Magnus Lagabøtes landslov - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Historie */

2025-12-08T18:56:22Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 18:56
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
	<onlyinclude>Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.</onlyinclude>		<onlyinclude>Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik II av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.</onlyinclude>

	Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova\|Eidsivatingsloven]] og [[Borgartinglova\|Borgartingsloven]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget.		Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova\|Eidsivatingsloven]] og [[Borgartinglova\|Borgartingsloven]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget.

Cnyborg: /* Digitale utgaver */

2024-01-29T12:42:19Z

Digitale utgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 12:42
Linje 46:		Linje 46:
	==== Digitale utgaver ====		==== Digitale utgaver ====

			* ''Ms.4° 1 Magnus Lagabøters landslov, Gulatingsversjonen.'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_52341}}.
	* ''Ms.4° 317 Lovhåndskrift.''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_63168}}.		* ''Ms.4° 317 Lovhåndskrift.''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_63168}}.

Cnyborg på 29. jan. 2024 kl. 12:41

2024-01-29T12:41:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 12:41
Linje 36:		Linje 36:
	==Utgaver==		==Utgaver==

	En illuminert praktutgave av ~~landsloven~~, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Man regner med at boka på 1500-tallet kom i [[Helvig Hardenberg\|Helvig Hardenbergs]] eie. Med tid og stunder kom den til Det Kongelige Bibliotek, der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først ~~nå har~~ det ~~latt~~ seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge.		Det er bevart 39 fullstendige eksemplarer av Landsloven, og omkring 50 fragmenter av varierende omfang.

			En illuminert praktutgave av Landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Man regner med at boka på 1500-tallet kom i [[Helvig Hardenberg\|Helvig Hardenbergs]] eie. Med tid og stunder kom den til Det Kongelige Bibliotek, der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først i 2020 at det lot seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge. Boka er utstilt i [[Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie]].

	Det finnes to illuminerte utgaver som er bevart. Den andre er ''Codex Reenhielmianus'', også kjent som ''Codex Lund 15''. Det siste navnet forteller at den oppbevares ved Universitetet i Lund i [[Sverige]], mens det første viser til en tidligere eier, antikvaren Jacob Reenhielm. Man mener at denne kan ha tilhørt biskop [[Arne Sigurdsson av Bjørgvin]] (biskop 1304–1314), som hadde studert rettsspørsmål i Frankrike.		Det finnes to illuminerte utgaver som er bevart. Den andre er ''Codex Reenhielmianus'', også kjent som ''Codex Lund 15''. Det siste navnet forteller at den oppbevares ved Universitetet i Lund i [[Sverige]], mens det første viser til en tidligere eier, antikvaren Jacob Reenhielm. Man mener at denne kan ha tilhørt biskop [[Arne Sigurdsson av Bjørgvin]] (biskop 1304–1314), som hadde studert rettsspørsmål i Frankrike.

			Et annet fullstendig eksemplar, der det også er med noen andre tekster, er Nasjonalbibliotekets Ms.4° 317. Dette er fra midten av 1300-tallet, og har tilhørt [[Hamar bispedømme\|biskopen av Hamar]]. Da ''Codex Hardenbergianus'' ble flytta til en særutstilling om Landsloven i februar 2024, ble denne boka plassert i den permanente utstillinga Opplyst, der den vil være å se fram til september 2024. Boka er digitalisert, se under.

			==== Digitale utgaver ====

			* ''Ms.4° 317 Lovhåndskrift.''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_63168}}.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: /* Utgaver */

2024-01-29T10:29:00Z

Utgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 10:29
Linje 37:		Linje 37:

	En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Man regner med at boka på 1500-tallet kom i [[Helvig Hardenberg\|Helvig Hardenbergs]] eie. Med tid og stunder kom den til Det Kongelige Bibliotek, der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge.		En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Man regner med at boka på 1500-tallet kom i [[Helvig Hardenberg\|Helvig Hardenbergs]] eie. Med tid og stunder kom den til Det Kongelige Bibliotek, der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge.

