Magdalene Sophie Buchholm (1758–1825) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: 150 portretter

2024-10-16T11:11:59Z

Robot: Erstatter mal: 150 portretter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:11
Linje 30:		Linje 30:
	* {{hbr1-1\|pf01058346002520\|Magdalene Sophie Buchholm}}.		* {{hbr1-1\|pf01058346002520\|Magdalene Sophie Buchholm}}.
	* Hauge, Ingard Teigstol: [https://nbl.snl.no/Magdalene_Buchholm Magdalene Buchholm] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Hauge, Ingard Teigstol: [https://nbl.snl.no/Magdalene_Buchholm Magdalene Buchholm] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{~~150 portretter~~}}.		* Meyer, Ulla: ''Norske kvinner: 150 portretter''. Utg. Jacob Dybwads forlag. [Oslo]. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041500061}}..

	{{DEFAULTSORT:Buchholm, Magdalene}}		{{DEFAULTSORT:Buchholm, Magdalene}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:26:52Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:26
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Kragerø kommune]]		[[Kategori:Kragerø kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1758]]		[[Kategori:Fødsler i 1758]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1825]]		[[Kategori:Dødsfall i 1825]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Cnyborg på 10. mar. 2020 kl. 09:16

2020-03-10T09:16:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2020 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Poesier MS Buchholm 1793 tittelblad.JPG\|Tittelbladet fra ''Poesier'', utgitt i København 1793.}}
	'''[[Magdalene Sophie Buchholm (1758–1825)\|Magdalene Sophie Buchholm]]''' (født [[1758]] i [[Skien]], død [[1825]] i [[Kragerø]]) var dikter, og ble i sin samtid omtalt som «Nordens Sappho». Hun var den eneste kvinnelige, norske dikter som fikk sine verk publisert i tida rundt 1800.		'''[[Magdalene Sophie Buchholm (1758–1825)\|Magdalene Sophie Buchholm]]''' (født [[1758]] i [[Skien]], død [[1825]] i [[Kragerø]]) var dikter, og ble i sin samtid omtalt som «Nordens Sappho». Hun var den eneste kvinnelige, norske dikter som fikk sine verk publisert i tida rundt 1800.

Cnyborg på 8. mar. 2017 kl. 12:03

2017-03-08T12:03:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 12:03
Linje 30:		Linje 30:
	* Hauge, Ingard Teigstol: [https://nbl.snl.no/Magdalene_Buchholm Magdalene Buchholm] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Hauge, Ingard Teigstol: [https://nbl.snl.no/Magdalene_Buchholm Magdalene Buchholm] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{150 portretter}}.		* {{150 portretter}}.

			{{DEFAULTSORT:Buchholm, Magdalene}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Diktere]]
			[[Kategori:Prestekoner]]
			[[Kategori:Skien kommune]]
			[[Kategori:Stavanger kommune]]
			[[Kategori:Kragerø kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1758]]
			[[kategori:Dødsfall i 1825]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Magdalene Sophie Buchholm (1758–1825)|''' (født 1758 i Skien, død 1825 i Kragerø) var dikter, og ble i sin samtid omtalt som «Nordens Sappho». Hun var den e...

2017-03-08T12:01:18Z

Ny side: '''Magdalene Sophie Buchholm (1758–1825)''' (født 1758 i Skien, død 1825 i Kragerø) var dikter, og ble i sin samtid omtalt som «Nordens Sappho». Hun var den e...

Ny side

'''[[Magdalene Sophie Buchholm (1758–1825)|Magdalene Sophie Buchholm]]''' (født [[1758]] i [[Skien]], død [[1825]] i [[Kragerø]]) var dikter, og ble i sin samtid omtalt som «Nordens Sappho». Hun var den eneste kvinnelige, norske dikter som fikk sine verk publisert i tida rundt 1800.

==Slekt og familie==

Hun var datter av borgermester og senere overbergamtsforvalter [[Mogens Bentsen (1715–1770)|Mogens Bentsen]] (1715–1770) og [[Sophie Heltzen (1720–1798)|Sophie Heltzen]] (1720–1798).

Den 12. september 1777 ble hun gift med skipsprest [[Peter Leganger Castberg (1752–1784)|Peter Leganger Castberg]] (1752–1784). Han var sønn av sokneprest [[Isaac Wilhelm Castberg (1716–1767)|Isaac Wilhelm Castberg]] og [[Catharina Leganger (d. 1769)|Catharina Leganger]], henholdsvis fra slektene [[Castberg]] og [[Leganger (slekt)|Leganger]]. De fikk sønnen [[Peter Atke Castberg (1779–1823)|Peter Atke Castberg]] (1779–1823), som ble lege og døvelærer.

