Mal:Månedens dugnad 2023-05 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. jun. 2023 kl. 08:15

2023-06-08T08:15:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2023 kl. 08:15
Linje 12:		Linje 12:

	Kanskje finner du kilder til noe du har lyst til å skrive om i wikiens [[Bibliografi:Hagebruk\|hagebruksbibliografi]]. Eller blir inspirert av [[Forside:Hagebruk\|forsiden for hagebruk]], der du blant annet finner de nyeste bidragene til dugnaden.		Kanskje finner du kilder til noe du har lyst til å skrive om i wikiens [[Bibliografi:Hagebruk\|hagebruksbibliografi]]. Eller blir inspirert av [[Forside:Hagebruk\|forsiden for hagebruk]], der du blant annet finner de nyeste bidragene til dugnaden.
			<noinclude>[[Kategori:Månedens dugnad 2023]]</noinclude>

PaulVIF: /* Månedens dugnad */

2023-05-17T14:13:29Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2023 kl. 14:13
Linje 5:		Linje 5:
	Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.		Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.

	En annen hagebrukspioner, statsgartner [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra ~~Levanger~~, ivret for ~~småhager~~ for arbeidere''.'' Den første [[kolonihage]]n, [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].		En annen hagebrukspioner, statsgartner [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra [[Ytterøy]], ivret for ''smaahaver for arbeidere''. Den første [[kolonihage]]n, [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].

	På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.		På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.

PaulVIF: /* Månedens dugnad */

2023-05-16T12:49:37Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 12:49
Linje 5:		Linje 5:
	Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.		Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.

	En annen hagebrukspioner, [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra Levanger, ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[~~:Kategori:Kolonihager\|kolonihagen~~]], [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].		En annen hagebrukspioner, statsgartner [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra Levanger, ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[kolonihage]]n, [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].

	På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.		På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.

Marianne Wiig: /* Månedens dugnad */ pirk

2023-05-16T11:32:00Z

Månedens dugnad: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 11:32
Linje 7:		Linje 7:
	En annen hagebrukspioner, [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra Levanger, ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[:Kategori:Kolonihager\|kolonihagen]], [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].		En annen hagebrukspioner, [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra Levanger, ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[:Kategori:Kolonihager\|kolonihagen]], [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].

	På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første ~~[[:Kategori:Skolehager\|~~skolehagen]] ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.		På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.

	Vi er også interessert i artikler om selve driften av nyttehagene: Om jordforbedring og kompostering, innsamling av frø og formering av planter, om hvordan hagedyrkerne har taklet ugress og skadedyr som lus og brunsnegler. Om oppbevaring i jordkjellere og [[Rabbekule\|rabbekuler]], om konservering gjennom hermetisering, fermentering, tørking.		Vi er også interessert i artikler om selve driften av nyttehagene: Om jordforbedring og kompostering, innsamling av frø og formering av planter, om hvordan hagedyrkerne har taklet ugress og skadedyr som lus og brunsnegler. Om oppbevaring i jordkjellere og [[Rabbekule\|rabbekuler]], om konservering gjennom hermetisering, fermentering, tørking.

	Kanskje finner du kilder til noe du har lyst til å skrive om i wikiens [[Bibliografi:Hagebruk\|hagebruksbibliografi]]. Eller blir inspirert av [[Forside:Hagebruk\|forsiden for hagebruk]], der du blant annet finner de nyeste bidragene til dugnaden.		Kanskje finner du kilder til noe du har lyst til å skrive om i wikiens [[Bibliografi:Hagebruk\|hagebruksbibliografi]]. Eller blir inspirert av [[Forside:Hagebruk\|forsiden for hagebruk]], der du blant annet finner de nyeste bidragene til dugnaden.

