Magnus den gode - Sideversjonshistorikk

Simen1995: bilde

2026-01-22T16:38:56Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2026 kl. 16:38
Linje 2:		Linje 2:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Magnus I den gode		\| navn = Magnus I den gode
	\| bilde =		\| bilde = Magnus den Gode.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
Linje 37:		Linje 37:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_1_Olavsson_Den_Gode/utdypning Magnus den gode] i ''Norsk biografisk leksikon''		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_1_Olavsson_Den_Gode/utdypning Magnus den gode] i ''Norsk biografisk leksikon''

	== Videre lesing ==		==Videre lesing==

	*[[Morten, Øystein]]: ''Magnus den gode'', Saga bok 2011. ISBN 9788243005822.		*[[Morten, Øystein]]: ''Magnus den gode'', Saga bok 2011. ISBN 9788243005822.
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	{{DEFAULTSORT:Magnus 1}}		{{DEFAULTSORT:Magnus 1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 28. okt. 2025 kl. 12:54

2025-10-28T12:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2025 kl. 12:54
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Ragnhild Magnusdotter (med ukjent kvinne)		\| barn = Ragnhild Magnusdotter (med ukjent kvinne)
	}}		}}
	'''Magnus den gode''' (Magnus Olavsson, født [[1024]], død [[1047]] i [[Danmark]]) var konge av Norge fra [[1035]] til sin død. Det siste året delte han kongemakten med [[Harald Hardråde]]. Magnus tid som konge markerer slutten på danskeveldet i nordsjøområdet og en styrking av det norske riket.		'''[[Magnus den gode]]''' (Magnus Olavsson, født [[1024]], død [[1047]] i [[Danmark]]) var konge av Norge fra [[1035]] til sin død. Det siste året delte han kongemakten med [[Harald Hardråde]]. Magnus tid som konge markerer slutten på danskeveldet i nordsjøområdet og en styrking av det norske riket.

	Han var sønn av [[Olav den hellige]] (Olav Haraldsson), og var bare seks år gammel da faren falt i [[slaget på Stiklestad]] i [[1030]]. Moren var en tjenestekvinne ved navn Alvhild. Faren hadde mistet kongemakten i [[1028]], og klarte ikke å vinne den tilbake på Stiklestad. [[Svein Alfivasson]] ble derfor sittende med makten i fem år til, med dansk overherredømme. Da det danske herredømmet i området ved Nordsjøen kollapset i 1035 ble Magnus satt på tronen, bare elleve år gammel. Dette var mulig blant annet fordi det hadde oppstått en allianse mellom Olavs tilhengere og flere som hadde motkjempet ham, fordi Svein Alfivasson hadde klart å gjøre danskestyret upopulært i Norge. De viktigste personene i denne alliansen var hirdbiskopen [[Grimkjell]] og Olavs motstandere [[Einar Tambarskjelve]] og [[Kalv Arnesson]]. Det var de to siste som reiste til Russland, hvor Magnus hadde vært siden farens fall – han hadde også vært med dit som fireåring etter at Olav mistet makta i 1028. Olavs enkedronning [[Astrid Olavsdotter]] sluttet seg til dem. Hun var datter av Olof Skötkonung og halvsøster av den regjerende svenske kongen Anund Jakob, og fikk militær støtte fra ham. Svein valgte å rømme landet etter noen mindre sammenstøt, og Magnus kunne hylles som konge i 1035.		Han var sønn av [[Olav den hellige]] (Olav Haraldsson), og var bare seks år gammel da faren falt i [[slaget på Stiklestad]] i [[1030]]. Moren var en tjenestekvinne ved navn Alvhild. Faren hadde mistet kongemakten i [[1028]], og klarte ikke å vinne den tilbake på Stiklestad. [[Svein Alfivasson]] ble derfor sittende med makten i fem år til, med dansk overherredømme. Da det danske herredømmet i området ved Nordsjøen kollapset i 1035 ble Magnus satt på tronen, bare elleve år gammel. Dette var mulig blant annet fordi det hadde oppstått en allianse mellom Olavs tilhengere og flere som hadde motkjempet ham, fordi Svein Alfivasson hadde klart å gjøre danskestyret upopulært i Norge. De viktigste personene i denne alliansen var hirdbiskopen [[Grimkjell]] og Olavs motstandere [[Einar Tambarskjelve]] og [[Kalv Arnesson]]. Det var de to siste som reiste til Russland, hvor Magnus hadde vært siden farens fall – han hadde også vært med dit som fireåring etter at Olav mistet makta i 1028. Olavs enkedronning [[Astrid Olavsdotter]] sluttet seg til dem. Hun var datter av Olof Skötkonung og halvsøster av den regjerende svenske kongen Anund Jakob, og fikk militær støtte fra ham. Svein valgte å rømme landet etter noen mindre sammenstøt, og Magnus kunne hylles som konge i 1035.