Året etter at hun ble enke, den 31. oktober 1785, ble hun gift med kjøpmann [[Joachim Frederik Buchholm (d. 1834)|Joachim Frederik Buchholm]] (omkr. 1762–1834). Han var sønn av kjøpmann [[Hans Gabriel Buchholm]] og [[Anne Urbye]].

==Liv og virke==

Hun vokste opp i [[Skien]], der faren var borgermester. Da hun var noen seks år gammel, i 1764, ble faren [[overbergamtsforvalter]] på [[Kongsberg]]. Etter at faren døde i 1770 bodde hun et par års tid på gården [[Buskerud (gård i Modum)|Buskerud]] i [[Modum kommune|Modum]], hos sin kusine [[Johanne Henrikke Anker]] og hennes mann [[Peter Collett (1740–1786)|Peter Collett]].

I barndommen forsøkte mora å lære henne huslige sysler, men hun ville bare lese. Mora forsøkte å hindre det, og senere i livet klagde hun på manglende språkferdigheter og mangel på kunnskap som hun trengte som dikter.

Etter at hun ble gift med Peter Leganger Castberg ble han sokneprest i [[København]]. Hun fikk raskt kontakt med [[Det Norske Selskab]]. Det var et mannsmiljø, men hun ble akseptert og ble ikke bare medlem, men fikk også selskapets hederspris «Ringen med den grønne sten» i 1783. Blant de hun ble kjent med der var dikteren [[Johan Herman Wessel]]. I motsetning til mora la ikke Peter Castberg noen hindringer i veien for at hun kunne utfolde seg som forfatter. I 1783 ga selskapet ut ''Poetiske Samlinger'', der hennes dikt «Adeluds til Torkild Trondesøn» var med under navnet Magdalene Castberg. Det er en heroide, et fiktivt kjærlighetsbrev på verseform. Som vers er det ikke av toppkvalitet, men det lå en glød bak det som avslørte et talent. Diktet førte til at hun fikk tilnavnet «Nordens Sappho». Senere ble det nærmest et nidnavn, ettersom hennes dikt ble utsatt for hard kritikk. Først på 1900-tallet ble hennes dikt trukket fram igjen og sett i et nytt og mer positivt lys.

Oppholdet i København varte ikke lenger enn til 1781, så da hun fikk hedersprisen var hun allerede bosatt i Norge igjen. Castberg ble sokneprest i [[Flekkefjord]] i 1781. Men det ble flere lengre opphold i Danmark, mens ektemann og sønn var i Flekkefjord. Der døde Peter Castberg i 1784. Året etter gifta hun seg som nevnt med [[Joachim Frederik Buchholm (d. 1834)|Joachim Frederik Buchholm]], som var fire år yngre enn henne. Også i dette ekteskapet reiste hun på egen hånd til København. Joachim Buchholm ble i 1798 tollkasserer i [[Stavanger]], der vi finner dem i [[folketellinga 1801]]. De hadde da tre barn.<ref>{{folketelling|pf01058346002520|Magdallene Sophia Bentzen|1801|Stavanger prestegjeld}}.</ref> I 1806 ble han tollinspektør i [[Kragerø]]. Der ble de boende resten av livet, og paret spilte en viktig rolle i byens selskapelige liv.

I 1793 kom samlinga ''Poesier'' med 32 av Magdalene Buchholms dikt ut. En utvida utgave med 50 dikt kom i 1806. Kritikken mot henne gikk særlig på at hun mangla billedbruken som kjennetegna poesien, og at hennes språkbehandling ikke holdt mål. Det er i og for seg riktig, men det som har ført til at en del senere har vurdert henne noe høyere er at versene kan leses som litterære tekster hvor hun gir uttrykk for egne tanker og stemninger. Leses de slik finner man andre kvaliteter i dem. Noen av tingene man finner omtalt er de forsømmelser hun følte at hun gjorde som mor og ektefelle, og det alvorlige alkoholproblemet hun slet med. Det er vanskelig å finne andre eksempler på at andre kvinner i denne perioden delte sine tanker om vanskelige emner så åpenhjertig.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01058346002520|Magdalene Sophie Buchholm}}.
* Hauge, Ingard Teigstol: [https://nbl.snl.no/Magdalene_Buchholm Magdalene Buchholm] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{150 portretter}}.