Marianne Wiig: /* Månedens dugnad */

2023-05-16T09:14:17Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Gammel_herresete_på_Grünerløkken_1882.jpg\|Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo.\|maler=[[Fritz Thaulow]] (1882)}}		{{thumb\|Gammel_herresete_på_Grünerløkken_1882.jpg\|Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo.\|maler=[[Fritz Thaulow]] (1882).}}
	Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private [[Kjøkkenhage\|kjøkkenhager]] og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som [[skolehager]], [[parsellhager]], [[kolonihager]] og [[andelslandbruk]]. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av [[:Kategori:Fruktdyrking\|frukt]], [[:Kategori:Bærdyrking\|bær]], [[:Kategori:Grønnsaksdyrking\|grønnsaker]], [[:Kategori:Urtedyrking\|urter]], [[Humle\|humle]] og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.		Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private [[Kjøkkenhage\|kjøkkenhager]] og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som [[skolehager]], [[parsellhager]], [[kolonihager]] og [[andelslandbruk]]. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av [[:Kategori:Fruktdyrking\|frukt]], [[:Kategori:Bærdyrking\|bær]], [[:Kategori:Grønnsaksdyrking\|grønnsaker]], [[:Kategori:Urtedyrking\|urter]], [[Humle\|humle]] og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.

PaulVIF på 12. mai 2023 kl. 07:27

2023-05-12T07:27:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Gammel_herresete_på_Grünerløkken_1882.jpg\|Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo.\|maler=[[Fritz Thaulow]]\|1882}}		{{thumb\|Gammel_herresete_på_Grünerløkken_1882.jpg\|Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo.\|maler=[[Fritz Thaulow]] (1882)}}
	Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private [[Kjøkkenhage\|kjøkkenhager]] og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som [[skolehager]], [[parsellhager]], [[kolonihager]] og [[andelslandbruk]]. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av [[:Kategori:Fruktdyrking\|frukt]], [[:Kategori:Bærdyrking\|bær]], [[:Kategori:Grønnsaksdyrking\|grønnsaker]], [[:Kategori:Urtedyrking\|urter]], [[Humle\|humle]] og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.		Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private [[Kjøkkenhage\|kjøkkenhager]] og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som [[skolehager]], [[parsellhager]], [[kolonihager]] og [[andelslandbruk]]. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av [[:Kategori:Fruktdyrking\|frukt]], [[:Kategori:Bærdyrking\|bær]], [[:Kategori:Grønnsaksdyrking\|grønnsaker]], [[:Kategori:Urtedyrking\|urter]], [[Humle\|humle]] og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.

PaulVIF på 12. mai 2023 kl. 07:19

2023-05-12T07:19:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 07:19
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Gammel_herresete_på_Grünerløkken_1882.jpg\|Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo. ~~Maleri av~~ Fritz Thaulow, 1882~~. \|~~}}		{{thumb\|Gammel_herresete_på_Grünerløkken_1882.jpg\|Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo.\|maler=[[Fritz Thaulow]]\|1882}}
	Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private [[Kjøkkenhage\|kjøkkenhager]] og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som [[skolehager]], [[parsellhager]], [[kolonihager]] og [[andelslandbruk]]. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av [[:Kategori:Fruktdyrking\|frukt]], [[:Kategori:Bærdyrking\|bær]], [[:Kategori:Grønnsaksdyrking\|grønnsaker]], [[:Kategori:Urtedyrking\|urter]], [[Humle\|humle]] og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.		Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private [[Kjøkkenhage\|kjøkkenhager]] og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som [[skolehager]], [[parsellhager]], [[kolonihager]] og [[andelslandbruk]]. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av [[:Kategori:Fruktdyrking\|frukt]], [[:Kategori:Bærdyrking\|bær]], [[:Kategori:Grønnsaksdyrking\|grønnsaker]], [[:Kategori:Urtedyrking\|urter]], [[Humle\|humle]] og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.

Marianne Wiig på 2. mai 2023 kl. 12:31

2023-05-02T12:31:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:31
Linje 5:		Linje 5:
	Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.		Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.

	En annen hagebrukspioner, [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]], ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[:Kategori:Kolonihager\|kolonihagen]], [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].		En annen hagebrukspioner, [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra Levanger, ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[:Kategori:Kolonihager\|kolonihagen]], [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].

	På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første [[:Kategori:Skolehager\|skolehagen]] ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.		På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første [[:Kategori:Skolehager\|skolehagen]] ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.

Marianne Wiig på 28. apr. 2023 kl. 12:56

2023-04-28T12:56:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 12:56
Linje 5:		Linje 5:
	Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.		Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.

