Mannfjord (Hamarøy gnr. 238) - Sideversjonshistorikk

Tysfjord: /* Se også */

2024-10-25T17:40:49Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 17:40
Linje 47:		Linje 47:
	== Se også ==		== Se også ==

	* [[Slektshistorie for Mannfjord (Hamarøy gnr. 238)]]		* [[Slektshistorie for Klubbvik og Mannfjord (Hamarøy gnr. 237 og 238)]]
	* [[Mannfjord (Hamarøy gnr. 238/1)]]		* [[Mannfjord (Hamarøy gnr. 238/1)]]
	* [[Ørnneset (Hamarøy gnr. 238/2)]]		* [[Ørnneset (Hamarøy gnr. 238/2)]]

Marianne Wiig: just

2024-06-25T08:24:42Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 08:24
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~Gården~~ '''[[Mannfjord (Hamarøy gnr. 238)\|Mannfjord]]''' er den innerste gården i [[Mannfjorden]], en av [[Tysfjorden]]s sidearmer. Grensen er i vest trekt mot ''Klubbvik'' ved et elveleie. I nord strekker grensen seg mot den 853 meter høye ''Muletind''<nowiki>. Fra nord til sørvest er gården omkranset av fjellene Lemåsen [601 m.], Mannfjellet [1035 m.], Øvre Goppefjell [1048 m.], Tverrfjellet [944 m.], Rieppe [725 m.], Betsegama [1250 m.] og Bjørnfjell [1051 m.]. I vest grenser ''Mannfjord ''mot ''Mannfjord-allmenningen'' og gården ''Grunnfjord ''ved Eidryggen.		'''[[Mannfjord (Hamarøy gnr. 238)\|Mannfjord]]''' er den innerste gården i [[Mannfjorden]], en av [[Tysfjorden]]s sidearmer. Grensen er i vest trekt mot ''Klubbvik'' ved et elveleie. I nord strekker grensen seg mot den 853 meter høye ''Muletind''<nowiki>. Fra nord til sørvest er gården omkranset av fjellene Lemåsen [601 m.], Mannfjellet [1035 m.], Øvre Goppefjell [1048 m.], Tverrfjellet [944 m.], Rieppe [725 m.], Betsegama [1250 m.] og Bjørnfjell [1051 m.]. I vest grenser ''Mannfjord ''mot ''Mannfjord-allmenningen'' og gården ''Grunnfjord ''ved Eidryggen.

	Navnet ''Mannfjord ''kan utledes fra det nærliggende Mannfjellet, som ruver 1035 meter over gården.		Navnet ''Mannfjord ''kan utledes fra det nærliggende Mannfjellet, som ruver 1035 meter over gården.

Siri Iversen: -

2024-06-13T10:39:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:39
Linje 27:		Linje 27:
	Jordsmonnet i ''Mannfjord ''består av mineraljord fra is- og elveavleiringer, delvis på tidligere havbunn. Jorda består derfor av variable kornstørrelser og sortering. Dette gir plassen alt fra lav til meget høy bonitet.		Jordsmonnet i ''Mannfjord ''består av mineraljord fra is- og elveavleiringer, delvis på tidligere havbunn. Jorda består derfor av variable kornstørrelser og sortering. Dette gir plassen alt fra lav til meget høy bonitet.

