]] var fotograf i [[Harstad]], [[Kjøpsvik]], [[Lødingen]], [[Tromsø]], [[Trondheim]], Boston, [[New York]] og [[Larvik]]. Norman har etterlatt seg et omfattende fotoarkiv fra tida som fotograf i Harstad.

	Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren [[Aagot Olaussen]] tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.		Etter broren Sverres død i 1940, vendte hun og samboeren [[Aagot Olaussen]] tilbake til Korsnes for å ta over jobben som poståpner der. Hun ble i jobben til hun var 84, i 1960. Magdalene Norman ble 102 år gammel.
Linje 7:		Linje 7:

	==Oppvekst==		==Oppvekst==
	Magdalene Marie Normann ble født på Korsnes, som på den tiden var et sentralt handelssted i Tysfjord. Familien satt godt i det. Mora, [[Marie Margrete Heyerdahl]], var barn av prost Heyerdahl i Borge i Lofoten. Faren, [[Nikolai Ingemann Norman]] hadde arva mesteparten av Korsnes, og var poståpner, forretningsdriver og bankekspeditør.		Magdalene Marie Normann ble født på Korsnes, som på den tiden var et sentralt handelssted i Tysfjord. Familien satt godt i det. Mora, [[Marie Margrete Heyerdahl]], var barn av prost Heyerdahl i [[Borge]] i [[Lofoten]]. Faren, [[Nikolai Ingemann Norman]] hadde arva mesteparten av Korsnes, og var poståpner, forretningsdriver og bankekspeditør.

	Søskenflokken var stor, og besto av: [[Martha Dorthea Norman]] (f. 1873), [[Kristian August Norman]] (f. 1875), [[Magdalene Marie Norman]] (1877-1979), [[Leonharda Norman]] (f. 1879), [[Sverre Norman]] (f. 1887), [[Leif Norman]] (f. 1890) og [[Eigil Norman\|Eigil]] (f. 1892).		Søskenflokken var stor, og besto av: [[Martha Dorthea Norman]] (f. 1873), [[Kristian August Norman]] (f. 1875), [[Magdalene Marie Norman]] (1877-1979), [[Leonharda Norman]] (f. 1879), [[Sverre Norman]] (f. 1887), [[Leif Norman]] (f. 1890) og [[Eigil Norman\|Eigil]] (f. 1892).

	Som toåring Magdalene på å drukne utafor butikken på Korsnes, og ble redda av [[Knut Hamsun]], som arbeida som handelsbetjent der på den tida.<ref>Nordlandsposten, fredag 28. januar 2000 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20000128_138_23_1}}		Som toåring holdt Magdalene på å drukne utafor butikken på Korsnes, og ble redda av [[Knut Hamsun]], som arbeida som handelsbetjent der på den tida.<ref>Nordlandsposten, fredag 28. januar 2000 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_20000128_138_23_1}}
	</ref>		</ref>

Linje 21:		Linje 21:
	==Amerika==		==Amerika==
	[[Fil:Magdalene Norman på hybelen i Boston.png\|miniatyr\|Magdelene ved skrivebordet på hybelen i Boston. Foto: Ukjent, men fra hennes arkiv. Museum Nord. ]]		[[Fil:Magdalene Norman på hybelen i Boston.png\|miniatyr\|Magdelene ved skrivebordet på hybelen i Boston. Foto: Ukjent, men fra hennes arkiv. Museum Nord. ]]
	Sommeren [[1906]] reiste Magdalene og [[Claudia Christoffersen]] til USA. Magdalene og Claudia var ikke de eneste utvandrerne i familiene sine. Magdalenes bror utvandra til Canada. Også Claudias bror og hans kone, Theodor og [[Frida Thode]], hadde utvandra.<ref>Lengselens bilder : fotografiet i norsk utvandringshistorie {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011903019}}</ref>		Sommeren [[1906]] reiste Magdalene og [[Claudia Christoffersen]] til [[USA]]. Magdalene og Claudia var ikke de eneste utvandrerne i familiene sine. Magdalenes bror utvandra til [[Canada]]. Også Claudias bror og hans kone, Theodor og [[Frida Thode]], hadde utvandra.<ref>Lengselens bilder : fotografiet i norsk utvandringshistorie {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011011903019}}</ref>

