Marcussens Metallstøperi - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Metallstøperi */

2024-10-01T14:15:00Z

Metallstøperi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 14:15
Linje 22:		Linje 22:
	Støpegods i messing og bronse ble hovedproduktene. Det gikk mye i bokstaver, ventilringer (koøyer) og andre deler i messing til fiskeflåten. Smelting av metallet ble gjort i smeltedigler plassert i en ovn av ildfast stein der energikilden gjerne var koks. Seinere gikk man over til olje og elektrisitet. Diglene ble, den gang som nå, laget av grafitt eller keramisk materiale.		Støpegods i messing og bronse ble hovedproduktene. Det gikk mye i bokstaver, ventilringer (koøyer) og andre deler i messing til fiskeflåten. Smelting av metallet ble gjort i smeltedigler plassert i en ovn av ildfast stein der energikilden gjerne var koks. Seinere gikk man over til olje og elektrisitet. Diglene ble, den gang som nå, laget av grafitt eller keramisk materiale.

	I [[1952]] gjennomførte Johan og Karly første utbygging av støperiet, med noe hjelp fra far Hans. Bygget ble utvidet med 60 m2, i samme takhøyde som de opprinnelige 48 m2. Da Kaarbø la ned støperiet i [[1957]], fikk det stor betydning for Marcussens Metallstøperi. For det første betydde dette at Hans Markussen begynte å arbeide hos sin sønn. Men i tillegg overtok bedriften deler av det arbeidet støperiet på [[Kaarbøs Mek Verksted]] hadde gjort. Grunnlaget for bedriften de første årene var den sterke etterspørsel etter maskindeler etter krigen.		I [[1952]] gjennomførte Johan og Karly første utbygging av støperiet, med noe hjelp fra far Hans. Bygget ble utvidet med 60 m2, i samme takhøyde som de opprinnelige 48 m2. Da Kaarbø la ned støperiet i [[1957]], fikk det stor betydning for Marcussens Metallstøperi. For det første betydde dette at Hans Markussen begynte å arbeide hos sin sønn. Men i tillegg overtok bedriften deler av det arbeidet støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] hadde gjort. Grunnlaget for bedriften de første årene var den sterke etterspørsel etter maskindeler etter krigen.
	[[Bilde:Festspillplakett 1980.jpg\|thumb\|Festspillene i Nord-Norge fikk støpt plaketter i bronse til utdeling blant årets premiereartiser. Dette startet fra 1965. Plaketten fra 1980 ble designet av Trix Scherjon. (fotograf Gunnar E. Kristiansen).]]		[[Bilde:Festspillplakett 1980.jpg\|thumb\|Festspillene i Nord-Norge fikk støpt plaketter i bronse til utdeling blant årets premiereartiser. Dette startet fra 1965. Plaketten fra 1980 ble designet av Trix Scherjon. (fotograf Gunnar E. Kristiansen).]]

PaulVIF: /* Utvidet produktspekter */

2024-10-01T12:27:36Z

Utvidet produktspekter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2024 kl. 12:27
Linje 39:		Linje 39:

