Mangerud som familienavn - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 10. okt. 2025 kl. 07:11

2025-10-10T07:11:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2025 kl. 07:11
Linje 13:		Linje 13:
	* '''Navneloven kom først i 1923''': Da ble det påbudt å ha ett fast etternavn som gikk i arv. Mange valgte da å bruke sitt patronym eller gårdsnavn som slektsnavn.		* '''Navneloven kom først i 1923''': Da ble det påbudt å ha ett fast etternavn som gikk i arv. Mange valgte da å bruke sitt patronym eller gårdsnavn som slektsnavn.

	Overnevnte er frembrakt av KI med Copilot.		Overnevnte er frembrakt av KI med Copilot. [BRUK HELLER ORDINÆRE KILDER]

	Et dokument fra 1895 viser at det ikke var fritt fram. Dokumentet er en bevilling fra Kong Oskar om at ''Sergeant Andreas Evensen'' fikk bevilling til å ha navnet Mangerud som familienavn i stedet for Evensen.(Se nedenfor)		Et dokument fra 1895 viser at det ikke var fritt fram. Dokumentet er en bevilling fra Kong Oskar om at ''Sergeant Andreas Evensen'' fikk bevilling til å ha navnet Mangerud som familienavn i stedet for Evensen.(Se nedenfor)

Kallrustad på 9. okt. 2025 kl. 13:20

2025-10-09T13:20:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 13:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{Flett\|Mangerud (Vang gnr. 53)}}
	'''Mangerud som familienavn lever videre på Bjørtomten'''		'''Mangerud som familienavn lever videre på Bjørtomten'''

Stein Olav Jørgensen: Stein Olav Jørgensen flyttet siden Kjeldearkiv:Mangerud som familienavn til Mangerud som familienavn: Skulle være en artikkel

2025-10-08T10:16:40Z

Stein Olav Jørgensen flyttet siden Kjeldearkiv:Mangerud som familienavn til Mangerud som familienavn: Skulle være en artikkel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. okt. 2025 kl. 10:16
(Ingen forskjell)

Stein Olav Jørgensen på 7. okt. 2025 kl. 09:07

2025-10-07T09:07:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 09:07
Linje 21:		Linje 21:
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+		\|+
	\|		\|[[Fil:Mangerud fam 1.png\|miniatyr\|Bevillingen side 1]]
	\|[[Fil:Mangerud fam 2.png\|miniatyr\|Bevilling side 2]]		\|[[Fil:Mangerud fam 2.png\|miniatyr\|Bevilling side 2]]
	\|}		\|}
	~~[[Fil:Mangerud fam 1.png\|miniatyr\|Bevillingen side 1]]~~

Stein Olav Jørgensen på 7. okt. 2025 kl. 09:06

2025-10-07T09:06:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 09:06
Linje 19:		Linje 19:

	Grunnen til at det var behov for bevilling var at han ikke bodde på Mangerud og at Mangerud ikke var brukt varig som familienavn. En bevilling fra kongen var en slags offisiell godkjenning som gjorde navnet arvelig og lovlig å bruke som familienavn. Nedenfor er en kopi av bevillingen.		Grunnen til at det var behov for bevilling var at han ikke bodde på Mangerud og at Mangerud ikke var brukt varig som familienavn. En bevilling fra kongen var en slags offisiell godkjenning som gjorde navnet arvelig og lovlig å bruke som familienavn. Nedenfor er en kopi av bevillingen.
	[[Fil:Mangerud fam 2.png\|miniatyr\|Bevilling side 2]]		{\| class="wikitable"
			\|+
			\|
	[[Fil:Mangerud fam 1.png~~\|venstre~~\|miniatyr\|Bevillingen side 1]]		\|[[Fil:Mangerud fam 2.png\|miniatyr\|Bevilling side 2]]
			\|}
			[[Fil:Mangerud fam 1.png\|miniatyr\|Bevillingen side 1]]

Stein Olav Jørgensen på 7. okt. 2025 kl. 09:00

2025-10-07T09:00:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 09:00
Linje 18:		Linje 18:
	Andreas Evensen var sønn til Even Mangerud som var involvert i handelen på Mangerud i 1865 (Der det endte med Karseth som eier av Mangerud). Even var sønn til Lars Christoffersen Gutteberg som var den første selveier på Mangerud. Even Mangerud hadde kjøpt Øvre Bjørtomten og bosatte seg der. Men han beholdt etternavnet Mangerud. Andreas tok over Øvre Bjørtomten etter Even i 1898.		Andreas Evensen var sønn til Even Mangerud som var involvert i handelen på Mangerud i 1865 (Der det endte med Karseth som eier av Mangerud). Even var sønn til Lars Christoffersen Gutteberg som var den første selveier på Mangerud. Even Mangerud hadde kjøpt Øvre Bjørtomten og bosatte seg der. Men han beholdt etternavnet Mangerud. Andreas tok over Øvre Bjørtomten etter Even i 1898.

