Magnus Poulsson - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2025-11-07T10:40:22Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 10:40
Linje 15:		Linje 15:
	Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)\|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i Sandvika.		Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)\|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i Sandvika.

	En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Kartonfabrik ~~A/S~~\|Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] 75-89.		En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Kartonfabrik\|Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] 75-89.

	I 1916 sto han bak [[Frederik Stangs gate (Oslo)\|Frederik Stangs gate]] 16, en murvilla i [[nordisk nybarokk]] for høyesterettsadvokat [[Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958)\|Paul Adolf Arenfeldt Eger]] (1878–1958). Denne ble tildelt [[Sundts premie]] for 1916, og er nå tysk ambassadørresidens.		I 1916 sto han bak [[Frederik Stangs gate (Oslo)\|Frederik Stangs gate]] 16, en murvilla i [[nordisk nybarokk]] for høyesterettsadvokat [[Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958)\|Paul Adolf Arenfeldt Eger]] (1878–1958). Denne ble tildelt [[Sundts premie]] for 1916, og er nå tysk ambassadørresidens.

Stigrp: retter lenke

2025-05-08T06:11:58Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 06:11
Linje 5:		Linje 5:
	== Familie ==		== Familie ==

	Magnus Poulsson var sønn av direktør [[Søren Anton Poulsson]] (1847-1934) og Ina Bolette Jørgensen. Han gifta seg i 1906 med Anna Bache-Wiig (1885-1955), som var datter av fabrikkeier [[Hartwig Bache-Wiig]] og søster av [[Jens Bache-Wiig]]. De fikk sønnene [[~~Espen~~ Poulsson]] og [[Anton Poulsson]], som begynte å arbeide sammen med sin far fra henholdsvis 1936 og 1943.		Magnus Poulsson var sønn av direktør [[Søren Anton Poulsson]] (1847-1934) og Ina Bolette Jørgensen. Han gifta seg i 1906 med Anna Bache-Wiig (1885-1955), som var datter av fabrikkeier [[Hartwig Bache-Wiig]] og søster av [[Jens Bache-Wiig]]. De fikk sønnene [[Esben Poulsson]] og [[Anton Poulsson]], som begynte å arbeide sammen med sin far fra henholdsvis 1936 og 1943.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Familie */

2025-05-08T06:11:32Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 06:11
Linje 5:		Linje 5:
	== Familie ==		== Familie ==

	Magnus Poulsson var sønn av direktør [[Søren Anton Poulsson]] og Ina Bolette Jørgensen. Han gifta seg i 1906 med Anna Bache-Wiig (1885-1955), som var datter av fabrikkeier [[Hartwig Bache-Wiig]] og søster av [[Jens Bache-Wiig]]. De fikk sønnene [[Espen Poulsson]] og [[Anton Poulsson]], som begynte å arbeide sammen med sin far fra henholdsvis 1936 og 1943.		Magnus Poulsson var sønn av direktør [[Søren Anton Poulsson]] (1847-1934) og Ina Bolette Jørgensen. Han gifta seg i 1906 med Anna Bache-Wiig (1885-1955), som var datter av fabrikkeier [[Hartwig Bache-Wiig]] og søster av [[Jens Bache-Wiig]]. De fikk sønnene [[Espen Poulsson]] og [[Anton Poulsson]], som begynte å arbeide sammen med sin far fra henholdsvis 1936 og 1943.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2025-05-07T19:50:57Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2025 kl. 19:50
Linje 33:		Linje 33:
	I et minneord over Magnus Poulsson, skrevet av Arnstein Arneberg og trykket i Aftenposten 19. mars 1958, ble han omtalt slik (utdrag):		I et minneord over Magnus Poulsson, skrevet av Arnstein Arneberg og trykket i Aftenposten 19. mars 1958, ble han omtalt slik (utdrag):

	{{sitat\|Magnus Poulsson hadde en egen evne til å gjenskape og gjøre noe rikt ut av vår nasjonale arkitektur, men alle hans verk vidner om hans sterke personlige karakter. Han laget aldri noe som bar preg av å være utsprunget av rutine eller likegyldighet. ... For det som var hans styrke, var hans originalitet og egenartede personlighet. Han var et kraftig, skapende renessansemenneske. Han kunne kanskje virke støtende i sin form, men var i virkeligheten et usedvanlig fint og ømt menneske. Jeg vil karakterisere ham som en av de frodigste begavelser på sitt område i vårt land, og helt til det siste ~~han~~ var syn og evner i vekst.}}		{{sitat\|Magnus Poulsson hadde en egen evne til å gjenskape og gjøre noe rikt ut av vår nasjonale arkitektur, men alle hans verk vidner om hans sterke personlige karakter. Han laget aldri noe som bar preg av å være utsprunget av rutine eller likegyldighet. ... For det som var hans styrke, var hans originalitet og egenartede personlighet. Han var et kraftig, skapende renessansemenneske. Han kunne kanskje virke støtende i sin form, men var i virkeligheten et usedvanlig fint og ømt menneske. Jeg vil karakterisere ham som en av de frodigste begavelser på sitt område i vårt land, og helt til det siste var hans syn og evner i vekst.}}

	Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

Stigrp: /* Ettermæle */

2025-05-07T19:48:16Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2025 kl. 19:48
Linje 31:		Linje 31:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{Thumb\| Magnus Poulsson gravminne Oslo.jpg\|Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Magnus Poulsson gravminne Oslo.jpg\|Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	I et minneord over Magnus Poulsson skrevet av Arnstein Arneberg, trykket i Aftenposten 19. mars 1958, ble han omtalt slik (utdrag):		I et minneord over Magnus Poulsson, skrevet av Arnstein Arneberg og trykket i Aftenposten 19. mars 1958, ble han omtalt slik (utdrag):

	{{sitat\|Magnus Poulsson hadde en egen evne til å gjenskape og gjøre noe rikt ut av vår nasjonale arkitektur, men alle hans verk vidner om hans sterke personlige karakter. Han laget aldri noe som bar preg av å være utsprunget av rutine eller likegyldighet. ... For det som var hans styrke, var hans originalitet og egenartede personlighet. Han var et kraftig, skapende renessansemenneske. Han kunne kanskje virke støtende i sin form, men var i virkeligheten et usedvanlig fint og ømt menneske. Jeg vil karakterisere ham som en av de frodigste begavelser på sitt område i vårt land, og helt til det siste han var syn og evner i vekst.}}		{{sitat\|Magnus Poulsson hadde en egen evne til å gjenskape og gjøre noe rikt ut av vår nasjonale arkitektur, men alle hans verk vidner om hans sterke personlige karakter. Han laget aldri noe som bar preg av å være utsprunget av rutine eller likegyldighet. ... For det som var hans styrke, var hans originalitet og egenartede personlighet. Han var et kraftig, skapende renessansemenneske. Han kunne kanskje virke støtende i sin form, men var i virkeligheten et usedvanlig fint og ømt menneske. Jeg vil karakterisere ham som en av de frodigste begavelser på sitt område i vårt land, og helt til det siste han var syn og evner i vekst.}}

Stigrp: /* Ettermæle */ sitat, minneord

2025-05-07T19:46:39Z

Ettermæle: sitat, minneord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2025 kl. 19:46
Linje 31:		Linje 31:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{Thumb\| Magnus Poulsson gravminne Oslo.jpg\|Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Magnus Poulsson gravminne Oslo.jpg\|Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
			I et minneord over Magnus Poulsson skrevet av Arnstein Arneberg, trykket i Aftenposten 19. mars 1958, ble han omtalt slik (utdrag):

			{{sitat\|Magnus Poulsson hadde en egen evne til å gjenskape og gjøre noe rikt ut av vår nasjonale arkitektur, men alle hans verk vidner om hans sterke personlige karakter. Han laget aldri noe som bar preg av å være utsprunget av rutine eller likegyldighet. ... For det som var hans styrke, var hans originalitet og egenartede personlighet. Han var et kraftig, skapende renessansemenneske. Han kunne kanskje virke støtende i sin form, men var i virkeligheten et usedvanlig fint og ømt menneske. Jeg vil karakterisere ham som en av de frodigste begavelser på sitt område i vårt land, og helt til det siste han var syn og evner i vekst.}}

	Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

Stigrp: /* Kilder */

2025-05-07T19:45:05Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2025 kl. 19:45
Linje 61:		Linje 61:

	* Mykleby, Axel Chr.: [http://nbl.snl.no/Magnus_Poulsson/utdypning Magnus Poulsson] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Mykleby, Axel Chr.: [http://nbl.snl.no/Magnus_Poulsson/utdypning Magnus Poulsson] i ''Norsk biografisk leksikon''
			*''Aftenposten 1958.03.19'' (minneord). {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19580319_99_131_1}}.
	* {{folketelling\|pf01036392068109\|Magnus Poulsson\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01036392068109\|Magnus Poulsson\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.

Simen1995: /* Liv og virke */ link

2025-04-29T21:12:09Z

Liv og virke: link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 21:12
Linje 15:		Linje 15:
	Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)\|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i Sandvika.		Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)\|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i Sandvika.

