Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809–1888) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

2026-07-14T15:17:32Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 15:17
Linje 14:		Linje 14:
	Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Han studerte under Norges første professor i medisin, [[Michael Skjelderup (1769–1852)]]. Under forelesningene tok Hartmann notater på tilsammen 750 sider, som i dag utgjør et bidrag til norges medisinske historie.		Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Han studerte under Norges første professor i medisin, [[Michael Skjelderup (1769–1852)]]. Under forelesningene tok Hartmann notater på tilsammen 750 sider, som i dag utgjør et bidrag til norges medisinske historie.

	Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det ~~etterhvert~~ var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.		Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etter hvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.

	Marcus Hartmann ble kjent med Alison Frazer da han arbeidet i Molde. Paret giftet seg 18. juli 1837 og bosatte seg først på Homestad i Skage, siden på Ner-Veglo, begge gårdene ligger i Namdal. Da Hartmann fikk distriktslegestillingen i Orkdal i 1846 kjøpte han gården Evjen hvor han flyttet inn med Alison og sine fem barn. Sitt første barn hadde de allerede mistet og i løpet av de neste 16 årene fikk de åtte barn og mistet syv. I følge «Norges læger i det nittende århundre» ble familien aldri angrepet av noen av de smittsomme epidemiene som herjet, bortsett fra barnesykdommer som kikhoste og meslinger.		Marcus Hartmann ble kjent med Alison Frazer da han arbeidet i Molde. Paret giftet seg 18. juli 1837 og bosatte seg først på Homestad i Skage, siden på Ner-Veglo, begge gårdene ligger i Namdal. Da Hartmann fikk distriktslegestillingen i Orkdal i 1846 kjøpte han gården Evjen hvor han flyttet inn med Alison og sine fem barn. Sitt første barn hadde de allerede mistet og i løpet av de neste 16 årene fikk de åtte barn og mistet syv. I følge «Norges læger i det nittende århundre» ble familien aldri angrepet av noen av de smittsomme epidemiene som herjet, bortsett fra barnesykdommer som kikhoste og meslinger.

Simen1995: {{thumb}}, onlyinclude

2026-02-01T18:50:06Z

{{thumb}}, onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2026 kl. 18:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Marcus Hartmann.jpg~~\|miniatyr~~\|Distriktslege i Orkdal, Marcus Sodeman Lyng Hartmann. Foto antakelig fra 1860-tallet.]]		<onlyinclude>{{thumb\|Marcus Hartmann.jpg\|Distriktslege i Orkdal, Marcus Sodeman Lyng Hartmann. Foto antakelig fra 1860-tallet.}}
	'''[[Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809–1888)\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann]]''' (født 12. april 1809 på Lunde i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], død 13. august 1888 i [[Orkdal kommune\|Orkdal]]) var lege. I over 40 år var han distriktslege i Orkdal, som på den tiden var et av landets største legedistrikter. Det ble regnet ut at Hartmann, i løpet av sin karriere, tilbakela en distanse tilsvarende 8-10 ganger rundt jorden langs ekvator. For å komme frem til sine pasienter kjørte han karjol om sommeren, slede om vinteren, noen ganger red han og andre steder var han nødt til å gå til fots, til vanns fikk han båtskyss.		'''[[Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809–1888)\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann]]''' (født 12. april 1809 på Lunde i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], død 13. august 1888 i [[Orkdal kommune\|Orkdal]]) var lege. I over 40 år var han distriktslege i Orkdal, som på den tiden var et av landets største legedistrikter. Det ble regnet ut at Hartmann, i løpet av sin karriere, tilbakela en distanse tilsvarende 8-10 ganger rundt jorden langs ekvator. For å komme frem til sine pasienter kjørte han karjol om sommeren, slede om vinteren, noen ganger red han og andre steder var han nødt til å gå til fots, til vanns fikk han båtskyss.</onlyinclude>
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
	Marcus Hartmann var sønn av fogd [[Hans Hartmann (1757–1833)\|Hans Hartmann]] (1757-1833) og hans andre kone, Anne Elisabeth Winther (1776-1863). Marcus hadde ni søsken hvorav fem var fra farens første ekteskap med Anne Bøckmann (1749-1797). Bokhandler i Christiania, [[Morten Paul Bøckmann Hartmann,\|Morten Paul Bøckmann Hartmann]] (1785-1855) var Marcus eldste bror. Deres far, Hans, var født i Danmark og regnes som opphavet til slekten [[Hartmann]] i Norge. Hans Hartmanns far var rådmann i [[Roskilde]], Morten Hartmann (1695–1780). På morssiden til Marcus er det også danske aner, da Anne Winthers farfar, [[Lucas Winther]] (1691-1792), var født i Ålborg og gikk inn i den norske hær som kaptein i 1716.		Marcus Hartmann var sønn av fogd [[Hans Hartmann (1757–1833)\|Hans Hartmann]] (1757-1833) og hans andre kone, Anne Elisabeth Winther (1776-1863). Marcus hadde ni søsken hvorav fem var fra farens første ekteskap med Anne Bøckmann (1749-1797). Bokhandler i Christiania, [[Morten Paul Bøckmann Hartmann,\|Morten Paul Bøckmann Hartmann]] (1785-1855) var Marcus eldste bror. Deres far, Hans, var født i Danmark og regnes som opphavet til slekten [[Hartmann]] i Norge. Hans Hartmanns far var rådmann i [[Roskilde]], Morten Hartmann (1695–1780). På morssiden til Marcus er det også danske aner, da Anne Winthers farfar, [[Lucas Winther]] (1691-1792), var født i Ålborg og gikk inn i den norske hær som kaptein i 1716.

Liv Ingeborg: /* Galleri */ lagt inn bilde av Hartmanns notater fra 1828.

2025-09-14T19:16:38Z

Galleri: lagt inn bilde av Hartmanns notater fra 1828.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2025 kl. 19:16
Linje 12:		Linje 12:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Han studerte under ~~norges~~ første professor i medisin, [[Michael Skjelderup (1769–1852)]]. Under forelesningene tok Hartmann notater på tilsammen 750 sider, som i dag utgjør et bidrag til norges medisinske historie.		Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Han studerte under Norges første professor i medisin, [[Michael Skjelderup (1769–1852)]]. Under forelesningene tok Hartmann notater på tilsammen 750 sider, som i dag utgjør et bidrag til norges medisinske historie.

	Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.		Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.
Linje 34:		Linje 34:
	Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>		Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>
	Fil:Gullbryllup Evjen 1887.jpeg\|18. juli 1887 feiret distrikslege Hartmann og frue gullbryllup i sitt hjem på Evjen i Orkdal. I følge Kristiania-avisen, Dagen, var det 120 gjester med på feiringen. Det ble servert en "splendid middag" med taler og sang, og senere ble det dans, hvor brudgommen også svinget seg. På bildet kan vi se datteren, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], og hennes fremtidige mann [[Eilert Støren (1860–1929)\|Eilert Støren]], [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|sogneprest Støren]] og [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]]. <small>Fotograf ukjent</small>.		Fil:Gullbryllup Evjen 1887.jpeg\|18. juli 1887 feiret distrikslege Hartmann og frue gullbryllup i sitt hjem på Evjen i Orkdal. I følge Kristiania-avisen, Dagen, var det 120 gjester med på feiringen. Det ble servert en "splendid middag" med taler og sang, og senere ble det dans, hvor brudgommen også svinget seg. På bildet kan vi se datteren, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], og hennes fremtidige mann [[Eilert Støren (1860–1929)\|Eilert Støren]], [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|sogneprest Støren]] og [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]]. <small>Fotograf ukjent</small>.
	Fil:Hartmann gravstøtte.jpg\|Distriktslege Marcus Hartmann er gravlagt på Orkdal kirkegård, sammen med sin kone Alison, født Frazer. <small>Foto: Sylveig Kristine Støren (2024)</small>		Fil:Hartmanns notater.jpg\|I 1828 begynte Marcus Hartmann å studere medisin ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Hans notater under forelesningene til [[Michael Skjelderup (1769–1852)]], Norges første professor i medisin, er på hele 750 sider. <small>Foto: Sverre Støren 2025.</small>
			Fil:Hartmann gravstøtte.jpg\|Distriktslege Marcus Hartmann er gravlagt på Orkdal kirkegård, sammen med sin kone Alison, født Frazer. <small>Foto: Sylveig Kristine Støren (2024)</small>
	</gallery>		</gallery>

Liv Ingeborg: /* Liv og virke */

2025-09-14T18:14:39Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2025 kl. 18:14
Linje 12:		Linje 12:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Han studerte under norges første professor i medisin, [[Michael Skjelderup (1769–1852)]]. Under forelesningene tok Hartmann notater på tilsammen 750 sider, som i dag utgjør et ~~viktig~~ bidrag til norges medisinske historie.		Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Han studerte under norges første professor i medisin, [[Michael Skjelderup (1769–1852)]]. Under forelesningene tok Hartmann notater på tilsammen 750 sider, som i dag utgjør et bidrag til norges medisinske historie.

	Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.		Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.

Liv Ingeborg: Lagt til info om forelesningsnotatene

2025-09-14T17:48:34Z

Lagt til info om forelesningsnotatene

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

2025-04-25T12:24:26Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:24
Linje 12:		Linje 12:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Christiania i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21.november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.		Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Christiania i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.

	Marcus Hartmann ble kjent med Alison Frazer da han arbeidet i Molde. Paret giftet seg 18. juli 1837 og bosatte seg først på Homestad i Skage, siden på Ner-Veglo, begge gårdene ligger i Namdal. Da Hartmann fikk distriktslegestillingen i Orkdal i 1846 kjøpte han gården Evjen hvor han flyttet inn med Alison og sine fem barn. Sitt første barn hadde de allerede mistet og i løpet av de neste 16 årene fikk de åtte barn og mistet syv. I følge «Norges læger i det nittende århundre» ble familien aldri angrepet av noen av de smittsomme epidemiene som herjet, bortsett fra barnesykdommer som kikhoste og meslinger.		Marcus Hartmann ble kjent med Alison Frazer da han arbeidet i Molde. Paret giftet seg 18. juli 1837 og bosatte seg først på Homestad i Skage, siden på Ner-Veglo, begge gårdene ligger i Namdal. Da Hartmann fikk distriktslegestillingen i Orkdal i 1846 kjøpte han gården Evjen hvor han flyttet inn med Alison og sine fem barn. Sitt første barn hadde de allerede mistet og i løpet av de neste 16 årene fikk de åtte barn og mistet syv. I følge «Norges læger i det nittende århundre» ble familien aldri angrepet av noen av de smittsomme epidemiene som herjet, bortsett fra barnesykdommer som kikhoste og meslinger.

Cnyborg: nb-lenke

2025-04-24T12:31:11Z

nb-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 12:31
Linje 38:		Linje 38:

	*{{Hbr1-1\|pk00000000505039\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann}}.		*{{Hbr1-1\|pk00000000505039\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann}}.
	*Hartmann G.: ''En ~~familie~~ Hartmann i Danmark og Norge~~: 1615-1895~~: Stamtavle.'' Kristiania. 1895. ~~[https://www.~~nb.no~~/items/041c0a635102db5098d34c657a828aa7?page=0&searchText=%22marcus%20sodemann%20lyng%20hartmann%22 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]]~~.		*Hartmann, G.. ''En Familie Hartmann i Danmark og Norge : Stamtavle''. Kristiania. 1895. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013121108059}}.
	*C.A. Holmboe: ''Norske Universitets- og Skole-Annaler. [1. Række]. 1834/35 Vol. 1.'' Christiania. 1834/35. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023080383001_001 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].		*C.A. Holmboe: ''Norske Universitets- og Skole-Annaler. [1. Række]. 1834/35 Vol. 1.'' Christiania. 1834/35. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023080383001_001 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].
	*Bjerken, Martin: ''Grong bygdebok for Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik''. Trondheim. 1950. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041748281 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].		*Bjerken, Martin: ''Grong bygdebok for Grong, Harran, Namsskogan og Røyrvik''. Trondheim. 1950. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041748281 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].
Linje 50:		Linje 50:
	*Kraft, Kathinka: ''Et og andet fra min tid : erindringer''. Oslo:Tanum, 1938. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010801026 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].		*Kraft, Kathinka: ''Et og andet fra min tid : erindringer''. Oslo:Tanum, 1938. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010801026 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].
	*Korrespondanse, i etterkommernes eie.		*Korrespondanse, i etterkommernes eie.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]

