Mal:Månedens verk 2019-05 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 9. des. 2022 kl. 12:08

2022-12-09T12:08:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2022 kl. 12:08
Linje 5:		Linje 5:
	Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvoll-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket». Vi meir enn anar to rivaliserande syn på mål og meining med lokalhistorisk arbeid.		Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvoll-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket». Vi meir enn anar to rivaliserande syn på mål og meining med lokalhistorisk arbeid.

	Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].		Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].<noinclude>

			[[Kategori:Månedens verk 2019]]</noinclude>

Hans P. Hosar: Forsøk på nedkorting

2019-05-01T04:43:56Z

Forsøk på nedkorting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2019 kl. 04:43
Linje 1:		Linje 1:
	I samband med [[Bokåret 2019]] set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt ståande for ettertida som særleg nyskapande. Vi fokuserer også på forfattarane bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.		I samband med [[Bokåret 2019]] set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt ståande for ettertida som særleg nyskapande. Vi fokuserer også på forfattarane bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

	Mai månad er vigd to bygdebokverk, det eine for romeriksbygda [[Eidsvoll]], det andre for [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]]. Dei fyrste banda av desse verka kom ut om lag samstundes, [[Lars Reinton\|Lars Reintons]] allmennsoge for Hol 1938-43 og [[Andreas Holmsen\|Andreas Holmsens]] Eidsvoll bygds historie 1936-41. Både Reintons og Holmsens bøker blir i faglitteraturen haldne fram som epokegjerande innan sjangeren. ~~Verka deira~~ innleidde eit langvarig fagleg hegemoni for den [[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|kronologisk disponerte bygdeboka]], til skilnad frå den emnedelte, som tek føre seg sektor for sektor på tvers av den historiske periodeinndelinga. Både Reinton og Holmsen var faghistorikarar. Parallelt med bygdebokarbeidet var båe engasjerte i det store forskingsprosjektet [[Gards- og grannesamfunn i Noreg]]. Båe to stod i mange tiår særs sentralt i den lokalhistoriske verksemda i Noreg, knytta til [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og til [[Norsk lokalhistorisk institutt]].		Mai månad er vigd to bygdebokverk, det eine for romeriksbygda [[Eidsvoll]], det andre for [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]]. Dei fyrste banda av desse omfangsrike verka kom ut om lag samstundes, [[Lars Reinton\|Lars Reintons]] allmennsoge for Hol 1938-43 og [[Andreas Holmsen\|Andreas Holmsens]] Eidsvoll bygds historie 1936-41. Både Reintons og Holmsens bøker blir i faglitteraturen haldne fram som epokegjerande innan sjangeren. Dei innleidde eit langvarig fagleg hegemoni for den [[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|kronologisk disponerte bygdeboka]], til skilnad frå den emnedelte, som tek føre seg sektor for sektor på tvers av den historiske periodeinndelinga. Både Reinton og Holmsen var faghistorikarar. Parallelt med bygdebokarbeidet var båe engasjerte i det store forskingsprosjektet [[Gards- og grannesamfunn i Noreg]]. Båe to stod i mange tiår særs sentralt i den lokalhistoriske verksemda i Noreg, knytta til [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og til [[Norsk lokalhistorisk institutt]].

	Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av ~~Eidsvolls~~-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket». Vi meir enn anar to rivaliserande syn på mål og meining ~~for~~ lokalhistorisk arbeid.		Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvoll-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket». Vi meir enn anar to rivaliserande syn på mål og meining med lokalhistorisk arbeid.

	Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].		Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].

Hans P. Hosar på 1. mai 2019 kl. 04:32

2019-05-01T04:32:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2019 kl. 04:32
Linje 1:		Linje 1:
	I samband med [[Bokåret 2019]] set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt ståande for ettertida som særleg nyskapande. Vi fokuserer også på forfattarane bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.		I samband med [[Bokåret 2019]] set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt ståande for ettertida som særleg nyskapande. Vi fokuserer også på forfattarane bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

	Mai månad er vigd to bygdebokverk, det eine for romeriksbygda [[Eidsvoll]], det andre for [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]]. Dei fyrste banda av desse verka kom ut om lag samstundes, [[Lars Reinton\|Lars Reintons]] allmennsoge for Hol 1938-43 og [[Andreas Holmsen\|Andreas Holmsens]] Eidsvoll bygds historie 1936-41. Både Reintons og Holmsens bøker blir i faglitteraturen haldne fram som epokegjerande innan sjangeren~~. Båe forfattarane hadde eit uttala føremål om å framstille heilskap og samanheng i bygdehistoria i dei ulike på kvarandre følgjande historiske epokar~~. Verka deira innleidde eit langvarig fagleg hegemoni for den [[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|kronologisk disponerte bygdeboka]], til skilnad frå den emnedelte, som tek føre seg sektor for sektor på tvers av periodeinndelinga. Både Reinton og Holmsen var faghistorikarar. Parallelt med bygdebokarbeidet var båe engasjerte i det store forskingsprosjektet [[Gards- og grannesamfunn i Noreg]]. Båe to stod i mange tiår særs sentralt i den lokalhistoriske verksemda i Noreg, knytta til [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og til [[Norsk lokalhistorisk institutt]].		Mai månad er vigd to bygdebokverk, det eine for romeriksbygda [[Eidsvoll]], det andre for [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]]. Dei fyrste banda av desse verka kom ut om lag samstundes, [[Lars Reinton\|Lars Reintons]] allmennsoge for Hol 1938-43 og [[Andreas Holmsen\|Andreas Holmsens]] Eidsvoll bygds historie 1936-41. Både Reintons og Holmsens bøker blir i faglitteraturen haldne fram som epokegjerande innan sjangeren. Verka deira innleidde eit langvarig fagleg hegemoni for den [[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|kronologisk disponerte bygdeboka]], til skilnad frå den emnedelte, som tek føre seg sektor for sektor på tvers av den historiske periodeinndelinga. Både Reinton og Holmsen var faghistorikarar. Parallelt med bygdebokarbeidet var båe engasjerte i det store forskingsprosjektet [[Gards- og grannesamfunn i Noreg]]. Båe to stod i mange tiår særs sentralt i den lokalhistoriske verksemda i Noreg, knytta til [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og til [[Norsk lokalhistorisk institutt]].

	Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir ~~«moderne»~~ samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvolls-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket».		Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvolls-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket». Vi meir enn anar to rivaliserande syn på mål og meining for lokalhistorisk arbeid.

	Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].		Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].

Hans P. Hosar på 1. mai 2019 kl. 04:21

2019-05-01T04:21:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2019 kl. 04:21
Linje 1:		Linje 1:
	I samband med [[Bokåret 2019]] set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt ståande for ettertida som særleg nyskapande. Vi fokuserer også på forfattarane bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.		I samband med [[Bokåret 2019]] set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt ståande for ettertida som særleg nyskapande. Vi fokuserer også på forfattarane bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

	Mai månad er vigd to bygdebokverk, det eine for romeriksbygda [[Eidsvoll]], det andre for [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]]. Dei fyrste banda av desse verka kom ut om lag samstundes, [[Lars Reinton\|Lars Reintons]] allmennsoge for Hol 1938-43 og [[Andreas Holmsen\|Andreas Holmsens]] Eidsvoll bygds historie 1936-41. Både Reintons og Holmsens bøker blir i faglitteraturen haldne fram som epokegjerande innan sjangeren. ~~Dei har grunnleggjande likskapstrekk~~ i ~~sine historiefaglege kvalitetskriteriar, men skil seg likevel frå~~ kvarandre~~, på nesten rivaliserande vis, kva gjeld innhald i og målsetjing med bygdehistorisk arbeid~~.		Mai månad er vigd to bygdebokverk, det eine for romeriksbygda [[Eidsvoll]], det andre for [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]]. Dei fyrste banda av desse verka kom ut om lag samstundes, [[Lars Reinton\|Lars Reintons]] allmennsoge for Hol 1938-43 og [[Andreas Holmsen\|Andreas Holmsens]] Eidsvoll bygds historie 1936-41. Både Reintons og Holmsens bøker blir i faglitteraturen haldne fram som epokegjerande innan sjangeren. Båe forfattarane hadde eit uttala føremål om å framstille heilskap og samanheng i bygdehistoria i dei ulike på kvarandre følgjande historiske epokar. Verka deira innleidde eit langvarig fagleg hegemoni for den [[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|kronologisk disponerte bygdeboka]], til skilnad frå den emnedelte, som tek føre seg sektor for sektor på tvers av periodeinndelinga. Både Reinton og Holmsen var faghistorikarar. Parallelt med bygdebokarbeidet var båe engasjerte i det store forskingsprosjektet [[Gards- og grannesamfunn i Noreg]]. Båe to stod i mange tiår særs sentralt i den lokalhistoriske verksemda i Noreg, knytta til [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og til [[Norsk lokalhistorisk institutt]].

	Verka deira innleidde eit langvarig fagleg hegemoni for den [[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|kronologisk disponerte bygdeboka]], til skilnad frå den emnedelte, som tek føre seg sektor for sektor på tvers av periodeinndelinga. Både Reinton og Holmsen ~~sine bygdebøker blir også framheva for den fagleg eminente, kritisk-vitskaplege haldninga til stoffet og det systematiske arbeidet med kjeldematerialet. Dei~~ var ~~båe~~ faghistorikarar. Parallelt med bygdebokarbeidet var ~~både Reinton og Holmsen~~ engasjerte i det store forskingsprosjektet [[Gards- og grannesamfunn i Noreg]]. Båe stod i mange tiår særs sentralt i den lokalhistoriske verksemda i Noreg, knytta til [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og til [[Norsk lokalhistorisk institutt]].

	Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir «moderne» samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvolls-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket».		Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir «moderne» samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvolls-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket».

	Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].		Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].

Hans P. Hosar på 1. mai 2019 kl. 04:14

2019-05-01T04:14:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2019 kl. 04:14
Linje 3:		Linje 3:
	Mai månad er vigd to bygdebokverk, det eine for romeriksbygda [[Eidsvoll]], det andre for [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]]. Dei fyrste banda av desse verka kom ut om lag samstundes, [[Lars Reinton\|Lars Reintons]] allmennsoge for Hol 1938-43 og [[Andreas Holmsen\|Andreas Holmsens]] Eidsvoll bygds historie 1936-41. Både Reintons og Holmsens bøker blir i faglitteraturen haldne fram som epokegjerande innan sjangeren. Dei har grunnleggjande likskapstrekk i sine historiefaglege kvalitetskriteriar, men skil seg likevel frå kvarandre, på nesten rivaliserande vis, kva gjeld innhald i og målsetjing med bygdehistorisk arbeid.		Mai månad er vigd to bygdebokverk, det eine for romeriksbygda [[Eidsvoll]], det andre for [[Hol kommune (Buskerud)\|Hol]] i [[Hallingdal]]. Dei fyrste banda av desse verka kom ut om lag samstundes, [[Lars Reinton\|Lars Reintons]] allmennsoge for Hol 1938-43 og [[Andreas Holmsen\|Andreas Holmsens]] Eidsvoll bygds historie 1936-41. Både Reintons og Holmsens bøker blir i faglitteraturen haldne fram som epokegjerande innan sjangeren. Dei har grunnleggjande likskapstrekk i sine historiefaglege kvalitetskriteriar, men skil seg likevel frå kvarandre, på nesten rivaliserande vis, kva gjeld innhald i og målsetjing med bygdehistorisk arbeid.