Cnyborg på 2. apr. 2024 kl. 12:19

2024-04-02T12:19:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 12:19
Linje 48:		Linje 48:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			{{DEFAULTSORT:Magnus 1}}

Cnyborg på 21. mar. 2023 kl. 09:43

2023-03-21T09:43:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 09:43
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: /* Kilder */ videre lesing

2019-11-19T09:11:51Z

Kilder: videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 09:11
Linje 38:		Linje 38:

	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_1_Olavsson_Den_Gode/utdypning Magnus den gode] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_1_Olavsson_Den_Gode/utdypning Magnus den gode] i ''Norsk biografisk leksikon''

			== Videre lesing ==

			*[[Morten, Øystein]]: ''Magnus den gode'', Saga bok 2011. ISBN 9788243005822.

	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]
			{{bm}}

Cnyborg på 15. jan. 2013 kl. 20:16

2013-01-15T20:16:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2013 kl. 20:16
Linje 33:		Linje 33:
	Høsten [[1047]] ledet Magnus en flåte til Danmark. Norsk-islandske sagaer forteller at han døde av sykdom under denne ekspedisjonen, mens en dansk kilde, ''Rydårboken'', forteller at han falt i sjøen fra en landgang og druknet.		Høsten [[1047]] ledet Magnus en flåte til Danmark. Norsk-islandske sagaer forteller at han døde av sykdom under denne ekspedisjonen, mens en dansk kilde, ''Rydårboken'', forteller at han falt i sjøen fra en landgang og druknet.

	Magnus' lik ble ført til [[Kristkirken (Nidaros)\|Kristkirken]] i [[Trondheim\|Nidaros, hvor faren lå gravlagt. Magnus hadde ikke vært gift, og hadde bare datteren Ragnhild Magnusdotter. Uten en arving etter Magnus kunne Harald Hardråde bli enekonge, og han ble stamfar til alle norske konger fram til [[1387]]. Harald forsøkte å fullføre Magnus idé om å kreve den engelske tronen, men falt ved Stamford Bridge i [[1066]].		Magnus' lik ble ført til [[Kristkirken (Nidaros)\|Kristkirken]] i [[Trondheim\|Nidaros]], hvor faren lå gravlagt. Magnus hadde ikke vært gift, og hadde bare datteren Ragnhild Magnusdotter. Uten en arving etter Magnus kunne Harald Hardråde bli enekonge, og han ble stamfar til alle norske konger fram til [[1387]]. Harald forsøkte å fullføre Magnus idé om å kreve den engelske tronen, men falt ved Stamford Bridge i [[1066]].

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Magnus I den gode | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[104...

2013-01-15T20:15:55Z

Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Magnus I den gode | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Norge | regjeringstid = [[104...

Ny side

{{Infoboks monark
| bgfarge =
| navn = Magnus I den gode
| bilde =
| bildestr =
| bildetekst =
| tittel = Konge av Norge
| regjeringstid = [[1045]]–[[1066]]
| valgspråk =
| fødselsnavn = Magnus Olavsson
| fødselsdato = [[1024]]
| fødested =
| bortgang = høsten [[1047]]
| dødssted = [[Danmark]]
| foreldre = [[Olav den hellige]] og tjenestekvinnen Alvhild
| ektefelle = Ugift
| barn = Ragnhild Magnusdotter (med ukjent kvinne)
}}
'''Magnus den gode''' (Magnus Olavsson, født [[1024]], død [[1047]] i [[Danmark]]) var konge av Norge fra [[1035]] til sin død. Det siste året delte han kongemakten med [[Harald Hardråde]]. Magnus tid som konge markerer slutten på danskeveldet i nordsjøområdet og en styrking av det norske riket.

Han var sønn av [[Olav den hellige]] (Olav Haraldsson), og var bare seks år gammel da faren falt i [[slaget på Stiklestad]] i [[1030]]. Moren var en tjenestekvinne ved navn Alvhild. Faren hadde mistet kongemakten i [[1028]], og klarte ikke å vinne den tilbake på Stiklestad. [[Svein Alfivasson]] ble derfor sittende med makten i fem år til, med dansk overherredømme. Da det danske herredømmet i området ved Nordsjøen kollapset i 1035 ble Magnus satt på tronen, bare elleve år gammel. Dette var mulig blant annet fordi det hadde oppstått en allianse mellom Olavs tilhengere og flere som hadde motkjempet ham, fordi Svein Alfivasson hadde klart å gjøre danskestyret upopulært i Norge. De viktigste personene i denne alliansen var hirdbiskopen [[Grimkjell]] og Olavs motstandere [[Einar Tambarskjelve]] og [[Kalv Arnesson]]. Det var de to siste som reiste til Russland, hvor Magnus hadde vært siden farens fall – han hadde også vært med dit som fireåring etter at Olav mistet makta i 1028. Olavs enkedronning [[Astrid Olavsdotter]] sluttet seg til dem. Hun var datter av Olof Skötkonung og halvsøster av den regjerende svenske kongen Anund Jakob, og fikk militær støtte fra ham. Svein valgte å rømme landet etter noen mindre sammenstøt, og Magnus kunne hylles som konge i 1035.

