Mal:Månedens dugnad 2024-07 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 16. okt. 2024 kl. 10:43

2024-10-16T10:43:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 10:43
Linje 10:		Linje 10:

	De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.		De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.
			<noinclude>[[Kategori:Månedens dugnad 2024]]</noinclude>

Cnyborg på 27. jun. 2024 kl. 09:02

2024-06-27T09:02:26Z

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. jun. 2024 kl. 09:02
Linje 1:	Linje 1:
		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====

		{{thumb\|Skien,_Rådhusplassen-1.jpg\|Skien rådhus.\|Roy Olsen\|2018}}«Slottet er setet for statsoverhodet og derfor nasjonens fremste bygning», sier arkitekten og arkitekturhistorikeren [[Ulf Grønvold (f. 1947)\|Ulf Grønvold]], som fortsetter med å framheve rådhusene som symbolske paralleller på lokalplanet: «På tilsvarende måte er rådhuset stedet for det lokale folkestyre, huset som alle borgerne skal ha et eierforhold til, det er deres hus.» Med andre ord: Rådhuset er for lokalsamfunnet det Slottet er for storsamfunnet. Og denne sommeren gjør vi [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|rådhusene og kommunehusene]] i by og bygd til gjenstand for to måneders dugnad.

		Som bygningstype har rådhusene og kommunehusene en lang historie. [[Gamle rådhus (Oslo)\|Oslo gamle rådhus]] er for eksempel fra 1641 og [[Trondheim gamle rådhus]] fra 1706. I europeisk sammenheng var særlig 1800-tallet en vekstperiode for rådhusbygninger som lokale signalbygg, noe som hadde sammenheng med den sterke [[Urbanisering\|urbaniseringen]] og industrialiseringen i perioden. Men med noen få unntak – for eksempel [[Skien rådhus]], som sto ferdig i 1894 og [[Trondheim rådhus\|Rådhuset i Trondheim]], som ble ferdigstilt omtrent samtidig – var det først på begynnelsen av 1900-tallet at en bølge av slike byggeprosjekter vokste fram i Norge. [[Bærum rådhus]] (1927-1958) og [[Haugesund rådhus]] (1923-1931) er gode døme på dette, og [[Oslo rådhus]] – som ble åpnet i 1950 – er kanskje det fremste uttrykket for rådhuset som folkelig palass og sekulært monumentalbygg.

		I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rana rådhus\|Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus\|Risør]], [[Stord rådhus\|Leirvik]] og [[Førde rådhus\|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund\|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus\|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus\|Kongsberg]].

		På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus\|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter\|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: [[Molle Cappelen\|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[Kristiansund rådhus\|rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden\|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)\|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.

		De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.

Cnyborg: Tømmer sida

2024-06-27T09:01:56Z

Tømmer sida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2024 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Fra Branden i Bergen 15.1.1916. Korps de Garde seet fra Strandgaten - no-nb digifoto 20160202 00251 bldsa PK20580.jpg\|Strandgaten i Bergen etter bybrannen i 1916.\|Louis Anton Jacobsen}}Nå i august er det 400 år siden [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] ble ødelagt av en storbrann, og Christiania ble vår nye hovedstad. [[Bybrannen i Oslo 1624\|Bybrannen i 1624]] la det meste av byen i aske. Men dette var jo bare en av mange storbranner som har ramma norske byer gjennom tidene. [[Bergen]] har den tvilsomme rekorden, med hele 34 større bybranner, tett fulgt av [[Trondheim]] med 31.

	Vi har [[:Kategori:Bybranner\|artikler om en del bybranner]], men vi har også ei [[Bybranner\|liste over bybranner]] hvor det er mange røde lenker til artikler som lengter etter å bli skrevet. Noen av de vi mangler stoff om var enorme branner som for alltid endra byen – som [[Bybrannen i Skien 1777\|Skiens-brannen i 1777]], [[Bybrannen i Stavanger 1716\|Stavanger-brannen i 1716]] og [[Bybrannen i Bergen 1830\|Bergens-brannen 1830]] som alle førte til enorme materielle tap. Men også branner som virker mindre på papiret fikk enorme følger for lokalsamfunnet, som [[Bybrannen i Levanger 1865\|Levanger-brannen 1865]] der både hus og brygger gikk med. Og hvis du ikke vil starte fra bunnen av, kan du jo hjelpe oss med å utvide artikler som [[bybrannen i Risør 1861]] eller [[bybrannen i Fredrikstad 1624]].

	Brannene har også ført til endringer i hvordan vi bygger og hvordan vi planlegger byene. [[Murtvang]] er et av de eldste tiltakene, men det er også tatt andre grep i byplanlegging, som [[avkuttede hjørner]] på bygninger for å sikre at brannkjøretøy kommer raskt fram.

	~~[[Bybranner\|Lista over bybranner]] kan være et godt sted å starte – og i tillegg til flere artikler vil vi også gjerne ha hjelp med å oppdatere og utvide selve lista.~~

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Fra Branden i Bergen 15.1.1916. Korps de Garde seet fra Strandgaten - no-nb digifoto 20160202 00251 bldsa PK20580.jpg|Strandgaten i Bergen etter bybrannen i 1916.|Louis Anton Jacobsen}}Nå i august er det 400 år siden Oslo ble ødelagt av en storbrann, og Christiania ble vår nye hovedstad. Bybrannen i 1624 la det meste av byen i aske. Men dette var jo bare en av mange storbranner som har ramma norske byer gjennom tidene. […

2024-06-27T08:51:12Z

Ny side: {{thumb|Fra Branden i Bergen 15.1.1916. Korps de Garde seet fra Strandgaten - no-nb digifoto 20160202 00251 bldsa PK20580.jpg|Strandgaten i Bergen etter bybrannen i 1916.|Louis Anton Jacobsen}}Nå i august er det 400 år siden Oslo ble ødelagt av en storbrann, og Christiania ble vår nye hovedstad. Bybrannen i 1624 la det meste av byen i aske. Men dette var jo bare en av mange storbranner som har ramma norske byer gjennom tidene. […

Ny side

{{thumb|Fra Branden i Bergen 15.1.1916. Korps de Garde seet fra Strandgaten - no-nb digifoto 20160202 00251 bldsa PK20580.jpg|Strandgaten i Bergen etter bybrannen i 1916.|Louis Anton Jacobsen}}Nå i august er det 400 år siden [[Middelalderens Oslo|Oslo]] ble ødelagt av en storbrann, og Christiania ble vår nye hovedstad. [[Bybrannen i Oslo 1624|Bybrannen i 1624]] la det meste av byen i aske. Men dette var jo bare en av mange storbranner som har ramma norske byer gjennom tidene. [[Bergen]] har den tvilsomme rekorden, med hele 34 større bybranner, tett fulgt av [[Trondheim]] med 31.

Vi har [[:Kategori:Bybranner|artikler om en del bybranner]], men vi har også ei [[Bybranner|liste over bybranner]] hvor det er mange røde lenker til artikler som lengter etter å bli skrevet. Noen av de vi mangler stoff om var enorme branner som for alltid endra byen – som [[Bybrannen i Skien 1777|Skiens-brannen i 1777]], [[Bybrannen i Stavanger 1716|Stavanger-brannen i 1716]] og [[Bybrannen i Bergen 1830|Bergens-brannen 1830]] som alle førte til enorme materielle tap. Men også branner som virker mindre på papiret fikk enorme følger for lokalsamfunnet, som [[Bybrannen i Levanger 1865|Levanger-brannen 1865]] der både hus og brygger gikk med. Og hvis du ikke vil starte fra bunnen av, kan du jo hjelpe oss med å utvide artikler som [[bybrannen i Risør 1861]] eller [[bybrannen i Fredrikstad 1624]].

Brannene har også ført til endringer i hvordan vi bygger og hvordan vi planlegger byene. [[Murtvang]] er et av de eldste tiltakene, men det er også tatt andre grep i byplanlegging, som [[avkuttede hjørner]] på bygninger for å sikre at brannkjøretøy kommer raskt fram.

[[Bybranner|Lista over bybranner]] kan være et godt sted å starte – og i tillegg til flere artikler vil vi også gjerne ha hjelp med å oppdatere og utvide selve lista.

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. jun. 2024 kl. 09:02
Linje 1:	Linje 1:
		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====

		{{thumb\|Skien,_Rådhusplassen-1.jpg\|Skien rådhus.\|Roy Olsen\|2018}}«Slottet er setet for statsoverhodet og derfor nasjonens fremste bygning», sier arkitekten og arkitekturhistorikeren [[Ulf Grønvold (f. 1947)\|Ulf Grønvold]], som fortsetter med å framheve rådhusene som symbolske paralleller på lokalplanet: «På tilsvarende måte er rådhuset stedet for det lokale folkestyre, huset som alle borgerne skal ha et eierforhold til, det er deres hus.» Med andre ord: Rådhuset er for lokalsamfunnet det Slottet er for storsamfunnet. Og denne sommeren gjør vi [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|rådhusene og kommunehusene]] i by og bygd til gjenstand for to måneders dugnad.

		Som bygningstype har rådhusene og kommunehusene en lang historie. [[Gamle rådhus (Oslo)\|Oslo gamle rådhus]] er for eksempel fra 1641 og [[Trondheim gamle rådhus]] fra 1706. I europeisk sammenheng var særlig 1800-tallet en vekstperiode for rådhusbygninger som lokale signalbygg, noe som hadde sammenheng med den sterke [[Urbanisering\|urbaniseringen]] og industrialiseringen i perioden. Men med noen få unntak – for eksempel [[Skien rådhus]], som sto ferdig i 1894 og [[Trondheim rådhus\|Rådhuset i Trondheim]], som ble ferdigstilt omtrent samtidig – var det først på begynnelsen av 1900-tallet at en bølge av slike byggeprosjekter vokste fram i Norge. [[Bærum rådhus]] (1927-1958) og [[Haugesund rådhus]] (1923-1931) er gode døme på dette, og [[Oslo rådhus]] – som ble åpnet i 1950 – er kanskje det fremste uttrykket for rådhuset som folkelig palass og sekulært monumentalbygg.

		I løpet 1960- og 70-årene tok planleggingen og byggingen av rådhus og kommunehus en ny retning. Idealet ble å skape bygninger som kombinerte lokaldemokratiets behov med ulike funksjoner som samfunnshus eller kulturarena. [[Rana rådhus\|Rådhuset i Mo i Rana]] fra 1964, trekkes fram av Ulf Grønvold som «typedannende» i denne sammenheng. I løpet av 1970-årene slo denne sammenkoblingen av kommunal administrasjon og kulturtilbud gjennom, og slike kombinasjons-rådhus ble reist på steder som [[Risør rådhus\|Risør]], [[Stord rådhus\|Leirvik]] og [[Førde rådhus\|Førde]]. Samtidig ble det fortsatt bygget rådhus av mer tradisjonell type, med vekt på politisk-administrative funksjoner, som til eksempel i [[Rådhuset i Hokksund\|Hokksund]], [[Lillestrøm rådhus\|Lillestrøm]] og [[Kongsberg rådhus\|Kongsberg]].

		På wikien har vi en god del [[:Kategori:Rådhus og kommunehus\|bilder av rådhusbygninger]] fra ulike epoker, men som du ser av [[Rådhus og kommunehus\|denne tabellen]] mangler vi tekster om en rekke av dem. Vi ønsker også artikler om [[:Kategori:Arkitekter\|arkitektene]] som tegnet rådhuset eller kommunelokalet. Mange framtredende arkitekter har vært i sving. Vi lurer på hvor mange av disse som var kvinner. På wikien har vi funnet to arkitekt-ektepar: [[Molle Cappelen\|Molle]] og [[Per Cappelen]], som sto bak [[Kristiansund rådhus\|rådhuset i Kristiansund]] (1953), og [[Anna Molden\|Anna]] og [[Jostein Molden (f. 1932)\|Jostein Molden]], som tegnet [[Etne rådhus]] (1968). Flere rådhus har også blitt møtt med offentlig forargelse og kåringer som stygge bygninger; Oslo rådhus har til og med fått den tvilsomme ære å bli betegnet som «Europas styggeste bygning» av en britisk journalist. Slike historier kunne vært spennende å få presentert på wikien. Nesten alle har en mening om sitt lokale rådhus eller kommunelokale.

		De [[Forside:Rådhus og kommunehus\|siste endringene]] som er gjort på wikien i forbindelse med sommerdugnaden, finner du på forsiden for rådhus og kommunehus.