			==Mannfjord i de eldste tider==
	~~'''~~Mannfjord i de eldste tider~~'''~~

	Gården ''Mannfjord''<nowiki> er ei gammel finne-rydning, som ligger innerst i Mannfjorden i Tysfjord. Gården ble for første gang nevnt i en skriftlig kilde i 1667, da det i matrikkelen dette året ble beskrevet at ”wid Mandefiord ligger et slette, heder Storuig, […] bruges under bete [av] Inder och Ytter Tornes” Som det senere vil bli sett på, finner vi også denne bruksformen i gårdens nyere historie. Da her ikke fantes noen permanent bosetning ble ikke </nowiki>''Mannfjord'' taksert, men regnet med i verdien av Tørnesgårdene. Første an-tydning til permanent bosetning finner vi i årene rundt 1700. Skattelistene for 1711 forteller blant annet at Ellif Rierersen ”find” og Olle Ellifsen ”find” i ”Mandfjord” nå ble avkrevd 12 skilling hver i ekstraskatt. Av navnene kan vi anta at de to var far og sønn, og var trolig bosatt på rydningsplassen sammen med flere familiemedlemmer. Selv om man nå kunne snakke om ei mindre permanent bosetting i ''Mannfjord'', ble rydninga avfolket i løpet av det neste tiåret. Et sikkert tegn på dette er at plassen ikke ble tatt med i matrikkel-arbeidet for 1723.		Gården ''Mannfjord''<nowiki> er ei gammel finne-rydning, som ligger innerst i Mannfjorden i Tysfjord. Gården ble for første gang nevnt i en skriftlig kilde i 1667, da det i matrikkelen dette året ble beskrevet at ”wid Mandefiord ligger et slette, heder Storuig, […] bruges under bete [av] Inder och Ytter Tornes” Som det senere vil bli sett på, finner vi også denne bruksformen i gårdens nyere historie. Da her ikke fantes noen permanent bosetning ble ikke </nowiki>''Mannfjord'' taksert, men regnet med i verdien av Tørnesgårdene. Første an-tydning til permanent bosetning finner vi i årene rundt 1700. Skattelistene for 1711 forteller blant annet at Ellif Rierersen ”find” og Olle Ellifsen ”find” i ”Mandfjord” nå ble avkrevd 12 skilling hver i ekstraskatt. Av navnene kan vi anta at de to var far og sønn, og var trolig bosatt på rydningsplassen sammen med flere familiemedlemmer. Selv om man nå kunne snakke om ei mindre permanent bosetting i ''Mannfjord'', ble rydninga avfolket i løpet av det neste tiåret. Et sikkert tegn på dette er at plassen ikke ble tatt med i matrikkel-arbeidet for 1723.
Linje 34:		Linje 33:
	Da ''Mannfjord'' ble skyldsatt 5. juni 1776 hadde gården allerede hatt over 10 års rydningsfrihet. Oppsitter Clemet Olsen opplyste i forbindelse med skyldsettings-arbeidet at forrige bruker Anders Andersen var ansvarlig for ryddinga av gården. Dette forteller oss for det første at gården hadde vært uten samiske oppsittere siden 1760-tallet. Sekundært forteller det at plassen må ha vokst igjen siden første runde med bosetning på 1700-tallet. Da Anders Andersen en gang på 1760-tallet bosatte seg i Mannfjorden må derfor gården ha framstått slik vi i dag finner mange av Tysfjords fraflyttede bruk – øyensynlig uberørt av menneskehånd. Matrikulerings-kommisjonen fra 1776 forteller videre at ''Mannfjord ''var jevn og slett, men at jorda var tørr og skrinn. Denne ga mulig til å så ei tønne korn, og plassen kunne ellers fø 2 kyr og 20 småfe. Som ei gjenvokst tidligere finnerydning, var det tilstrekkelig med brensel å oppdrive, og en liten furuskog ga tilgang til tømmer. Tilgangen på fisk ble ansett til gjennomsnittlig, for fisket på heimsjøen sørget for daglig bordhold. På bakgrunn av gårdens forfatning ble ''Mannfjord ''skyldsatt for 18 mark.		Da ''Mannfjord'' ble skyldsatt 5. juni 1776 hadde gården allerede hatt over 10 års rydningsfrihet. Oppsitter Clemet Olsen opplyste i forbindelse med skyldsettings-arbeidet at forrige bruker Anders Andersen var ansvarlig for ryddinga av gården. Dette forteller oss for det første at gården hadde vært uten samiske oppsittere siden 1760-tallet. Sekundært forteller det at plassen må ha vokst igjen siden første runde med bosetning på 1700-tallet. Da Anders Andersen en gang på 1760-tallet bosatte seg i Mannfjorden må derfor gården ha framstått slik vi i dag finner mange av Tysfjords fraflyttede bruk – øyensynlig uberørt av menneskehånd. Matrikulerings-kommisjonen fra 1776 forteller videre at ''Mannfjord ''var jevn og slett, men at jorda var tørr og skrinn. Denne ga mulig til å så ei tønne korn, og plassen kunne ellers fø 2 kyr og 20 småfe. Som ei gjenvokst tidligere finnerydning, var det tilstrekkelig med brensel å oppdrive, og en liten furuskog ga tilgang til tømmer. Tilgangen på fisk ble ansett til gjennomsnittlig, for fisket på heimsjøen sørget for daglig bordhold. På bakgrunn av gårdens forfatning ble ''Mannfjord ''skyldsatt for 18 mark.

