Manntallet 1701 - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2024-03-04T12:38:36Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 12:38
Linje 21:		Linje 21:

	*[https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=Manntallet+1701&from=&to=&archive_key= Manntallet 1701 på Digitalarkivet.]		*[https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=Manntallet+1701&from=&to=&archive_key= Manntallet 1701 på Digitalarkivet.]

			{{bm}}
			{{Verktøyboden}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Demografi]]		[[Kategori:Demografi]]
Linje 27:		Linje 31:
	[[Kategori:1701]]		[[Kategori:1701]]
	[[Kategori:Digitalarkivet]]		[[Kategori:Digitalarkivet]]
	~~{{bm}}~~
	~~{{Verktøyboden}}~~

Hattrem: /* Bruk i lokal- og slektshistorie */ Kårmenn

2022-06-27T16:04:03Z

Bruk i lokal- og slektshistorie: Kårmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2022 kl. 16:04
Linje 6:		Linje 6:

	== Bruk i lokal- og slektshistorie ==		== Bruk i lokal- og slektshistorie ==
	Det er to åpenbare begrensninger i materialet:		Det er åpenbare begrensninger i materialet:
	* Rundt halvparten av befolkninga er ekskludert, siden kvinner ikke er med.		* Rundt halvparten av befolkninga er ekskludert, siden kvinner ikke er med.
	* Materialet fra store deler av landet er tapt, og byene og Finnmark ble aldri dekka.		* Materialet fra store deler av landet er tapt, og byene og Finnmark ble aldri dekka.
			* Mange eldre kårmenn (avgåtte gårdbrukere) er ikke tatt med.
	Dette betyr ikke at manntallet ikke har stor verdi for de områdene hvor det finnes. For lokalhistorikere i områder hvor materialet finnes er det til stor hjelp i å få kontroll på en del av befolkninga, og å kunne knytte dem til et bosted i et gitt år.		Dette betyr ikke at manntallet ikke har stor verdi for de områdene hvor det finnes. For lokalhistorikere i områder hvor materialet finnes er det til stor hjelp i å få kontroll på en del av befolkninga, og å kunne knytte dem til et bosted i et gitt år.

Hattrem: /* Bruk i lokal- og slektshistorie */ Småplukk

2022-04-06T08:51:41Z

Bruk i lokal- og slektshistorie: Småplukk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2022 kl. 08:51
Linje 9:		Linje 9:
	* Rundt halvparten av befolkninga er ekskludert, siden kvinner ikke er med.		* Rundt halvparten av befolkninga er ekskludert, siden kvinner ikke er med.
	* Materialet fra store deler av landet er tapt, og byene og Finnmark ble aldri dekka.		* Materialet fra store deler av landet er tapt, og byene og Finnmark ble aldri dekka.
	Dette betyr ikke at ikke ~~manntallet~~ har stor verdi for de områdene hvor det finnes. For lokalhistorikere i områder hvor materialet finnes er det til stor hjelp å få kontroll på en del av befolkninga, og å kunne knytte dem til et bosted i et gitt år.		Dette betyr ikke at manntallet ikke har stor verdi for de områdene hvor det finnes. For lokalhistorikere i områder hvor materialet finnes er det til stor hjelp i å få kontroll på en del av befolkninga, og å kunne knytte dem til et bosted i et gitt år.

	For slektshistorikere er det av stor verdi at den nedre aldersgrensa ble satt så lavt som ett år. Det betyr at fedre er ført sammen med sine sønner dersom de bodde på samme sted, og dette slektsforholdet er angitt. Manntallet oppgir også tjenestefolk, så her kan man ha en mulighet til å følge også personer som er løsrevet fra sin familie.		For slektshistorikere er det av stor verdi at den nedre aldersgrensa ble satt så lavt som ett år. Det betyr at fedre er ført sammen med sine sønner dersom de bodde på samme sted, og dette slektsforholdet er angitt. Manntallet oppgir også tjenestefolk, så her kan man ha en mulighet til å følge også personer som er løsrevet fra sin familie.

	Uansett hva man skal bruke materialet til kan skrivemåten være en utfordring. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig [[Oluf Rygh\|Oluf Ryghs]] [[Norske Gaardnavne]]. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner ~~'Poffuel'~~ kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel -> Povel -> Poul -> Pål.		Uansett hva man skal bruke materialet til, kan skrivemåten være en utfordring. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig [[Oluf Rygh\|Oluf Ryghs]] [[Norske Gaardnavne\|''Norske Gaardnavne'']]. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner «Poffuel» kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel → Povel → Poul → Pål.