Liv Ingeborg: /* Galleri */

2025-04-06T10:13:49Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 10:13
Linje 28:		Linje 28:
	Fil:Hartmann Martine.jpg\|Alison Martine Hartmann, var Alison og Marcus sitt fjerde barn. Hun var født i 1843 og døde i en alder av 36, etter å ha født syv barn. Martine var gift med [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]], handelsmann i [[Trondheim\|Trondhjem]]. [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] var et av deres barnebarn. Ukjent fotograf og årstall.		Fil:Hartmann Martine.jpg\|Alison Martine Hartmann, var Alison og Marcus sitt fjerde barn. Hun var født i 1843 og døde i en alder av 36, etter å ha født syv barn. Martine var gift med [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]], handelsmann i [[Trondheim\|Trondhjem]]. [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] var et av deres barnebarn. Ukjent fotograf og årstall.
	Fil:Hartmann Hagbart og Johan.jpg\|Bare to av de seks guttene til Alison og Marcus, fikk leve et liv som voksne. Det var Hagbart (1849–1925) sittende, og lillebror Johan (1854–1927), stående. Hagbart ble prest, først i USA, siden i Norge hvor han endte som sogneprest i [[Fåberg kommune\|Fåberg]]. Johan, som prøvde å redde seg fra konkurs ved å skrive ut falske veksler, måtte sone i [[Botsfengselet]], og flyttet deretter til København. Fotografiet ble tatt tidlig på 1860-tallet av en ukjent fotograf.		Fil:Hartmann Hagbart og Johan.jpg\|Bare to av de seks guttene til Alison og Marcus, fikk leve et liv som voksne. Det var Hagbart (1849–1925) sittende, og lillebror Johan (1854–1927), stående. Hagbart ble prest, først i USA, siden i Norge hvor han endte som sogneprest i [[Fåberg kommune\|Fåberg]]. Johan, som prøvde å redde seg fra konkurs ved å skrive ut falske veksler, måtte sone i [[Botsfengselet]], og flyttet deretter til København. Fotografiet ble tatt tidlig på 1860-tallet av en ukjent fotograf.
	Fil:Thora Augusta Hartmann.jpg\|I 1862 hadde Alison og Marcus allerede navngitt tretten barn, og da Alison i sitt førtifemte år, fødte en liten pike torsdag 21. august, æret de dagen ved å kalle henne Thora Augusta. På det tidspunkt hadde de allerede mistet åtte barn, den yngste var to md., den eldste ti år. Thoras eldste søster, Mariane, var allerede gift, og fikk en datter ~~en uke~~ etter Thoras fødsel. Thora, som her er åtte år, kommer til å stifte [[Meldal Sanitetsforening\|Meldal sanitetsforening]] og være dets forman i 37 år. Hun vil forelske seg i sin fars assistenlege, [[Eilert Støren (1860–1929)\|dr. Støren]], og lage en skandale i bygda når hun bryter forlovelsen med Gjertsen. Det vil vise seg at hun gjør et godt valg, for Thora og Eilert Støren blir et kraftpar innen folkehelse og kjærligheten deres blomstrer livet ut. Fotografiet er tatt i [[Trondheim\|Trondhjem]] av [[Miron B. Omenta]] i 1871.		Fil:Thora Augusta Hartmann.jpg\|I 1862 hadde Alison og Marcus allerede navngitt tretten barn, og da Alison i sitt førtifemte år, fødte en liten pike torsdag 21. august, æret de dagen ved å kalle henne Thora Augusta. På det tidspunkt hadde de allerede mistet åtte barn, den yngste var to md., den eldste ti år. Thoras eldste søster, Mariane, var allerede gift, og fikk en datter to uker etter Thoras fødsel. Thora, som her er åtte år, kommer til å stifte [[Meldal Sanitetsforening\|Meldal sanitetsforening]] og være dets forman i 37 år. Hun vil forelske seg i sin fars assistenlege, [[Eilert Støren (1860–1929)\|dr. Støren]], og lage en skandale i bygda når hun bryter forlovelsen med Gjertsen. Det vil vise seg at hun gjør et godt valg, for Thora og Eilert Støren blir et kraftpar innen folkehelse og kjærligheten deres blomstrer livet ut. Fotografiet er tatt i [[Trondheim\|Trondhjem]] av [[Miron B. Omenta]] i 1871.
	Fil:Evjen.jpeg\|Distriktslege Marcus Hartmann kjøpte Evjen gård i [[Orkdalen\|Orkdal]] i 1846, gården ble i familien til 1890. I 1809 ble gården gjort om til sykehjem av [[Sanitetsforeninger i Trøndelag\|Orkdal sanitetsforening]], og det er her Orkdal sykehus ligger i dag. <small>Foto: M.J. Mathisen. Ukjent årstall.</small>		Fil:Evjen.jpeg\|Distriktslege Marcus Hartmann kjøpte Evjen gård i [[Orkdalen\|Orkdal]] i 1846, gården ble i familien til 1890. I 1809 ble gården gjort om til sykehjem av [[Sanitetsforeninger i Trøndelag\|Orkdal sanitetsforening]], og det er her Orkdal sykehus ligger i dag. <small>Foto: M.J. Mathisen. Ukjent årstall.</small>
	Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>		Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>

Liv Ingeborg: /* Galleri */

2025-04-04T17:00:23Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 17:00
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>		Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>
	Fil:Gullbryllup Evjen 1887.jpeg\|18. juli 1887 feiret distrikslege Hartmann og frue gullbryllup i sitt hjem på Evjen i Orkdal. I følge Kristiania-avisen, Dagen, var det 120 gjester med på feiringen. Det ble servert en "splendid middag" med taler og sang, og senere ble det dans, hvor brudgommen også svinget seg. På bildet kan vi se datteren, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], og hennes fremtidige mann [[Eilert Støren (1860–1929)\|Eilert Støren]], [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|sogneprest Støren]] og [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]]. <small>Fotograf ukjent</small>.		Fil:Gullbryllup Evjen 1887.jpeg\|18. juli 1887 feiret distrikslege Hartmann og frue gullbryllup i sitt hjem på Evjen i Orkdal. I følge Kristiania-avisen, Dagen, var det 120 gjester med på feiringen. Det ble servert en "splendid middag" med taler og sang, og senere ble det dans, hvor brudgommen også svinget seg. På bildet kan vi se datteren, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], og hennes fremtidige mann [[Eilert Støren (1860–1929)\|Eilert Støren]], [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|sogneprest Støren]] og [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]]. <small>Fotograf ukjent</small>.
	Fil:Hartmann gravstøtte.jpg\|Distriktslege Marcus Hartmann er gravlagt på ~~ge i~~ Orkdal, ~~Marcus Sodeman Lyng H~~ sammen med sin kone Alison, født Frazer. <small>Foto: Sylveig Kristine Støren (2024)</small>		Fil:Hartmann gravstøtte.jpg\|Distriktslege Marcus Hartmann er gravlagt på Orkdal kirkegård, sammen med sin kone Alison, født Frazer. <small>Foto: Sylveig Kristine Støren (2024)</small>
	</gallery>		</gallery>