	==Utvidet produktspekter==		==Utvidet produktspekter==
	Produksjonen av støpegods i aluminium skjøt fart, og kundemassen økte: [[Lorentzen Hydraulikk]] i [[Kabelvåg]], KMV i[[ Harstad]], [[LKAB]] i [[Narvik]] og [[Fiskeriautomatikk]] på [[Sortland (tettsted)\|Sortland]]. Egne juksasneller kom i produksjon, et produkt som Hans Markussen var idéskaper for. Støperiet ble også godt kjent blant folk flest i byen. Medlemmer av [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge\|Divisjonsmusikken]] kom innom og fikk reparert sine instrumenter. Det ble også drevet en mangslungen mekanisk service. Båtmotorer, gressklippere og andre små maskiner etc. ble reparert.		Produksjonen av støpegods i aluminium skjøt fart, og kundemassen økte: [[Lorentzen Hydraulikk]] i [[Kabelvåg]], KMV i [[Harstad]], [[LKAB]] i [[Narvik]] og [[Fiskeriautomatikk]] på [[Sortland (tettsted)\|Sortland]]. Egne juksasneller kom i produksjon, et produkt som Hans Markussen var idéskaper for. Støperiet ble også godt kjent blant folk flest i byen. Medlemmer av [[Forsvarets distriktsmusikkorps Nord-Norge\|Divisjonsmusikken]] kom innom og fikk reparert sine instrumenter. Det ble også drevet en mangslungen mekanisk service. Båtmotorer, gressklippere og andre små maskiner etc. ble reparert.
	[[Bilde:Karly med gullklokke og diplom i 1972.jpg\|thumb\|I 1972 var lærlingen blitt voksen: Karly Pedersen har fått 25-årsmedalje med diplom av mesteren, Johan Marcussen.]]		[[Bilde:Karly med gullklokke og diplom i 1972.jpg\|thumb\|I 1972 var lærlingen blitt voksen: Karly Pedersen har fått 25-årsmedalje med diplom av mesteren, Johan Marcussen.]]
	I en periode i de første årene tok støperiet også imot skrapmetall som ble smeltet om. Senere ble kravene til legeringer skjerpet, og brommet ble da sendt sørover til produsenter av legeringer. Tidvis kom det interessante ting i brommet, ting som er i Markussen-familiens eie den dag i dag: Store fat, en russisk samovar, kobberkjeler, etc. Om det var nød eller uvitenhet som fikk folk til å selge dette som skrap, skal ikke være sagt, men i perioder var for eksempel kobber så høyt priset at betalingen ble anstendig. Unggutter var også innom både med «skytestreng» og kabler som de hadde fått svidd isolasjonen av på bål. Denne formen for skraphandel tok slutt en gang på 80-tallet.		I en periode i de første årene tok støperiet også imot skrapmetall som ble smeltet om. Senere ble kravene til legeringer skjerpet, og brommet ble da sendt sørover til produsenter av legeringer. Tidvis kom det interessante ting i brommet, ting som er i Markussen-familiens eie den dag i dag: Store fat, en russisk samovar, kobberkjeler, etc. Om det var nød eller uvitenhet som fikk folk til å selge dette som skrap, skal ikke være sagt, men i perioder var for eksempel kobber så høyt priset at betalingen ble anstendig. Unggutter var også innom både med «skytestreng» og kabler som de hadde fått svidd isolasjonen av på bål. Denne formen for skraphandel tok slutt en gang på 80-tallet.
Linje 50:		Linje 50:
	Johans sønn Arne som var sivilingeniør fra [[1978]], var bedriftens ingeniør i denne satsinga. Lokalene gjennomgikk vesentlige ominnredninger med større smelte- og pusserom, samt installasjon av traverskran med løftekapasitet på tre tonn, sandsilo, blandemaskin, gjenvinner og transportsystem for sand. En total investering på ca. 2 millioner kroner. Installeringene ble foretatt etter at kontrakten med Rapp Hydema på levering av spesialkomponentene var signert. Bedriften hadde påtatt seg en betydelig teknologisk og økonomisk risiko, ikke uten tekniske vanskeligheter, men som etter prøving og feiling ble en suksess, og som enda i mange år skulle utgjøre en vesentlig del av bedriftens inntektsgrunnlag. Den gamle råsanda ble kastet ut og bedriften sto på et nytt fundament i produksjonen.		Johans sønn Arne som var sivilingeniør fra [[1978]], var bedriftens ingeniør i denne satsinga. Lokalene gjennomgikk vesentlige ominnredninger med større smelte- og pusserom, samt installasjon av traverskran med løftekapasitet på tre tonn, sandsilo, blandemaskin, gjenvinner og transportsystem for sand. En total investering på ca. 2 millioner kroner. Installeringene ble foretatt etter at kontrakten med Rapp Hydema på levering av spesialkomponentene var signert. Bedriften hadde påtatt seg en betydelig teknologisk og økonomisk risiko, ikke uten tekniske vanskeligheter, men som etter prøving og feiling ble en suksess, og som enda i mange år skulle utgjøre en vesentlig del av bedriftens inntektsgrunnlag. Den gamle råsanda ble kastet ut og bedriften sto på et nytt fundament i produksjonen.
	[[Bilde:KMV-vinsj 1983.jpg\|thumb\|Eksempel på vinsj produsert ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. Alle foringene til denne kjempen som var en av vinsjene som snudde «Aleksander Kielland»-plattformen, var produsert hos Marcussens Metallstøperi.]]		[[Bilde:KMV-vinsj 1983.jpg\|thumb\|Eksempel på vinsj produsert ved [[Kaarbøs Mek. Verksted]]. Alle foringene til denne kjempen som var en av vinsjene som snudde «Aleksander Kielland»-plattformen, var produsert hos Marcussens Metallstøperi.]]