	~~Båe forfattarane hadde eit uttala føremål om å framstille heilskap og samanheng i bygdehistoria i dei ulike på kvarandre følgjande historiske epokar.~~ Verka deira innleidde ~~det ein kan kalle~~ eit langvarig fagleg hegemoni for den [[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|kronologisk disponerte bygdeboka]], til skilnad frå den emnedelte, som tek føre seg sektor for sektor på tvers av periodeinndelinga. Både Reinton og Holmsen sine bygdebøker blir også framheva for den fagleg eminente, kritisk-vitskaplege haldninga til stoffet og det systematiske arbeidet med kjeldematerialet. Dei var båe faghistorikarar. Parallelt med bygdebokarbeidet var både Reinton og Holmsen engasjerte i det store forskingsprosjektet [[Gards- og grannesamfunn i Noreg]]. Båe stod i mange tiår særs sentralt i den lokalhistoriske verksemda i Noreg, knytta til [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og til [[Norsk lokalhistorisk institutt]].		Verka deira innleidde eit langvarig fagleg hegemoni for den [[Generell bygde-, by- og regionshistorie\|kronologisk disponerte bygdeboka]], til skilnad frå den emnedelte, som tek føre seg sektor for sektor på tvers av periodeinndelinga. Både Reinton og Holmsen sine bygdebøker blir også framheva for den fagleg eminente, kritisk-vitskaplege haldninga til stoffet og det systematiske arbeidet med kjeldematerialet. Dei var båe faghistorikarar. Parallelt med bygdebokarbeidet var både Reinton og Holmsen engasjerte i det store forskingsprosjektet [[Gards- og grannesamfunn i Noreg]]. Båe stod i mange tiår særs sentralt i den lokalhistoriske verksemda i Noreg, knytta til [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og til [[Norsk lokalhistorisk institutt]].

	Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir «moderne» samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvolls-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket».		Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir «moderne» samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvolls-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket».

	Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].		Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].

Hans P. Hosar: Ny side: I samband med Bokåret 2019 set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og r…

2019-04-30T06:03:51Z

Ny side: I samband med Bokåret 2019 set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og r…

Ny side

I samband med [[Bokåret 2019]] set Lokalhistoriewiki søkjelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månadens lokalhistoriske verk» framhevar vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt ståande for ettertida som særleg nyskapande. Vi fokuserer også på forfattarane bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

Mai månad er vigd to bygdebokverk, det eine for romeriksbygda [[Eidsvoll]], det andre for [[Hol kommune (Buskerud)|Hol]] i [[Hallingdal]]. Dei fyrste banda av desse verka kom ut om lag samstundes, [[Lars Reinton|Lars Reintons]] allmennsoge for Hol 1938-43 og [[Andreas Holmsen|Andreas Holmsens]] Eidsvoll bygds historie 1936-41. Både Reintons og Holmsens bøker blir i faglitteraturen haldne fram som epokegjerande innan sjangeren. Dei har grunnleggjande likskapstrekk i sine historiefaglege kvalitetskriteriar, men skil seg likevel frå kvarandre, på nesten rivaliserande vis, kva gjeld innhald i og målsetjing med bygdehistorisk arbeid.

Båe forfattarane hadde eit uttala føremål om å framstille heilskap og samanheng i bygdehistoria i dei ulike på kvarandre følgjande historiske epokar. Verka deira innleidde det ein kan kalle eit langvarig fagleg hegemoni for den [[Generell bygde-, by- og regionshistorie|kronologisk disponerte bygdeboka]], til skilnad frå den emnedelte, som tek føre seg sektor for sektor på tvers av periodeinndelinga. Både Reinton og Holmsen sine bygdebøker blir også framheva for den fagleg eminente, kritisk-vitskaplege haldninga til stoffet og det systematiske arbeidet med kjeldematerialet. Dei var båe faghistorikarar. Parallelt med bygdebokarbeidet var både Reinton og Holmsen engasjerte i det store forskingsprosjektet [[Gards- og grannesamfunn i Noreg]]. Båe stod i mange tiår særs sentralt i den lokalhistoriske verksemda i Noreg, knytta til [[Landslaget for bygde- og byhistorie]] og til [[Norsk lokalhistorisk institutt]].

Trass likskapane skil dei to bygdebokverka seg markant frå kvarandre i innhald og tone. Noko ligg i den vitskaplege orienteringa. Reinton framheva at han skreiv ''kulturhistorie'', med sterk vekt på [[folkelivsgransking]] og [[folkeminnevitskap]]. Holmsen hadde ei meir «moderne» samfunnsvitskapleg tilnærming til lokalhistoria. I si melding av Eidsvolls-historia kallar Reinton kollegaens arbeid for «ein økonomisk-sosiologisk studie», og han meiner å kunne konstatere at Holmsen «skriv meir for historikarane enn for bygdefolket».

Les meir om [[Folk og fortid i Hol]] og [[Eidsvoll bygds historie]].