	~~'''~~Videre bruksdelinger ~~'''~~		==Videre bruksdelinger==

	Bnr. 5 ''Solvang ''ble i 1957 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1988 har Marita Bjerkenes vært eier av eiendommen.		*Bnr. 5 ''Solvang ''ble i 1957 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1988 har Marita Bjerkenes vært eier av eiendommen.

	Bnr. 6 ''Solås ''ble i 1957 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1994 har Jan Tony Seljenes vært eier av eiendommen.		*Bnr. 6 ''Solås ''ble i 1957 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1994 har Jan Tony Seljenes vært eier av eiendommen.

	Bnr. 7 ''Tverrelvstua'' ble i 1966 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1968 har Kjell Arne Bjerkenes vært eier av eiendommen.		*Bnr. 7 ''Tverrelvstua'' ble i 1966 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Siden 1968 har Kjell Arne Bjerkenes vært eier av eiendommen.

	Bnr. 8 ''Solbakken ''ble i 1966 skilt ut fra bnr. 4, med 0,01 mark i skyld. Siden 1968 har Hansine Kristoffersens arvinger vært eiere av eiendommen.		*Bnr. 8 ''Solbakken ''ble i 1966 skilt ut fra bnr. 4, med 0,01 mark i skyld. Siden 1968 har Hansine Kristoffersens arvinger vært eiere av eiendommen.

	Bnr. 9 ''Kjellervollen ''ble i 1967 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Karl, Bjørn og Kjell Bjerkenes har siden skyldsettinga vært eiere av eiendommen.		*Bnr. 9 ''Kjellervollen ''ble i 1967 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Karl, Bjørn og Kjell Bjerkenes har siden skyldsettinga vært eiere av eiendommen.

	== Se også ==		== Se også ==
Linje 53:		Linje 52:
	* [[Storvollen (Hamarøy gnr. 238/3)]]		* [[Storvollen (Hamarøy gnr. 238/3)]]
	* [[Stormyr (Hamarøy gnr. 238/4)]]		* [[Stormyr (Hamarøy gnr. 238/4)]]


	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}
Linje 63:		Linje 61:
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Siri Iversen: -

2024-06-13T09:17:14Z

Vis endringer

Siri Iversen: -

2024-06-13T08:57:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 08:57
Linje 135:		Linje 135:
	Bnr. 9 ''Kjellervollen ''ble i 1967 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Karl, Bjørn og Kjell Bjerkenes har siden skyldsettinga vært eiere av eiendommen.		Bnr. 9 ''Kjellervollen ''ble i 1967 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Karl, Bjørn og Kjell Bjerkenes har siden skyldsettinga vært eiere av eiendommen.

	[[Slektshistorie for Mannfjord (Hamarøy gnr. 238)]]		== Se også ==

			* [[Slektshistorie for Mannfjord (Hamarøy gnr. 238)]]
			* [[Mannfjord (Hamarøy gnr. 238/1)]]
			* [[Ørnneset (Hamarøy gnr. 238/2)]]
			* [[Storvollen (Hamarøy gnr. 238/3)]]
			* [[Stormyr (Hamarøy gnr. 238/4)]]

Siri Iversen: lenke til slektshistorien

2024-06-13T08:50:20Z

lenke til slektshistorien

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -== ''' +==, -''' == +==)