	==Leietakere i kontorfløya==		==Leietakere i kontorfløya==
	I [[1974]] etablerte [[Polarkonsult]] seg i den nye kontoretasjen, hvor de ble en stabil leietaker fram til selskapet bygget eget hus i Seljestadfjæra. Utover på 1970-tallet skjedde det mye i området. Deler av familiens bolighus i Andreas Linds gate 5 ble omgjort til kontorlokaler der [[Polarkonsult]] leide en periode. Senere var det varierende leietakere her, blant annet rederiet [[Håkon Hansen]] AS.		I [[1974]] etablerte [[Polarkonsult]] seg i den nye kontoretasjen, hvor de ble en stabil leietaker fram til selskapet bygget eget hus i Seljestadfjæra. Utover på 1970-tallet skjedde det mye i området. Deler av familiens bolighus i Andreas Linds gate 5 ble omgjort til kontorlokaler der [[Polarkonsult]] leide en periode. Senere var det varierende leietakere her, blant annet rederiet [[Håkon Hansen]] AS.

Cnyborg på 12. mar. 2024 kl. 07:36

2024-03-12T07:36:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 07:36
Linje 23:		Linje 23:

	I [[1952]] gjennomførte Johan og Karly første utbygging av støperiet, med noe hjelp fra far Hans. Bygget ble utvidet med 60 m2, i samme takhøyde som de opprinnelige 48 m2. Da Kaarbø la ned støperiet i [[1957]], fikk det stor betydning for Marcussens Metallstøperi. For det første betydde dette at Hans Markussen begynte å arbeide hos sin sønn. Men i tillegg overtok bedriften deler av det arbeidet støperiet på [[Kaarbøs Mek Verksted]] hadde gjort. Grunnlaget for bedriften de første årene var den sterke etterspørsel etter maskindeler etter krigen.		I [[1952]] gjennomførte Johan og Karly første utbygging av støperiet, med noe hjelp fra far Hans. Bygget ble utvidet med 60 m2, i samme takhøyde som de opprinnelige 48 m2. Da Kaarbø la ned støperiet i [[1957]], fikk det stor betydning for Marcussens Metallstøperi. For det første betydde dette at Hans Markussen begynte å arbeide hos sin sønn. Men i tillegg overtok bedriften deler av det arbeidet støperiet på [[Kaarbøs Mek Verksted]] hadde gjort. Grunnlaget for bedriften de første årene var den sterke etterspørsel etter maskindeler etter krigen.
	[[Bilde:Festspillplakett 1980.jpg\|thumb\|Festspillene i Nord-Norge fikk støpt plaketter i bronse til utdeling blant årets premiereartiser. Dette startet fra 1965 (fotograf Gunnar E. Kristiansen).]]		[[Bilde:Festspillplakett 1980.jpg\|thumb\|Festspillene i Nord-Norge fikk støpt plaketter i bronse til utdeling blant årets premiereartiser. Dette startet fra 1965. Plaketten fra 1980 ble designet av Trix Scherjon. (fotograf Gunnar E. Kristiansen).]]

	==Utvidelser==		==Utvidelser==
Linje 69:		Linje 69:

	==«Kunststøping»==		==«Kunststøping»==
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperi - Festspillplaketter.jpg\|thumb\|[[Festspillene i Nord-Norge]] fikk laget plaketter i bronse~~, som alle~~ var designet av [[Kari Rolfsen]].]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperi - Festspillplaketter.jpg\|thumb\|[[Festspillene i Nord-Norge]] fikk laget plaketter i bronse. De aller fleste var designet av [[Kari Rolfsen]].]]
	[[Bilde:Harstad kommunes byvåpen.JPG\|thumb\|Harstads byvåpen, designet av [[Jardar Lunde]], støpt på støperiet (fotograf [[Gunnar E. Kristiansen]])]]		[[Bilde:Harstad kommunes byvåpen.JPG\|thumb\|Harstads byvåpen, designet av [[Jardar Lunde]], støpt på støperiet (fotograf [[Gunnar E. Kristiansen]])]]
	I [[1965]] fikk støperiet henvendelse fra [[Festspillene i Nord-Norge]] og kunstnerparet [[Kari Rolfsen]] og [[Karl Erik Harr]] om støping av det som skulle bli kjent som festspillplaketten. Festspillplaketten ble støpt hvert år fram til [[1999]], da Festspillene gikk over til en billigere variant av hederstegnet. Bakgrunnen for det var at Festspillene hadde fått laget en piratkopi, som gjorde at Rolfsen da la ned forbud mot flere plaketter av den type som nå var satt i produksjon. Modellen ble laget av ulike kunstnere og enkelte ganger kom modellen så sent til støperiet at det ble en hektisk produksjon for å få levert ferdig støpte plaketter til de ulike artisters forskjellige forestillinger. Det hendte da også at plakettene så vidt var avkjølt når de ble hentet av festspillenes folk. De ulike plakettene er i dag samlet på et brett i bedriftens lokaler.		I [[1965]] fikk støperiet henvendelse fra [[Festspillene i Nord-Norge]] og kunstnerparet [[Kari Rolfsen]] og [[Karl Erik Harr]] om støping av det som skulle bli kjent som festspillplaketten. Festspillplaketten ble støpt hvert år fram til [[1999]], da Festspillene gikk over til en billigere variant av hederstegnet. Bakgrunnen for det var at Festspillene hadde fått laget en piratkopi, som gjorde at Rolfsen da la ned forbud mot flere plaketter av den type som nå var satt i produksjon. Modellen ble laget av ulike kunstnere og enkelte ganger kom modellen så sent til støperiet at det ble en hektisk produksjon for å få levert ferdig støpte plaketter til de ulike artisters forskjellige forestillinger. Det hendte da også at plakettene så vidt var avkjølt når de ble hentet av festspillenes folk. De ulike plakettene er i dag samlet på et brett i bedriftens lokaler.
Linje 75:		Linje 75:
	I [[1990]] kom [[Tone Nyaas]] på besøk med en idé om å få støpt et relieff i aluminium. Hun bodde nærmest i støperiet i de ukene relieffet ble produsert. Nå henger det på [[Saltstraumen skole]] i [[Nordland]]. Året etter ble «Legenden» av [[Herleik Kristiansen]] produsert i bronse, 23 kg.		I [[1990]] kom [[Tone Nyaas]] på besøk med en idé om å få støpt et relieff i aluminium. Hun bodde nærmest i støperiet i de ukene relieffet ble produsert. Nå henger det på [[Saltstraumen skole]] i [[Nordland]]. Året etter ble «Legenden» av [[Herleik Kristiansen]] produsert i bronse, 23 kg.
	<gallery>		<gallery>
	~~Bilde~~:Tone Nyaas.jpg\|Tone Nyaas bodde i støperiet mens produksjonen av relieffet «Dronning Ragnhilds drøm» ble produsert. Her er hun igang med å lage en gipsmodell.		Fil:Tone Nyaas.jpg\|Tone Nyaas bodde i støperiet mens produksjonen av relieffet «Dronning Ragnhilds drøm» ble produsert. Her er hun igang med å lage en gipsmodell.
	~~Bilde~~:Dronning Ragnhilds drøm - på Saltstraumen skole.jpg\|Dronning Ragnhilds drøm - på Saltstraumen skole, [[Bodø]]. Johan Marcussen inspiserer verket.		Fil:Dronning Ragnhilds drøm - på Saltstraumen skole.jpg\|Dronning Ragnhilds drøm - på Saltstraumen skole, [[Bodø]]. Johan Marcussen inspiserer verket.
	~~Bilde~~:Herleik Kristiansen - Legende.jpg\|Herleik Kristiansens skulptur Legende		Fil:Herleik Kristiansen - Legende.jpg\|Herleik Kristiansens skulptur Legende
	~~Bilde~~:Festspillplakett 1977.jpg\|Festspillene i Nord-Norge sin plakett i 1977 var, som ~~alle~~ andre designet av Kari Rolfsen, og ble støpt hos Marcussens Metallstøperi i Harstad. Foto Gunnar E. Kristiansen		Fil:Festspillplakett 1977.jpg\|Festspillene i Nord-Norge sin plakett i 1977 var, som de fleste andre designet av Kari Rolfsen, og ble støpt hos Marcussens Metallstøperi i Harstad. Foto Gunnar E. Kristiansen

	</gallery>		</gallery>

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilder */

2023-06-01T12:00:17Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 12:00
Linje 91:		Linje 91:
	*Johan Marcussens minnealbum i familiens eie		*Johan Marcussens minnealbum i familiens eie
	*Samtaler med Arne Markussen og Sigmund Høybakk		*Samtaler med Arne Markussen og Sigmund Høybakk
	*Samtale med Kari Rolfsen		*Samtale med [[Kari Rolfsen]]

	{{DEFAULTSORT:Marcussens Metallstøperi}}		{{DEFAULTSORT:Marcussens Metallstøperi}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T11:45:11Z

Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 11:45
Linje 94:		Linje 94:

	{{DEFAULTSORT:Marcussens Metallstøperi}}		{{DEFAULTSORT:Marcussens Metallstøperi}}
	~~[[kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]		[[Kategori:Seljestad (Harstad)]]

Marianne Wiig: onlyinklude, korr., bm, pirk

2022-04-01T10:25:46Z

onlyinklude, korr., bm, pirk

Vis endringer

Kallrustad på 30. apr. 2019 kl. 11:12

2019-04-30T11:12:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Johan Marcussen dy.jpg\|thumb\|Johan Markussen d.y., industrigründeren som etablerte Marcussens metallstøperi i 1947 - og ~~driftet~~ selskapet i 50 år.]]		[[Bilde:Johan Marcussen dy.jpg\|thumb\|Johan Markussen d.y., industrigründeren som etablerte Marcussens metallstøperi i 1947 - og drev selskapet i 50 år.]]
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperis utstilling 1948.jpg\|thumb\|Fra en utstilling - året etter at bedriften var etablert. Ikke de mange produkter, men praktiske artikler som landsdelens fiskere hadde behov for.]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperis utstilling 1948.jpg\|thumb\|Fra en utstilling - året etter at bedriften var etablert. Ikke de mange produkter, men praktiske artikler som landsdelens fiskere hadde behov for.]]
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]

Kallrustad på 30. apr. 2019 kl. 11:12

2019-04-30T11:12:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 11:12
Linje 3:		Linje 3:
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperi - Forming 1967.jpg\|thumb\|Forming, slik den foregikk i 1967]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperi - Forming 1967.jpg\|thumb\|Forming, slik den foregikk i 1967]]
	'''[[Marcussens Metallstøperi]]''' ble etablert i det man den gang kalte Seljestadfjæra i Harstad i 1947 av [[Johan Schjelderup Marcussen]] (1923 - 2001). Bedriften som i de første år hadde konkurranse fra åtte øvrige metallstøperi i Nord-Norge, kom til å bli enerådende på markedet. Noe vi fort kan konstatere var industrigründeren Johans verk. Fram til i 1997 ledet han bedriften i motgang - og medgang; ukuelig optimistisk på framtidas vegne.		'''[[Marcussens Metallstøperi]]''' ble etablert i det man den gang kalte Seljestadfjæra i [[Harstad]] i 1947 av [[Johan Schjelderup Marcussen]] (1923 - 2001). Bedriften som i de første år hadde konkurranse fra åtte øvrige metallstøperi i Nord-Norge, kom til å bli enerådende på markedet. Noe vi fort kan konstatere var industrigründeren Johans verk. Fram til i 1997 ledet han bedriften i motgang - og medgang; ukuelig optimistisk på framtidas vegne.
	Johan vokste opp i huset som bestefar Johan d.e. satte opp som båtbyggeri ca. 1912. Det ble ikke fullført mer enn to båter før Johan d.e. døde, og da ble bygningen i Fjordgaten 58 ombygd til bolighus, som nå har adresse Andreas Linds gate 5.		Johan vokste opp i huset som bestefar Johan d.e. satte opp som båtbyggeri ca. 1912. Det ble ikke fullført mer enn to båter før Johan d.e. døde, og da ble bygningen i Fjordgaten 58 ombygd til bolighus, som nå har adresse Andreas Linds gate 5.

Gunnar E. Kristiansen på 2. jan. 2017 kl. 22:38

2017-01-02T22:38:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 22:38
Linje 7:		Linje 7:

	== Støperiarbeidere ==		== Støperiarbeidere ==
	[[Hans Markussen]] (1898-1973) begynte som formelærling i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted (HMV)]] den 3. mars [[1913]], og ca. [[1918]] ble han støperimester samme sted. Her ble det produsert støpegods både i jern og ulike metallegeringer. Da hans sønn Johan var 19 år, begynte også han i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S som HMV senere kom til å bli hetende. Her gikk han i ~~formelæra~~ i fem år. Da hadde han også fått tatt teknisk aftenskole med sikte på å etablere egen virksomhet.		[[Hans Markussen]] (1898-1973) begynte som formelærling i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad Mekaniske Verksted (HMV)]] den 3. mars [[1913]], og ca. [[1918]] ble han støperimester samme sted. Her ble det produsert støpegods både i jern og ulike metallegeringer. Da hans sønn Johan var 19 år, begynte også han i støperiet på [[Kaarbøs Mek. Verksted]] A/S som HMV senere kom til å bli hetende. Her gikk han i formerlæra i fem år. Da hadde han også fått tatt teknisk aftenskole med sikte på å etablere egen virksomhet.

