Marcello Haugen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: retter lenking til Numedalsveien etter en endring nylig

2026-05-03T21:01:44Z

retter lenking til Numedalsveien etter en endring nylig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 21:01
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Kongsberg, Numedalsveien 026.jpg\|Marcello Haugens barndomshjem, [[~~Numedalsveien (Kongsberg)\|~~Numedalsveien]] 26, Kongsberg.\|Roy Olsen (2023)}}		{{thumb\|Kongsberg, Numedalsveien 026.jpg\|Marcello Haugens barndomshjem, [[Numedalsveien]] 26, Kongsberg.\|Roy Olsen (2023)}}
	Marcello Haugen vokste opp med mange søsken på Kongsberg, i et hus som i dag har adressen [[~~Numedalsveien (Kongsberg)\|~~Numedalsveien]] 26, vest for Numedalslågen. Allerede som gutt skal hans "synske" evner ha blitt oppdaget. Han hadde bare fem års folkeskole, og utdannet seg først som baker, men etter læretiden begynte han i stedet som lokomotivpusser hos [[NSB]]. Arbeidet hos NSB førte ham til [[Otta]], hvor han var bosatt mellom 1900 og 1908. Han forble ansatt i NSB til 1915, og fra da av levde han av sine spesielle evner. Han hadde også inntekter fra aksjer og eiendommer.		Marcello Haugen vokste opp med mange søsken på Kongsberg, i et hus som i dag har adressen [[Numedalsveien]] 26, vest for Numedalslågen. Allerede som gutt skal hans "synske" evner ha blitt oppdaget. Han hadde bare fem års folkeskole, og utdannet seg først som baker, men etter læretiden begynte han i stedet som lokomotivpusser hos [[NSB]]. Arbeidet hos NSB førte ham til [[Otta]], hvor han var bosatt mellom 1900 og 1908. Han forble ansatt i NSB til 1915, og fra da av levde han av sine spesielle evner. Han hadde også inntekter fra aksjer og eiendommer.

	Som 'synsk' og 'natur-lege' ble Haugen landskjent for sine råd og behandling av sykdommer, blant annet med bruk av plantemedisiner. Han hevdet å kunne lese folks tanker, og at han kunne se og finne personer og gjenstander utenfor observasjonsvidde. I boken ''Betragtninger over en dag'' (utgitt i 1923, med en rekke senere opplag), fortalte han om sin livsvisdom og erfaringer.		Som 'synsk' og 'natur-lege' ble Haugen landskjent for sine råd og behandling av sykdommer, blant annet med bruk av plantemedisiner. Han hevdet å kunne lese folks tanker, og at han kunne se og finne personer og gjenstander utenfor observasjonsvidde. I boken ''Betragtninger over en dag'' (utgitt i 1923, med en rekke senere opplag), fortalte han om sin livsvisdom og erfaringer.

Stigrp: /* Ettermæle */

2024-04-28T06:07:48Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 06:07
Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Svarga Marcello Haugens hjem Lillehammer.jpg\|'Svarga', Marcello Haugens hjem på Lillehammer, med adresse Birkebeinervegen 155.\|Bjarne Wold/Digitalt Museum/Maihaugen-samlingene}}		{{thumb\|Svarga Marcello Haugens hjem Lillehammer.jpg\|''Svarga'', Marcello Haugens hjem på Lillehammer, med adresse Birkebeinervegen 155.\|Bjarne Wold/Digitalt Museum/Maihaugen-samlingene}}
	I en artikkel i Aftenposten 2. januar 1968, noen få dager etter hans død, skrevet av avisens korrespondent på Lillehammer, ble Marcello Haugen omtalt slik (utdrag):		I en artikkel i Aftenposten 2. januar 1968, noen få dager etter hans død, skrevet av avisens korrespondent på Lillehammer, ble Marcello Haugen omtalt slik (utdrag):

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-04-28T06:06:45Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 06:06
Linje 13:		Linje 13:
	Haugen var omstridt, og av sine motstandere ble han karakterisert som kvakksalver og bløffmaker. Særlig var det leger som forsøkte å avsløre ham. Til tross for motstanden ble Haugen hele livet oppsøkt av mange mennesker, og det dannet seg en rekke myter og fortellinger om ham. Haugen drev sin spesielle virksomhet helt fram til sin død.		Haugen var omstridt, og av sine motstandere ble han karakterisert som kvakksalver og bløffmaker. Særlig var det leger som forsøkte å avsløre ham. Til tross for motstanden ble Haugen hele livet oppsøkt av mange mennesker, og det dannet seg en rekke myter og fortellinger om ham. Haugen drev sin spesielle virksomhet helt fram til sin død.

	I mellomkrigstiden bodde Haugen i 'Villa Arjuna' sør for Ullevål hageby i Oslo ([[Ullevålsalléen]] 8), som han fikk bygget i 1920. Moren bodde sammen med ham her fram til hun døde i 1930. Etter krigsutbruddet i 1940 flyttet han til eiendommen 'Svarga' i Lillehammer. Denne eiendommen (dagens adresse er Birkebeinervegen 155), hadde han utviklet og bygget ut siden 1912, og her bygde han flere hus, blant annet et kapell med navnet “Sjelens katedral” (ferdig i 1947).		I mellomkrigstiden bodde Haugen i ''Villa Arjuna'' sør for Ullevål hageby i Oslo ([[Ullevålsalléen]] 8), som han fikk bygget i 1920. Moren bodde sammen med ham her fram til hun døde i 1930. Etter krigsutbruddet i 1940 flyttet han til eiendommen ''Svarga'' i Lillehammer. Denne eiendommen (dagens adresse er Birkebeinervegen 155), hadde han utviklet og bygget ut siden 1912, og her bygde han flere hus, blant annet et kapell med navnet “Sjelens katedral” (ferdig i 1947).

	Haugen hadde også ei hytte på [[Tokampen]] i [[Sel kommune\|Sel]]. Hytta, som han kalte ''Sameti'', ble oppført i 1912. [[Foreningen Marcello Haugens venner]] eier og vedlikeholder hytta, som er åpen for besøkende. Her finner en blant annet brev, tekster og bøker av Marcello Haugen.		Haugen hadde også ei hytte på [[Tokampen]] i [[Sel kommune\|Sel]]. Hytta, som han kalte ''Sameti'', ble oppført i 1912. [[Foreningen Marcello Haugens venner]] eier og vedlikeholder hytta, som er åpen for besøkende. Her finner en blant annet brev, tekster og bøker av Marcello Haugen.

Stigrp: /* Ettermæle */

2024-04-28T06:05:50Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 06:05
Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Svarga Marcello Haugens hjem Lillehammer.jpg\|'Svarga', Marcello Haugens hjem på Lillehammer, med adresse Birkebeinervegen 155.\|Bjarne Wold/Digitalt Museum/Maihaugen-samlingene}		{{thumb\|Svarga Marcello Haugens hjem Lillehammer.jpg\|'Svarga', Marcello Haugens hjem på Lillehammer, med adresse Birkebeinervegen 155.\|Bjarne Wold/Digitalt Museum/Maihaugen-samlingene}}
	I en artikkel i Aftenposten 2. januar 1968, noen få dager etter hans død, skrevet av avisens korrespondent på Lillehammer, ble Marcello Haugen omtalt slik (utdrag):		I en artikkel i Aftenposten 2. januar 1968, noen få dager etter hans død, skrevet av avisens korrespondent på Lillehammer, ble Marcello Haugen omtalt slik (utdrag):

