Majorstuen (strøk) - Sideversjonshistorikk

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-23T16:15:24Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2025 kl. 16:15
Linje 11:		Linje 11:
	Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.		Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.

	Navnet er omstridt. Jan Sigurd Østberg i [[Oslo Byes Vel]] uttalte i 2005 til [[Dagsavisen]] at det er godt belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen<ref>Majorstua lever videre, Dagsavisen 25. mai 2005.</ref>. Oslo kommune har vekslet mellom begge former, avhengig av hvilke ~~poltiske~~ partier som har flertall i bystyret. Kommunen brukte lenge formen Majorstua, men besluttet i 1965 å la Majorstuen være offisiell form, og det er denne formen man nå er anbefalt i [[Sentralt stedsnavnregister]], mens formen Majorstua er godkjent, men ikke anbefalt.<ref>{{Kartverket\|874800}}.</ref>. I offisielle sammenhenger skal dermed formen Majorstuen brukes – den lokale skolen endret navn fra Majorstua skole til [[Majorstuen skole]] – men i alle andre sammenhenger er det ikke galt å bruke Majorstua. [[Norsk stadnamnleksikon]] opplyser i utgaven fra 2007 at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone).		Navnet er omstridt. Jan Sigurd Østberg i [[Oslo Byes Vel]] uttalte i 2005 til [[Dagsavisen]] at det er godt belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen<ref>Majorstua lever videre, Dagsavisen 25. mai 2005.</ref>. Oslo kommune har vekslet mellom begge former, avhengig av hvilke politiske partier som har flertall i bystyret. Kommunen brukte lenge formen Majorstua, men besluttet i 1965 å la Majorstuen være offisiell form, og det er denne formen man nå er anbefalt i [[Sentralt stedsnavnregister]], mens formen Majorstua er godkjent, men ikke anbefalt.<ref>{{Kartverket\|874800}}.</ref>. I offisielle sammenhenger skal dermed formen Majorstuen brukes – den lokale skolen endret navn fra Majorstua skole til [[Majorstuen skole]] – men i alle andre sammenhenger er det ikke galt å bruke Majorstua. [[Norsk stadnamnleksikon]] opplyser i utgaven fra 2007 at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone).

	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths="175" heights="175">
	Fil:OB.01089.jpg\|[[Sørkedalsveien (Oslo)\|Sørkedalsveien]] ved [[Majorstua (løkke)]]. Maleri av [[Karl Edvard Diriks]] 1881		Fil:OB.01089.jpg\|[[Sørkedalsveien (Oslo)\|Sørkedalsveien]] ved [[Majorstua (løkke)]]. Maleri av [[Karl Edvard Diriks]] 1881
	Fil:Majorstuen revet 1913 Oslo Museum.jpg\|Majorstuen på opprinnelig tomt ved Sørkedalsveien.		Fil:Majorstuen revet 1913 Oslo Museum.jpg\|Majorstuen på opprinnelig tomt ved Sørkedalsveien.

Cnyborg på 27. mar. 2025 kl. 14:08

2025-03-27T14:08:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2025 kl. 14:08
Linje 11:		Linje 11:
	Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.		Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.

