Mal:Månedens dugnad 2024-03 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 16. okt. 2024 kl. 10:42

2024-10-16T10:42:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 10:42
Linje 8:		Linje 8:

	Har du selv minner fra ekstremvær som du ønsker å dele, eller kan du intervjue noen som har opplevd noe dramatisk? Da kan du legge inn et personlig minne eller intervju i [[Forside:Kjeldearkiv\|Kjeldearkivet]].		Har du selv minner fra ekstremvær som du ønsker å dele, eller kan du intervjue noen som har opplevd noe dramatisk? Da kan du legge inn et personlig minne eller intervju i [[Forside:Kjeldearkiv\|Kjeldearkivet]].
			<noinclude>[[Kategori:Månedens dugnad 2024]]</noinclude>

Cnyborg: /* Månedens dugnad */

2024-03-12T12:07:25Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 12:07
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0169 1.jpg\|[[Hamar]] under storflommen i 1860. Fra ''Hamar bys historie'', utgitt 1899.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0169 1.jpg\|[[Hamar]] under storflommen i 1860. Fra ''Hamar bys historie'', utgitt 1899.}}
	Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var [[~~Gauldalsskredet~~]] i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.		Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var [[Gauldalskredet]] i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.

	Naturskader er så klart først og fremst tragisk for de som blir direkte ramma, men omfanget betyr ofte at ei hel bygd, en kommune eller til og med en hel landsdel blir direkte berørt. Og til syvende og sist påvirker det oss alle når vi ser at medmennesker er i fare, eller mister alt de eier.		Naturskader er så klart først og fremst tragisk for de som blir direkte ramma, men omfanget betyr ofte at ei hel bygd, en kommune eller til og med en hel landsdel blir direkte berørt. Og til syvende og sist påvirker det oss alle når vi ser at medmennesker er i fare, eller mister alt de eier.

Kallrustad: lenke

2024-03-04T07:34:37Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0169 1.jpg\|Hamar under storflommen i 1860. Fra ''Hamar bys historie'', utgitt 1899.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0169 1.jpg\|[[Hamar]] under storflommen i 1860. Fra ''Hamar bys historie'', utgitt 1899.}}
	Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var [[Gauldalsskredet]] i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.		Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var [[Gauldalsskredet]] i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.

Cnyborg på 1. mar. 2024 kl. 08:37

2024-03-01T08:37:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:37
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0169 1.~~jpgg~~\|Hamar under storflommen i 1860. Fra ''Hamar bys historie'', utgitt 1899.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0169 1.jpg\|Hamar under storflommen i 1860. Fra ''Hamar bys historie'', utgitt 1899.}}
	Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var [[Gauldalsskredet]] i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.		Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var [[Gauldalsskredet]] i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.

Cnyborg: /* Månedens dugnad */

2024-03-01T08:37:38Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:37
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|~~Codex Reenhielmianus 001~~.~~jpg~~\| ''~~Codex Reenhielmianus'', også kalt ''Codex Lund 15~~'', ~~er en av to bevarte illuminerte utgaver av Magnus Lagabøtes landslov~~. ~~Den er utstilt på Nasjonalbiblioteket i 2024.\|Chris Nyborg~~}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010082723001 0169 1.jpgg\|Hamar under storflommen i 1860. Fra ''Hamar bys historie'', utgitt 1899.}}
	~~750-årsjubileet for [[Magnus Lagabøtes landslov]]~~ er ~~i gang~~. ~~1. februar 2024 åpna [[Nasjonalbiblioteket]] en ny utstilling~~ med ~~Landslova som tema~~. Men ~~markeringa handler om mer enn en lovtekst. Med landslova var~~ ikke ~~Norge lenger delt i forskjellige landskap med hver sin lov~~. ~~Og kimen til en rettsstat~~ var ~~lagt - samme lov skulle gjelde over hele landet (unntatt byene da, de fikk sine lover litt senere). Og loven ble skrevet på~~ [[~~norrønt~~]], ~~så alle skulle kunne forstå den~~.		Det finnes faktisk dårlig vær, selv om det påstås at det er klærne som er problemet. Ekstremvær, med tilhørende gule og røde varsler, har det vært mye av i det siste. Men det er jo ikke noe nytt fenomen. En av våre verste skred- og flomkatastrofer var [[Gauldalsskredet]] i 1345, og både før og etter har orkaner herja, elver har rent over sine bredder og kvikkleire har rast ut.

	~~Dette~~ er ~~ikke den første middelalderdugnaden på Lokalhistoriewiki~~, men ~~vinklingen er ikke den samme som før~~. ~~Denne gangen inviterer vi særlig~~ til ~~å skrive om menneskene i middelalderen,~~ og ~~om forskjellige sider ved deres samfunn. Gjerne biografier, for~~ det ~~er spennende~~ når vi ~~får middelalderens mennesker til å tre fram fra kildene. Men også artikler om lover og regler, skikker og tradisjoner, handel og vandel~~, ~~litteratur og kunst - alle~~ de ~~tingene som gir et samfunn sitt særpreg~~.		Naturskader er så klart først og fremst tragisk for de som blir direkte ramma, men omfanget betyr ofte at ei hel bygd, en kommune eller til og med en hel landsdel blir direkte berørt. Og til syvende og sist påvirker det oss alle når vi ser at medmennesker er i fare, eller mister alt de eier.

	~~På sida for~~ [[~~Forside~~:~~Middelalderen/Arbeidsoppgaver~~\|~~arbeidsoppgaver for middelalderen~~]] ~~har~~ vi ~~starta opp ei ønskeliste der du kan finne tips til hva du kan skrive om. Og som du~~ vil se - vi har ~~ikke noe imot det~~ om ~~du heller vil skrive~~ om ~~bygninger~~, ~~tingsteder eller noe helt annet som vi har hatt som tema~~ i ~~en tidligere dugnad,~~ for ~~alt henger jo sammen~~ med ~~alt~~.		Vi har allerede en del stoff om [[:Kategori:Skred\|skred]], [[:Kategori:Flom\|flom]], [[:Katgegori:Skogbranner\|skogbranner]] og andre [[:Kategori:Naturskader\|naturskader]]. Men vi vil gjerne ha mer - både stort og smått. Man kan også fylle på med stoff – vi har bare en kort artikkel om [[Storofsen]] i 1789, og en enda kortere om [[Verdalsraset]]. Andre tips er [[Langhammarenraset]] i 1934, [[stormen ved Gjæslingan 1906]] og [[ekstremværet Hans]] i 2023. Eller du kan ta for deg hendelser med mindre omfang, slik det er gjort i artikkelen om [[Daveplassen (Jostedalen)\|Daveplassen]] som ble tatt av et snøskred i 1849.

	~~Vi har også en egen [[Bibliografi:Middelalderen\|bibliografi for middelalderhistorie]]~~, ~~der~~ du ~~kan finne litteratur og komme i gang med å skrive. Og [[Forside:Bibliografi\|de geografiske bibliografiene]] er fulle av bygdebøker~~ som ~~gjerne~~ har et ~~kapittel~~ eller mer om middelalderen. Det er også lettere enn mange tror å kaste seg ut i arbeid med middelalderkilder, for mange av dem er skrevet av slik at vi ikke trenger å lese [[diplom (middelalder)\|originaldiplomene]]. Du finner en oversikt over trykte kilder i ~~bibliografien~~ [[~~Bibliografi~~:~~Kilder fra tiden før 1537~~\|~~kilder fra tida før 1537~~]].		Har du selv minner fra ekstremvær som du ønsker å dele, eller kan du intervjue noen som har opplevd noe dramatisk? Da kan du legge inn et personlig minne eller intervju i [[Forside:Kjeldearkiv\|Kjeldearkivet]].

Marianne Wiig: Ny side: ====Månedens dugnad==== {{thumb|Codex Reenhielmianus 001.jpg| ''Codex Reenhielmianus'', også kalt ''Codex Lund 15'', er en av to bevarte illuminerte utgaver av Magnus Lagabøtes landslov. Den er utstilt på Nasjonalbiblioteket i 2024.|Chris Nyborg}} 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov er i gang. 1. februar 2024 åpna Nasjonalbiblioteket en ny utstilling med Landslova som tema. Men markeringa handler om mer enn en lo…

2024-02-29T14:57:38Z

Ny side: ====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]==== {{thumb|Codex Reenhielmianus 001.jpg| ''Codex Reenhielmianus'', også kalt ''Codex Lund 15'', er en av to bevarte illuminerte utgaver av Magnus Lagabøtes landslov. Den er utstilt på Nasjonalbiblioteket i 2024.|Chris Nyborg}} 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov er i gang. 1. februar 2024 åpna Nasjonalbiblioteket en ny utstilling med Landslova som tema. Men markeringa handler om mer enn en lo…

Ny side

====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====
{{thumb|Codex Reenhielmianus 001.jpg| ''Codex Reenhielmianus'', også kalt ''Codex Lund 15'', er en av to bevarte illuminerte utgaver av Magnus Lagabøtes landslov. Den er utstilt på Nasjonalbiblioteket i 2024.|Chris Nyborg}}
750-årsjubileet for [[Magnus Lagabøtes landslov]] er i gang. 1. februar 2024 åpna [[Nasjonalbiblioteket]] en ny utstilling med Landslova som tema. Men markeringa handler om mer enn en lovtekst. Med landslova var ikke Norge lenger delt i forskjellige landskap med hver sin lov. Og kimen til en rettsstat var lagt - samme lov skulle gjelde over hele landet (unntatt byene da, de fikk sine lover litt senere). Og loven ble skrevet på [[norrønt]], så alle skulle kunne forstå den.

Dette er ikke den første middelalderdugnaden på Lokalhistoriewiki, men vinklingen er ikke den samme som før. Denne gangen inviterer vi særlig til å skrive om menneskene i middelalderen, og om forskjellige sider ved deres samfunn. Gjerne biografier, for det er spennende når vi får middelalderens mennesker til å tre fram fra kildene. Men også artikler om lover og regler, skikker og tradisjoner, handel og vandel, litteratur og kunst - alle de tingene som gir et samfunn sitt særpreg.

På sida for [[Forside:Middelalderen/Arbeidsoppgaver|arbeidsoppgaver for middelalderen]] har vi starta opp ei ønskeliste der du kan finne tips til hva du kan skrive om. Og som du vil se - vi har ikke noe imot det om du heller vil skrive om bygninger, tingsteder eller noe helt annet som vi har hatt som tema i en tidligere dugnad, for alt henger jo sammen med alt.

Vi har også en egen [[Bibliografi:Middelalderen|bibliografi for middelalderhistorie]], der du kan finne litteratur og komme i gang med å skrive. Og [[Forside:Bibliografi|de geografiske bibliografiene]] er fulle av bygdebøker som gjerne har et kapittel eller mer om middelalderen. Det er også lettere enn mange tror å kaste seg ut i arbeid med middelalderkilder, for mange av dem er skrevet av slik at vi ikke trenger å lese [[diplom (middelalder)|originaldiplomene]]. Du finner en oversikt over trykte kilder i bibliografien [[Bibliografi:Kilder fra tiden før 1537|kilder fra tida før 1537]].