	En annen hagebrukspioner, [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]], ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[:Kategori:Kolonihager\|kolonihagen]], [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. ~~I dag er det rundt 2000 kolonihageparseller i Norge. Noen av dem er organisert i~~ [[Norsk kolonihageforbund]]. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].		En annen hagebrukspioner, [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]], ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[:Kategori:Kolonihager\|kolonihagen]], [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].

	På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første [[:Kategori:Skolehager\|skolehagen]] ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.		På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første [[:Kategori:Skolehager\|skolehagen]] ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.

Marianne Wiig på 28. apr. 2023 kl. 11:09

2023-04-28T11:09:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2023 kl. 11:09
Linje 9:		Linje 9:
	På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første [[:Kategori:Skolehager\|skolehagen]] ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.		På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første [[:Kategori:Skolehager\|skolehagen]] ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.

	Vi er også interessert i artikler om selve driften av nyttehagene. Om jordforbedring og kompostering, innsamling av frø og formering av planter, om ugress og skadedyr som lus og brunsnegler. ~~Og om~~ oppbevaring i jordkjellere og [[Rabbekule\|rabbekuler]], om konservering ~~i form av~~ hermetisering, fermentering og tørking.		Vi er også interessert i artikler om selve driften av nyttehagene: Om jordforbedring og kompostering, innsamling av frø og formering av planter, om hvordan hagedyrkerne har taklet ugress og skadedyr som lus og brunsnegler. Om oppbevaring i jordkjellere og [[Rabbekule\|rabbekuler]], om konservering gjennom hermetisering, fermentering, tørking.

	Kanskje finner du kilder til ~~det~~ du har lyst til å skrive om i wikiens [[Bibliografi:Hagebruk\|~~bibliografi om hagebruk~~]]. ~~Det kan også være inspirasjon å hente på~~ [[Forside:Hagebruk\|forsiden for hagebruk]], der du blant annet finner de nyeste bidragene til dugnaden.		Kanskje finner du kilder til noe du har lyst til å skrive om i wikiens [[Bibliografi:Hagebruk\|hagebruksbibliografi]]. Eller blir inspirert av [[Forside:Hagebruk\|forsiden for hagebruk]], der du blant annet finner de nyeste bidragene til dugnaden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2023 kl. 14:13
Linje 5:		Linje 5:
	Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.		Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.

	En annen hagebrukspioner, statsgartner [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra ~~Levanger~~, ivret for ~~småhager~~ for arbeidere''.'' Den første [[kolonihage]]n, [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].		En annen hagebrukspioner, statsgartner [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra [[Ytterøy]], ivret for ''smaahaver for arbeidere''. Den første [[kolonihage]]n, [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].

	På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.		På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 12:49
Linje 5:		Linje 5:
	Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.		Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. [[Potetprest\|Potetprestene]] agiterte fra slutten av 1700-tallet for [[Poteter\|potetdyrking]], men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren [[Frederik Christian Schübeler]] nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til [[Det norske hageselskap]], som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 [[:Kategori:Hageforeninger\|hagelag]] over hele landet.

	En annen hagebrukspioner, [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra Levanger, ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[~~:Kategori:Kolonihager\|kolonihagen~~]], [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].		En annen hagebrukspioner, statsgartner [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra Levanger, ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[kolonihage]]n, [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].

	På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.		På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 11:32
Linje 7:		Linje 7:
	En annen hagebrukspioner, [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra Levanger, ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[:Kategori:Kolonihager\|kolonihagen]], [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].		En annen hagebrukspioner, [[Peter Nøvik (1844–1915)\|Peter Nøvik]] fra Levanger, ivret for småhager for arbeidere''.'' Den første [[:Kategori:Kolonihager\|kolonihagen]], [[Gjeddeløkken kolonihage\|Gjeddeløkken]], ble anlagt i [[Halden]] i 1896. [[Norsk kolonihageforbund]] ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i [[:Kategori:Parsellhager\|parseller]] har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i [[:Kategori:Parker\|parker]], på [[Takhager\|tak]] og terrasser, i [[Vinterhage\|vinterhager]] og [[drivhus]].