	Navnet er omstridt. Jan Sigurd Østberg i [[Oslo Byes Vel]] uttalte i 2005 til [[Dagsavisen]] at det er godt belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen<ref>~~{{kilde www\|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1599108.ece\|tittel=~~Majorstua lever videre~~\|besøksdato=2007-02-16\|utgivelsesdato=[[2005]]-[[~~25. mai~~\|05-25]]\|utgiver=[[Dagsavisen]]}}~~</ref>. Oslo kommune har vekslet mellom begge former, avhengig av hvilke poltiske partier som har flertall i bystyret. Kommunen brukte lenge formen Majorstua, men besluttet i 1965 å la Majorstuen være offisiell form, og det er denne formen man nå er anbefalt i [[Sentralt stedsnavnregister]], mens formen Majorstua er godkjent, men ikke anbefalt.<ref>{{Kartverket\|874800}}.</ref>. I offisielle sammenhenger skal dermed formen Majorstuen brukes – den lokale skolen endret navn fra Majorstua skole til [[Majorstuen skole]] – men i alle andre sammenhenger er det ikke galt å bruke Majorstua. [[Norsk stadnamnleksikon]] opplyser i utgaven fra 2007 at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone).		Navnet er omstridt. Jan Sigurd Østberg i [[Oslo Byes Vel]] uttalte i 2005 til [[Dagsavisen]] at det er godt belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen<ref>Majorstua lever videre, Dagsavisen 25. mai 2005.</ref>. Oslo kommune har vekslet mellom begge former, avhengig av hvilke poltiske partier som har flertall i bystyret. Kommunen brukte lenge formen Majorstua, men besluttet i 1965 å la Majorstuen være offisiell form, og det er denne formen man nå er anbefalt i [[Sentralt stedsnavnregister]], mens formen Majorstua er godkjent, men ikke anbefalt.<ref>{{Kartverket\|874800}}.</ref>. I offisielle sammenhenger skal dermed formen Majorstuen brukes – den lokale skolen endret navn fra Majorstua skole til [[Majorstuen skole]] – men i alle andre sammenhenger er det ikke galt å bruke Majorstua. [[Norsk stadnamnleksikon]] opplyser i utgaven fra 2007 at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone).

	== Galleri ==		== Galleri ==

Cnyborg: Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|»

2024-01-12T13:23:05Z

Teksterstatting – «{{faktaark|» til «{{Kartverket|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:23
Linje 11:		Linje 11:
	Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.		Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.

	Navnet er omstridt. Jan Sigurd Østberg i [[Oslo Byes Vel]] uttalte i 2005 til [[Dagsavisen]] at det er godt belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen<ref>{{kilde www\|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1599108.ece\|tittel=Majorstua lever videre\|besøksdato=2007-02-16\|utgivelsesdato=[[2005]]-[[25. mai\|05-25]]\|utgiver=[[Dagsavisen]]}}</ref>. Oslo kommune har vekslet mellom begge former, avhengig av hvilke poltiske partier som har flertall i bystyret. Kommunen brukte lenge formen Majorstua, men besluttet i 1965 å la Majorstuen være offisiell form, og det er denne formen man nå er anbefalt i [[Sentralt stedsnavnregister]], mens formen Majorstua er godkjent, men ikke anbefalt.<ref>{{~~faktaark~~\|874800}}.</ref>. I offisielle sammenhenger skal dermed formen Majorstuen brukes – den lokale skolen endret navn fra Majorstua skole til [[Majorstuen skole]] – men i alle andre sammenhenger er det ikke galt å bruke Majorstua. [[Norsk stadnamnleksikon]] opplyser i utgaven fra 2007 at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone).		Navnet er omstridt. Jan Sigurd Østberg i [[Oslo Byes Vel]] uttalte i 2005 til [[Dagsavisen]] at det er godt belegg for å hevde at den lokale dialekten tilsier Majorstuen<ref>{{kilde www\|url=http://www.dagsavisen.no/innenriks/article1599108.ece\|tittel=Majorstua lever videre\|besøksdato=2007-02-16\|utgivelsesdato=[[2005]]-[[25. mai\|05-25]]\|utgiver=[[Dagsavisen]]}}</ref>. Oslo kommune har vekslet mellom begge former, avhengig av hvilke poltiske partier som har flertall i bystyret. Kommunen brukte lenge formen Majorstua, men besluttet i 1965 å la Majorstuen være offisiell form, og det er denne formen man nå er anbefalt i [[Sentralt stedsnavnregister]], mens formen Majorstua er godkjent, men ikke anbefalt.<ref>{{Kartverket\|874800}}.</ref>. I offisielle sammenhenger skal dermed formen Majorstuen brukes – den lokale skolen endret navn fra Majorstua skole til [[Majorstuen skole]] – men i alle andre sammenhenger er det ikke galt å bruke Majorstua. [[Norsk stadnamnleksikon]] opplyser i utgaven fra 2007 at uttalen er «Majorstua» (med trykk på andre stavelse og enstavelsestone).