2024-06-10T12:56:10Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -== ''' +==, -''' == +==)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 12:56
Linje 35:		Linje 35:
	Da ''Mannfjord'' ble skyldsatt 5. juni 1776 hadde gården allerede hatt over 10 års rydningsfrihet. Oppsitter Clemet Olsen opplyste i forbindelse med skyldsettings-arbeidet at forrige bruker Anders Andersen var ansvarlig for ryddinga av gården. Dette forteller oss for det første at gården hadde vært uten samiske oppsittere siden 1760-tallet. Sekundært forteller det at plassen må ha vokst igjen siden første runde med bosetning på 1700-tallet. Da Anders Andersen en gang på 1760-tallet bosatte seg i Mannfjorden må derfor gården ha framstått slik vi i dag finner mange av Tysfjords fraflyttede bruk – øyensynlig uberørt av menneskehånd. Matrikulerings-kommisjonen fra 1776 forteller videre at ''Mannfjord ''var jevn og slett, men at jorda var tørr og skrinn. Denne ga mulig til å så ei tønne korn, og plassen kunne ellers fø 2 kyr og 20 småfe. Som ei gjenvokst tidligere finnerydning, var det tilstrekkelig med brensel å oppdrive, og en liten furuskog ga tilgang til tømmer. Tilgangen på fisk ble ansett til gjennomsnittlig, for fisket på heimsjøen sørget for daglig bordhold. På bakgrunn av gårdens forfatning ble ''Mannfjord ''skyldsatt for 18 mark.		Da ''Mannfjord'' ble skyldsatt 5. juni 1776 hadde gården allerede hatt over 10 års rydningsfrihet. Oppsitter Clemet Olsen opplyste i forbindelse med skyldsettings-arbeidet at forrige bruker Anders Andersen var ansvarlig for ryddinga av gården. Dette forteller oss for det første at gården hadde vært uten samiske oppsittere siden 1760-tallet. Sekundært forteller det at plassen må ha vokst igjen siden første runde med bosetning på 1700-tallet. Da Anders Andersen en gang på 1760-tallet bosatte seg i Mannfjorden må derfor gården ha framstått slik vi i dag finner mange av Tysfjords fraflyttede bruk – øyensynlig uberørt av menneskehånd. Matrikulerings-kommisjonen fra 1776 forteller videre at ''Mannfjord ''var jevn og slett, men at jorda var tørr og skrinn. Denne ga mulig til å så ei tønne korn, og plassen kunne ellers fø 2 kyr og 20 småfe. Som ei gjenvokst tidligere finnerydning, var det tilstrekkelig med brensel å oppdrive, og en liten furuskog ga tilgang til tømmer. Tilgangen på fisk ble ansett til gjennomsnittlig, for fisket på heimsjøen sørget for daglig bordhold. På bakgrunn av gårdens forfatning ble ''Mannfjord ''skyldsatt for 18 mark.

	== ~~'''~~<small>MANNFJORD</small>~~'''~~ ==		==<small>MANNFJORD</small>==
	Gnr. 38 Bnr. 1		Gnr. 38 Bnr. 1

Linje 89:		Linje 89:
	Alfred Hansen slo seg ned på gården sammen med kona Kima Larsen f. 1895, og fikk med tida barna; Martin Kristian Marselius f. 1921, Henny Hansine f. 1923, og Lars Ulrik f. 1928. Alfred var eier av gården inntil 1967, da skjøtet ble overført til barna. Pr. 2009 var Bjørg, Karl, Bjørn Martin og Kjell Bjerkenes eiere av gnr. 38, bnr. 1 ''Mannfjord ''i Mannfjorden.		Alfred Hansen slo seg ned på gården sammen med kona Kima Larsen f. 1895, og fikk med tida barna; Martin Kristian Marselius f. 1921, Henny Hansine f. 1923, og Lars Ulrik f. 1928. Alfred var eier av gården inntil 1967, da skjøtet ble overført til barna. Pr. 2009 var Bjørg, Karl, Bjørn Martin og Kjell Bjerkenes eiere av gnr. 38, bnr. 1 ''Mannfjord ''i Mannfjorden.

	== ~~'''~~<small>ØRNNESET</small>~~'''~~ ==		==<small>ØRNNESET</small>==
	Gnr. 38 Bnr. 2		Gnr. 38 Bnr. 2

Linje 100:		Linje 100:


	== ~~'''~~<small>STORVOLLEN</small>~~'''~~ ==		==<small>STORVOLLEN</small>==
	Gnr. 38 Bnr. 3		Gnr. 38 Bnr. 3

Linje 111:		Linje 111:


	== ~~'''~~<small>STORMYR</small>~~'''~~ ==		==<small>STORMYR</small>==
	Gnr. 38 Bnr. 4		Gnr. 38 Bnr. 4