			Det finnes to illuminerte utgaver som er bevart. Den andre er ''Codex Reenhielmianus'', også kjent som ''Codex Lund 15''. Det siste navnet forteller at den oppbevares ved Universitetet i Lund i [[Sverige]], mens det første viser til en tidligere eier, antikvaren Jacob Reenhielm. Man mener at denne kan ha tilhørt biskop [[Arne Sigurdsson av Bjørgvin]] (biskop 1304–1314), som hadde studert rettsspørsmål i Frankrike.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 42:		Linje 44:
	*[https://www.aftenposten.no/kultur/i/J1An5j/Praktutgave-av-Magnus-Lagabotes-landslov-til-Norge ''Aftenposten.no'', 2. august 2018: «Praktutgave av Magnus Lagabøtes landslov til Norge».]		*[https://www.aftenposten.no/kultur/i/J1An5j/Praktutgave-av-Magnus-Lagabotes-landslov-til-Norge ''Aftenposten.no'', 2. august 2018: «Praktutgave av Magnus Lagabøtes landslov til Norge».]
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov\|Magnus Lagabøtes landslov}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov\|Magnus Lagabøtes landslov}}
	*[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nota_bene_14_layout_issuu__1_ Lov og lovgivning i middelalderen]. Anna Catharina Horn og Karen Arup Seip (red.). Nasjonalbiblioteket, 2020. Nota bene 14.		*[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nota_bene_14_layout_issuu__1_ Lov og lovgivning i middelalderen]. Anna Catharina Horn og Karen Arup Seip (red.). Nasjonalbiblioteket, 2020. Nota bene 14.
			*«Mange vil ha Landsloven til Bergen» i ''Bergens Tidende 2019.11.12''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_20191112_152_307_1}}.

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 30. nov. 2023 kl. 12:51

2023-11-30T12:51:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 12:51
Linje 41:		Linje 41:

	*[https://www.aftenposten.no/kultur/i/J1An5j/Praktutgave-av-Magnus-Lagabotes-landslov-til-Norge ''Aftenposten.no'', 2. august 2018: «Praktutgave av Magnus Lagabøtes landslov til Norge».]		*[https://www.aftenposten.no/kultur/i/J1An5j/Praktutgave-av-Magnus-Lagabotes-landslov-til-Norge ''Aftenposten.no'', 2. august 2018: «Praktutgave av Magnus Lagabøtes landslov til Norge».]

	~~== Videre lesing ==~~

	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov\|Magnus Lagabøtes landslov}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov\|Magnus Lagabøtes landslov}}
	*[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nota_bene_14_layout_issuu__1_ Lov og lovgivning i middelalderen]. Anna Catharina Horn og Karen Arup Seip (red.). Nasjonalbiblioteket, 2020. Nota bene 14.		*[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nota_bene_14_layout_issuu__1_ Lov og lovgivning i middelalderen]. Anna Catharina Horn og Karen Arup Seip (red.). Nasjonalbiblioteket, 2020. Nota bene 14.

Cnyborg på 30. nov. 2023 kl. 12:51

2023-11-30T12:51:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|31120 codex hardenbergianus.jpg.jpg\|Fra prologen, med miniatyr der kongen gir loven til folket. Fra ''Codex hardenbergianus'', Det kongelige biblioteket, Danmark. Denne utgaven er siden 2020 utstilt på Nasjonalbiblioteket i Oslo.\|Ukjent/Universitetet i Zürich}}		<onlyinclude>{{thumb\|31120 codex hardenbergianus.jpg.jpg\|Fra prologen, med miniatyr der kongen gir loven til folket. Fra ''Codex hardenbergianus'', Det kongelige biblioteket, Danmark. Denne utgaven er siden 2020 utstilt på Nasjonalbiblioteket i Oslo.\|Ukjent/Universitetet i Zürich}}
	'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]] i tillegg til Landsloven.		'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]] i tillegg til Landsloven.</onlyinclude>

	== Historie ==		== Historie ==
	Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.		<onlyinclude>Trolig begynte arbeidet med å lage en felles landslov under [[Håkon IV Håkonsson]], som regjerte fra 1217 til 1263, men det ble hans sønn Magnus som fullførte arbeidet. En del av inspirasjonen kom fra Castilla, og den norske landsloven er tydelig basert på romerske rettstradisjoner. Da [[Kristina av Tunsberg\|Kristina Håkonsdatter]] i 1258 ble gift med prins Filip av Castilla reiste en stor gruppe fra hoffet med henne. De fikk i Castilla kjennskap til det omfattende lovarbeidet som pågikk der, og som ble til ''Las Siete Partidas''. Da loven kom var det få europeiske land som hadde riksdekkende lover. Fredrik 2 av Sicilia hadde gitt en landslov i 1231, og Alfonso X av Castilla ga en landslov i 1265. Ellers var det stort sett landskaps- og bylover som var vanlig.</onlyinclude>

	Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova\|Eidsivatingsloven]] og [[Borgartinglova\|Borgartingsloven]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget.		Magnus Håkonsson begynte sitt arbeid med å gi ut reviderte landskapslover. [[Gulatingslova\|Gulatingsloven]] kom i 1267 og [[Eidsivatingslova\|Eidsivatingsloven]] og [[Borgartinglova\|Borgartingsloven]] i 1268. I 1269 forsøkte kongen å gi en ny [[Frostatingslova\|Frostatingslov]], men den ble avvist av tinget. Årsaken var at kongen hadde gått for langt i å revidere kristenretten, uten at erkebiskop [[Jon Raude]] hadde vært involvert. Et forsøk på å gi ny lov for Island stranda også, og først i 1273 ble Jarnsíða vedtatt av alltinget.
			<onlyinclude>
	I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene. Opphavsmessig kan loven deles i fire omkring like store deler. En fjerdedeler eldre norsk rett som er henta direkte inn, en fjerdedel eldre rett som er noe omarbeida, en fjerdedel eldre rett som er sterkt omarbeida og den siste fjerdedelen er ny rett. Det ser ut til at de fire landskapslovene har fått omtrent like mye plass i landsloven, slik at den ble en god sammensmelting av de eldre lovene.		I 1274 klarte kongen å få godkjent loven på Frostating. Dermed var landskapslovene harmonisert, og det var mulig å gå en ny runde for å få godkjent landsloven. Den ble vedtatt på Frostating, og senere godkjent av de andre landskapstingene. Opphavsmessig kan loven deles i fire omkring like store deler. En fjerdedeler eldre norsk rett som er henta direkte inn, en fjerdedel eldre rett som er noe omarbeida, en fjerdedel eldre rett som er sterkt omarbeida og den siste fjerdedelen er ny rett. Det ser ut til at de fire landskapslovene har fått omtrent like mye plass i landsloven, slik at den ble en god sammensmelting av de eldre lovene.</onlyinclude>

	Magnus ga også lover for Island, men der ble ikke landsloven innført. Som nevnt hadde de Jarnsíða, og i 1281 kom en egen islandsk landslov, Jónsbók.		Magnus ga også lover for Island, men der ble ikke landsloven innført. Som nevnt hadde de Jarnsíða, og i 1281 kom en egen islandsk landslov, Jónsbók.
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
			{{bm}}

Cnyborg på 21. nov. 2023 kl. 13:50

2023-11-21T13:50:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 13:50
Linje 31:		Linje 31:

	Delinga i ni bolker er ikke en ny oppfinnelse. Den er henta fra den gamle romerske lovgivninga, der ''Codex'' i ''Corpus juris civilis'' var delt i samme antall bolker. Selv om innholdet i bolkene er annerledes, viste Magnus på den måten at han fulgte den romerske tradisjonen. Dette fulgte han opp da han ga ut [[Rettarbot\|retterbøter]] som en tiende bolk; ''Codex'' ble fulgt av den tiende bolken ''Novelle''. I Magnus sitt tilfelle var retterbøtene allerede tatt inn i selve landsloven, så det var egentlig unødvendig med en tiende bolk - det understreker at det var viktig for ham å følge eldre tradisjon.		Delinga i ni bolker er ikke en ny oppfinnelse. Den er henta fra den gamle romerske lovgivninga, der ''Codex'' i ''Corpus juris civilis'' var delt i samme antall bolker. Selv om innholdet i bolkene er annerledes, viste Magnus på den måten at han fulgte den romerske tradisjonen. Dette fulgte han opp da han ga ut [[Rettarbot\|retterbøter]] som en tiende bolk; ''Codex'' ble fulgt av den tiende bolken ''Novelle''. I Magnus sitt tilfelle var retterbøtene allerede tatt inn i selve landsloven, så det var egentlig unødvendig med en tiende bolk - det understreker at det var viktig for ham å følge eldre tradisjon.