Liv Ingeborg: /* Liv og virke */ nytt bilde

2025-04-04T14:28:29Z

Liv og virke: nytt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 14:28
Linje 9:		Linje 9:

	Marcus Hartmann var morfar til [[Henrik Støren\|Henrik Marcus Hartmann Støren]] (1892-1972), [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og [[Alison Heyerdahl\|Alison Lyng]] (1873-1965), og oldefar til [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] (1914-2002).		Marcus Hartmann var morfar til [[Henrik Støren\|Henrik Marcus Hartmann Støren]] (1892-1972), [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og [[Alison Heyerdahl\|Alison Lyng]] (1873-1965), og oldefar til [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] (1914-2002).
			[[Fil:Alison Johanne Frazer.jpg\|miniatyr\|Alison Johanne Frazer fra Molde, ble gift med dr. Marcus Hartmann. Hun var datterdatter av handelsmannen Claus Lund Stephensen (1751-1818), som var en av de rikeste i Molde rundt år 1800, og som blant annet var eier av Legrovik gård. Alisons far, Alexander Frazer fra Edinburgh, arbeidet for C.L. Stephensen og hadde kjent datteren hans, Anne Margrethe, i flere år da hun ble enke etter Johan Throne i 1816. Alexander og Anne Margrethe giftet seg 5. februar 1818. <small>Foto antakelig fra 1860-tallet.</small>]]

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	~~{{thumb\|Hartmann gravstøtte.jpg\|Distriktslege Marcus Hartmann er gravlagt på [[Orkdal kirke\|Orkdal kirkegård]] sammen med sin kone Alison, født Frazer.\|Sylveig Kristine Støren (2024)}}~~
	Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Christiania i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21.november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.		Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Christiania i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21.november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.

Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>		Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>
	Fil:Gullbryllup Evjen 1887.jpeg\|18. juli 1887 feiret distrikslege Hartmann og frue gullbryllup i sitt hjem på Evjen i Orkdal. I følge Kristiania-avisen, Dagen, var det 120 gjester med på feiringen. Det ble servert en "splendid middag" med taler og sang, og senere ble det dans, hvor brudgommen også svinget seg. På bildet kan vi se datteren, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], og hennes fremtidige mann [[Eilert Støren (1860–1929)\|Eilert Støren]], [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|sogneprest Støren]] og [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]]. <small>Fotograf ukjent</small>.		Fil:Gullbryllup Evjen 1887.jpeg\|18. juli 1887 feiret distrikslege Hartmann og frue gullbryllup i sitt hjem på Evjen i Orkdal. I følge Kristiania-avisen, Dagen, var det 120 gjester med på feiringen. Det ble servert en "splendid middag" med taler og sang, og senere ble det dans, hvor brudgommen også svinget seg. På bildet kan vi se datteren, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], og hennes fremtidige mann [[Eilert Støren (1860–1929)\|Eilert Støren]], [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|sogneprest Støren]] og [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]]. <small>Fotograf ukjent</small>.
			Fil:Hartmann gravstøtte.jpg\|Distriktslege Marcus Hartmann er gravlagt på ge i Orkdal, Marcus Sodeman Lyng H sammen med sin kone Alison, født Frazer. <small>Foto: Sylveig Kristine Støren (2024)</small>
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2025 kl. 19:16
Linje 12:		Linje 12:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Han studerte under ~~norges~~ første professor i medisin, [[Michael Skjelderup (1769–1852)]]. Under forelesningene tok Hartmann notater på tilsammen 750 sider, som i dag utgjør et bidrag til norges medisinske historie.		Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Han studerte under Norges første professor i medisin, [[Michael Skjelderup (1769–1852)]]. Under forelesningene tok Hartmann notater på tilsammen 750 sider, som i dag utgjør et bidrag til norges medisinske historie.

	Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.		Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.
Linje 34:		Linje 34:
	Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>		Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>
	Fil:Gullbryllup Evjen 1887.jpeg\|18. juli 1887 feiret distrikslege Hartmann og frue gullbryllup i sitt hjem på Evjen i Orkdal. I følge Kristiania-avisen, Dagen, var det 120 gjester med på feiringen. Det ble servert en "splendid middag" med taler og sang, og senere ble det dans, hvor brudgommen også svinget seg. På bildet kan vi se datteren, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], og hennes fremtidige mann [[Eilert Støren (1860–1929)\|Eilert Støren]], [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|sogneprest Støren]] og [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]]. <small>Fotograf ukjent</small>.		Fil:Gullbryllup Evjen 1887.jpeg\|18. juli 1887 feiret distrikslege Hartmann og frue gullbryllup i sitt hjem på Evjen i Orkdal. I følge Kristiania-avisen, Dagen, var det 120 gjester med på feiringen. Det ble servert en "splendid middag" med taler og sang, og senere ble det dans, hvor brudgommen også svinget seg. På bildet kan vi se datteren, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], og hennes fremtidige mann [[Eilert Støren (1860–1929)\|Eilert Støren]], [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|sogneprest Støren]] og [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]]. <small>Fotograf ukjent</small>.
	Fil:Hartmann gravstøtte.jpg\|Distriktslege Marcus Hartmann er gravlagt på Orkdal kirkegård, sammen med sin kone Alison, født Frazer. <small>Foto: Sylveig Kristine Støren (2024)</small>		Fil:Hartmanns notater.jpg\|I 1828 begynte Marcus Hartmann å studere medisin ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]]. Hans notater under forelesningene til [[Michael Skjelderup (1769–1852)]], Norges første professor i medisin, er på hele 750 sider. <small>Foto: Sverre Støren 2025.</small>
			Fil:Hartmann gravstøtte.jpg\|Distriktslege Marcus Hartmann er gravlagt på Orkdal kirkegård, sammen med sin kone Alison, født Frazer. <small>Foto: Sylveig Kristine Støren (2024)</small>
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2025 kl. 10:13
Linje 28:		Linje 28:
	Fil:Hartmann Martine.jpg\|Alison Martine Hartmann, var Alison og Marcus sitt fjerde barn. Hun var født i 1843 og døde i en alder av 36, etter å ha født syv barn. Martine var gift med [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]], handelsmann i [[Trondheim\|Trondhjem]]. [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] var et av deres barnebarn. Ukjent fotograf og årstall.		Fil:Hartmann Martine.jpg\|Alison Martine Hartmann, var Alison og Marcus sitt fjerde barn. Hun var født i 1843 og døde i en alder av 36, etter å ha født syv barn. Martine var gift med [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]], handelsmann i [[Trondheim\|Trondhjem]]. [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] var et av deres barnebarn. Ukjent fotograf og årstall.
	Fil:Hartmann Hagbart og Johan.jpg\|Bare to av de seks guttene til Alison og Marcus, fikk leve et liv som voksne. Det var Hagbart (1849–1925) sittende, og lillebror Johan (1854–1927), stående. Hagbart ble prest, først i USA, siden i Norge hvor han endte som sogneprest i [[Fåberg kommune\|Fåberg]]. Johan, som prøvde å redde seg fra konkurs ved å skrive ut falske veksler, måtte sone i [[Botsfengselet]], og flyttet deretter til København. Fotografiet ble tatt tidlig på 1860-tallet av en ukjent fotograf.		Fil:Hartmann Hagbart og Johan.jpg\|Bare to av de seks guttene til Alison og Marcus, fikk leve et liv som voksne. Det var Hagbart (1849–1925) sittende, og lillebror Johan (1854–1927), stående. Hagbart ble prest, først i USA, siden i Norge hvor han endte som sogneprest i [[Fåberg kommune\|Fåberg]]. Johan, som prøvde å redde seg fra konkurs ved å skrive ut falske veksler, måtte sone i [[Botsfengselet]], og flyttet deretter til København. Fotografiet ble tatt tidlig på 1860-tallet av en ukjent fotograf.
	Fil:Thora Augusta Hartmann.jpg\|I 1862 hadde Alison og Marcus allerede navngitt tretten barn, og da Alison i sitt førtifemte år, fødte en liten pike torsdag 21. august, æret de dagen ved å kalle henne Thora Augusta. På det tidspunkt hadde de allerede mistet åtte barn, den yngste var to md., den eldste ti år. Thoras eldste søster, Mariane, var allerede gift, og fikk en datter ~~en uke~~ etter Thoras fødsel. Thora, som her er åtte år, kommer til å stifte [[Meldal Sanitetsforening\|Meldal sanitetsforening]] og være dets forman i 37 år. Hun vil forelske seg i sin fars assistenlege, [[Eilert Støren (1860–1929)\|dr. Støren]], og lage en skandale i bygda når hun bryter forlovelsen med Gjertsen. Det vil vise seg at hun gjør et godt valg, for Thora og Eilert Støren blir et kraftpar innen folkehelse og kjærligheten deres blomstrer livet ut. Fotografiet er tatt i [[Trondheim\|Trondhjem]] av [[Miron B. Omenta]] i 1871.		Fil:Thora Augusta Hartmann.jpg\|I 1862 hadde Alison og Marcus allerede navngitt tretten barn, og da Alison i sitt førtifemte år, fødte en liten pike torsdag 21. august, æret de dagen ved å kalle henne Thora Augusta. På det tidspunkt hadde de allerede mistet åtte barn, den yngste var to md., den eldste ti år. Thoras eldste søster, Mariane, var allerede gift, og fikk en datter to uker etter Thoras fødsel. Thora, som her er åtte år, kommer til å stifte [[Meldal Sanitetsforening\|Meldal sanitetsforening]] og være dets forman i 37 år. Hun vil forelske seg i sin fars assistenlege, [[Eilert Støren (1860–1929)\|dr. Støren]], og lage en skandale i bygda når hun bryter forlovelsen med Gjertsen. Det vil vise seg at hun gjør et godt valg, for Thora og Eilert Støren blir et kraftpar innen folkehelse og kjærligheten deres blomstrer livet ut. Fotografiet er tatt i [[Trondheim\|Trondhjem]] av [[Miron B. Omenta]] i 1871.
	Fil:Evjen.jpeg\|Distriktslege Marcus Hartmann kjøpte Evjen gård i [[Orkdalen\|Orkdal]] i 1846, gården ble i familien til 1890. I 1809 ble gården gjort om til sykehjem av [[Sanitetsforeninger i Trøndelag\|Orkdal sanitetsforening]], og det er her Orkdal sykehus ligger i dag. <small>Foto: M.J. Mathisen. Ukjent årstall.</small>		Fil:Evjen.jpeg\|Distriktslege Marcus Hartmann kjøpte Evjen gård i [[Orkdalen\|Orkdal]] i 1846, gården ble i familien til 1890. I 1809 ble gården gjort om til sykehjem av [[Sanitetsforeninger i Trøndelag\|Orkdal sanitetsforening]], og det er her Orkdal sykehus ligger i dag. <small>Foto: M.J. Mathisen. Ukjent årstall.</small>
	Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>		Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2025 kl. 14:28
Linje 9:		Linje 9:

	Marcus Hartmann var morfar til [[Henrik Støren\|Henrik Marcus Hartmann Støren]] (1892-1972), [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og [[Alison Heyerdahl\|Alison Lyng]] (1873-1965), og oldefar til [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] (1914-2002).		Marcus Hartmann var morfar til [[Henrik Støren\|Henrik Marcus Hartmann Støren]] (1892-1972), [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og [[Alison Heyerdahl\|Alison Lyng]] (1873-1965), og oldefar til [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] (1914-2002).
			[[Fil:Alison Johanne Frazer.jpg\|miniatyr\|Alison Johanne Frazer fra Molde, ble gift med dr. Marcus Hartmann. Hun var datterdatter av handelsmannen Claus Lund Stephensen (1751-1818), som var en av de rikeste i Molde rundt år 1800, og som blant annet var eier av Legrovik gård. Alisons far, Alexander Frazer fra Edinburgh, arbeidet for C.L. Stephensen og hadde kjent datteren hans, Anne Margrethe, i flere år da hun ble enke etter Johan Throne i 1816. Alexander og Anne Margrethe giftet seg 5. februar 1818. <small>Foto antakelig fra 1860-tallet.</small>]]

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	~~{{thumb\|Hartmann gravstøtte.jpg\|Distriktslege Marcus Hartmann er gravlagt på [[Orkdal kirke\|Orkdal kirkegård]] sammen med sin kone Alison, født Frazer.\|Sylveig Kristine Støren (2024)}}~~
	Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Christiania i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21.november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.		Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Christiania i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21.november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.

Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>		Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>
	Fil:Gullbryllup Evjen 1887.jpeg\|18. juli 1887 feiret distrikslege Hartmann og frue gullbryllup i sitt hjem på Evjen i Orkdal. I følge Kristiania-avisen, Dagen, var det 120 gjester med på feiringen. Det ble servert en "splendid middag" med taler og sang, og senere ble det dans, hvor brudgommen også svinget seg. På bildet kan vi se datteren, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], og hennes fremtidige mann [[Eilert Støren (1860–1929)\|Eilert Støren]], [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|sogneprest Støren]] og [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]]. <small>Fotograf ukjent</small>.		Fil:Gullbryllup Evjen 1887.jpeg\|18. juli 1887 feiret distrikslege Hartmann og frue gullbryllup i sitt hjem på Evjen i Orkdal. I følge Kristiania-avisen, Dagen, var det 120 gjester med på feiringen. Det ble servert en "splendid middag" med taler og sang, og senere ble det dans, hvor brudgommen også svinget seg. På bildet kan vi se datteren, [[Thora Støren (1862–1936)\|Thora Hartmann]], og hennes fremtidige mann [[Eilert Støren (1860–1929)\|Eilert Støren]], [[Abraham Wilhelm Støren (1829–1910)\|sogneprest Støren]] og [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]]. <small>Fotograf ukjent</small>.
			Fil:Hartmann gravstøtte.jpg\|Distriktslege Marcus Hartmann er gravlagt på ge i Orkdal, Marcus Sodeman Lyng H sammen med sin kone Alison, født Frazer. <small>Foto: Sylveig Kristine Støren (2024)</small>
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2025 kl. 17:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Marcus Hartmann.jpg\|miniatyr\|Distriktslege i Orkdal, Marcus Sodeman Lyng Hartmann. Foto antakelig fra 1860-tallet.]]		[[Fil:Marcus Hartmann.jpg\|miniatyr\|Distriktslege i Orkdal, Marcus Sodeman Lyng Hartmann. Foto antakelig fra 1860-tallet.]]
	'''[[Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809–1888)\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann]]''' (født 12. april 1809 på Lunde i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], død 13. august 1888 i [[Orkdal kommune\|Orkdal]]) var lege. I over 40 år var han distriktslege i Orkdal, som på den tiden var et av landets største legedistrikter. Det ble regnet ut at Hartmann ~~på sine sykebesøk~~ tilbakela en distanse tilsvarende 8-10 ganger rundt jorden. ~~Reisene foregikk i~~ karjol, til ~~hest,~~ til fots, ~~i slede og i båt~~.		'''[[Marcus Sodeman Lyng Hartmann (1809–1888)\|Marcus Sodeman Lyng Hartmann]]''' (født 12. april 1809 på Lunde i [[Fåberg kommune\|Fåberg]], død 13. august 1888 i [[Orkdal kommune\|Orkdal]]) var lege. I over 40 år var han distriktslege i Orkdal, som på den tiden var et av landets største legedistrikter. Det ble regnet ut at Hartmann, i løpet av sin karriere, tilbakela en distanse tilsvarende 8-10 ganger rundt jorden langs ekvator. For å komme frem til sine pasienter kjørte han karjol om sommeren, slede om vinteren, noen ganger red han og andre steder var han nødt til å gå til fots, til vanns fikk han båtskyss.
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
	Marcus Hartmann var sønn av fogd [[Hans Hartmann (1757–1833)\|Hans Hartmann]] (1757-1833) og hans andre kone, Anne Elisabeth Winther (1776-1863). Marcus hadde ni søsken hvorav fem var fra farens første ekteskap med Anne Bøckmann (1749-1797). Bokhandler i Christiania, [[Morten Paul Bøckmann Hartmann,\|Morten Paul Bøckmann Hartmann]] (1785-1855) var Marcus eldste bror. Deres far, Hans, var født i Danmark og regnes som opphavet til slekten [[Hartmann]] i Norge. Hans Hartmanns far var rådmann i [[Roskilde]], Morten Hartmann (1695–1780). På morssiden til Marcus er det også danske aner, da Anne Winthers farfar, [[Lucas Winther]] (1691-1792), var født i Ålborg og gikk inn i den norske hær som kaptein i 1716.		Marcus Hartmann var sønn av fogd [[Hans Hartmann (1757–1833)\|Hans Hartmann]] (1757-1833) og hans andre kone, Anne Elisabeth Winther (1776-1863). Marcus hadde ni søsken hvorav fem var fra farens første ekteskap med Anne Bøckmann (1749-1797). Bokhandler i Christiania, [[Morten Paul Bøckmann Hartmann,\|Morten Paul Bøckmann Hartmann]] (1785-1855) var Marcus eldste bror. Deres far, Hans, var født i Danmark og regnes som opphavet til slekten [[Hartmann]] i Norge. Hans Hartmanns far var rådmann i [[Roskilde]], Morten Hartmann (1695–1780). På morssiden til Marcus er det også danske aner, da Anne Winthers farfar, [[Lucas Winther]] (1691-1792), var født i Ålborg og gikk inn i den norske hær som kaptein i 1716.