Tysfjord på 11. apr. 2024 kl. 07:12

2024-04-11T07:12:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 07:12
Linje 33:		Linje 33:
	Gården ''Mannfjord''<nowiki> er ei gammel finne-rydning, som ligger innerst i Mannfjorden i Tysfjord. Gården ble for første gang nevnt i en skriftlig kilde i 1667, da det i matrikkelen dette året ble beskrevet at ”wid Mandefiord ligger et slette, heder Storuig, […] bruges under bete [av] Inder och Ytter Tornes” Som det senere vil bli sett på, finner vi også denne bruksformen i gårdens nyere historie. Da her ikke fantes noen permanent bosetning ble ikke </nowiki>''Mannfjord'' taksert, men regnet med i verdien av Tørnesgårdene. Første an-tydning til permanent bosetning finner vi i årene rundt 1700. Skattelistene for 1711 forteller blant annet at Ellif Rierersen ”find” og Olle Ellifsen ”find” i ”Mandfjord” nå ble avkrevd 12 skilling hver i ekstraskatt. Av navnene kan vi anta at de to var far og sønn, og var trolig bosatt på rydningsplassen sammen med flere familiemedlemmer. Selv om man nå kunne snakke om ei mindre permanent bosetting i ''Mannfjord'', ble rydninga avfolket i løpet av det neste tiåret. Et sikkert tegn på dette er at plassen ikke ble tatt med i matrikkel-arbeidet for 1723.		Gården ''Mannfjord''<nowiki> er ei gammel finne-rydning, som ligger innerst i Mannfjorden i Tysfjord. Gården ble for første gang nevnt i en skriftlig kilde i 1667, da det i matrikkelen dette året ble beskrevet at ”wid Mandefiord ligger et slette, heder Storuig, […] bruges under bete [av] Inder och Ytter Tornes” Som det senere vil bli sett på, finner vi også denne bruksformen i gårdens nyere historie. Da her ikke fantes noen permanent bosetning ble ikke </nowiki>''Mannfjord'' taksert, men regnet med i verdien av Tørnesgårdene. Første an-tydning til permanent bosetning finner vi i årene rundt 1700. Skattelistene for 1711 forteller blant annet at Ellif Rierersen ”find” og Olle Ellifsen ”find” i ”Mandfjord” nå ble avkrevd 12 skilling hver i ekstraskatt. Av navnene kan vi anta at de to var far og sønn, og var trolig bosatt på rydningsplassen sammen med flere familiemedlemmer. Selv om man nå kunne snakke om ei mindre permanent bosetting i ''Mannfjord'', ble rydninga avfolket i løpet av det neste tiåret. Et sikkert tegn på dette er at plassen ikke ble tatt med i matrikkel-arbeidet for 1723.

	Da ''Mannfjord'' ble skyldsatt 5. juni 1776 hadde gården allerede hatt over 10 års rydningsfrihet. Oppsitter Clemet Olsen opplyste i forbindelse med skyldsettings-arbeidet at forrige bruker Anders Andersen var ansvarlig for ryddinga av gården. Dette forteller oss for det første at gården hadde vært uten samiske oppsittere siden 1760-tallet. Sekundært forteller det at plassen må ha vokst igjen siden første runde med bosetning på 1700-tallet. Da Anders Andersen en gang på 1760-tallet bosatte seg i Mannfjorden må derfor gården ha framstått slik vi i dag finner mange av Tysfjords fraflyttede bruk – øyensynlig uberørt av menneskehånd. Matrikulerings-kommisjonen fra 1776 forteller videre at ''Mannfjord ''var jevn og slett, men at jorda var tørr og skrinn. Denne ga mulig til å så ei tønne korn, og plassen kunne ellers fø 2 kyr og 20 småfe. Som ei gjenvokst tidligere finnerydning, var det tilstrekkelig med brensel å oppdrive, og en liten furuskog ga tilgang til tømmer. Tilgangen på fisk ble ansett til gjennomsnittlig, for fisket på heimsjøen sørget for daglig bordhold. På bakgrunn av gårdens forfatning ble ''Mannfjord ''skyldsatt for 18 mark.		Da ''Mannfjord'' ble skyldsatt 5. juni 1776 hadde gården allerede hatt over 10 års rydningsfrihet. Oppsitter Clemet Olsen opplyste i forbindelse med skyldsettings-arbeidet at forrige bruker Anders Andersen var ansvarlig for ryddinga av gården. Dette forteller oss for det første at gården hadde vært uten samiske oppsittere siden 1760-tallet. Sekundært forteller det at plassen må ha vokst igjen siden første runde med bosetning på 1700-tallet. Da Anders Andersen en gang på 1760-tallet bosatte seg i Mannfjorden må derfor gården ha framstått slik vi i dag finner mange av Tysfjords fraflyttede bruk – øyensynlig uberørt av menneskehånd. Matrikulerings-kommisjonen fra 1776 forteller videre at ''Mannfjord ''var jevn og slett, men at jorda var tørr og skrinn. Denne ga mulig til å så ei tønne korn, og plassen kunne ellers fø 2 kyr og 20 småfe. Som ei gjenvokst tidligere finnerydning, var det tilstrekkelig med brensel å oppdrive, og en liten furuskog ga tilgang til tømmer. Tilgangen på fisk ble ansett til gjennomsnittlig, for fisket på heimsjøen sørget for daglig bordhold. På bakgrunn av gårdens forfatning ble ''Mannfjord ''skyldsatt for 18 mark.