	Forberedelsene til reisen er synlig i avisene. Magdalene averterte at atelieret hennes på Andenes var til utleie, og at kamera, satinermaskiner og annet utstyr var billig til salgs. Dette tyder på at hun planla å være borte lenge.<ref>Harstad Tidende, lørdag 14. april 1906 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19060414_20_30_1}}</ref>		Forberedelsene til reisen er synlig i avisene. Magdalene averterte at atelieret hennes på [[Andenes]] var til utleie, og at kamera, satinermaskiner og annet utstyr var billig til salgs. Dette tyder på at hun planla å være borte lenge.<ref>Harstad Tidende, lørdag 14. april 1906 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19060414_20_30_1}}</ref>

	Claudia og Magdalene reiste med skipet Arabic. Magdalenes reisedagbok fra overfarten er bevart. Under reisen fra Korsnes til Newcastle virker hun tilfreds, men dagboka fra turen over atlanteren er en studie i irritabel misnøye. Hun likte ikke å reise sammen med folk av lavere klasse enn hennes selv, og heller ikke at det var så mye unger ombord. Særlig fikk mormonske medpassasjerene fikk hard medfart i dagboka, fordi de sang mye, og fordi de ikke tedde seg slik Magdalene mente de burde. Her er en passasje om amming på dekk:<blockquote>Det er sandt, må nesten fortelle rosinen i pølsa fra i gårates. Medens der sidder fuldt af mennesker under conserten i gåraftes, blotter en af disse svinemormonkjæringene sig for at give sitt lille barn die. Hun sidder omtrent øverst i salen og vendt mot publicum. Dette hører altså til dagens orden. Forresten, at de gjør det i biblioteket, på dækket og forresten hvorsomehlst ansett hvor mange herrer, der er tilstede. Ja her går det vildt for sig. Disse kjerringene og ungene er rent grusomme.<ref>''Årbok for Tysfjord''. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_007}}.</ref> </blockquote>Claudia og Magdalene bodde sammen i ''Prospect Hill avenue'' og ''71 Cliff street, Maplewood''. De hadde atelier i både Boston og New York. Magdalene trivdes godt i Amerika, og planen var å bli værende der. Men i 1909 ble hun ramma av tuberkulose og de fant det derfor mest fornuftig å reise tilbake til Norge.		Claudia og Magdalene reiste med skipet Arabic. Magdalenes reisedagbok fra overfarten er bevart. Under reisen fra Korsnes til Newcastle virker hun tilfreds, men dagboka fra turen over atlanteren er en studie i irritabel misnøye. Hun likte ikke å reise sammen med folk av lavere klasse enn hennes selv, og heller ikke at det var så mye unger ombord. Særlig fikk mormonske medpassasjerene fikk hard medfart i dagboka, fordi de sang mye, og fordi de ikke tedde seg slik Magdalene mente de burde. Her er en passasje om amming på dekk:<blockquote>Det er sandt, må nesten fortelle rosinen i pølsa fra i gårates. Medens der sidder fuldt af mennesker under conserten i gåraftes, blotter en af disse svinemormonkjæringene sig for at give sitt lille barn die. Hun sidder omtrent øverst i salen og vendt mot publicum. Dette hører altså til dagens orden. Forresten, at de gjør det i biblioteket, på dækket og forresten hvorsomehlst ansett hvor mange herrer, der er tilstede. Ja her går det vildt for sig. Disse kjerringene og ungene er rent grusomme.<ref>''Årbok for Tysfjord''. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022083180007_007}}.</ref> </blockquote>Claudia og Magdalene bodde sammen i ''Prospect Hill avenue'' og ''71 Cliff street, Maplewood''. De hadde atelier i både Boston og New York. Magdalene trivdes godt i Amerika, og planen var å bli værende der. Men i 1909 ble hun ramma av tuberkulose og de fant det derfor mest fornuftig å reise tilbake til Norge.
Linje 47:		Linje 47:
	I [[1918]] flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig flytta hun for å være nærere [[Aagot Olaussen]], som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror, og som Magdalene hadde et nært forhold til.		I [[1918]] flyttet Magdalene Norman til Larvik. Antakelig flytta hun for å være nærere [[Aagot Olaussen]], som tidligere hadde vært forlovet med Magdalenes bror, og som Magdalene hadde et nært forhold til.