	En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] 75-89.		En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Kartonfabrik A/S\|Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] 75-89.

	I 1916 sto han bak [[Frederik Stangs gate (Oslo)\|Frederik Stangs gate]] 16, en murvilla i [[nordisk nybarokk]] for høyesterettsadvokat [[Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958)\|Paul Adolf Arenfeldt Eger]] (1878–1958). Denne ble tildelt [[Sundts premie]] for 1916, og er nå tysk ambassadørresidens.		I 1916 sto han bak [[Frederik Stangs gate (Oslo)\|Frederik Stangs gate]] 16, en murvilla i [[nordisk nybarokk]] for høyesterettsadvokat [[Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958)\|Paul Adolf Arenfeldt Eger]] (1878–1958). Denne ble tildelt [[Sundts premie]] for 1916, og er nå tysk ambassadørresidens.

PaulVIF på 26. aug. 2024 kl. 12:40

2024-08-26T12:40:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2024 kl. 12:40
Linje 9:		Linje 9:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

	I 1900 begynte Poulsson å studere ved [[Den kgl. Kunst- og Haandværksskole]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Han hadde [[Herman Major Schirmer]] som lærer, og dette satte et varig preg på hans virke som arkitekt. Han studerte i Kristiania til 1903, og begynte så på ~~Kungl.~~ Tekniska Högskolan i [[Stockholm]]. Da han ver ferdig der i 1905 ble han assistent for Carl Westmann, noe han var til 1909. Da etablerte han egen praksis i Kristiania, og begynte sitt samarbeid om større prosjekter med Arneberg. Ved siden av å tegne nye bygninger, hvor han kombinerte norske tradisjoner med et moderne og ofte maskulint uttrykk, ble han også engasjert av [[Fortidsminneforeningen]] for å restaurere bygninger. Han hadde verv i foreningen gjennom mange år.		I 1900 begynte Poulsson å studere ved [[Den kgl. Kunst- og Haandværksskole]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Han hadde [[Herman Major Schirmer]] som lærer, og dette satte et varig preg på hans virke som arkitekt. Han studerte i Kristiania til 1903, og begynte så på [[Kungliga Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]]. Da han ver ferdig der i 1905 ble han assistent for Carl Westmann, noe han var til 1909. Da etablerte han egen praksis i Kristiania, og begynte sitt samarbeid om større prosjekter med Arneberg. Ved siden av å tegne nye bygninger, hvor han kombinerte norske tradisjoner med et moderne og ofte maskulint uttrykk, ble han også engasjert av [[Fortidsminneforeningen]] for å restaurere bygninger. Han hadde verv i foreningen gjennom mange år.

	De første arbeidene Poulsson utførte i Kristiania var bolighus. Blant annet sto han bak sitt eget tun, kalt [[Gullia (Oslo)\|Gullia]]. Han ble også kjent for sine hytter og fritidsboliger, der han lot seg inspirere av lokal arkitektur uten å etterligne denne. Han var opptatt av å tilpasse bygningen til landskapet, noe man blant annet ser i huset [[Herrodd]] på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] og hytta [[Breskeroe]] ved [[Møsvatn]] i [[Telemark]], som han selv eide. Han sto også bak større hyttekomplekser som [[Toresplassen (Krokskogen)\|Toresplassen]] på [[Krokskogen]] og jaktstua [[Sletthollin]] i [[Numedal]]. Her lagde han tun med flere [[lafting\|lafta]] tømmerbygninger, inspirert av tradisjonelle oppfatninger om kongsgårder på fjellet. Han bygde også om mer enn tjue storgårder, blant annet [[Kroken (Stor-Elvdal)\|Kroken]] i [[Stor-Elvdal kommune]], [[Hovinsholm]] på [[Helgøya (Mjøsa)\|Helgøya]] og den eldre eiendomsmassen på [[Oksnøen\|Oxenøes Bruk]] på [[Snarøya]] i [[Bærum]] (1920), som ble hovedkontoret til [[Norske Skogindustrier ASA\|Norske Skog]].		De første arbeidene Poulsson utførte i Kristiania var bolighus. Blant annet sto han bak sitt eget tun, kalt [[Gullia (Oslo)\|Gullia]]. Han ble også kjent for sine hytter og fritidsboliger, der han lot seg inspirere av lokal arkitektur uten å etterligne denne. Han var opptatt av å tilpasse bygningen til landskapet, noe man blant annet ser i huset [[Herrodd]] på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] og hytta [[Breskeroe]] ved [[Møsvatn]] i [[Telemark]], som han selv eide. Han sto også bak større hyttekomplekser som [[Toresplassen (Krokskogen)\|Toresplassen]] på [[Krokskogen]] og jaktstua [[Sletthollin]] i [[Numedal]]. Her lagde han tun med flere [[lafting\|lafta]] tømmerbygninger, inspirert av tradisjonelle oppfatninger om kongsgårder på fjellet. Han bygde også om mer enn tjue storgårder, blant annet [[Kroken (Stor-Elvdal)\|Kroken]] i [[Stor-Elvdal kommune]], [[Hovinsholm]] på [[Helgøya (Mjøsa)\|Helgøya]] og den eldre eiendomsmassen på [[Oksnøen\|Oxenøes Bruk]] på [[Snarøya]] i [[Bærum]] (1920), som ble hovedkontoret til [[Norske Skogindustrier ASA\|Norske Skog]].