	== '''<small>MANNFJORD</small>''' ==		== '''<small>MANNFJORD</small>''' ==
Linje 45:		Linje 45:

	Gl. 18 mark		Gl. 18 mark



	'''Gårdshistorie for Mannfjord'''		'''Gårdshistorie for Mannfjord'''

Tysfjord: Linjeavstander, innrykk og annet

2024-04-11T07:10:50Z

Linjeavstander, innrykk og annet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 07:10
Linje 35:		Linje 35:
	Da ''Mannfjord'' ble skyldsatt 5. juni 1776 hadde gården allerede hatt over 10 års rydningsfrihet. Oppsitter Clemet Olsen opplyste i forbindelse med skyldsettings-arbeidet at forrige bruker Anders Andersen var ansvarlig for ryddinga av gården. Dette forteller oss for det første at gården hadde vært uten samiske oppsittere siden 1760-tallet. Sekundært forteller det at plassen må ha vokst igjen siden første runde med bosetning på 1700-tallet. Da Anders Andersen en gang på 1760-tallet bosatte seg i Mannfjorden må derfor gården ha framstått slik vi i dag finner mange av Tysfjords fraflyttede bruk – øyensynlig uberørt av menneskehånd. Matrikulerings-kommisjonen fra 1776 forteller videre at ''Mannfjord ''var jevn og slett, men at jorda var tørr og skrinn. Denne ga mulig til å så ei tønne korn, og plassen kunne ellers fø 2 kyr og 20 småfe. Som ei gjenvokst tidligere finnerydning, var det tilstrekkelig med brensel å oppdrive, og en liten furuskog ga tilgang til tømmer. Tilgangen på fisk ble ansett til gjennomsnittlig, for fisket på heimsjøen sørget for daglig bordhold. På bakgrunn av gårdens forfatning ble ''Mannfjord ''skyldsatt for 18 mark.		Da ''Mannfjord'' ble skyldsatt 5. juni 1776 hadde gården allerede hatt over 10 års rydningsfrihet. Oppsitter Clemet Olsen opplyste i forbindelse med skyldsettings-arbeidet at forrige bruker Anders Andersen var ansvarlig for ryddinga av gården. Dette forteller oss for det første at gården hadde vært uten samiske oppsittere siden 1760-tallet. Sekundært forteller det at plassen må ha vokst igjen siden første runde med bosetning på 1700-tallet. Da Anders Andersen en gang på 1760-tallet bosatte seg i Mannfjorden må derfor gården ha framstått slik vi i dag finner mange av Tysfjords fraflyttede bruk – øyensynlig uberørt av menneskehånd. Matrikulerings-kommisjonen fra 1776 forteller videre at ''Mannfjord ''var jevn og slett, men at jorda var tørr og skrinn. Denne ga mulig til å så ei tønne korn, og plassen kunne ellers fø 2 kyr og 20 småfe. Som ei gjenvokst tidligere finnerydning, var det tilstrekkelig med brensel å oppdrive, og en liten furuskog ga tilgang til tømmer. Tilgangen på fisk ble ansett til gjennomsnittlig, for fisket på heimsjøen sørget for daglig bordhold. På bakgrunn av gårdens forfatning ble ''Mannfjord ''skyldsatt for 18 mark.

			== '''<small>MANNFJORD</small>''' ==
	'''<~~big~~>MANNFJORD</~~big~~>'''

	Gnr. 38 Bnr. 1		Gnr. 38 Bnr. 1

Linje 47:		Linje 45:

	Gl. 18 mark		Gl. 18 mark



	'''Gårdshistorie for Mannfjord'''		'''Gårdshistorie for Mannfjord'''
Linje 55:		Linje 51:

	<nowiki>Året etter overtakelsen, 4. november 1795, bygslet Lind bort halvparten av gården [9 mark] til Ole Arntsen. 22. september 1796 ble de resterende 9 mark av </nowiki>''Mannfjord ''bygslet videre til Peter Joensen f. ca 1751. Peter drev gården sammen med kona Malena Mortensdatter f. ca 1742, som i fødte guttene Morten og Christian i 1785 og 1787. Sønnene ble senere bosatt på Skarberget.		<nowiki>Året etter overtakelsen, 4. november 1795, bygslet Lind bort halvparten av gården [9 mark] til Ole Arntsen. 22. september 1796 ble de resterende 9 mark av </nowiki>''Mannfjord ''bygslet videre til Peter Joensen f. ca 1751. Peter drev gården sammen med kona Malena Mortensdatter f. ca 1742, som i fødte guttene Morten og Christian i 1785 og 1787. Sønnene ble senere bosatt på Skarberget.



Linje 92:		Linje 87:
	Alfred Hansen slo seg ned på gården sammen med kona Kima Larsen f. 1895, og fikk med tida barna; Martin Kristian Marselius f. 1921, Henny Hansine f. 1923, og Lars Ulrik f. 1928. Alfred var eier av gården inntil 1967, da skjøtet ble overført til barna. Pr. 2009 var Bjørg, Karl, Bjørn Martin og Kjell Bjerkenes eiere av gnr. 38, bnr. 1 ''Mannfjord ''i Mannfjorden.		Alfred Hansen slo seg ned på gården sammen med kona Kima Larsen f. 1895, og fikk med tida barna; Martin Kristian Marselius f. 1921, Henny Hansine f. 1923, og Lars Ulrik f. 1928. Alfred var eier av gården inntil 1967, da skjøtet ble overført til barna. Pr. 2009 var Bjørg, Karl, Bjørn Martin og Kjell Bjerkenes eiere av gnr. 38, bnr. 1 ''Mannfjord ''i Mannfjorden.

			== '''<small>ØRNNESET</small>''' ==
	'''<~~big~~>ØRNNESET</~~big~~>'''

	Gnr. 38 Bnr. 2		Gnr. 38 Bnr. 2

	med 0,62 mark i skyld		med 0,62 mark i skyld



	Bruksnavnet ''Ørnneset ''ble første gang benyttet rundt 1860, da Amund Paulsen mottok festeseddel på plassen, og bosatte seg her med kone og seks barn. Etter at blant annet yngstedatteren, Emilie f. 1874, døde i 1880, flyttet familien fra gården. Bruket har siden den gang ligget ubebodd. Etter at skjøtet ble overdratt til Hagerup Hansen i 1913, ble jorda brukt til å supplere gårdsdrifta hans på Tørnes, hvor han var bosatt med kona Anne Helmine Kristiansen f. 1885. I tillegg til høysanking ga skogen på ''Ørnneset ''gode inntekter.		Bruksnavnet ''Ørnneset ''ble første gang benyttet rundt 1860, da Amund Paulsen mottok festeseddel på plassen, og bosatte seg her med kone og seks barn. Etter at blant annet yngstedatteren, Emilie f. 1874, døde i 1880, flyttet familien fra gården. Bruket har siden den gang ligget ubebodd. Etter at skjøtet ble overdratt til Hagerup Hansen i 1913, ble jorda brukt til å supplere gårdsdrifta hans på Tørnes, hvor han var bosatt med kona Anne Helmine Kristiansen f. 1885. I tillegg til høysanking ga skogen på ''Ørnneset ''gode inntekter.
Linje 107:		Linje 98:


	'''<~~big~~>STORVOLLEN</~~big~~>'''		== '''<small>STORVOLLEN</small>''' ==

	Gnr. 38 Bnr. 3		Gnr. 38 Bnr. 3

	med 0,21 mark i skyld		med 0,21 mark i skyld



	Rydningsbruket Sto''rvollen ''<nowiki>ble etablert i årene før 1900 av Arnt Olaf Mikalsen [Oluf Mikalsen], som i 1899 giftet seg med gårdseier Hans Pedersens datter, Karen f. 1876. Sammen fikk de tolv barn; Alfhild f. 1900, Ingvald f. 1901, Hans f. 1902, Olea f. 1904, Gunnar f. 1906, Julie f. 1908, Peder f. 1910, Jentoft f. 1911, Kaare f. 1914, Mikal f. 1916, Ingeborg f. 1918, og Jenny f. 1921. Paret ble selveiere den 3. mars 1913, etter at </nowiki>''Storvollen ''hadde blitt skilt ut som eget bruksnummer den 11. september 1912. Oluf og Karen drev nå småbruket i kombinasjon med hans arbeid som jekteskipper. I løpet av 1920-årene ble gårdsdrifta trappet ned, og Oluf fokuserte innsatsen sin på havet rundt fiskeriene.		Rydningsbruket Sto''rvollen ''<nowiki>ble etablert i årene før 1900 av Arnt Olaf Mikalsen [Oluf Mikalsen], som i 1899 giftet seg med gårdseier Hans Pedersens datter, Karen f. 1876. Sammen fikk de tolv barn; Alfhild f. 1900, Ingvald f. 1901, Hans f. 1902, Olea f. 1904, Gunnar f. 1906, Julie f. 1908, Peder f. 1910, Jentoft f. 1911, Kaare f. 1914, Mikal f. 1916, Ingeborg f. 1918, og Jenny f. 1921. Paret ble selveiere den 3. mars 1913, etter at </nowiki>''Storvollen ''hadde blitt skilt ut som eget bruksnummer den 11. september 1912. Oluf og Karen drev nå småbruket i kombinasjon med hans arbeid som jekteskipper. I løpet av 1920-årene ble gårdsdrifta trappet ned, og Oluf fokuserte innsatsen sin på havet rundt fiskeriene.
Linje 121:		Linje 109:


	'''<~~big~~>STORMYR</~~big~~>'''		== '''<small>STORMYR</small>''' ==

	Gnr. 38 Bnr. 4		Gnr. 38 Bnr. 4

Linje 146:		Linje 133:
	Bnr. 9 ''Kjellervollen ''ble i 1967 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Karl, Bjørn og Kjell Bjerkenes har siden skyldsettinga vært eiere av eiendommen.		Bnr. 9 ''Kjellervollen ''ble i 1967 skilt ut fra bnr. 1, med 0,01 mark i skyld. Karl, Bjørn og Kjell Bjerkenes har siden skyldsettinga vært eiere av eiendommen.

	.		== <small>'''SLEKTSHISTORIE FOR''' '''KLUBBVIK OG MANNFJORD''' '''(GNR. 37 OG 38)'''</small> ==
			Av Finn Rønnebu

	.

	~~'''<big>SLEKTSHISTORIE FOR</big>'''~~

	~~'''<big>KLUBBVIK OG MANNFJORD</big>'''~~

	~~'''<big>(GNR. 37 OG 38)</big>'''~~



	~~Av Finn Rønnebu~~

Olve Utne på 31. mar. 2024 kl. 13:22

2024-03-31T13:22:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2024 kl. 13:22
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	Gården ''Mannfjord ''er den innerste gården i Mannfjorden, en av ~~Tysfjordens~~ sidearmer. Grensen er i vest trekt mot ''Klubbvik'' ved et elveleie. I nord strekker grensen seg mot den 853 meter høye ''Muletind''<nowiki>. Fra nord til sørvest er gården omkranset av fjellene Lemåsen [601 m.], Mannfjellet [1035 m.], Øvre Goppefjell [1048 m.], Tverrfjellet [944 m.], Rieppe [725 m.], Betsegama [1250 m.] og Bjørnfjell [1051 m.]. I vest grenser ~~</nowiki>~~''Mannfjord ''mot ''Mannfjord-allmenningen'' og gården ''Grunnfjord ''ved Eidryggen.		Gården '''[[Mannfjord (Hamarøy gnr. 238)\|Mannfjord]]''' er den innerste gården i [[Mannfjorden]], en av [[Tysfjorden]]s sidearmer. Grensen er i vest trekt mot ''Klubbvik'' ved et elveleie. I nord strekker grensen seg mot den 853 meter høye ''Muletind''<nowiki>. Fra nord til sørvest er gården omkranset av fjellene Lemåsen [601 m.], Mannfjellet [1035 m.], Øvre Goppefjell [1048 m.], Tverrfjellet [944 m.], Rieppe [725 m.], Betsegama [1250 m.] og Bjørnfjell [1051 m.]. I vest grenser ''Mannfjord ''mot ''Mannfjord-allmenningen'' og gården ''Grunnfjord ''ved Eidryggen.

	Navnet ''Mannfjord ''kan utledes fra det nærliggende Mannfjellet, som ruver 1035 meter over gården.		Navnet ''Mannfjord ''kan utledes fra det nærliggende Mannfjellet, som ruver 1035 meter over gården.