	== Galleri ==		== Galleri ==
Linje 27:		Linje 27:
	==Kilde==		==Kilde==
	*{{WP-lenke\|Majorstuen\|nb}}		*{{WP-lenke\|Majorstuen\|nb}}
	* {{~~faktaark~~\|874800}}		* {{Kartverket\|874800}}

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 07:37

2023-06-20T07:37:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 07:37
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	{{artikkelkoord\|59.92882\|N\|10.71511\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.92882\|N\|10.71511\|Ø}}
			{{bm}}

Roede: /* Navnet */ Fruen hadde også navn

2021-04-28T11:45:12Z

Navnet: Fruen hadde også navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 11:45
Linje 7:		Linje 7:

	==Navnet==		==Navnet==
	<onlyinclude>Strøket har navn etter løkken [[Majorstua (løkke)\|Majorstua]], opprinnelig en [[husmannsplass]] under gården [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]]. Den lå omtrent der ''Restaurant Larsen'' ligger nå, [[Sørkedalsveien]] 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major [[Michael Wilhelm Sundt]] (1729–1759) og etter ham av enken, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til [[Smestadbanen]]s stasjonsbygning. Det ble da flyttet til [[Husebyveien (Oslo)\|Husebyveien]] 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.</onlyinclude>		<onlyinclude>Strøket har navn etter løkken [[Majorstua (løkke)\|Majorstua]], opprinnelig en [[husmannsplass]] under gården [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]]. Den lå omtrent der ''Restaurant Larsen'' ligger nå, [[Sørkedalsveien]] 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major [[Michael Wilhelm Sundt]] (1729–1759) og etter ham av enken Anna Catharina, født Petersen, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til [[Smestadbanen]]s stasjonsbygning. Det ble da flyttet til [[Husebyveien (Oslo)\|Husebyveien]] 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.</onlyinclude>

	Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.		Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.

PaulVIF på 2. jan. 2020 kl. 15:43

2020-01-02T15:43:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Majorstuen.JPG\|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.\|[[Ida Tolgensbakk]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Majorstuen.JPG\|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.\|[[Ida Tolgensbakk]]}}
	{{thumb\|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg\|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg\|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
			{{thumb\|Majorstuen løkke 1910.jpg\|Siste del av [[Bogstadveien]] mot [[Majorstuen (løkke)\|Majorstuen løkke]]. [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 62 til venstre.\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]\|1910}}
	'''[[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]''' eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].		'''[[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]''' eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].

PaulVIF: /* Navnet */

2019-11-23T20:49:18Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2019 kl. 20:49
Linje 6:		Linje 6:

	==Navnet==		==Navnet==
	<onlyinclude>Strøket har navn etter løkken [[Majorstua (løkke)\|Majorstua]], opprinnelig en [[husmannsplass]] under gården [[Blindern]]. Den lå omtrent der ''Restaurant Larsen'' ligger nå, [[Sørkedalsveien]] 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major [[Michael Wilhelm Sundt]] (1729–1759) og etter ham av enken, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til [[Smestadbanen]]s stasjonsbygning. Det ble da flyttet til [[Husebyveien (Oslo)\|Husebyveien]] 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.</onlyinclude>		<onlyinclude>Strøket har navn etter løkken [[Majorstua (løkke)\|Majorstua]], opprinnelig en [[husmannsplass]] under gården [[Blindern (gård i Oslo)\|Blindern]]. Den lå omtrent der ''Restaurant Larsen'' ligger nå, [[Sørkedalsveien]] 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major [[Michael Wilhelm Sundt]] (1729–1759) og etter ham av enken, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til [[Smestadbanen]]s stasjonsbygning. Det ble da flyttet til [[Husebyveien (Oslo)\|Husebyveien]] 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.</onlyinclude>

	Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.		Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.

PaulVIF: /* Navnet */

2019-11-23T15:38:07Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2019 kl. 15:38
Linje 6:		Linje 6:

	==Navnet==		==Navnet==
	<onlyinclude>Strøket har navn etter løkken [[Majorstua (løkke)\|Majorstua]], opprinnelig en [[husmannsplass]] under gården [[Blindern]]. Den lå omtrent der ''Restaurant Larsen'' ligger nå, [[Sørkedalsveien]] 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major [[Wilhelm Sundt]] (1729–1759) og etter ham av enken, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til ~~Smestad-banens~~ stasjonsbygning. Det ble da flyttet til [[Husebyveien (Oslo)\|Husebyveien]] 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.</onlyinclude>		<onlyinclude>Strøket har navn etter løkken [[Majorstua (løkke)\|Majorstua]], opprinnelig en [[husmannsplass]] under gården [[Blindern]]. Den lå omtrent der ''Restaurant Larsen'' ligger nå, [[Sørkedalsveien]] 1 B. Navnet fikk plassen etter at den ble forpaktet av ingeniørkaptein og titulær major [[Michael Wilhelm Sundt]] (1729–1759) og etter ham av enken, som døde i 1812. Deres hus inneholdt bare stue, kjøkken og kammers, og det ble sannsynligvis revet av neste forpakter, garver Jess Borgen, som oppførte et nytt hus i to etasjer mellom 1812 og 1818. Majorstua ble et utfartssted for byfolk og ble i slutten av 1800-årene drevet som restaurant. Huset måtte rives i 1913 for å gi tomt til [[Smestadbanen]]s stasjonsbygning. Det ble da flyttet til [[Husebyveien (Oslo)\|Husebyveien]] 12, hvor det fortsatt står, sterkt ombygget.</onlyinclude>

	Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.		Det var ikke kapteinen selv, men lokalbefolkningen i [[Aker herred\|Aker]] som kalte stedet «Majorstua», i lokal [[dialekt]] uttalt med trykk på første stavelse og [[tonem]] én. Navnet kom på kart i før 1800, og da skrevet «Majorstuen» etter datidens danske rettskrivning. Slik ble navnet skrevet på restaurantens gavlvegg, og samme skrivemåte ble selvfølgelig brukt da [[Kristiania Elektriske Sporvei]] fikk sin endestasjon her i 1894, og [[Holmenkolbanen]] i 1898. Da strøket ble bebygget med leiegårder for et velberget borgerskap, uttalte de fleste navnet etter skrivemåten, og i samsvar med beboernes [[sosiolekt]], med endelsen -en. I dag uttales navnet på begge måter, avhengig av sosial og språkpolitisk tilhørighet.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

2018-08-01T12:25:50Z

Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 12:25
Linje 28:		Linje 28:
	* {{faktaark\|874800}}		* {{faktaark\|874800}}

	[[Kategori:~~Bystrøk~~]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	{{artikkelkoord\|59.92882\|N\|10.71511\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.92882\|N\|10.71511\|Ø}}

Kallrustad på 12. mar. 2018 kl. 10:27

2018-03-12T10:27:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2018 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Majorstuen.JPG\|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.\|Ida Tolgensbakk }}		<onlyinclude>{{thumb\|Majorstuen.JPG\|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.\|[[Ida Tolgensbakk]]}}
	{{thumb\|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg\|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg\|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]''' eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].		'''[[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]''' eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 15:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Majorstuen.JPG\|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.\|[[Ida Tolgensbakk]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Majorstuen.JPG\|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.\|[[Ida Tolgensbakk]]}}
	{{thumb\|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg\|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg\|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
			{{thumb\|Majorstuen løkke 1910.jpg\|Siste del av [[Bogstadveien]] mot [[Majorstuen (løkke)\|Majorstuen løkke]]. [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 62 til venstre.\|[[Thorkel Jens Thorkelsen]]\|1910}}
	'''[[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]''' eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].		'''[[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]''' eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2018 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Majorstuen.JPG\|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.\|Ida Tolgensbakk }}		<onlyinclude>{{thumb\|Majorstuen.JPG\|Krysset på Majorstua i ettermiddagsrushet 2010.\|[[Ida Tolgensbakk]]}}
	{{thumb\|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg\|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg\|Fra Majorstukrysset. Inngangen til [[Holmenkollbanen]], før Majorstuhuset ble bygget i årene 1930-1934.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]''' eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].		'''[[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]''' eller ''Majorstua'' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]]. Det var frem til [[2004]] en del av bydelen [[Majorstuen-Uranienborg]], som da ble slått sammen med [[Frogner (Oslo)\|Frogner]]. Det er et sentrumsnært område, særlig kjent for handlegaten [[Bogstadveien (Oslo)\|Bogstadveien]] og for elegante bygårder fra slutten av [[1800-tallet]].