Mennene som hadde drept Olav på Stiklestad fryktet hevn fra den unge kongen, og det ble inngått avtaler rundt dette. Men Magnus holdt ikke disse løftene. Kalv Arnesson ble tvunget til å forlate landet. Einar Tambarskjelve tjente på dette, for han fikk plassen som kongens nærmeste rådgiver. [[Sigvat skald]], som kunne være vel så mye rådgiver som skald, advarte i kvadet ''Bersǫglisvísur'' mot et hardt styre og avtalebrudd, og hans advarsel mot dårlige rådgivere rettet seg nok mot Einar Tambarskjelve. Enkedronning Astrid, som der ut til å ha behandlet Magnus som en sønn, kan ha gitt Sigvat noen hint om hva som burde være med i kvadene. Magnus roet seg ned, og tilnavnet «den gode» viser at hans styre ble regnet som rettferdig.

I [[1041]]/[[1042]], rundt atten år gammel, dro han på krigstog til Danmark. Hardeknud hadde dratt til England for å ta over tronen der etter sin bror, og i Danmark lå veien mer eller mindre åpen for en maktovertagelse. Hardeknud døde i 1042, og Magnus ble da hyllet som dansk konge. En av de store truslene mot Danmark i denne tiden var fra venderne, et slavisk folkeslag. Magnus ble en redningsmann, fordi Norge og Danmark nå kunne gjøre felles sak mot denne fienden. Magnus herjet i vendernes område sommeren [[1043]], og skal blant annet ha brent Jomsborg, en legendarisk festning. På høsten samme år vant han over venderne på Lyrskog hede.

Samtidig oppsto det en ny trussel fra Svend Estridsson. Han var en periode Magnus' jarl, men lot seg så hylle som dansk konge. Dette var mulig for ham fordi han var Knud den stores søstersønn og dermed av dansk kongeslekt. Det ble utkjempet flere slag til lands og vanns. Svend fikk støtte fra den svenske kongen, som følte seg truet av de norsk-danske riket. Ingen av partene klarte å få overtaket i denne krigen.

Det var også en periode mulighet for at Magnus ville reise til England for å kreve den engelske tronen. Som dansk konge mente han at han hadde rett til dette, og den siste angelsaksiske kongen, Edvard Bekjenneren, var sommeren [[1045]] forberedt på et angrep. Dette skjedde ikke; først tyve års tid senere skulle den norske kongen prøve å sikre seg også den engelske tronen.

I 1045 skjedde nok en stor begivenhet da Olav den helliges halvbror, Magnus onkel, kom tilbake fra Konstantinopel etter å ha gjort tjeneste hos den bysantinske keiseren. Han hadde med seg betydelige rikdommer og et godt militært ry, og i tillegg var han som Magnus av kongsslekt. Han allierte seg med Svend Estridsson og Anund Jakob, og presset Magnus til å akseptere ham som medkonge. De delte makten i [[1046]].

Høsten [[1047]] ledet Magnus en flåte til Danmark. Norsk-islandske sagaer forteller at han døde av sykdom under denne ekspedisjonen, mens en dansk kilde, ''Rydårboken'', forteller at han falt i sjøen fra en landgang og druknet.

Magnus' lik ble ført til [[Kristkirken (Nidaros)|Kristkirken]] i [[Trondheim|Nidaros, hvor faren lå gravlagt. Magnus hadde ikke vært gift, og hadde bare datteren Ragnhild Magnusdotter. Uten en arving etter Magnus kunne Harald Hardråde bli enekonge, og han ble stamfar til alle norske konger fram til [[1387]]. Harald forsøkte å fullføre Magnus idé om å kreve den engelske tronen, men falt ved Stamford Bridge i [[1066]].

==Kilder==

* [http://snl.no/.nbl_biografi/Magnus_1_Olavsson_Den_Gode/utdypning Magnus den gode] i ''Norsk biografisk leksikon''

[[Kategori:Norges monarker]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]