	Oppgitt alder må tas med opptil flere klyper salt. Jo yngre personene er, jo større sjanse er det for at de er noenlunde riktige, men for de fleste betydde alder langt mindre enn i dag. Når flere sønner ramses opp, er det grunn til å anta at deres relative alder, altså rekkefølgen på sønnene, er riktig.		Oppgitt alder må tas med opptil flere klyper salt. Jo yngre personene er, jo større sjanse er det for at de er noenlunde riktige, men for de fleste betydde alder langt mindre enn i dag. Når flere sønner ramses opp, er det grunn til å anta at deres relative alder, altså rekkefølgen på sønnene, er riktig.

Cnyborg på 24. mar. 2020 kl. 11:53

2020-03-24T11:53:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2020 kl. 11:53
Linje 14:		Linje 14:

	Uansett hva man skal bruke materialet til kan skrivemåten være en utfordring. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig [[Oluf Rygh\|Oluf Ryghs]] [[Norske Gaardnavne]]. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner 'Poffuel' kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel -> Povel -> Poul -> Pål.		Uansett hva man skal bruke materialet til kan skrivemåten være en utfordring. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig [[Oluf Rygh\|Oluf Ryghs]] [[Norske Gaardnavne]]. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner 'Poffuel' kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel -> Povel -> Poul -> Pål.

			Oppgitt alder må tas med opptil flere klyper salt. Jo yngre personene er, jo større sjanse er det for at de er noenlunde riktige, men for de fleste betydde alder langt mindre enn i dag. Når flere sønner ramses opp, er det grunn til å anta at deres relative alder, altså rekkefølgen på sønnene, er riktig.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Cnyborg på 24. mar. 2020 kl. 11:50

2020-03-24T11:50:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2020 kl. 11:50
Linje 11:		Linje 11:
	Dette betyr ikke at ikke manntallet har stor verdi for de områdene hvor det finnes. For lokalhistorikere i områder hvor materialet finnes er det til stor hjelp å få kontroll på en del av befolkninga, og å kunne knytte dem til et bosted i et gitt år.		Dette betyr ikke at ikke manntallet har stor verdi for de områdene hvor det finnes. For lokalhistorikere i områder hvor materialet finnes er det til stor hjelp å få kontroll på en del av befolkninga, og å kunne knytte dem til et bosted i et gitt år.

	For slektshistorikere er det av stor verdi at den nedre aldersgrensa ble satt så lavt som ett år. Det betyr at fedre er ført sammen med sine sønner dersom de bodde på samme sted, og dette slektsforholdet er angitt.		For slektshistorikere er det av stor verdi at den nedre aldersgrensa ble satt så lavt som ett år. Det betyr at fedre er ført sammen med sine sønner dersom de bodde på samme sted, og dette slektsforholdet er angitt. Manntallet oppgir også tjenestefolk, så her kan man ha en mulighet til å følge også personer som er løsrevet fra sin familie.

	Uansett hva man skal bruke materialet til kan skrivemåten være en utfordring. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig [[Oluf Rygh\|Oluf Ryghs]] [[Norske Gaardnavne]]. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner 'Poffuel' kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel -> Povel -> Poul -> Pål.		Uansett hva man skal bruke materialet til kan skrivemåten være en utfordring. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig [[Oluf Rygh\|Oluf Ryghs]] [[Norske Gaardnavne]]. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner 'Poffuel' kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel -> Povel -> Poul -> Pål.

Cnyborg på 24. mar. 2020 kl. 11:48

2020-03-24T11:48:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2020 kl. 11:48
Linje 3:		Linje 3:
	[[Manntall]]et omfatter ikke byene eller [[Finnmark]]. I tillegg har store deler av materialet gått tapt, deriblant størsteparten av [[Østlandet]] og [[Agder]].		[[Manntall]]et omfatter ikke byene eller [[Finnmark]]. I tillegg har store deler av materialet gått tapt, deriblant størsteparten av [[Østlandet]] og [[Agder]].

	Det bevarte materialet er i [[Riksarkivet]]. Manntallet er skanna og ligger på [[Digitalarkivet]].		Det bevarte materialet er i [[Riksarkivet]]. Manntallet er skanna og ligger på [[Digitalarkivet]]. En del av materialet er transkribert, og er tilgangelig både på Digitalarkivet og i [[Historisk befolkningsregister]].

