Mal:Månedens dugnad 2023-10 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 16. okt. 2024 kl. 10:41

2024-10-16T10:41:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 10:41
Linje 7:		Linje 7:
	De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.		De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.

	[[Kategori:Månedens dugnad 2023]]		<noinclude>[[Kategori:Månedens dugnad 2023]]</noinclude>

Marianne Wiig på 16. okt. 2024 kl. 10:38

2024-10-16T10:38:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 10:38
Linje 6:		Linje 6:

	De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.		De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.

			[[Kategori:Månedens dugnad 2023]]

Siri Iversen: /* Månedens dugnad */ lenkefiks

2023-10-27T07:48:08Z

Månedens dugnad: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2023 kl. 07:48
Linje 3:		Linje 3:
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

	Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i [[Forside:Kjeldearkiv\|Kjeldearkivet]] har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].		Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i [[Forside:Kjeldearkiv\|Kjeldearkivet]] har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir (f. 1974)\|Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].

	De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.		De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.

Cnyborg på 5. okt. 2023 kl. 08:57

2023-10-05T08:57:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 08:57
Linje 3:		Linje 3:
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

	Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i [[Forside:Kjeldearkivet]] har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].		Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i [[Forside:Kjeldearkiv\|Kjeldearkivet]] har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].

	De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.		De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.

Cnyborg: /* Månedens dugnad */

2023-10-05T08:57:35Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 08:57
Linje 3:		Linje 3:
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

	Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i Kjeldearkivet har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].		Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i [[Forside:Kjeldearkivet]] har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].

	De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.		De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.

Kallrustad: korr., lenke

2023-10-05T06:27:42Z

korr., lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 06:27
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 ~~sklle~~ bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}		{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 skulle bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/''[[Arbeiderbladet]]''\|1971}}
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

PaulVIF: /* Månedens dugnad */

2023-10-02T06:42:25Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 sklle bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}		{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 sklle bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

	Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i Kjeldearkivet har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].		Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i Kjeldearkivet har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].

	De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.		De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.

Marianne Wiig: /* Månedens dugnad */

2023-10-01T12:23:02Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2023 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 ~~ville~~ bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}		{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 sklle bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

Marianne Wiig: bildetekst

2023-09-29T09:33:19Z

bildetekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}		{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 ville bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

Marianne Wiig: /* Månedens dugnad */ bilde

2023-09-29T09:30:57Z

Månedens dugnad: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
			{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2023 kl. 06:27
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 ~~sklle~~ bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}		{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 skulle bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/''[[Arbeiderbladet]]''\|1971}}
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 06:42
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 sklle bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}		{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 sklle bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

	Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i Kjeldearkivet har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].		Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i Kjeldearkivet har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Aslam Ashan\|Aslam Ashan]] og [[Kjeldearkiv:Veier til Norge - Ali Akhtar\|Ali Akhtar]]. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som [[Khalid Hussain]], [[Mahmona Khan]], [[Noman Mubashir]] og [[Atta Ansari]] – eller politikk og samfunnsdebatt – som [[Mah-Rukh Ali]], [[Khalid Salimi]] eller [[Afshan Rafiq]].

	De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.		De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i [[Punjab]] – [[Kharian]], [[Lalamusa]] og [[Gujrat]] og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel [[biraderier]], [[klaner]] eller [[kastesystemer]] og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen [[Salvar kamíz]] og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk [[Tandoori]]-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som [[Moong dal]], [[Saag gosht]] og [[Phirni]]. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som [[Pakistansk forening Norge]] eller [[Pakistan Workers Welfare Union Norway]]. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som [[Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat]] som også driver den største moskeen i Norge.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2023 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 ~~ville~~ bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}		{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 sklle bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}		{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 ville bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte.\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
			{{thumb\|Pakistanske_flyktninger_majorstua_skole_1971.jpeg\|Ukjent/Arbeiderbladet, 1971.}}
	«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.		«Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver [[Assad Nasir]] i innledningen til boka ''Kunsten å være pakkis''. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme [[Pakistan\|pakistanske borgere]] til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene.