Mal:Månedens dugnad 2024-06 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 16. okt. 2024 kl. 10:42

2024-10-16T10:42:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 10:42
Linje 10:		Linje 10:

	De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.		De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.
			<noinclude>[[Kategori:Månedens dugnad 2024]]</noinclude>

Kallrustad på 26. jun. 2024 kl. 06:44

2024-06-26T06:44:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2024 kl. 06:44
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Skien,_Rådhusplassen-1.jpg\|Skien rådhus.\|Roy Olsen\|2018}}«Slottet er setet for statsoverhodet og derfor nasjonens fremste bygning», sier arkitekten og arkitekturhistorikeren [[Ulf Grønvold (f. 1947)\|Ulf Grønvold]], som fortsetter med å framheve rådhusene som symbolske paralleller på lokalplanet: «På tilsvarende måte er rådhuset stedet for det lokale folkestyre, huset som alle borgerne skal ha et eierforhold til, det er deres hus.» Med andre ord: Rådhuset er for lokalsamfunnet det Slottet er for storsamfunnet. Og denne sommeren gjør vi [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|rådhusene og kommunehusene]] i by og bygd til gjenstand for to måneders dugnad.		{{thumb\|Skien,_Rådhusplassen-1.jpg\|Skien rådhus.\|Roy Olsen\|2018}}«Slottet er setet for statsoverhodet og derfor nasjonens fremste bygning», sier arkitekten og arkitekturhistorikeren [[Ulf Grønvold (f. 1947)\|Ulf Grønvold]], som fortsetter med å framheve rådhusene som symbolske paralleller på lokalplanet: «På tilsvarende måte er rådhuset stedet for det lokale folkestyre, huset som alle borgerne skal ha et eierforhold til, det er deres hus.» Med andre ord: Rådhuset er for lokalsamfunnet det Slottet er for storsamfunnet. Og denne sommeren gjør vi [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|rådhusene og kommunehusene]] i by og bygd til gjenstand for to måneders dugnad.

	Som bygningstype har rådhusene og kommunehusene en lang historie. [[Gamle rådhus (Oslo)\|Oslo gamle rådhus]] er for eksempel fra 1641 og [[Trondheim gamle rådhus]] fra 1706. I europeisk sammenheng var særlig 1800-tallet en vekstperiode for rådhusbygninger som lokale signalbygg, noe som hadde sammenheng med den sterke [[Urbanisering\|urbaniseringen]] og industrialiseringen i perioden. Men med noen få unntak – for eksempel [[Skien rådhus]], som sto ferdig i 1894 og [[Rådhuset i Trondheim]], som ble ferdigstilt omtrent samtidig – var det først på begynnelsen av 1900-tallet at en bølge av slike byggeprosjekter vokste fram i Norge. [[Bærum rådhus]] (1927-1958) og [[Haugesund rådhus]] (1923-1931) er gode døme på dette, og [[Oslo rådhus]] – som ble åpnet i 1950 – er kanskje det fremste uttrykket for rådhuset som folkelig palass og sekulært monumentalbygg.		Som bygningstype har rådhusene og kommunehusene en lang historie. [[Gamle rådhus (Oslo)\|Oslo gamle rådhus]] er for eksempel fra 1641 og [[Trondheim gamle rådhus]] fra 1706. I europeisk sammenheng var særlig 1800-tallet en vekstperiode for rådhusbygninger som lokale signalbygg, noe som hadde sammenheng med den sterke [[Urbanisering\|urbaniseringen]] og industrialiseringen i perioden. Men med noen få unntak – for eksempel [[Skien rådhus]], som sto ferdig i 1894 og [[Trondheim rådhus\|Rådhuset i Trondheim]], som ble ferdigstilt omtrent samtidig – var det først på begynnelsen av 1900-tallet at en bølge av slike byggeprosjekter vokste fram i Norge. [[Bærum rådhus]] (1927-1958) og [[Haugesund rådhus]] (1923-1931) er gode døme på dette, og [[Oslo rådhus]] – som ble åpnet i 1950 – er kanskje det fremste uttrykket for rådhuset som folkelig palass og sekulært monumentalbygg.

	I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus\|Risør]], [[Stord rådhus\|Leirvik]] og [[Førde rådhus\|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund\|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus\|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus\|Kongsberg]].		I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rana rådhus\|Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus\|Risør]], [[Stord rådhus\|Leirvik]] og [[Førde rådhus\|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund\|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus\|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus\|Kongsberg]].

	På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus\|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter\|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: [[Molle Cappelen\|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[Kristiansund rådhus\|rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden\|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)\|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.		På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus\|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter\|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: [[Molle Cappelen\|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[Kristiansund rådhus\|rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden\|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)\|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.

	De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.		De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.

Kallrustad på 12. jun. 2024 kl. 06:41

2024-06-12T06:41:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2024 kl. 06:41
Linje 7:		Linje 7:
	I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus\|Risør]], [[Stord rådhus\|Leirvik]] og [[Førde rådhus\|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund\|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus\|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus\|Kongsberg]].		I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus\|Risør]], [[Stord rådhus\|Leirvik]] og [[Førde rådhus\|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund\|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus\|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus\|Kongsberg]].

	På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus\|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter\|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: [[Molle Cappelen\|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden\|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)\|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.		På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus\|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter\|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: [[Molle Cappelen\|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[Kristiansund rådhus\|rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden\|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)\|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.

	De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.		De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.

Marianne Wiig: /* Månedens dugnad */

2024-06-04T08:49:03Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2024 kl. 08:49
Linje 7:		Linje 7:
	I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus\|Risør]], [[Stord rådhus\|Leirvik]] og [[Førde rådhus\|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund\|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus\|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus\|Kongsberg]].		I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus\|Risør]], [[Stord rådhus\|Leirvik]] og [[Førde rådhus\|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund\|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus\|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus\|Kongsberg]].

	På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus\|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter\|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: [[Molle Cappelen\|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden\|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)\|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.		På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus\|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter\|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: [[Molle Cappelen\|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden\|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)\|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.

			De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.

Marianne Wiig: /* Månedens dugnad */

2024-05-31T12:38:36Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2024 kl. 12:38
Linje 7:		Linje 7:
	I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus\|Risør]], [[Stord rådhus\|Leirvik]] og [[Førde rådhus\|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund\|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus\|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus\|Kongsberg]].		I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus\|Risør]], [[Stord rådhus\|Leirvik]] og [[Førde rådhus\|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund\|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus\|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus\|Kongsberg]].

	På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus\|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter\|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter ~~var~~ i sving ~~med rådhustegninger~~. ~~I noen tilfeller~~ var ~~det faktisk også~~ arkitekt-ektepar ~~som tegnet bygningene, for eksempel~~ [[Molle Cappelen\|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden\|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)\|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.		På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus\|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter\|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: [[Molle Cappelen\|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden\|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)\|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.

Marianne Wiig: Ny side: ====Månedens dugnad==== {{thumb|Skien,_Rådhusplassen-1.jpg|Skien rådhus.|Roy Olsen|2018}}«Slottet er setet for statsoverhodet og derfor nasjonens fremste bygning», sier arkitekten og arkitekturhistorikeren Ulf Grønvold, som fortsetter med å framheve rådhusene som symbolske paralleller på lokalplanet: «På tilsvarende måte er rådhuset stedet for det lokale folkestyre, huset som alle borgerne skal h…

2024-05-31T11:13:49Z

Ny side: ====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]==== {{thumb|Skien,_Rådhusplassen-1.jpg|Skien rådhus.|Roy Olsen|2018}}«Slottet er setet for statsoverhodet og derfor nasjonens fremste bygning», sier arkitekten og arkitekturhistorikeren Ulf Grønvold, som fortsetter med å framheve rådhusene som symbolske paralleller på lokalplanet: «På tilsvarende måte er rådhuset stedet for det lokale folkestyre, huset som alle borgerne skal h…

Ny side

====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====

{{thumb|Skien,_Rådhusplassen-1.jpg|Skien rådhus.|Roy Olsen|2018}}«Slottet er setet for statsoverhodet og derfor nasjonens fremste bygning», sier arkitekten og arkitekturhistorikeren [[Ulf Grønvold (f. 1947)|Ulf Grønvold]], som fortsetter med å framheve rådhusene som symbolske paralleller på lokalplanet: «På tilsvarende måte er rådhuset stedet for det lokale folkestyre, huset som alle borgerne skal ha et eierforhold til, det er deres hus.» Med andre ord: Rådhuset er for lokalsamfunnet det Slottet er for storsamfunnet. Og denne sommeren gjør vi [[:Kategori:Rådhus og kommunehus|rådhusene og kommunehusene]] i by og bygd til gjenstand for to måneders dugnad.

Som bygningstype har rådhusene og kommunehusene en lang historie. [[Gamle rådhus (Oslo)|Oslo gamle rådhus]] er for eksempel fra 1641 og [[Trondheim gamle rådhus]] fra 1706. I europeisk sammenheng var særlig 1800-tallet en vekstperiode for rådhusbygninger som lokale signalbygg, noe som hadde sammenheng med den sterke [[Urbanisering|urbaniseringen]] og industrialiseringen i perioden. Men med noen få unntak – for eksempel [[Skien rådhus]], som sto ferdig i 1894 og [[Rådhuset i Trondheim]], som ble ferdigstilt omtrent samtidig – var det først på begynnelsen av 1900-tallet at en bølge av slike byggeprosjekter vokste fram i Norge. [[Bærum rådhus]] (1927-1958) og [[Haugesund rådhus]] (1923-1931) er gode døme på dette, og [[Oslo rådhus]] – som ble åpnet i 1950 – er kanskje det fremste uttrykket for rådhuset som folkelig palass og sekulært monumentalbygg.

I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus|Risør]], [[Stord rådhus|Leirvik]] og [[Førde rådhus|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus|Kongsberg]].

På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter var i sving med rådhustegninger. I noen tilfeller var det faktisk også arkitekt-ektepar som tegnet bygningene, for eksempel [[Molle Cappelen|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.