			== Bruk i lokal- og slektshistorie ==
			Det er to åpenbare begrensninger i materialet:
			* Rundt halvparten av befolkninga er ekskludert, siden kvinner ikke er med.
			* Materialet fra store deler av landet er tapt, og byene og Finnmark ble aldri dekka.
			Dette betyr ikke at ikke manntallet har stor verdi for de områdene hvor det finnes. For lokalhistorikere i områder hvor materialet finnes er det til stor hjelp å få kontroll på en del av befolkninga, og å kunne knytte dem til et bosted i et gitt år.

			For slektshistorikere er det av stor verdi at den nedre aldersgrensa ble satt så lavt som ett år. Det betyr at fedre er ført sammen med sine sønner dersom de bodde på samme sted, og dette slektsforholdet er angitt.

			Uansett hva man skal bruke materialet til kan skrivemåten være en utfordring. For gårdsnavnene finnes et redskap, nemlig [[Oluf Rygh\|Oluf Ryghs]] [[Norske Gaardnavne]]. Der oppgir han eldre skrivemåter for gårdsnavn, og ved å søke opp den navneformen (lenker til søkbare versjoner finnes i artikkelen om verket), kan man finne en nyere skrivemåte. Enkelte gårdsnavn vil selvsagt være enkle å tolke, men andre kan være sterkt forvanska. For personnavn er det også ofte en utfordring. Et tips kan være å forsøke å lese navnet høyt, og gjerne å forsøke å tenke på danske navneformer. Når man f.eks. finner 'Poffuel' kan det virke ugjennomtrengelig, men sier man det høyt for seg selv kan det være lettere å komme fram til Pofel -> Povel -> Poul -> Pål.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Hans P. Hosar på 24. jan. 2020 kl. 13:32

2020-01-24T13:32:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2020 kl. 13:32
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Digitalarkivet]]		[[Kategori:Digitalarkivet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Verktøyboden}}

Kallrustad på 13. des. 2018 kl. 12:25

2018-12-13T12:25:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2018 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Manntallet 1701''' er en oversikt over mannlige borgere over ett år i store deler av Norge i året [[1701]].		'''[[Manntallet 1701]]''' er en oversikt over mannlige borgere over ett år i store deler av Norge i året [[1701]].

	[[Manntall]]et omfatter ikke byene eller [[Finnmark]]. I tillegg har store deler av materialet gått tapt, deriblant størsteparten av [[Østlandet]] og [[Agder]].		[[Manntall]]et omfatter ikke byene eller [[Finnmark]]. I tillegg har store deler av materialet gått tapt, deriblant størsteparten av [[Østlandet]] og [[Agder]].

	Det bevarte materialet er i [[Riksarkivet]]. Manntallet er [[~~mikrofilm~~]]et.		Det bevarte materialet er i [[Riksarkivet]]. Manntallet er skanna og ligger på [[Digitalarkivet]].

			== Eksterne lenker ==

			*[https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=Manntallet+1701&from=&to=&archive_key= Manntallet 1701 på Digitalarkivet.]

	[[Kategori:Demografi]]		[[Kategori:Demografi]]
Linje 9:		Linje 13:
	[[Kategori:Riksarkivet]]		[[Kategori:Riksarkivet]]
	[[Kategori:1701]]		[[Kategori:1701]]
			[[Kategori:Digitalarkivet]]
			{{bm}}

Cnyborg på 14. aug. 2015 kl. 11:49

2015-08-14T11:49:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2015 kl. 11:49
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Demografi]]		[[Kategori:Demografi]]
	[[Kategori:~~Slektshistoriske kjelder~~]]		[[Kategori:Kjeldeomtaler]]
	[[Kategori:Riksarkivet]]		[[Kategori:Riksarkivet]]
	[[Kategori:1701]]		[[Kategori:1701]]

Cnyborg: Ny side: '''Manntallet 1701''' er en oversikt over mannlige borgere over ett år i store deler av Norge i året 1701. Manntallet omfatter ikke byene eller Finnmark. I tillegg har store ...

2008-03-26T18:17:45Z

Ny side: '''Manntallet 1701''' er en oversikt over mannlige borgere over ett år i store deler av Norge i året 1701. Manntallet omfatter ikke byene eller Finnmark. I tillegg har store ...

Ny side

'''Manntallet 1701''' er en oversikt over mannlige borgere over ett år i store deler av Norge i året [[1701]].

[[Manntall]]et omfatter ikke byene eller [[Finnmark]]. I tillegg har store deler av materialet gått tapt, deriblant størsteparten av [[Østlandet]] og [[Agder]].

Det bevarte materialet er i [[Riksarkivet]]. Manntallet er [[mikrofilm]]et.

[[Kategori:Demografi]]
[[Kategori:Slektshistoriske kjelder]]
[[Kategori:Riksarkivet]]
[[Kategori:1701]]