	På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første ~~[[:Kategori:Skolehager\|~~skolehagen]] ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.		På slutten av 1800-tallet nådde [[:Kategori:Skolehager\|skolehage]]<nowiki/>bevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen [[Lena Senstad\|Lena Sendstad]] på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av [[Norsk skolehagelag\|Norsk Skolehaveforbund]] i 1911, som en annen lærer, [[Henrik Solheim (1861–1935)\|Henrik Solheim]] fra Førde, ble den første lederen av, og som [[Marie Jørstad (1833–1923)\|Marie Jørstad]] ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av [[Økologisk Norge]], som ble stiftet i 2000, og [[Norges skolehagelag\|Norges Skolehagelag]] som gjenoppsto i 2015.

	Vi er også interessert i artikler om selve driften av nyttehagene: Om jordforbedring og kompostering, innsamling av frø og formering av planter, om hvordan hagedyrkerne har taklet ugress og skadedyr som lus og brunsnegler. Om oppbevaring i jordkjellere og [[Rabbekule\|rabbekuler]], om konservering gjennom hermetisering, fermentering, tørking.		Vi er også interessert i artikler om selve driften av nyttehagene: Om jordforbedring og kompostering, innsamling av frø og formering av planter, om hvordan hagedyrkerne har taklet ugress og skadedyr som lus og brunsnegler. Om oppbevaring i jordkjellere og [[Rabbekule\|rabbekuler]], om konservering gjennom hermetisering, fermentering, tørking.

	Kanskje finner du kilder til noe du har lyst til å skrive om i wikiens [[Bibliografi:Hagebruk\|hagebruksbibliografi]]. Eller blir inspirert av [[Forside:Hagebruk\|forsiden for hagebruk]], der du blant annet finner de nyeste bidragene til dugnaden.		Kanskje finner du kilder til noe du har lyst til å skrive om i wikiens [[Bibliografi:Hagebruk\|hagebruksbibliografi]]. Eller blir inspirert av [[Forside:Hagebruk\|forsiden for hagebruk]], der du blant annet finner de nyeste bidragene til dugnaden.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2023 kl. 09:14
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Gammel_herresete_på_Grünerløkken_1882.jpg\|Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo.\|maler=[[Fritz Thaulow]] (1882)}}		{{thumb\|Gammel_herresete_på_Grünerløkken_1882.jpg\|Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo.\|maler=[[Fritz Thaulow]] (1882).}}
	Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private [[Kjøkkenhage\|kjøkkenhager]] og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som [[skolehager]], [[parsellhager]], [[kolonihager]] og [[andelslandbruk]]. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av [[:Kategori:Fruktdyrking\|frukt]], [[:Kategori:Bærdyrking\|bær]], [[:Kategori:Grønnsaksdyrking\|grønnsaker]], [[:Kategori:Urtedyrking\|urter]], [[Humle\|humle]] og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.		Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private [[Kjøkkenhage\|kjøkkenhager]] og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som [[skolehager]], [[parsellhager]], [[kolonihager]] og [[andelslandbruk]]. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av [[:Kategori:Fruktdyrking\|frukt]], [[:Kategori:Bærdyrking\|bær]], [[:Kategori:Grønnsaksdyrking\|grønnsaker]], [[:Kategori:Urtedyrking\|urter]], [[Humle\|humle]] og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Gammel_herresete_på_Grünerløkken_1882.jpg\|Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo.\|maler=[[Fritz Thaulow]]\|1882}}		{{thumb\|Gammel_herresete_på_Grünerløkken_1882.jpg\|Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo.\|maler=[[Fritz Thaulow]] (1882)}}
	Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private [[Kjøkkenhage\|kjøkkenhager]] og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som [[skolehager]], [[parsellhager]], [[kolonihager]] og [[andelslandbruk]]. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av [[:Kategori:Fruktdyrking\|frukt]], [[:Kategori:Bærdyrking\|bær]], [[:Kategori:Grønnsaksdyrking\|grønnsaker]], [[:Kategori:Urtedyrking\|urter]], [[Humle\|humle]] og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.		Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private [[Kjøkkenhage\|kjøkkenhager]] og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som [[skolehager]], [[parsellhager]], [[kolonihager]] og [[andelslandbruk]]. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av [[:Kategori:Fruktdyrking\|frukt]], [[:Kategori:Bærdyrking\|bær]], [[:Kategori:Grønnsaksdyrking\|grønnsaker]], [[:Kategori:Urtedyrking\|urter]], [[Humle\|humle]] og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet.