Aslak Kittelsen på 2. des. 2025 kl. 10:27

2025-12-02T10:27:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2025 kl. 10:27
Linje 6:		Linje 6:

	Et par tips om utformingen av artiklene: Vi ønsker oss artikler med et lokalhistorisk og kulturhistorisk tyngdepunkt, men der det også er inkludert nødvendig biologisk informasjon – der dette er relevant (noe det neppe er for fabeldyras vedkommende!). Et eksempel fra wikien på en god mønster-artikkel i denne sammenheng er [[hoggorm]], som balanserer fint mellom biologi, lokal- og kulturhistorie.		Et par tips om utformingen av artiklene: Vi ønsker oss artikler med et lokalhistorisk og kulturhistorisk tyngdepunkt, men der det også er inkludert nødvendig biologisk informasjon – der dette er relevant (noe det neppe er for fabeldyras vedkommende!). Et eksempel fra wikien på en god mønster-artikkel i denne sammenheng er [[hoggorm]], som balanserer fint mellom biologi, lokal- og kulturhistorie.

			<noinclude>[[Kategori:Månedens dugnad 2025]]</noinclude>

Cnyborg: Ny side: ====Månedens dugnad==== {{thumb|C03609 Ursus arctos.jpg|Bjørn (ursus arctos) i Namsskogan familiepark.|Olve Utne|2011}} Dyr har en viktig plass i norsk kulturhistorie. Det gjelder både dyr i biologisk betydning, og dyr i mytisk eller symbolsk forstand. Dugnaden i mai og juni skal dreie seg om dyr i videste mening, altså både virveldyr og virvelløse dyr – samt hele registeret av fabeldyr og overnaturlige skapninger med dyriske tre…

2025-04-29T09:11:29Z

Ny side: ====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]==== {{thumb|C03609 Ursus arctos.jpg|Bjørn (ursus arctos) i Namsskogan familiepark.|Olve Utne|2011}} Dyr har en viktig plass i norsk kulturhistorie. Det gjelder både dyr i biologisk betydning, og dyr i mytisk eller symbolsk forstand. Dugnaden i mai og juni skal dreie seg om dyr i videste mening, altså både virveldyr og virvelløse dyr – samt hele registeret av fabeldyr og overnaturlige skapninger med dyriske tre…

Ny side

====[[Project:Månedens dugnad {{CURRENTYEAR}}|Månedens dugnad]]====
{{thumb|C03609 Ursus arctos.jpg|Bjørn (ursus arctos) i Namsskogan familiepark.|Olve Utne|2011}}
Dyr har en viktig plass i norsk kulturhistorie. Det gjelder både dyr i biologisk betydning, og dyr i mytisk eller symbolsk forstand. Dugnaden i mai og juni skal dreie seg om dyr i videste mening, altså både virveldyr og virvelløse dyr – samt hele registeret av fabeldyr og overnaturlige skapninger med dyriske trekk. Vi ønsker å få belyst alle aspekter ved forholdet mellom dyr og mennesker i lokalsamfunnet, både dyret som art og som individ, som skadedyr, nyttedyr og kjæledyr.

Noen eksempler: Vi etterlyser en artikkel om arten [[bjørn]] (Ursus arctos) – med hovedvekt på de lokal- og kulturhistoriske perspektivene ved bjørnen – men også artikler om individuelle bjørner av typen [[Pekka og Liisa]] eller [[Bjørnen i Løten folkebibliotek]]. Det verserer dessuten mange historier om lokal bjørnejakt, som ville vært spennende å få gjenfortalt på wikien, ikke minst historier fra samisk område, der bjørnen ble regnet som et hellig dyr, og selve bjørnejakten var omgitt av en rekke rituelle handlinger. Flere av de andre store rovdyra våre, [[ulv]], [[gaupe]] og [[jerv]] har en tilsvarende rik lokal- og kulturhistorie, som vi ønsker å få fortalt i hele sin bredde. Men vi mangler ikke bare artikler om de mest spektakulære og myteomspunne rovdyra, også en rekke andre av skogens, fjellets, havets og himmelens dyr, har en rik historie med stor lokalhistorisk relevans; [[ekorn]], [[bever]], [[røyskatt]], [[mår]] og [[grevling]] er noen døme fra landjordas fauna. I hav og ferskvann finnes en tilsvarende rikdom av tradisjoner av fortellinger og sagn – om [[torsk]], [[kveite]], [[ørret]] og [[laks]]. Og vender vi oss mot luften og fuglenes verden, så møter vi enda en skare av dyr som gjennom årtusener er blitt flettet inn i folketro og eventyr. En rekke fugler – som [[kråke]], [[skjære]], [[ravn]] og [[kattugle]] – varslet død og fordervelse. De var «ulykkesfugler» eller «feigdefugler». Andre fugler varslet lykke, slik som [[grågås|grågåsa]], eller kjærlighet slik duer gjør. Her er det en sann overflod av kulturelle uttrykk, og enda større blir den hvis vi vender oss mot fabeldyrenes verden. Mange av dem har lånt trekk fra fuglene, som [[lindorm|lindormen]], en slektning av dragen – men utstyrt med bare to bein, i motsetning til dragens fire. Og lander vi på jorda igjen finner vi en rekke vann i Norges land der sjøormer vaker – [[Seljordsormen]] er kanskje den mest kjente og [[sjøormen i Mjøsa]] er også noe av en rikskjendis, men ellers skal det finnes mange mindre PR-kåte ormer både i «Bygdin», «Slidrefjorden», «Vangsmjøse» og «Randsfjorden» – for å nevne noen få. En samleartikkel om lokale sjøormer i Norge kunne vært spennende å få på plass i wikien.

Et par tips om utformingen av artiklene: Vi ønsker oss artikler med et lokalhistorisk og kulturhistorisk tyngdepunkt, men der det også er inkludert nødvendig biologisk informasjon – der dette er relevant (noe det neppe er for fabeldyras vedkommende!). Et eksempel fra wikien på en god mønster-artikkel i denne sammenheng er [[hoggorm]], som balanserer fint mellom biologi, lokal- og kulturhistorie.

Mal:Månedens dugnad 2025-06 - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 2. des. 2025 kl. 10:27