	Magdalene flytta sammen med Aagot og faren hennes i Nansetgata. De to kjøpte seg også bil sammen. Magdalene tok førerkort for bil i 1928, og sammen med Aagot dro hun på bilturer blant annet til Sørlandet og til hytta på Eftedal i Hedrum.<ref>''Østlands-Posten 2004.12.11''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_20041211_124_288_1{{!}}side=15}}.</ref>		Magdalene flytta sammen med Aagot og faren hennes i Nansetgata. De to kjøpte seg også bil sammen. Magdalene tok førerkort for bil i 1928, og sammen med Aagot dro hun på bilturer blant annet til [[Sørlandet]] og til hytta på Eftedal i [[Hedrum]].<ref>''Østlands-Posten 2004.12.11''. {{nb.no\|1=NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_20041211_124_288_1{{!}}side=15}}.</ref>

	Magdalene var ansatt hos [[Jacob Emanuel Ludwigsen\|fotograf Ludwigsen]] i Larvik utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen [[Amatørsentralen]] i [[Larvik]] som drev med tobakk og fotomateriale.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 31. mai 1930		Magdalene var ansatt hos [[Jacob Emanuel Ludwigsen\|fotograf Ludwigsen]] i Larvik utover i 1920-årene, og i [[1930]] etablerte hun forretningen [[Amatørsentralen]] i [[Larvik]] som drev med tobakk og fotomateriale.<ref>Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 31. mai 1930
Linje 55:		Linje 55:
	Forretningen gikk imidlertid dårlig på slutten av 1930-årene, og i [[1940]] flyttet hun og Aagot tilbake til Korsnes. Magdalene skulle ta over posten som [[poståpneri\|poståpner]] og dampskipsekspeditør etter broren Sverres død, og Aagot starta venterom med kafe.		Forretningen gikk imidlertid dårlig på slutten av 1930-årene, og i [[1940]] flyttet hun og Aagot tilbake til Korsnes. Magdalene skulle ta over posten som [[poståpneri\|poståpner]] og dampskipsekspeditør etter broren Sverres død, og Aagot starta venterom med kafe.

	H. Oddlo Eriksen beskrev henne i denne perioden: <blockquote>"Her var hun en myndig poståpner i mange år, hun var en bemerkelsesverdig personlighet, og kunne bite fra seg i et nokså røft miljø. Hun trivde best sammen med fiskerne, og hun ble nærmest 'berømt' fordi hun var eneste kvinne på Andøya som røkte. Nå hun ekspederte i postluken, stakk hun ofte sigaretten bak øret for å ha begge hendene fri.<ref>Harstad Tidende, fredag 2. april 1993		[[Henry Oddlo Eriksen\|H. Oddlo Eriksen]] beskrev henne i denne perioden: <blockquote>"Her var hun en myndig poståpner i mange år, hun var en bemerkelsesverdig personlighet, og kunne bite fra seg i et nokså røft miljø. Hun trivde best sammen med fiskerne, og hun ble nærmest 'berømt' fordi hun var eneste kvinne på Andøya som røkte. Nå hun ekspederte i postluken, stakk hun ofte sigaretten bak øret for å ha begge hendene fri.<ref>Harstad Tidende, fredag 2. april 1993
	{{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19930402_107_78_1}}</ref>"</blockquote>Aagot døde i 1952.		{{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19930402_107_78_1}}</ref>"</blockquote>Aagot døde i 1952.

Linje 65:		Linje 65:
	Arkivet etter Margrethe Normann ble funnet på et loft i Harstad i 1986. Bildene var ikke signert, men det ble etter hvert tydelig at glassnegativene stamma fra Normans fotofirma "Frøknene Norman og Thode".<ref>"By-historie lå nedstøvet på loftet." I ''Harstad Tidende'', fredag 14. november 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19861114_100_264_1}}</ref>		Arkivet etter Margrethe Normann ble funnet på et loft i Harstad i 1986. Bildene var ikke signert, men det ble etter hvert tydelig at glassnegativene stamma fra Normans fotofirma "Frøknene Norman og Thode".<ref>"By-historie lå nedstøvet på loftet." I ''Harstad Tidende'', fredag 14. november 1986. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19861114_100_264_1}}</ref>

	I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> Harstad Tidende la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.		I 1993 fikk museet midler til å katalogisere samlinga og rense platene. I 1994 fikk de midler til fotoutstilling. <ref>NKKM-nytt. 1994 Vol. 7 Nr. 3 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020072981032_001}}</ref> [[Harstad Tidende]] la på slutten av 1980-tallet jevnlig ut bilder fra fotosamlinga, og fikk hjelp av leserne til å identifisere både mennesker, steder og dyr.

	[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter på omlag 6500 glassplatenegativer.		[[Trondarnes Distriktsmuseum]] sitter på omlag 6500 glassplatenegativer.