	Marcus giftet seg i 1837 med Alison Johanne Frazer (1818-1890) datter av Alexander Frazer (1784-1823), dansk visekonsul i [[Molde]], og Sara Marie Stephensen (1781-1836) av ~~kjøpmannsfamilie~~ i Molde.		Marcus giftet seg i 1837 med Alison Johanne Frazer (1818-1890) datter av Alexander Frazer (1784-1823), dansk visekonsul i [[Molde]], og Sara Marie Stephensen (1781-1836), datter av [[Claus Lund Stephensen (1751–1818)]] kjøpmann i Molde.

	Marcus og Alison fikk 14 barn hvorav 6 nådde voksen alder. Disse var: Mariane Sara Elisabeth g. Meisterlin (1839-1929), Hansine Alexandra g. Arentz (1840-1915), Alison Martine g. [[Johan Daniel Lyng\|Lyng]] (1843-1879), sogneprest [[Hagbart Amandus Hartmann (1849–1925)]], Johan Marius Christian Hartmann (1854[[Hagbart Amandus Hartmann (1849–1925)\|–]]1927), [[Thora Støren\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936 ) g. med dr. Hartmanns assistentlege, [[Eilert Støren\|dr. Eilert Støren]].		Marcus og Alison fikk 14 barn hvorav 6 nådde voksen alder. Disse var: Mariane Sara Elisabeth g. Meisterlin (1839-1929), Hansine Alexandra g. Arentz (1840-1915), Alison Martine g. [[Johan Daniel Lyng\|Lyng]] (1843-1879), sogneprest [[Hagbart Amandus Hartmann (1849–1925)]], handelsmann Johan Marius Christian Hartmann (1854[[Hagbart Amandus Hartmann (1849–1925)\|–]]1927), [[Thora Støren\|Thora Augusta Hartmann]] (1862-1936 ) g. med dr. Hartmanns assistentlege, [[Eilert Støren\|dr. Eilert Støren]].

	Marcus Hartmann var morfar til [[Henrik Støren\|Henrik Marcus Hartmann Støren]] (1892-1972), [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og [[Alison Heyerdahl\|Alison Lyng]] (1873-1965), og oldefar til [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] (1914-2002).		Marcus Hartmann var morfar til [[Henrik Støren\|Henrik Marcus Hartmann Støren]] (1892-1972), [[Leif Hartmann Støren]] (1898-1967) og [[Alison Heyerdahl\|Alison Lyng]] (1873-1965), han var oldefar til [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] (1914-2002).
	[[Fil:Alison Johanne Frazer.jpg\|miniatyr\|Alison Johanne Frazer fra Molde, ble gift med dr. Marcus Hartmann. Hun var datterdatter av handelsmannen Claus Lund Stephensen (1751-1818), som var en av de rikeste i Molde rundt år 1800, og som blant annet var eier av Legrovik gård. Alisons far, Alexander Frazer fra Edinburgh, arbeidet for C.L. Stephensen og hadde kjent datteren hans, Anne Margrethe, i flere år da hun ble enke etter Johan Throne i 1816. Alexander og Anne Margrethe giftet seg 5. februar 1818. <small>Foto antakelig fra 1860-tallet.</small>]]		[[Fil:Alison Johanne Frazer.jpg\|miniatyr\|Alison Johanne Frazer fra Molde, ble gift med dr. Marcus Hartmann. Hun var datterdatter av handelsmannen Claus Lund Stephensen (1751-1818), som var en av de rikeste i Molde rundt år 1800, og som blant annet var eier av Legrovik gård. Alisons far, Alexander Frazer fra Edinburgh, arbeidet for C.L. Stephensen og hadde kjent datteren hans, Anne Margrethe, i flere år da hun ble enke etter Johan Throne i 1816. Alexander og Anne Margrethe giftet seg 5. februar 1818. <small>Foto antakelig fra 1860-tallet.</small>]]

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Christiania i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.		Marcus Hartmann begynte på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo\|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i [[Oslo\|Christiania]] i 1828, etter en preliminæreksamen (opptaksprøve for kandidater uten [[examen artium]]). Han studerte under norges første professor i medisin, [[Michael Skjelderup (1769–1852)]]. Under forelesningene tok Hartmann notater på tilsammen 750 sider, som i dag utgjør et viktig bidrag til norges medisinske historie.

			Mens han studerte hadde han, i 1831-1832, en midlertidig stilling som kompanikirurg ved [[Norske jegerkorps\|jegerkorpset]] i Christiania. Fra høsten 1833 var han [[Kolera\|koleralege]] ved et [[lasarett]] i [[Drammen]]. 17. september 1834 avla han sin medisinske [[embetseksamen]]. I august 1835 var han utnevnt til kompanikirurg i armeen, og fra november samme år fikk han en midlertidig stilling som distriktslege i [[Romsdal]] og lege ved [[Reknes hospital]] i [[Molde kommune\|Molde]]. Fra 1836 var han distriktslege i [[Overhalla kommune\|Overhalla]] i [[Namdalen\|Namdal]] og fra 1837 tok han også over legetilsynet ved Namdal sykehus. Da det etterhvert var behov for et nytt sykehus ble Hartmann valgt til formann i byggekomitéen for det nye sykehuset på Alhus. Fra 21. november 1846 var han distriktslege i [[Orkdal kommune\|Orkdal]], hvor han ble til sin død 42 år senere.

	Marcus Hartmann ble kjent med Alison Frazer da han arbeidet i Molde. Paret giftet seg 18. juli 1837 og bosatte seg først på Homestad i Skage, siden på Ner-Veglo, begge gårdene ligger i Namdal. Da Hartmann fikk distriktslegestillingen i Orkdal i 1846 kjøpte han gården Evjen hvor han flyttet inn med Alison og sine fem barn. Sitt første barn hadde de allerede mistet og i løpet av de neste 16 årene fikk de åtte barn og mistet syv. I følge «Norges læger i det nittende århundre» ble familien aldri angrepet av noen av de smittsomme epidemiene som herjet, bortsett fra barnesykdommer som kikhoste og meslinger.		Marcus Hartmann ble kjent med Alison Frazer da han arbeidet i Molde. Paret giftet seg 18. juli 1837 og bosatte seg først på Homestad i Skage, siden på Ner-Veglo, begge gårdene ligger i Namdal. Da Hartmann fikk distriktslegestillingen i Orkdal i 1846 kjøpte han gården Evjen hvor han flyttet inn med Alison og sine fem barn. Sitt første barn hadde de allerede mistet og i løpet av de neste 16 årene fikk de åtte barn og mistet syv. I følge «Norges læger i det nittende århundre» ble familien aldri angrepet av noen av de smittsomme epidemiene som herjet, bortsett fra barnesykdommer som kikhoste og meslinger.
Linje 28:		Linje 30:
	Fil:Hartmann Martine.jpg\|Alison Martine Hartmann, var Alison og Marcus sitt fjerde barn. Hun var født i 1843 og døde i en alder av 36, etter å ha født syv barn. Martine var gift med [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]], handelsmann i [[Trondheim\|Trondhjem]]. [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] var et av deres barnebarn. Ukjent fotograf og årstall.		Fil:Hartmann Martine.jpg\|Alison Martine Hartmann, var Alison og Marcus sitt fjerde barn. Hun var født i 1843 og døde i en alder av 36, etter å ha født syv barn. Martine var gift med [[Johan Daniel Lyng\|Daniel Lyng]], handelsmann i [[Trondheim\|Trondhjem]]. [[Thor Heyerdahl (1914–2002)\|Thor Heyerdahl]] var et av deres barnebarn. Ukjent fotograf og årstall.
	Fil:Hartmann Hagbart og Johan.jpg\|Bare to av de seks guttene til Alison og Marcus, fikk leve et liv som voksne. Det var Hagbart (1849–1925) sittende, og lillebror Johan (1854–1927), stående. Hagbart ble prest, først i USA, siden i Norge hvor han endte som sogneprest i [[Fåberg kommune\|Fåberg]]. Johan, som prøvde å redde seg fra konkurs ved å skrive ut falske veksler, måtte sone i [[Botsfengselet]], og flyttet deretter til København. Fotografiet ble tatt tidlig på 1860-tallet av en ukjent fotograf.		Fil:Hartmann Hagbart og Johan.jpg\|Bare to av de seks guttene til Alison og Marcus, fikk leve et liv som voksne. Det var Hagbart (1849–1925) sittende, og lillebror Johan (1854–1927), stående. Hagbart ble prest, først i USA, siden i Norge hvor han endte som sogneprest i [[Fåberg kommune\|Fåberg]]. Johan, som prøvde å redde seg fra konkurs ved å skrive ut falske veksler, måtte sone i [[Botsfengselet]], og flyttet deretter til København. Fotografiet ble tatt tidlig på 1860-tallet av en ukjent fotograf.
	Fil:Thora Augusta Hartmann.jpg\|I 1862 hadde Alison og Marcus allerede navngitt tretten barn, og da Alison i sitt førtifemte år, fødte en liten pike torsdag 21. august, æret de dagen ved å kalle henne Thora Augusta. På det tidspunkt hadde de allerede mistet åtte barn, den yngste var to md., den eldste ti år. Thoras eldste søster, Mariane, var allerede gift, og fikk en datter to uker etter Thoras fødsel. Thora, som her er åtte år, kommer til å stifte [[Meldal Sanitetsforening\|Meldal sanitetsforening]] og være dets forman i 37 år. Hun vil forelske seg i sin fars assistenlege, [[Eilert Støren (1860–1929)\|dr. Støren]], og lage en skandale i bygda når hun bryter forlovelsen med Gjertsen. Det vil vise seg at hun gjør et godt valg, for Thora og Eilert Støren blir et ~~kraftpar~~ innen folkehelse og kjærligheten deres ~~blomstrer~~ livet ut. Fotografiet er tatt i [[Trondheim\|Trondhjem]] av [[Miron B. Omenta]] i 1871.		Fil:Thora Augusta Hartmann.jpg\|I 1862 hadde Alison og Marcus allerede navngitt tretten barn, og da Alison i sitt førtifemte år, fødte en liten pike torsdag 21. august, æret de dagen ved å kalle henne Thora Augusta. På det tidspunkt hadde de allerede mistet åtte barn, den yngste var to md., den eldste ti år. Thoras eldste søster, Mariane, var allerede gift, og fikk en datter to uker etter Thoras fødsel. Thora, som her er åtte år, kommer til å stifte [[Meldal Sanitetsforening\|Meldal sanitetsforening]] og være dets forman i 37 år. Hun vil forelske seg i sin fars assistenlege, [[Eilert Støren (1860–1929)\|dr. Støren]], og lage en skandale i bygda når hun bryter forlovelsen med Gjertsen. Det vil vise seg at hun gjør et godt valg, for Thora og Eilert Støren blir selve definisjonen av et "power couple" innen folkehelse, og kjærligheten deres blomstret livet ut. Fotografiet er tatt i [[Trondheim\|Trondhjem]] av [[Miron B. Omenta]] i 1871.
	Fil:Evjen.jpeg\|Distriktslege Marcus Hartmann kjøpte Evjen gård i [[Orkdalen\|Orkdal]] i 1846, gården ble i familien til 1890. I 1809 ble gården gjort om til sykehjem av [[Sanitetsforeninger i Trøndelag\|Orkdal sanitetsforening]], og det er her Orkdal sykehus ligger i dag. <small>Foto: M.J. Mathisen. Ukjent årstall.</small>		Fil:Evjen.jpeg\|Distriktslege Marcus Hartmann kjøpte Evjen gård i [[Orkdalen\|Orkdal]] i 1846, gården ble i familien til 1890. I 1809 ble gården gjort om til sykehjem av [[Sanitetsforeninger i Trøndelag\|Orkdal sanitetsforening]], og det er her Orkdal sykehus ligger i dag. <small>Foto: M.J. Mathisen. Ukjent årstall.</small>
	Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>		Fil:Evjengård Orkland.jpg\|Doktorgården Evjen hadde i 1875 5 hester og ett føll, 2 okser, 12 kuer, 4 kalver, 8 sauer og 2 griser. Det var 8 tjenestefolk i arbeid, derav 1 husjomfru, 1 budeie, 1 stuepike og 1 leiepike. I tillegg 1 Raadsdreng (''arbeidsleder på gården'') 2 Tjenestedrenger og 1 tjenestegutt. Det ble sådd og satt ut: 3 tønner bygg, 16 tønner havre, 2 tønner grøntfor, 54 [[Leksikon:Skålpund\|skålpund]] (ca 23 kg) gressfrø, 20 tønner poteter og 1/8 mål (ca 125 m2) rotfrukter. <small>Fotograf og dato ukjent.</small>