			En spesiell ting med landsloven, sett opp mot europeisk lovgivning i den tida, er at den er skrevet på [[norrønt]]. Ellers er det [[latin]] som er det juridiske språket, men i Norge valgte man altså å videreføre bruken av norrønt slik det hadde vært i landskapslovene. Dette hadde en stor betydning for folks mulighet til å forstå loven. Selv om de fleste ikke kunne lese, betyr bruken av folkespråket at noen kunne lese det opp for dem, og de ville forstå det som ble lest. Hadde loven vært på latin måtte noen ha oversatt det, og det ville fort blitt vanskeligere å forstå fordi den som leste ikke kunne oversette alle de juridiske begrepene fra latin.

	==Utgaver==		==Utgaver==

Cnyborg på 31. okt. 2023 kl. 08:38

2023-10-31T08:38:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2023 kl. 08:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|31120 codex hardenbergianus.jpg.jpg\|Fra prologen, med miniatyr der kongen gir loven til folket.}}		{{thumb\|31120 codex hardenbergianus.jpg.jpg\|Fra prologen, med miniatyr der kongen gir loven til folket. Fra ''Codex hardenbergianus'', Det kongelige biblioteket, Danmark. Denne utgaven er siden 2020 utstilt på Nasjonalbiblioteket i Oslo.\|Ukjent/Universitetet i Zürich}}
	'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]] i tillegg til Landsloven.		'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]] i tillegg til Landsloven.

Cnyborg på 31. okt. 2023 kl. 08:37

2023-10-31T08:37:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2023 kl. 08:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Landsloven 1274 utsnitt~~.jpg\|~~Utsnitt av Landsloven~~.}}		{{thumb\|31120 codex hardenbergianus.jpg.jpg\|Fra prologen, med miniatyr der kongen gir loven til folket.}}
	'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]] i tillegg til Landsloven.		'''[[Magnus Lagabøtes landslov]]''' eller bare '''Landsloven''' var en lovsamling som ble vedtatt under kong [[Magnus Lagabøte]] i [[1274]]. Den er opphavet til hans tilnavn, «lovforbedreren». Loven samlet de gamle [[landskapslov]]ene i én felles lovsamling som var gjeldende rett for hele landet. I [[1276]] kom [[Magnus Lagabøtes bylov\|Byloven]] i tillegg til Landsloven.

Marianne Wiig: Endret utdatert opplysning, føyde til ekstern ressurs

2023-03-24T09:46:56Z

Endret utdatert opplysning, føyde til ekstern ressurs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 09:46
Linje 34:		Linje 34:
	==Utgaver==		==Utgaver==

	En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. ~~Boka kom~~ på 1500-tallet i ~~en dansk adelsmanns~~ eie~~, og kom med~~ tid og stunder til Det Kongelige ~~Biblbiotek~~ der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge.		En illuminert praktutgave av landsloven, ''Codex Hardenbergianus'', oppbevares ved Det Kongelige Bibliotek i København. [[Nasjonalbiblioteket]] har inngått en avtale med danskene om å låne denne utgaven i fem år, fra 2018 til 2023. Boka skal inngå i ei permanent utstilling av Nasjonalbibliotekets skatter som åpner våre 2020. I tillegg blir denne utgaven del av et forskningsprosjekt om landsloven. Utgaven var i bruk på [[Gulating]], og inneholder foruten landsloven også påtegninger om dommer og andre lovtekster fra perioden 1300–1500. Man regner med at boka på 1500-tallet kom i [[Helvig Hardenberg\|Helvig Hardenbergs]] eie. Med tid og stunder kom den til Det Kongelige Bibliotek, der den ble lagt på i spesialmagasin. Siden Norge ble løsrevet fra Danmark i 1814 har det vært et ønske om å få denne boka tilbake til Norge, men først nå har det latt seg gjøre – og som nevnt var det i utgangspunktet for fem år. I oktober 2021 ble det annonsert at avtalen var endra til langtidsutlån, og at også andre middelalderdokumenter skal lånes ut for lengre tid fra Danmark til Norge.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 43:		Linje 43:

	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov\|Magnus Lagabøtes landslov}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Magnus_Lagab%C3%B8tes_landslov\|Magnus Lagabøtes landslov}}
			*[https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nota_bene_14_layout_issuu__1_ Lov og lovgivning i middelalderen]. Anna Catharina Horn og Karen Arup Seip (red.). Nasjonalbiblioteket, 2020. Nota bene 14.

	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]