Mal:Månedens dugnad 2024-01 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2024-10-16T10:42:35Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 10:42
Linje 7:		Linje 7:

	Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkrete hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 eller de årlige [[1. mai-opptøyene]] på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-åra.		Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkrete hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 eller de årlige [[1. mai-opptøyene]] på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-åra.
			<noinclude>[[Kategori:Månedens dugnad 2024]]</noinclude>

PaulVIF på 6. jan. 2024 kl. 10:15

2024-01-06T10:15:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2024 kl. 10:15
Linje 4:		Linje 4:
	Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og [[:Kategori:Opprør\|opprør]] – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.		Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og [[:Kategori:Opprør\|opprør]] – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.

	Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som [[bondeopptøyene]] under ledelse av [[Store-Rasmus]] i 1650-åra, [[Marsurolighetene]] i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, [[Mehamnopprøret]] i 1903 eller [[Hammerfestkommunen]] i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel [[Lofthusreisinga]] eller [[Strilekrigen]]. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel [[matopptøyene i 1813]] – som omfattet en rekke steder i landet ([[Toten]], [[Arendal]], [[Molde]], [[Trondheim]] osv.).		Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som [[bondeopptøyene]] under ledelse av [[Store-Rasmus]] i 1650-åra, [[Marsurolighetene]] i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, [[Mehamnopprøret]] i 1903 eller [[Hammerfestkommunen]] under [[Storstreiken 1921\|storstreiken]] i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel [[Lofthusreisinga]] eller [[Strilekrigen]]. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel [[matopptøyene i 1813]] – som omfattet en rekke steder i landet ([[Toten]], [[Arendal]], [[Molde]], [[Trondheim]] osv.).

	Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkrete hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 eller de årlige [[1. mai-opptøyene]] på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-åra.		Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkrete hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 eller de årlige [[1. mai-opptøyene]] på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-åra.

PaulVIF på 6. jan. 2024 kl. 10:13

2024-01-06T10:13:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2024 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====

	{{thumb\|Th kittelsen kvalm i gata.jpg\|~~"Kvalm~~ i ~~gata".~~ Tegning av Theodor Kittelsen, 1877.}}		{{thumb\|Th kittelsen kvalm i gata.jpg\|«Kvalm i gata»\|type=Tegning\|[[Theodor Kittelsen]] (1877)}}
	Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og [[:Kategori:Opprør\|opprør]] – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.		Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og [[:Kategori:Opprør\|opprør]] – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.

Kallrustad: korr.

2024-01-02T07:20:10Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 07:20
Linje 6:		Linje 6:
	Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som [[bondeopptøyene]] under ledelse av [[Store-Rasmus]] i 1650-åra, [[Marsurolighetene]] i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, [[Mehamnopprøret]] i 1903 eller [[Hammerfestkommunen]] i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel [[Lofthusreisinga]] eller [[Strilekrigen]]. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel [[matopptøyene i 1813]] – som omfattet en rekke steder i landet ([[Toten]], [[Arendal]], [[Molde]], [[Trondheim]] osv.).		Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som [[bondeopptøyene]] under ledelse av [[Store-Rasmus]] i 1650-åra, [[Marsurolighetene]] i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, [[Mehamnopprøret]] i 1903 eller [[Hammerfestkommunen]] i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel [[Lofthusreisinga]] eller [[Strilekrigen]]. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel [[matopptøyene i 1813]] – som omfattet en rekke steder i landet ([[Toten]], [[Arendal]], [[Molde]], [[Trondheim]] osv.).

	Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også ~~konkret~~ hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 eller de årlige [[1. mai-opptøyene]] på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-åra.		Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkrete hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 eller de årlige [[1. mai-opptøyene]] på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-åra.

Ola Alsvik: Lagt til lenke

2023-12-29T10:09:07Z

Lagt til lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 10:09
Linje 6:		Linje 6:
	Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som [[bondeopptøyene]] under ledelse av [[Store-Rasmus]] i 1650-åra, [[Marsurolighetene]] i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, [[Mehamnopprøret]] i 1903 eller [[Hammerfestkommunen]] i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel [[Lofthusreisinga]] eller [[Strilekrigen]]. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel [[matopptøyene i 1813]] – som omfattet en rekke steder i landet ([[Toten]], [[Arendal]], [[Molde]], [[Trondheim]] osv.).		Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som [[bondeopptøyene]] under ledelse av [[Store-Rasmus]] i 1650-åra, [[Marsurolighetene]] i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, [[Mehamnopprøret]] i 1903 eller [[Hammerfestkommunen]] i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel [[Lofthusreisinga]] eller [[Strilekrigen]]. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel [[matopptøyene i 1813]] – som omfattet en rekke steder i landet ([[Toten]], [[Arendal]], [[Molde]], [[Trondheim]] osv.).

	Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkret hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 og ~~naturligvis studentopptøyene i 1968 og seinere~~.		Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkret hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 eller de årlige [[1. mai-opptøyene]] på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-åra.

Ola Alsvik: Lenke til kategori

2023-12-29T09:55:17Z

Lenke til kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 09:55
Linje 2:		Linje 2:

	{{thumb\|Th kittelsen kvalm i gata.jpg\|"Kvalm i gata". Tegning av Theodor Kittelsen, 1877.}}		{{thumb\|Th kittelsen kvalm i gata.jpg\|"Kvalm i gata". Tegning av Theodor Kittelsen, 1877.}}
	Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og opprør – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.		Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og [[:Kategori:Opprør\|opprør]] – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.

	Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som [[bondeopptøyene]] under ledelse av [[Store-Rasmus]] i 1650-åra, [[Marsurolighetene]] i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, [[Mehamnopprøret]] i 1903 eller [[Hammerfestkommunen]] i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel [[Lofthusreisinga]] eller [[Strilekrigen]]. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel [[matopptøyene i 1813]] – som omfattet en rekke steder i landet ([[Toten]], [[Arendal]], [[Molde]], [[Trondheim]] osv.).		Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som [[bondeopptøyene]] under ledelse av [[Store-Rasmus]] i 1650-åra, [[Marsurolighetene]] i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, [[Mehamnopprøret]] i 1903 eller [[Hammerfestkommunen]] i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel [[Lofthusreisinga]] eller [[Strilekrigen]]. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel [[matopptøyene i 1813]] – som omfattet en rekke steder i landet ([[Toten]], [[Arendal]], [[Molde]], [[Trondheim]] osv.).

	Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkret hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 og naturligvis studentopptøyene i 1968 og seinere.		Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkret hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 og naturligvis studentopptøyene i 1968 og seinere.

Ola Alsvik: Satt inn lenker

2023-12-29T09:47:38Z

Satt inn lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 09:47
Linje 4:		Linje 4:
	Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og opprør – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.		Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og opprør – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.

	Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som bondeopptøyene under ledelse av Store-Rasmus i 1650-åra, Marsurolighetene i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, Mehamnopprøret i 1903 eller Hammerfestkommunen i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel Lofthusreisinga eller Strilekrigen. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel matopptøyene i ~~1913~~ – som omfattet en rekke steder i landet (Toten, Arendal, Molde, Trondheim osv.).		Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som [[bondeopptøyene]] under ledelse av [[Store-Rasmus]] i 1650-åra, [[Marsurolighetene]] i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, [[Mehamnopprøret]] i 1903 eller [[Hammerfestkommunen]] i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel [[Lofthusreisinga]] eller [[Strilekrigen]]. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel [[matopptøyene i 1813]] – som omfattet en rekke steder i landet ([[Toten]], [[Arendal]], [[Molde]], [[Trondheim]] osv.).

	Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkret hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, Onsumslaget i 1878 og Schibbyeslaget to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i rockeopptøyene i 1956 og naturligvis studentopptøyene i 1968 og seinere.		Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkret hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, [[Onsumslaget]] i 1878 og [[Schibbyeslaget]] to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i [[rockeopptøyene]] i 1956 og naturligvis studentopptøyene i 1968 og seinere.

Ola Alsvik: Lenke til liste

2023-12-29T09:39:18Z

Lenke til liste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 09:39
Linje 2:		Linje 2:

	{{thumb\|Th kittelsen kvalm i gata.jpg\|"Kvalm i gata". Tegning av Theodor Kittelsen, 1877.}}		{{thumb\|Th kittelsen kvalm i gata.jpg\|"Kvalm i gata". Tegning av Theodor Kittelsen, 1877.}}
	Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og opprør – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller statlige myndigheter.		Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og opprør – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.

	Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget en liste over «opprør» som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som bondeopptøyene under ledelse av Store-Rasmus i 1650-åra, Marsurolighetene i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, Mehamnopprøret i 1903 eller Hammerfestkommunen i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel Lofthusreisinga eller Strilekrigen. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel matopptøyene i 1913 – som omfattet en rekke steder i landet (Toten, Arendal, Molde, Trondheim osv.).		Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget [[Liste_over_opprør\|en liste over «opprør»]] som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som bondeopptøyene under ledelse av Store-Rasmus i 1650-åra, Marsurolighetene i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, Mehamnopprøret i 1903 eller Hammerfestkommunen i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel Lofthusreisinga eller Strilekrigen. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel matopptøyene i 1913 – som omfattet en rekke steder i landet (Toten, Arendal, Molde, Trondheim osv.).

	Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkret hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, Onsumslaget i 1878 og Schibbyeslaget to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i rockeopptøyene i 1956 og naturligvis studentopptøyene i 1968 og seinere.		Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkret hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, Onsumslaget i 1878 og Schibbyeslaget to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i rockeopptøyene i 1956 og naturligvis studentopptøyene i 1968 og seinere.

Cnyborg: /* Månedens dugnad */ korr

2023-12-21T11:41:43Z

Månedens dugnad: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2023 kl. 11:41
Linje 6:		Linje 6:
	Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget en liste over «opprør» som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som bondeopptøyene under ledelse av Store-Rasmus i 1650-åra, Marsurolighetene i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, Mehamnopprøret i 1903 eller Hammerfestkommunen i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel Lofthusreisinga eller Strilekrigen. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel matopptøyene i 1913 – som omfattet en rekke steder i landet (Toten, Arendal, Molde, Trondheim osv.).		Men i historisk forstand glir de over i hverandre, og på Lokalhistoriewiki har vi laget en liste over «opprør» som også omfatter «opptøyer» av forskjellig type. Her er det mange hendelser som roper på en artikkel eller flere, som bondeopptøyene under ledelse av Store-Rasmus i 1650-åra, Marsurolighetene i kjølvannet februarrevolusjonen 1848, Mehamnopprøret i 1903 eller Hammerfestkommunen i 1921. Opptøyer og opprør har opp gjennom historia særlig vært rettet mot statlige myndigheter, som for eksempel Lofthusreisinga eller Strilekrigen. Og mens disse opprørstilstandene var knyttet til bestemte distrikter, finnes det også opptøyer som omfattet nærmest hele landet – for eksempel matopptøyene i 1913 – som omfattet en rekke steder i landet (Toten, Arendal, Molde, Trondheim osv.).

	Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkret hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, Onsumslaget i 1878 og Schibbyeslaget to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i rockeopptøyene i 1956 og naturligvis ~~stidentopptøyene~~ i 1968 og seinere.		Både sult, beskatning og undertrykkelse eller brudd på gammel rett og sedvane har vært årsaker til opptøyer mot øvrigheten. Men også konkret hendelser eller personer kan ha utløst protester av denne typen, Onsumslaget i 1878 og Schibbyeslaget to år senere er gode døme. Men her det nok mange flere tilfeller som fortjener artikler. Opprør kan også dreie seg om mer kulturelle fenomener eller generasjonsmotsetninger, som vi finner eksempler på i rockeopptøyene i 1956 og naturligvis studentopptøyene i 1968 og seinere.

Marianne Wiig på 21. des. 2023 kl. 10:39

2023-12-21T10:39:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2023 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====

	{{thumb\|Th kittelsen kvalm i gata.jpg}}		{{thumb\|Th kittelsen kvalm i gata.jpg\|"Kvalm i gata". Tegning av Theodor Kittelsen, 1877.}}
	Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og opprør – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller statlige myndigheter.		Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og opprør – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller statlige myndigheter.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2024 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====

	{{thumb\|Th kittelsen kvalm i gata.jpg\|~~"Kvalm~~ i ~~gata".~~ Tegning av Theodor Kittelsen, 1877.}}		{{thumb\|Th kittelsen kvalm i gata.jpg\|«Kvalm i gata»\|type=Tegning\|[[Theodor Kittelsen]] (1877)}}
	Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og [[:Kategori:Opprør\|opprør]] – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.		Historisk dramatikk – nærmere bestemt opptøyer og [[:Kategori:Opprør\|opprør]] – er tema for første dugnad i 2024. Nøkkelordene her, «opptøyer» og «opprør», brukes ofte om hverandre, men har forskjellig mening både i dagligtalen og i juridisk forstand. Opptøyer forstås ofte som «omfattende ordensforstyrrelser», hvis vi skal holde oss til straffeloven. Opprør har derimot en mer alvorlig betydning og oppfattes gjerne som en væpnet reisning mot forfatningen eller mot statlige myndigheter.