Mai i folketroen - Sideversjonshistorikk

Randihagen på 31. jan. 2026 kl. 07:59

2026-01-31T07:59:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2026 kl. 07:59
Linje 193:		Linje 193:

	*[[Januar i folketroen]]		*[[Januar i folketroen]]
	*Februar i folketroen		*[[Februar i folketroen]]
	*Mars i folketroen		*Mars i folketroen
	*April i folketroen		*April i folketroen

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2025-01-03T08:48:51Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 08:48
Linje 103:		Linje 103:
	Attende mai er minnedagen for kong Erik IX, Sveriges nasjonalhelgen. Dagen er en liten merkedag i Norge, og i likhet med Hallvardsmesse er den forbundet med fare og ulykke.<ref name=":0" /> Primstavtegnene er et sverd, en krone eller et kornaks.<ref name=":1" /> Det latinske navnet på dagen er Erici regis & martyris.<ref name=":4" />		Attende mai er minnedagen for kong Erik IX, Sveriges nasjonalhelgen. Dagen er en liten merkedag i Norge, og i likhet med Hallvardsmesse er den forbundet med fare og ulykke.<ref name=":0" /> Primstavtegnene er et sverd, en krone eller et kornaks.<ref name=":1" /> Det latinske navnet på dagen er Erici regis & martyris.<ref name=":4" />

	Erik Jedvardsson var altså konge i Sverige. Han var en ivrig kristen og dro på [[korstog]] til [[Finland]]. Den 18. mai 1160 ble han myrdet under en gudstjeneste av opprørske adelsmenn. Han ligger gravlagt i domkirken i Uppsala.<ref name=":1" />		Erik Jedvardsson var altså konge i Sverige. Han var en ivrig kristen og dro på [[korstog]] til [[Finland]]. Den 18. mai 1160 ble han myrdet under en gudstjeneste av opprørske adelsmenn. Han ligger gravlagt i domkirken i [[Uppsala]].<ref name=":1" />

	Etter at kong Erik døde, skjedde det merkelige ting - jærtegn tilsvarende det fra da Olav den hellige var død. Dette ble utgangspunktet for helgendyrkelse. Selv om kong Erik aldri fikk helgenstatus av [[paven]], er han allikevel Sveriges [[skytshelgen]].<ref name=":1" />		Etter at kong Erik døde, skjedde det merkelige ting - jærtegn tilsvarende det fra da Olav den hellige var død. Dette ble utgangspunktet for helgendyrkelse. Selv om kong Erik aldri fikk helgenstatus av [[paven]], er han allikevel Sveriges [[skytshelgen]].<ref name=":1" />

Cnyborg: Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

2024-12-27T09:03:49Z

Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2024 kl. 09:03
Linje 103:		Linje 103:
	Attende mai er minnedagen for kong Erik IX, Sveriges nasjonalhelgen. Dagen er en liten merkedag i Norge, og i likhet med Hallvardsmesse er den forbundet med fare og ulykke.<ref name=":0" /> Primstavtegnene er et sverd, en krone eller et kornaks.<ref name=":1" /> Det latinske navnet på dagen er Erici regis & martyris.<ref name=":4" />		Attende mai er minnedagen for kong Erik IX, Sveriges nasjonalhelgen. Dagen er en liten merkedag i Norge, og i likhet med Hallvardsmesse er den forbundet med fare og ulykke.<ref name=":0" /> Primstavtegnene er et sverd, en krone eller et kornaks.<ref name=":1" /> Det latinske navnet på dagen er Erici regis & martyris.<ref name=":4" />

	Erik Jedvardsson var altså konge i Sverige. Han var en ivrig kristen og dro på [[korstog]] til [[Finland]]. Den 18. mai 1160 ble han myrdet under en gudstjeneste av opprørske adelsmenn. Han ligger gravlagt i domkirken i [[Uppsala]].<ref name=":1" />		Erik Jedvardsson var altså konge i Sverige. Han var en ivrig kristen og dro på [[korstog]] til [[Finland]]. Den 18. mai 1160 ble han myrdet under en gudstjeneste av opprørske adelsmenn. Han ligger gravlagt i domkirken i Uppsala.<ref name=":1" />

	Etter at kong Erik døde, skjedde det merkelige ting - jærtegn tilsvarende det fra da Olav den hellige var død. Dette ble utgangspunktet for helgendyrkelse. Selv om kong Erik aldri fikk helgenstatus av [[paven]], er han allikevel Sveriges [[skytshelgen]].<ref name=":1" />		Etter at kong Erik døde, skjedde det merkelige ting - jærtegn tilsvarende det fra da Olav den hellige var død. Dette ble utgangspunktet for helgendyrkelse. Selv om kong Erik aldri fikk helgenstatus av [[paven]], er han allikevel Sveriges [[skytshelgen]].<ref name=":1" />

Kallrustad: lenke

2024-12-19T14:07:04Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 14:07
Linje 103:		Linje 103:
	Attende mai er minnedagen for kong Erik IX, Sveriges nasjonalhelgen. Dagen er en liten merkedag i Norge, og i likhet med Hallvardsmesse er den forbundet med fare og ulykke.<ref name=":0" /> Primstavtegnene er et sverd, en krone eller et kornaks.<ref name=":1" /> Det latinske navnet på dagen er Erici regis & martyris.<ref name=":4" />		Attende mai er minnedagen for kong Erik IX, Sveriges nasjonalhelgen. Dagen er en liten merkedag i Norge, og i likhet med Hallvardsmesse er den forbundet med fare og ulykke.<ref name=":0" /> Primstavtegnene er et sverd, en krone eller et kornaks.<ref name=":1" /> Det latinske navnet på dagen er Erici regis & martyris.<ref name=":4" />

	Erik Jedvardsson var altså konge i Sverige. Han var en ivrig kristen og dro på [[korstog]] til [[Finland]]. Den 18. mai 1160 ble han myrdet under en gudstjeneste av opprørske adelsmenn. Han ligger gravlagt i domkirken i Uppsala.<ref name=":1" />		Erik Jedvardsson var altså konge i Sverige. Han var en ivrig kristen og dro på [[korstog]] til [[Finland]]. Den 18. mai 1160 ble han myrdet under en gudstjeneste av opprørske adelsmenn. Han ligger gravlagt i domkirken i [[Uppsala]].<ref name=":1" />

	Etter at kong Erik døde, skjedde det merkelige ting - jærtegn tilsvarende det fra da Olav den hellige var død. Dette ble utgangspunktet for helgendyrkelse. Selv om kong Erik aldri fikk helgenstatus av [[paven]], er han allikevel Sveriges [[skytshelgen]].<ref name=":1" />		Etter at kong Erik døde, skjedde det merkelige ting - jærtegn tilsvarende det fra da Olav den hellige var død. Dette ble utgangspunktet for helgendyrkelse. Selv om kong Erik aldri fikk helgenstatus av [[paven]], er han allikevel Sveriges [[skytshelgen]].<ref name=":1" />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:57:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T09:32:36Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:32
Linje 199:		Linje 199:
	==Kilder==		==Kilder==
	<references />		<references />
			{{Bm}}

	[[Kategori:Mai]]		[[Kategori:Mai]]
	[[Kategori:Merkedager i mai]]		[[Kategori:Merkedager i mai]]

Kallrustad på 11. mar. 2024 kl. 07:57

2024-03-11T07:57:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 07:57
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Mai i folketroen]]'''

	== 1. mai - Gaukmesse / Philippus - Jacobus ==		== 1. mai - Gaukmesse / Philippus - Jacobus ==
	[[Fil:NF.1899-0274.jpg\|miniatyr\|På primstaven symboliserte gjøken gauksmessa. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum. Lisens CC-BY-SA.]]		[[Fil:NF.1899-0274.jpg\|miniatyr\|På primstaven symboliserte gjøken gauksmessa. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum. Lisens CC-BY-SA.]]
	Første mai har en lang historie i norsk folketro, preget av både tradisjoner og overtroiske forestillinger. Dagen, også kalt To-apostelmesse, Gaukemesse/Gaukmesse eller Gaukedagen/Gaukdagen, markerte vårens ankomst og var knyttet til en rekke skikker.<ref name=":0">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref> Primstavmerkene for 1. mai er en gjøk eller et dobbelt kors. Det doble korset symboliserer de to apostlene Filip og Jacob som led martyrdøden.<ref name=":1">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug. no#. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> Det latinske navnet på dagen var Philippi Jacobi.		Første mai har en lang historie i norsk [[folketro]], preget av både tradisjoner og overtroiske forestillinger. Dagen, også kalt To-apostelmesse, Gaukemesse/Gaukmesse eller Gaukedagen/Gaukdagen, markerte vårens ankomst og var knyttet til en rekke skikker.<ref name=":0">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref> Primstavmerkene for 1. mai er en gjøk eller et dobbelt kors. Det doble korset symboliserer de to apostlene Filip og Jacob som led martyrdøden.<ref name=":1">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug. no#. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> Det latinske navnet på dagen var Philippi Jacobi.

	Omkring 1. mai kan man vanligvis høre gjøken for første gang. Dette var et tegn på at våren var kommet og varmere tider var i vente. Tidspunktet for gjøkens ankomst varierte fra sted til sted, fra 1. mai i sør til 6., 7., 12. eller 25. mai i andre deler av landet. Noen steder ble gaukemesse feiret den første søndagen i mai. Det var mange overtroiske forestillinger knyttet til gjøken.<ref name=":1" />		Omkring 1. mai kan man vanligvis høre gjøken for første gang. Dette var et tegn på at våren var kommet og varmere tider var i vente. Tidspunktet for gjøkens ankomst varierte fra sted til sted, fra 1. mai i sør til 6., 7., 12. eller 25. mai i andre deler av landet. Noen steder ble gaukemesse feiret den første søndagen i mai. Det var mange overtroiske forestillinger knyttet til gjøken.<ref name=":1" />

Randihagen på 9. mar. 2024 kl. 13:37

2024-03-09T13:37:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2024 kl. 13:37
Linje 110:		Linje 110:

	== 22. mai - Bjørnevok / Castus ==		== 22. mai - Bjørnevok / Castus ==
	Dagen markerer bjørnens våken fra vinterdvale, han går ut for å ~~stekke~~ seg. Primstavmerket for dagen er ofte en bjørnelabb<ref name=":0" /> eller en bjørn<ref name=":1" />. I Telemark er det ansett som sikkert at bjørnen forlater hiet på denne tiden, mens det varierer i andre deler av landet. Varmen på denne dagen indikerer at det er bjørnens siste sjanse til å forlate hiet.<ref name=":0" />		Dagen markerer bjørnens våken fra vinterdvale, han går ut for å strekke seg. Primstavmerket for dagen er ofte en bjørnelabb<ref name=":0" /> eller en bjørn<ref name=":1" />. I Telemark er det ansett som sikkert at bjørnen forlater hiet på denne tiden, mens det varierer i andre deler av landet. Varmen på denne dagen indikerer at det er bjørnens siste sjanse til å forlate hiet.<ref name=":0" />

	Dagen er også til minne om den hellige Castus, som ble martyr i år 250.		Dagen er også til minne om den hellige Castus, som ble martyr i år 250.

Randihagen på 9. mar. 2024 kl. 13:36

2024-03-09T13:36:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2024 kl. 13:36
Linje 116:		Linje 116:
	Falt bjørnevok på en lørdag, måtte man ikke så kommende mandag. Falt bjørnevok på en mandag, måtte man vente til onsdag med å så.<ref name=":5">''Hva dagene vet''. Utg. Nova. no#. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080806086}}.</ref>		Falt bjørnevok på en lørdag, måtte man ikke så kommende mandag. Falt bjørnevok på en mandag, måtte man vente til onsdag med å så.<ref name=":5">''Hva dagene vet''. Utg. Nova. no#. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080806086}}.</ref>

	Ifølge en Telemarks-tradisjon vil bjørnen flykte av frykt for stemmen til mennesker som er født på en lørdag eller søndag~~, vil den flykte av frykt for stemmen deres~~. Folk undersøkte også hestene sine for en liten lugg på manketoppen, et tegn på at bjørnen ville jage dem.<ref name=":0" />		Ifølge en Telemarks-tradisjon vil bjørnen flykte av frykt for stemmen til mennesker som er født på en lørdag eller søndag. Folk undersøkte også hestene sine for en liten lugg på manketoppen, et tegn på at bjørnen ville jage dem.<ref name=":0" />

	Mange mente at bjørnen var de underjordiskes gris, og at de sørget for mat og vann under vinterdvalen. Andre trodde bjørnen overlevde ved å suge på labbene sine. Bjørnen ble sett på som glad i barn, og sies å synge: "Tutarnhonn og langelur det vil eg ikkje høyre, men floytelåt og bånegraut det leikar i mitt øre."<ref name=":0" />		Mange mente at bjørnen var de underjordiskes gris, og at de sørget for mat og vann under vinterdvalen. Andre trodde bjørnen overlevde ved å suge på labbene sine. Bjørnen ble sett på som glad i barn, og sies å synge: "Tutarnhonn og langelur det vil eg ikkje høyre, men floytelåt og bånegraut det leikar i mitt øre."<ref name=":0" />

Randihagen på 9. mar. 2024 kl. 11:37

2024-03-09T11:37:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:57
Linje 3:		Linje 3:
	== 1. mai - Gaukmesse / Philippus - Jacobus ==		== 1. mai - Gaukmesse / Philippus - Jacobus ==
	[[Fil:NF.1899-0274.jpg\|miniatyr\|På primstaven symboliserte gjøken gauksmessa. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum. Lisens CC-BY-SA.]]		[[Fil:NF.1899-0274.jpg\|miniatyr\|På primstaven symboliserte gjøken gauksmessa. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum. Lisens CC-BY-SA.]]
	Første mai har en lang historie i norsk [[folketro]], preget av både tradisjoner og overtroiske forestillinger. Dagen, også kalt To-apostelmesse, Gaukemesse/Gaukmesse eller Gaukedagen/Gaukdagen, markerte vårens ankomst og var knyttet til en rekke skikker.<ref name=":0">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref> Primstavmerkene for 1. mai er en gjøk eller et dobbelt kors. Det doble korset symboliserer de to apostlene Filip og Jacob som led martyrdøden.<ref name=":1">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug. ~~no#.~~ 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> Det latinske navnet på dagen var Philippi Jacobi.		Første mai har en lang historie i norsk [[folketro]], preget av både tradisjoner og overtroiske forestillinger. Dagen, også kalt To-apostelmesse, Gaukemesse/Gaukmesse eller Gaukedagen/Gaukdagen, markerte vårens ankomst og var knyttet til en rekke skikker.<ref name=":0">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref> Primstavmerkene for 1. mai er en gjøk eller et dobbelt kors. Det doble korset symboliserer de to apostlene Filip og Jacob som led martyrdøden.<ref name=":1">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> Det latinske navnet på dagen var Philippi Jacobi.

	Omkring 1. mai kan man vanligvis høre gjøken for første gang. Dette var et tegn på at våren var kommet og varmere tider var i vente. Tidspunktet for gjøkens ankomst varierte fra sted til sted, fra 1. mai i sør til 6., 7., 12. eller 25. mai i andre deler av landet. Noen steder ble gaukemesse feiret den første søndagen i mai. Det var mange overtroiske forestillinger knyttet til gjøken.<ref name=":1" />		Omkring 1. mai kan man vanligvis høre gjøken for første gang. Dette var et tegn på at våren var kommet og varmere tider var i vente. Tidspunktet for gjøkens ankomst varierte fra sted til sted, fra 1. mai i sør til 6., 7., 12. eller 25. mai i andre deler av landet. Noen steder ble gaukemesse feiret den første søndagen i mai. Det var mange overtroiske forestillinger knyttet til gjøken.<ref name=":1" />

	* Hørte man gjøken i nord, varslet det døden innen årets slutt. En gjøk i sør varslet god grøde, mens en gjøk i vest betydde at man ville få viljen sin. Hørte man gjøken i øst, var det et tegn på at et frieri ville få et heldig utfall med bryllup og lykke.<ref name=":1" /> <ref name=":3">''Vær og værmerker''. Utg. Nova. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018090507117}}.</ref>		* Hørte man gjøken i nord, varslet det døden innen årets slutt. En gjøk i sør varslet god grøde, mens en gjøk i vest betydde at man ville få viljen sin. Hørte man gjøken i øst, var det et tegn på at et frieri ville få et heldig utfall med bryllup og lykke.<ref name=":1" /> <ref name=":3">''Vær og værmerker''. Utg. Nova. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018090507117}}.</ref>
	* Tradisjonen sa at man ikke skulle spise frokost før man hørte gjøken gale, da det ellers varslet døden i løpet av året.<ref name=":0" />		* Tradisjonen sa at man ikke skulle spise frokost før man hørte gjøken gale, da det ellers varslet døden i løpet av året.<ref name=":0" />
	* Gjøken ble også sett på som et orakel for fremtiden. Ugifte kunne spørre den om når de ville gifte seg ved å telle antall ganger den gol.<ref name=":0" />		* Gjøken ble også sett på som et orakel for fremtiden. Ugifte kunne spørre den om når de ville gifte seg ved å telle antall ganger den gol.<ref name=":0" />

	Tradisjonelt var 1. mai også en vårfest og en fruktbarhetsfest, og en folkelig festdag.<ref name=":6">''Hva dagene vet''. Utg. Nova. ~~no#.~~ 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080806086}}.</ref> En vanlig skikk var å reise en maistang, en nyutsprunget bjørk pyntet med grønt løv og hvitveis, som folk danset rundt. Maitreet skulle stå på en høyde eller hellig sted fra gammel tid. Hus og kirker ble pyntet med blomster og grønt for å feire vårens komme. Denne skikken ligger til grunn for uttrykket "å maie seg ut."<ref name=":0" /> <ref name=":6" />		Tradisjonelt var 1. mai også en vårfest og en fruktbarhetsfest, og en folkelig festdag.<ref name=":6">''Hva dagene vet''. Utg. Nova. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080806086}}.</ref> En vanlig skikk var å reise en maistang, en nyutsprunget bjørk pyntet med grønt løv og hvitveis, som folk danset rundt. Maitreet skulle stå på en høyde eller hellig sted fra gammel tid. Hus og kirker ble pyntet med blomster og grønt for å feire vårens komme. Denne skikken ligger til grunn for uttrykket "å maie seg ut."<ref name=":0" /> <ref name=":6" />

	Dagen var også "faredag" for prestegårder på landet.<ref name=":4">''Primstaven''. Utg. Greipstad historielag. Nodeland. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407555}}.</ref>		Dagen var også "faredag" for prestegårder på landet.<ref name=":4">''Primstaven''. Utg. Greipstad historielag. Nodeland. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407555}}.</ref>

	Været den 1. mai skulle kunne si noe om hvordan været ble senere det året<ref name=":2">Hodne, Ørnulf. ''Gamle folkelige værvarsler''. Utg. Cappelen Damm faktum. ~~no#.~~ 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120308098}}.</ref>:		Været den 1. mai skulle kunne si noe om hvordan været ble senere det året<ref name=":2">Hodne, Ørnulf. ''Gamle folkelige værvarsler''. Utg. Cappelen Damm faktum. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120308098}}.</ref>:

	* I [[Forside:Beiarn kommune\|Beiarn]] sa de at om det var varmt denne dagen og grønt i skogen, skulle avlingene bli gode.		* I [[Forside:Beiarn kommune\|Beiarn]] sa de at om det var varmt denne dagen og grønt i skogen, skulle avlingene bli gode.
Linje 116:		Linje 116:
	Dagen er også til minne om den hellige Castus, som ble martyr i år 250.		Dagen er også til minne om den hellige Castus, som ble martyr i år 250.

	Falt bjørnevok på en lørdag, måtte man ikke så kommende mandag. Falt bjørnevok på en mandag, måtte man vente til onsdag med å så.<ref name=":5">''Hva dagene vet''. Utg. Nova. ~~no#.~~ 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080806086}}.</ref>		Falt bjørnevok på en lørdag, måtte man ikke så kommende mandag. Falt bjørnevok på en mandag, måtte man vente til onsdag med å så.<ref name=":5">''Hva dagene vet''. Utg. Nova. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080806086}}.</ref>

	Ifølge en Telemarks-tradisjon vil bjørnen flykte av frykt for stemmen til mennesker som er født på en lørdag eller søndag. Folk undersøkte også hestene sine for en liten lugg på manketoppen, et tegn på at bjørnen ville jage dem.<ref name=":0" />		Ifølge en Telemarks-tradisjon vil bjørnen flykte av frykt for stemmen til mennesker som er født på en lørdag eller søndag. Folk undersøkte også hestene sine for en liten lugg på manketoppen, et tegn på at bjørnen ville jage dem.<ref name=":0" />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2024 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	== 1. mai - Gaukmesse ==		== 1. mai - Gaukmesse / Philippus - Jacobus ==
	[[Fil:NF.1899-0274.jpg\|miniatyr\|På primstaven symboliserte gjøken gauksmessa. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum. Lisens CC-BY-SA.]]		[[Fil:NF.1899-0274.jpg\|miniatyr\|På primstaven symboliserte gjøken gauksmessa. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum. Lisens CC-BY-SA.]]
	Første mai har en lang historie i norsk folketro, preget av både tradisjoner og overtroiske forestillinger. Dagen, også kalt To-apostelmesse, Gaukemesse/Gaukmesse eller Gaukedagen/Gaukdagen, markerte vårens ankomst og var knyttet til en rekke skikker.<ref name=":0">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref> Primstavmerkene for 1. mai er en gjøk eller et dobbelt kors ~~(som~~ symboliserer de to apostlene Filip og Jacob).<ref name=":1">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug. no#. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> Det latinske navnet på dagen var Philippi Jacobi.		Første mai har en lang historie i norsk folketro, preget av både tradisjoner og overtroiske forestillinger. Dagen, også kalt To-apostelmesse, Gaukemesse/Gaukmesse eller Gaukedagen/Gaukdagen, markerte vårens ankomst og var knyttet til en rekke skikker.<ref name=":0">Sivertsen, Birger. ''Norske merkedager''. Utg. Damm. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013010408106}}.</ref> Primstavmerkene for 1. mai er en gjøk eller et dobbelt kors. Det doble korset symboliserer de to apostlene Filip og Jacob som led martyrdøden.<ref name=":1">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug. no#. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref> Det latinske navnet på dagen var Philippi Jacobi.

	Omkring 1. mai kan man vanligvis høre gjøken for første gang. Dette var et tegn på at våren var kommet og varmere tider var i vente. Tidspunktet for gjøkens ankomst varierte fra sted til sted, fra 1. mai i sør til 6., 7., 12. eller 25. mai i andre deler av landet. Noen steder ble gaukemesse feiret den første søndagen i mai. Det var mange overtroiske forestillinger knyttet til gjøken.<ref name=":1" />		Omkring 1. mai kan man vanligvis høre gjøken for første gang. Dette var et tegn på at våren var kommet og varmere tider var i vente. Tidspunktet for gjøkens ankomst varierte fra sted til sted, fra 1. mai i sør til 6., 7., 12. eller 25. mai i andre deler av landet. Noen steder ble gaukemesse feiret den første søndagen i mai. Det var mange overtroiske forestillinger knyttet til gjøken.<ref name=":1" />
Linje 9:		Linje 9:
	* Gjøken ble også sett på som et orakel for fremtiden. Ugifte kunne spørre den om når de ville gifte seg ved å telle antall ganger den gol.<ref name=":0" />		* Gjøken ble også sett på som et orakel for fremtiden. Ugifte kunne spørre den om når de ville gifte seg ved å telle antall ganger den gol.<ref name=":0" />

	Tradisjonelt var 1. mai også en vårfest. En vanlig skikk var å reise en maistang, en ~~stang~~ pyntet med grønt løv, som folk danset rundt. Hus og kirker ble pyntet med blomster og grønt for å feire vårens komme. Denne skikken ligger til grunn for uttrykket "å maie seg ut."<ref name=":0" /> Dagen var også "faredag" for prestegårder på landet.<ref name=":4">''Primstaven''. Utg. Greipstad historielag. Nodeland. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407555}}.</ref>		Tradisjonelt var 1. mai også en vårfest og en fruktbarhetsfest, og en folkelig festdag.<ref name=":6">''Hva dagene vet''. Utg. Nova. no#. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014080806086}}.</ref> En vanlig skikk var å reise en maistang, en nyutsprunget bjørk pyntet med grønt løv og hvitveis, som folk danset rundt. Maitreet skulle stå på en høyde eller hellig sted fra gammel tid. Hus og kirker ble pyntet med blomster og grønt for å feire vårens komme. Denne skikken ligger til grunn for uttrykket "å maie seg ut."<ref name=":0" /> <ref name=":6" />

			Dagen var også "faredag" for prestegårder på landet.<ref name=":4">''Primstaven''. Utg. Greipstad historielag. Nodeland. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020101407555}}.</ref>

	Været den 1. mai skulle kunne si noe om hvordan været ble senere det året<ref name=":2">Hodne, Ørnulf. ''Gamle folkelige værvarsler''. Utg. Cappelen Damm faktum. no#. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120308098}}.</ref>:		Været den 1. mai skulle kunne si noe om hvordan været ble senere det året<ref name=":2">Hodne, Ørnulf. ''Gamle folkelige værvarsler''. Utg. Cappelen Damm faktum. no#. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120308098}}.</ref>:
Linje 22:		Linje 24:
	I Norge var 1. mai også en dag for spøk og narrestreker. Den som ble lurt ble kalt en maigås eller [[maikatt]].<ref name=":1" /> Det var også vanlig å smake på spekemat på denne dagen, for nå var spekeskinka som ble laget før jul endelig ferdig.<ref name=":1" />		I Norge var 1. mai også en dag for spøk og narrestreker. Den som ble lurt ble kalt en maigås eller [[maikatt]].<ref name=":1" /> Det var også vanlig å smake på spekemat på denne dagen, for nå var spekeskinka som ble laget før jul endelig ferdig.<ref name=":1" />

	~~I kirkekalenderen~~ er ~~1. mai minnedag for apostlene Filip og Jakob d.y., og~~ den hellige Valborg ([[Walburga]]). Walburga ble født i [[England]] rundt år 710 og kom fra en hellig familie. Hun ble [[abbedisse]] i et [[kloster]] i [[England]], men reiste senere til [[Tyskland]] for å hjelpe sine brødre og onkel med kristningen av germanerne. Der ble hun abbedisse for et dobbeltkloster. Walburga døde i 779 og levningene hennes ble flyttet til en kirke i Eichstätt i 870. En aromatisk væske begynte å sive ut fra en sprekk i steinplaten ved graven hennes, og denne væsken ble sagt å ha helbredende virkning. Dette førte til valfart til Walburgas grav og spredning av hennes kult til store deler av Europa og Nord-Amerika. Walburga er [[skytshelgen]] for jordmødre, husdyr, bønder og markens grøde. De som søker helbredelse kan besøke graven hennes, hvor væsken sies å fortsette å sive ut.<ref name=":1" />		Dagen er også til minne om den hellige Valborg ([[Walburga]]). Walburga ble født i [[England]] rundt år 710 og kom fra en hellig familie. Hun ble [[abbedisse]] i et [[kloster]] i [[England]], men reiste senere til [[Tyskland]] for å hjelpe sine brødre og onkel med kristningen av germanerne. Der ble hun abbedisse for et dobbeltkloster. Walburga døde i 779 og levningene hennes ble flyttet til en kirke i Eichstätt i 870. En aromatisk væske begynte å sive ut fra en sprekk i steinplaten ved graven hennes, og denne væsken ble sagt å ha helbredende virkning. Dette førte til valfart til Walburgas grav og spredning av hennes kult til store deler av Europa og Nord-Amerika. Walburga er [[skytshelgen]] for jordmødre, husdyr, bønder og markens grøde. De som søker helbredelse kan besøke graven hennes, hvor væsken sies å fortsette å sive ut.<ref name=":1" />

	I eldre tider ble 1. mai også kalt Lille gangdag, og i noen områder blandet man tradisjoner fra gangdagene med valborgsmesseaften. Folk gikk ut på åkrene med fakler for å skremme bort onde ånder.<ref name=":1" /> Et annet navn på dagen var "Harpa".<ref name=":4" />		I eldre tider ble 1. mai også kalt Lille gangdag, og i noen områder blandet man tradisjoner fra gangdagene med valborgsmesseaften. Folk gikk ut på åkrene med fakler for å skremme bort onde ånder.<ref name=":1" /> Et annet navn på dagen var "Harpa".<ref name=":4" />