Stigrp: setter inn bilde av barndomshjemmet på Kongsberg

2024-04-28T06:04:32Z

setter inn bilde av barndomshjemmet på Kongsberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 06:04
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|~~Svarga Marcello Haugens hjem Lillehammer~~.jpg\|~~'Svarga',~~ Marcello Haugens ~~hjem på Lillehammer~~, ~~med adresse Birkebeinervegen 155~~.\|~~Bjarne Wold/Digitalt Museum/Maihaugen-samlingene~~}}		{{thumb\|Kongsberg, Numedalsveien 026.jpg\|Marcello Haugens barndomshjem, [[Numedalsveien (Kongsberg)\|Numedalsveien]] 26, Kongsberg.\|Roy Olsen (2023)}}
	Marcello Haugen vokste opp med mange søsken på Kongsberg, i et hus som i dag har adressen [[Numedalsveien (Kongsberg)\|Numedalsveien]] 26, vest for Numedalslågen. Allerede som gutt skal hans "synske" evner ha blitt oppdaget. Han hadde bare fem års folkeskole, og utdannet seg først som baker, men etter læretiden begynte han i stedet som lokomotivpusser hos [[NSB]]. Arbeidet hos NSB førte ham til [[Otta]], hvor han var bosatt mellom 1900 og 1908. Han forble ansatt i NSB til 1915, og fra da av levde han av sine spesielle evner. Han hadde også inntekter fra aksjer og eiendommer.		Marcello Haugen vokste opp med mange søsken på Kongsberg, i et hus som i dag har adressen [[Numedalsveien (Kongsberg)\|Numedalsveien]] 26, vest for Numedalslågen. Allerede som gutt skal hans "synske" evner ha blitt oppdaget. Han hadde bare fem års folkeskole, og utdannet seg først som baker, men etter læretiden begynte han i stedet som lokomotivpusser hos [[NSB]]. Arbeidet hos NSB førte ham til [[Otta]], hvor han var bosatt mellom 1900 og 1908. Han forble ansatt i NSB til 1915, og fra da av levde han av sine spesielle evner. Han hadde også inntekter fra aksjer og eiendommer.

Linje 18:		Linje 18:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb\|Marcello ~~Haugen gravminne Vestre Aker~~.jpg\|Marcello ~~Haugen er gravlagt sammen~~ med ~~sin mor og søsteren Inga på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo~~.\|~~Stig Rune Pedersen (2015)}~~}		{{thumb\|Svarga Marcello Haugens hjem Lillehammer.jpg\|'Svarga', Marcello Haugens hjem på Lillehammer, med adresse Birkebeinervegen 155.\|Bjarne Wold/Digitalt Museum/Maihaugen-samlingene}
	I en artikkel i Aftenposten 2. januar 1968, noen få dager etter hans død, skrevet av avisens korrespondent på Lillehammer, ble Marcello Haugen omtalt slik (utdrag):		I en artikkel i Aftenposten 2. januar 1968, noen få dager etter hans død, skrevet av avisens korrespondent på Lillehammer, ble Marcello Haugen omtalt slik (utdrag):

Linje 26:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			{{thumb\|Marcello Haugen gravminne Vestre Aker.jpg\|Marcello Haugen er gravlagt sammen med sin mor og søsteren Inga på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2015)}}
	*{{hbr1-1\|pc00000001862790\|Marcello Haugen}}		*{{hbr1-1\|pc00000001862790\|Marcello Haugen}}
	*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Marcello_Haugen\|Marcello Haugen}}		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Marcello_Haugen\|Marcello Haugen}}

Marthe Glad: include

2023-09-29T10:56:48Z

include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 10:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Marcello Haugen foto.jpg\|Marcello Haugen.\|Faksimile fra Bergo (1974): ''De klarsynte''.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Marcello Haugen foto.jpg\|Marcello Haugen.\|Faksimile fra Bergo (1974): ''De klarsynte''.}}
	'''[[Marcello Haugen]]''' (født 6. juli 1878 på [[Kongsberg]], død 30. desember 1967 på [[Lillehammer]]) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår.		'''[[Marcello Haugen]]''' (født 6. juli 1878 på [[Kongsberg]], død 30. desember 1967 på [[Lillehammer]]) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Marthe Glad: Gir denne F1 - fortsatt mye vekstpotensial (se samtaleside)

2023-09-29T10:51:01Z

Gir denne F1 - fortsatt mye vekstpotensial (se samtaleside)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 10:51
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Fødsler i 1878]]		[[Kategori:Fødsler i 1878]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1967]]		[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}{{bm}}
	{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder */

2021-09-08T07:41:07Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2021 kl. 07:41
Linje 31:		Linje 31:
	*Aftenposten 2. januar 1968: omtale av Marcello Haugens bortgang.		*Aftenposten 2. januar 1968: omtale av Marcello Haugens bortgang.
	*Bergo, Jørgen: ''De klarsynte''. Utg. Modum-trykk. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042808125}}.		*Bergo, Jørgen: ''De klarsynte''. Utg. Modum-trykk. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014042808125}}.
			*[https://www.marcellohaugen.no/ Foreningen Marcello Haugens venner]

	{{DEFAULTSORT:Haugen,Marcello}}		{{DEFAULTSORT:Haugen,Marcello}}

Kallrustad: var også jernbanemann

2021-09-08T07:40:13Z

var også jernbanemann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2021 kl. 07:40
Linje 26:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{~~Digitalarkivet~~\|pc00000001862790\|Marcello Haugen~~\|Døde 1951 - 2014~~}}		*{{hbr1-1\|pc00000001862790\|Marcello Haugen}}
	*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Marcello_Haugen\|Marcello Haugen}}		*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Marcello_Haugen\|Marcello Haugen}}
	*Parmann, Øistein: ''Marcello Haugen''. Utg. Grøndahl Dreyer. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070108023}}.		*Parmann, Øistein: ''Marcello Haugen''. Utg. Grøndahl Dreyer. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070108023}}.
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Folkemedisinere]]		[[Kategori:Folkemedisinere]]
			[[Kategori:Jernbanefolk]]
	[[Kategori:Folketru]]		[[Kategori:Folketru]]
	[[Kategori:Kongsberg kommune]]		[[Kategori:Kongsberg kommune]]

Kallrustad: /* Liv og virke */ hytte

2021-09-08T07:38:00Z

Liv og virke: hytte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2021 kl. 07:38
Linje 14:		Linje 14:

	I mellomkrigstiden bodde Haugen i 'Villa Arjuna' sør for Ullevål hageby i Oslo ([[Ullevålsalléen]] 8), som han fikk bygget i 1920. Moren bodde sammen med ham her fram til hun døde i 1930. Etter krigsutbruddet i 1940 flyttet han til eiendommen 'Svarga' i Lillehammer. Denne eiendommen (dagens adresse er Birkebeinervegen 155), hadde han utviklet og bygget ut siden 1912, og her bygde han flere hus, blant annet et kapell med navnet “Sjelens katedral” (ferdig i 1947).		I mellomkrigstiden bodde Haugen i 'Villa Arjuna' sør for Ullevål hageby i Oslo ([[Ullevålsalléen]] 8), som han fikk bygget i 1920. Moren bodde sammen med ham her fram til hun døde i 1930. Etter krigsutbruddet i 1940 flyttet han til eiendommen 'Svarga' i Lillehammer. Denne eiendommen (dagens adresse er Birkebeinervegen 155), hadde han utviklet og bygget ut siden 1912, og her bygde han flere hus, blant annet et kapell med navnet “Sjelens katedral” (ferdig i 1947).

			Haugen hadde også ei hytte på [[Tokampen]] i [[Sel kommune\|Sel]]. Hytta, som han kalte ''Sameti'', ble oppført i 1912. [[Foreningen Marcello Haugens venner]] eier og vedlikeholder hytta, som er åpen for besøkende. Her finner en blant annet brev, tekster og bøker av Marcello Haugen.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==