Stigrp: /* Ettermæle */

2024-05-17T06:13:51Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2024 kl. 06:13
Linje 32:		Linje 32:
	{{Thumb\| Magnus Poulsson gravminne Oslo.jpg\|Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{Thumb\| Magnus Poulsson gravminne Oslo.jpg\|Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Magnus Poulsson er gravlagt i en større familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

			På Lysaker i [[Bærum kommune]] finner vi [[Magnus Poulssons vei]].

	==Galleri==		==Galleri==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 10:40
Linje 15:		Linje 15:
	Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)\|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i Sandvika.		Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)\|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i Sandvika.

	En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Kartonfabrik ~~A/S~~\|Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] 75-89.		En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Kartonfabrik\|Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] 75-89.

	I 1916 sto han bak [[Frederik Stangs gate (Oslo)\|Frederik Stangs gate]] 16, en murvilla i [[nordisk nybarokk]] for høyesterettsadvokat [[Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958)\|Paul Adolf Arenfeldt Eger]] (1878–1958). Denne ble tildelt [[Sundts premie]] for 1916, og er nå tysk ambassadørresidens.		I 1916 sto han bak [[Frederik Stangs gate (Oslo)\|Frederik Stangs gate]] 16, en murvilla i [[nordisk nybarokk]] for høyesterettsadvokat [[Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958)\|Paul Adolf Arenfeldt Eger]] (1878–1958). Denne ble tildelt [[Sundts premie]] for 1916, og er nå tysk ambassadørresidens.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 21:12
Linje 15:		Linje 15:
	Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)\|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i Sandvika.		Videre tegnet han villaen til forfatteren [[Johan Bojer]], «Plassen», i [[Kirkeveien (Asker)\|Kirkeveien]] 77 på [[Hvalstad]], sin egen praktvilla «Herrodd» på Nesøya, [[Skogsvingen (Bærum)\|Skogsvingen]] 18 på Lysaker, samt den nyeste delen av [[Brambanigården (Bærum)\|Brambanigården]] i Sandvika.

	En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] 75-89.		En langt enklere stil kan man finne i arbeiderboligene Poulsson sto bak. Han vant arkitektkonkurranser om arbeiderhjem i 1909 og 1911, og oppførte slike flere steder. Mest kjent er boligene i [[Lille Tøyen hageby]] i [[Oslo]], men man kan også nevne boligene han tegna for [[Mesna Kartonfabrik A/S\|Mesna Træsliperi og Kartonfabrik]] på [[Lillehammer]] i 1911, 64 [[egnehjem]]boligene på [[Rjukan]] fra 1912 og 1913 og 8 to-etasjes rekkehus med dels horisontale, dels vertikalt delte leiligheter, oppført som arbeiderboliger for [[Nitedals Tændstikfabrik]] i 1912, idag adresse [[Grønvoll allé]] 1-15, tidligere [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] 75-89.

	I 1916 sto han bak [[Frederik Stangs gate (Oslo)\|Frederik Stangs gate]] 16, en murvilla i [[nordisk nybarokk]] for høyesterettsadvokat [[Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958)\|Paul Adolf Arenfeldt Eger]] (1878–1958). Denne ble tildelt [[Sundts premie]] for 1916, og er nå tysk ambassadørresidens.		I 1916 sto han bak [[Frederik Stangs gate (Oslo)\|Frederik Stangs gate]] 16, en murvilla i [[nordisk nybarokk]] for høyesterettsadvokat [[Paul Adolf Arenfeldt Eger (1878–1958)\|Paul Adolf Arenfeldt Eger]] (1878–1958). Denne ble tildelt [[Sundts premie]] for 1916, og er nå tysk ambassadørresidens.