Mal:Månedens dugnad 2024-12 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. jan. 2025 kl. 11:53

2025-01-09T11:53:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 11:53
Linje 8:		Linje 8:

	På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde bakgrunn i et annet europeisk land.		På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde bakgrunn i et annet europeisk land.
			<noinclude>[[Kategori:Månedens dugnad 2024]]</noinclude>

Kallrustad på 29. nov. 2024 kl. 10:41

2024-11-29T10:41:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 10:41
Linje 7:		Linje 7:
	Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i [[vikingtida]] kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i [[middelalderen]] ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel [[Nederland\|nederlendere]] som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge?		Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i [[vikingtida]] kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i [[middelalderen]] ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel [[Nederland\|nederlendere]] som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge?

	På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde ~~opphav utafor Norge~~.		På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde bakgrunn i et annet europeisk land.

Kallrustad på 29. nov. 2024 kl. 07:43

2024-11-29T07:43:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 07:43
Linje 3:		Linje 3:
	Den 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om [[Folkeavstemninga om EU-medlemskap 1994\|norsk medlemskap i EU]] (EF/EEC). Akkurat som i [[Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972\|1972]] ble det i 1994 flertall mot at vi skulle gå inn i unionen. Bryter vi resultatet ned på fylkesnivå, ser vi riktignok at det var store forskjeller mellom de ulike delene av landet. I [[Oslo]] og fire andre sentrale fylker på [[Østlandet]] – [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Østfold]] og [[Vestfold]] – var det et klart flertall for EU-medlemskap. I de andre fylkene vant motstanderne, og i Finnmark var det hele 74,5 % som stemte nei.		Den 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om [[Folkeavstemninga om EU-medlemskap 1994\|norsk medlemskap i EU]] (EF/EEC). Akkurat som i [[Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972\|1972]] ble det i 1994 flertall mot at vi skulle gå inn i unionen. Bryter vi resultatet ned på fylkesnivå, ser vi riktignok at det var store forskjeller mellom de ulike delene av landet. I [[Oslo]] og fire andre sentrale fylker på [[Østlandet]] – [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Østfold]] og [[Vestfold]] – var det et klart flertall for EU-medlemskap. I de andre fylkene vant motstanderne, og i Finnmark var det hele 74,5 % som stemte nei.

	Avstemningen er et høve til å skrive wikiartikler om forholdet til Europa i norske regioner og lokalsamfunn. Vi ønsker oss blant annet stoff om lokal- og fylkeslag av organisasjonene [[Nei til EU]] og [[Europabevegelsen]], i tillegg til biografier om noen av de sentrale aktørene i både 1972 og 1994. Vi har artikler om ja-mannen [[Inge Lønning]] og nei-generalen [[Kristen Nygaard (1926–2002)\|Kristen Nygaard]], men mange andre personer mangler fortsatt. Jamført med 1972 var det i 1994 var det langt flere kvinner som engasjerte seg i debatten, som en følge av at likestillingskampen hadde fått flere damer inn i politikken generelt.		Avstemningen er et høve til å skrive wikiartikler om forholdet til Europa i norske regioner og lokalsamfunn. Vi ønsker oss blant annet stoff om lokal- og fylkeslag av organisasjonene [[Nei til EU]] og [[Europabevegelsen]], i tillegg til biografier om noen av de sentrale aktørene i både 1972 og 1994. Vi har artikler om ja-mannen [[Inge Lønning]] og nei-generalen [[Kristen Nygaard (1926–2002)\|Kristen Nygaard]], men mange andre personer mangler fortsatt. Jamført med 1972 var det i 1994 var det langt flere kvinner som engasjerte seg i debatten, noe som var en følge av at likestillingskampen hadde fått flere damer inn i politikken generelt.

	Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i [[vikingtida]] kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i [[middelalderen]] ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel ~~flere~~ [[Nederland\|nederlendere]] som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge?		Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i [[vikingtida]] kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i [[middelalderen]] ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel [[Nederland\|nederlendere]] som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge?

	På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde opphav utafor Norge.		På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde opphav utafor Norge.

Kallrustad: /* Månedens dugnad */

2024-11-29T07:41:10Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2024 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====		====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}\|Månedens dugnad]]====
	{{thumb\|Charte von Europa nach den neuesten astronomichen Bestimmungen und dem jetzigen bestande der staaten entworfen von - no-nb krt 01011b.jpg\|Europa i 1821. Kartet er trykt i Nürnberg.}}		{{thumb\|Charte von Europa nach den neuesten astronomichen Bestimmungen und dem jetzigen bestande der staaten entworfen von - no-nb krt 01011b.jpg\|Europa i 1821. Kartet er trykt i Nürnberg.}}
	Den 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om [[Folkeavstemninga om EU-medlemskap 1994\|norsk medlemskap i EU]] (EF/EEC). Akkurat som i [[Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972\|1972]] ble det i 1994 flertall mot at vi skulle gå inn i unionen. Bryter vi resultatet ned på fylkesnivå, ser vi riktignok at det var store ~~forskjell~~ mellom de ulike delene av landet. I [[Oslo]] og fire andre sentrale fylker på [[Østlandet]] – [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Østfold]] og [[Vestfold]] – var det et klart flertall for EU-medlemskap. I de andre fylkene vant motstanderne, og i Finnmark var det hele 74,5 % som stemte nei.		Den 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om [[Folkeavstemninga om EU-medlemskap 1994\|norsk medlemskap i EU]] (EF/EEC). Akkurat som i [[Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972\|1972]] ble det i 1994 flertall mot at vi skulle gå inn i unionen. Bryter vi resultatet ned på fylkesnivå, ser vi riktignok at det var store forskjeller mellom de ulike delene av landet. I [[Oslo]] og fire andre sentrale fylker på [[Østlandet]] – [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Østfold]] og [[Vestfold]] – var det et klart flertall for EU-medlemskap. I de andre fylkene vant motstanderne, og i Finnmark var det hele 74,5 % som stemte nei.

	Avstemningen er et høve til å skrive wikiartikler om forholdet til Europa i norske regioner og lokalsamfunn. Vi ønsker oss blant annet stoff om lokal- og fylkeslag av organisasjonene [[Nei til EU]] og [[Europabevegelsen]], i tillegg til biografier om noen av de sentrale aktørene i både 1972 og 1994. Vi har artikler om ja-mannen [[Inge Lønning]] og nei-generalen [[Kristen Nygaard (1926–2002)\|Kristen Nygaard]], men mange andre personer mangler fortsatt. Jamført med 1972 var det i 1994 var det langt flere kvinner som engasjerte seg i debatten, som en følge av at likestillingskampen hadde fått flere damer inn i politikken generelt.		Avstemningen er et høve til å skrive wikiartikler om forholdet til Europa i norske regioner og lokalsamfunn. Vi ønsker oss blant annet stoff om lokal- og fylkeslag av organisasjonene [[Nei til EU]] og [[Europabevegelsen]], i tillegg til biografier om noen av de sentrale aktørene i både 1972 og 1994. Vi har artikler om ja-mannen [[Inge Lønning]] og nei-generalen [[Kristen Nygaard (1926–2002)\|Kristen Nygaard]], men mange andre personer mangler fortsatt. Jamført med 1972 var det i 1994 var det langt flere kvinner som engasjerte seg i debatten, som en følge av at likestillingskampen hadde fått flere damer inn i politikken generelt.

Kallrustad på 27. nov. 2024 kl. 11:29

2024-11-27T11:29:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 11:29
Linje 3:		Linje 3:
	Den 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om [[Folkeavstemninga om EU-medlemskap 1994\|norsk medlemskap i EU]] (EF/EEC). Akkurat som i [[Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972\|1972]] ble det i 1994 flertall mot at vi skulle gå inn i unionen. Bryter vi resultatet ned på fylkesnivå, ser vi riktignok at det var store forskjell mellom de ulike delene av landet. I [[Oslo]] og fire andre sentrale fylker på [[Østlandet]] – [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Østfold]] og [[Vestfold]] – var det et klart flertall for EU-medlemskap. I de andre fylkene vant motstanderne, og i Finnmark var det hele 74,5 % som stemte nei.		Den 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om [[Folkeavstemninga om EU-medlemskap 1994\|norsk medlemskap i EU]] (EF/EEC). Akkurat som i [[Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972\|1972]] ble det i 1994 flertall mot at vi skulle gå inn i unionen. Bryter vi resultatet ned på fylkesnivå, ser vi riktignok at det var store forskjell mellom de ulike delene av landet. I [[Oslo]] og fire andre sentrale fylker på [[Østlandet]] – [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Østfold]] og [[Vestfold]] – var det et klart flertall for EU-medlemskap. I de andre fylkene vant motstanderne, og i Finnmark var det hele 74,5 % som stemte nei.

	Avstemningen er et høve til å skrive wikiartikler om forholdet til EU i norske regioner og lokalsamfunn. Vi ønsker oss blant annet stoff om lokal- og fylkeslag av organisasjonene [[Nei til EU]] og [[Europabevegelsen]], i tillegg til biografier om noen av de sentrale aktørene i både 1972 og 1994. Vi har artikler om ja-mannen [[Inge Lønning]] og nei-generalen [[Kristen Nygaard (1926–2002)\|Kristen Nygaard]], men mange andre personer mangler fortsatt. Jamført med 1972 var det i 1994 var det langt flere kvinner som engasjerte seg i debatten, som en følge av at likestillingskampen hadde fått flere damer inn i politikken generelt.		Avstemningen er et høve til å skrive wikiartikler om forholdet til Europa i norske regioner og lokalsamfunn. Vi ønsker oss blant annet stoff om lokal- og fylkeslag av organisasjonene [[Nei til EU]] og [[Europabevegelsen]], i tillegg til biografier om noen av de sentrale aktørene i både 1972 og 1994. Vi har artikler om ja-mannen [[Inge Lønning]] og nei-generalen [[Kristen Nygaard (1926–2002)\|Kristen Nygaard]], men mange andre personer mangler fortsatt. Jamført med 1972 var det i 1994 var det langt flere kvinner som engasjerte seg i debatten, som en følge av at likestillingskampen hadde fått flere damer inn i politikken generelt.

	Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i [[vikingtida]] kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i [[middelalderen]] ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel flere [[Nederland\|nederlendere]] som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge?		Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i [[vikingtida]] kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i [[middelalderen]] ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel flere [[Nederland\|nederlendere]] som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge?

	På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde opphav utafor Norge.		På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde opphav utafor Norge.

Kallrustad: /* Månedens dugnad */

2024-11-27T11:28:31Z

Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2024 kl. 11:28
Linje 7:		Linje 7:
	Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i [[vikingtida]] kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i [[middelalderen]] ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel flere [[Nederland\|nederlendere]] som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge?		Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i [[vikingtida]] kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i [[middelalderen]] ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel flere [[Nederland\|nederlendere]] som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge?

	På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som ~~hinter om~~ opphav utafor Norge.		På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som kan antyde opphav utafor Norge.

Kallrustad: Ny side: ====Månedens dugnad==== {{thumb|Charte von Europa nach den neuesten astronomichen Bestimmungen und dem jetzigen bestande der staaten entworfen von - no-nb krt 01011b.jpg|Europa i 1821. Kartet er trykt i Nürnberg.}} Den 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU (EF/EEC). Akkurat som i 1972 ble det i 1994 fle…

2024-11-27T11:26:52Z

Ny side: ====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]==== {{thumb|Charte von Europa nach den neuesten astronomichen Bestimmungen und dem jetzigen bestande der staaten entworfen von - no-nb krt 01011b.jpg|Europa i 1821. Kartet er trykt i Nürnberg.}} Den 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om norsk medlemskap i EU (EF/EEC). Akkurat som i 1972 ble det i 1994 fle…

Ny side

====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====
{{thumb|Charte von Europa nach den neuesten astronomichen Bestimmungen und dem jetzigen bestande der staaten entworfen von - no-nb krt 01011b.jpg|Europa i 1821. Kartet er trykt i Nürnberg.}}
Den 28. november var det 30 år siden den siste folkeavstemningen om [[Folkeavstemninga om EU-medlemskap 1994|norsk medlemskap i EU]] (EF/EEC). Akkurat som i [[Folkeavstemninga om EF-medlemskap 1972|1972]] ble det i 1994 flertall mot at vi skulle gå inn i unionen. Bryter vi resultatet ned på fylkesnivå, ser vi riktignok at det var store forskjell mellom de ulike delene av landet. I [[Oslo]] og fire andre sentrale fylker på [[Østlandet]] – [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Østfold]] og [[Vestfold]] – var det et klart flertall for EU-medlemskap. I de andre fylkene vant motstanderne, og i Finnmark var det hele 74,5 % som stemte nei.

Avstemningen er et høve til å skrive wikiartikler om forholdet til EU i norske regioner og lokalsamfunn. Vi ønsker oss blant annet stoff om lokal- og fylkeslag av organisasjonene [[Nei til EU]] og [[Europabevegelsen]], i tillegg til biografier om noen av de sentrale aktørene i både 1972 og 1994. Vi har artikler om ja-mannen [[Inge Lønning]] og nei-generalen [[Kristen Nygaard (1926–2002)|Kristen Nygaard]], men mange andre personer mangler fortsatt. Jamført med 1972 var det i 1994 var det langt flere kvinner som engasjerte seg i debatten, som en følge av at likestillingskampen hadde fått flere damer inn i politikken generelt.

Forholdet til Europa handler allikevel ikke bare om EU-medlemskap. Norge har jo forholdt seg til Europa siden lenge før EU ble en realitet. Ikke bare på positive måter, i [[vikingtida]] kunne det gå riktig hardt for seg. Men i allerede i [[middelalderen]] ble Norge en del av det religiøse og maktpolitiske fellesskapet i Europa. Denne måneden inviterer vi også til å skrive om nordmenn som har flytta til andre europeiske land, og på samme måte vil vi gjerne ha biografier om europeere som har kommet hit. Disse har i større og mindre grad satt sitt preg på de lokalsamfunna de har slått seg ned i. Finnes det for eksempel flere [[Nederland|nederlendere]] som har starta sykkelbutikk eller satt i gang skøyteløp i Norge?

På [[Digitalarkivet]] kan utenlandsklingende navn i folketellinger og kirkebøker hinte om personers opphav, og i [[Nettbiblioteket]] finner en mer utfyllende stoff i bøker, aviser og tidsskrift. På wikien har vi allerede en del gravminnebilder, og før det blir for mye snø, kan det være smart å ta en rusletur på kirkegården for å se etter graver med navn som hinter om opphav utafor Norge.