	Grunnen til at det var behov for bevilling var at han ikke bodde på Mangerud og at Mangerud ikke var brukt varig som familienavn. En bevilling fra kongen var en slags offisiell ~~godkjenninng~~ som gjorde navnet arvelig og lovlig å bruke som familienavn. Nedenfor er en kopi av bevillingen.		Grunnen til at det var behov for bevilling var at han ikke bodde på Mangerud og at Mangerud ikke var brukt varig som familienavn. En bevilling fra kongen var en slags offisiell godkjenning som gjorde navnet arvelig og lovlig å bruke som familienavn. Nedenfor er en kopi av bevillingen.
			[[Fil:Mangerud fam 2.png\|miniatyr\|Bevilling side 2]]


	[[Fil:Mangerud fam 1.png\|venstre\|miniatyr\|Bevillingen side 1]]		[[Fil:Mangerud fam 1.png\|venstre\|miniatyr\|Bevillingen side 1]]

Stein Olav Jørgensen på 7. okt. 2025 kl. 08:43

2025-10-07T08:43:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2025 kl. 08:43
Linje 19:		Linje 19:

	Grunnen til at det var behov for bevilling var at han ikke bodde på Mangerud og at Mangerud ikke var brukt varig som familienavn. En bevilling fra kongen var en slags offisiell godkjenninng som gjorde navnet arvelig og lovlig å bruke som familienavn. Nedenfor er en kopi av bevillingen.		Grunnen til at det var behov for bevilling var at han ikke bodde på Mangerud og at Mangerud ikke var brukt varig som familienavn. En bevilling fra kongen var en slags offisiell godkjenninng som gjorde navnet arvelig og lovlig å bruke som familienavn. Nedenfor er en kopi av bevillingen.
			[[Fil:Mangerud fam 1.png\|venstre\|miniatyr\|Bevillingen side 1]]

Stein Olav Jørgensen: Ny side: '''Mangerud som familienavn lever videre på Bjørtomten''' '''Med salget av Mangerud til Karseth i 1865 ble Mangerud på mange måter borte som selvstendig bruk. Gardsnummeret er beholdt, men selvstendig slekt og slektsnavn på eiendommen ble borte. Men en kongelig bevilling fra 1895 har gjort at slektsnavnet Mangerud har levd videre på Bjørtomten'''. På 1800-tallet i Norge fantes det ingen formell navnelov, så navnebruken var i stor grad preget av tradisjon og lokal skikk.…

2025-10-07T08:15:54Z

Ny side: '''Mangerud som familienavn lever videre på Bjørtomten''' '''Med salget av Mangerud til Karseth i 1865 ble Mangerud på mange måter borte som selvstendig bruk. Gardsnummeret er beholdt, men selvstendig slekt og slektsnavn på eiendommen ble borte. Men en kongelig bevilling fra 1895 har gjort at slektsnavnet Mangerud har levd videre på Bjørtomten'''. På 1800-tallet i Norge fantes det ingen formell navnelov, så navnebruken var i stor grad preget av tradisjon og lokal skikk.…

Ny side

'''Mangerud som familienavn lever videre på Bjørtomten'''

'''Med salget av Mangerud til Karseth i 1865 ble Mangerud på mange måter borte som selvstendig bruk. Gardsnummeret er beholdt, men selvstendig slekt og slektsnavn på eiendommen ble borte. Men en kongelig bevilling fra 1895 har gjort at slektsnavnet Mangerud har levd videre på Bjørtomten'''.

På 1800-tallet i Norge fantes det ingen formell navnelov, så navnebruken var i stor grad preget av tradisjon og lokal skikk. Her er noen hovedtrekk:

* '''Patronymer var vanligst''': De fleste brukte farens fornavn som grunnlag for etternavnet, med endelsen ''-sen'' for sønner og ''-datter'' for døtre. For eksempel: Ole, sønn av Hans, ble Ole Hansen; datteren kunne hete Kari Hansdatter.
* '''Gårdsnavn som tilnavn''': På landsbygda ble det ofte brukt gårdsnavn som en slags adresse. En person kunne hete "Kari Hansdatter Bakken" hvis hun bodde på gården Bakken. Flyttet man, kunne gårdsnavnet endres.
* '''Ingen faste slektsnavn for folk flest''': Det var først og fremst embetsmenn, handelsfolk og borgerskapet i byene som begynte å bruke faste slektsnavn, ofte av utenlandsk opprinnelse (f.eks. Meyer, Cappelen, Holst).
* '''Overgang mot faste etternavn''': Utover 1800-tallet, særlig i byene, begynte flere å bruke patronymet som et fast slektsnavn. Dette ble vanlig i takt med urbanisering og påvirkning fra Danmark.
* '''Navneloven kom først i 1923''': Da ble det påbudt å ha ett fast etternavn som gikk i arv. Mange valgte da å bruke sitt patronym eller gårdsnavn som slektsnavn.

Overnevnte er frembrakt av KI med Copilot.

Et dokument fra 1895 viser at det ikke var fritt fram. Dokumentet er en bevilling fra Kong Oskar om at ''Sergeant Andreas Evensen'' fikk bevilling til å ha navnet Mangerud som familienavn i stedet for Evensen.(Se nedenfor)

Andreas Evensen var sønn til Even Mangerud som var involvert i handelen på Mangerud i 1865 (Der det endte med Karseth som eier av Mangerud). Even var sønn til Lars Christoffersen Gutteberg som var den første selveier på Mangerud. Even Mangerud hadde kjøpt Øvre Bjørtomten og bosatte seg der. Men han beholdt etternavnet Mangerud. Andreas tok over Øvre Bjørtomten etter Even i 1898.

Grunnen til at det var behov for bevilling var at han ikke bodde på Mangerud og at Mangerud ikke var brukt varig som familienavn. En bevilling fra kongen var en slags offisiell godkjenninng som gjorde navnet arvelig og lovlig å bruke som familienavn. Nedenfor er en kopi av bevillingen.