	== Marcussens Metallstøperi ==		== Marcussens Metallstøperi ==

Gunnar Reppen: /* Utvidelser */

2017-01-02T11:58:26Z

Utvidelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2017 kl. 11:58
Linje 25:		Linje 25:

	== Utvidelser ==		== Utvidelser ==
	I [[1967]] ble produksjonsbygget utvidet med 220 m2 til 330 m2 ved at man bygde utenpå det eksisterende. På den måten sikret man også at produksjonen kunne gå tilnærmet normalt i byggeperioden. Samtidig ble taket løftet. Det ble benyttet taksperrer av limtre montert på stålsøyler. Mye av arbeidet ble gjennomført av bedriftens ansatte og ledelse. Denne innsatsen og at det nå også ble plass til spiserom og skikkelige ~~garderobeforhold~~ var nok også med på å styrke den interne fellesskapsfølelsen. Nye kontor for administrasjonen gjorde vel også sitt i så måte.		I [[1967]] ble produksjonsbygget utvidet med 220 m² til 330 m² ved at man bygde utenpå det eksisterende. På den måten sikret man også at produksjonen kunne gå tilnærmet normalt i byggeperioden. Samtidig ble taket løftet. Det ble benyttet taksperrer av limtre montert på stålsøyler. Mye av arbeidet ble gjennomført av bedriftens ansatte og ledelse. Denne innsatsen og at det nå også ble plass til spiserom og skikkelige garderober var nok også med på å styrke den interne fellesskapsfølelsen. Nye kontor for administrasjonen gjorde vel også sitt i så måte.
	Neste utvidelse kom i [[1975]]. Da ble bygget forlenget i to etasjer med grunnflate 150 m2. Økt etterspørsel gjorde at underetasjen ble maskinverksted. Det ble investert i en større dreiebenk samt tre mindre dreiebenker og en fres. 2. etasje ble kontorer med utleiemuligheter.		Neste utvidelse kom i [[1975]]. Da ble bygget forlenget i to etasjer med grunnflate 150 m². Økt etterspørsel gjorde at underetasjen ble maskinverksted. Det ble investert i en større dreiebenk samt tre mindre dreiebenker og en fres. 2. etasje ble kontorer med utleiemuligheter.
	I [[1980]] investerte bedriften i en elektrisk smelteovn på 90 kW. Noe som ble et kvantesprang fra de oljefyrte ovnene som til da hadde vært i bruk. Etterspørselen etter støpegods i aluminium økte, spesielt til fiskeindustrien. Firma som Fiskeriautomatikk, Romset og bedriftens egne sneller, etc gjorde det nødvendig å ta i bruk kokiller (stålformer) til forskjell fra sandstøping som til da hadde vært enerådende. Bedriften fikk først kokiller fra et firma i Oslo. Statens Teknologiske institutt var også sentral i arbeidet med innføring av kokillestøping i bedriften. Senere utviklet bedriften egne kokiller, noe som var ganske spesielt og ga muligheter for kokillestøping også for små serier. Det ble også investert i en herdeovn for produksjon av herdet støpegods i aluminium, samt til forvarming av kokillene.		I [[1980]] investerte bedriften i en elektrisk smelteovn på 90 kW. Noe som ble et kvantesprang fra de oljefyrte ovnene som til da hadde vært i bruk. Etterspørselen etter støpegods i aluminium økte, spesielt til fiskeindustrien. Firma som Fiskeriautomatikk, Romset og bedriftens egne sneller, etc gjorde det nødvendig å ta i bruk kokiller (stålformer) til forskjell fra sandstøping som til da hadde vært enerådende. Bedriften fikk først kokiller fra et firma i Oslo. Statens Teknologiske institutt var også sentral i arbeidet med innføring av kokillestøping i bedriften. Senere utviklet bedriften egne kokiller, noe som var ganske spesielt og ga muligheter for kokillestøping også for små serier. Det ble også investert i en herdeovn for produksjon av herdet støpegods i aluminium, samt til forvarming av kokillene.
	I [[1996]] var produksjonslokalene på nytt sprengt, som følge av store modeller og kokiller som trengte plass. Det ble da bygd et enkelt lagerbygg i tre på 100 m2, tilnærmet lik en vanlig garasje.		I [[1996]] var produksjonslokalene på nytt sprengt, som følge av store modeller og kokiller som trengte plass. Det ble da bygd et enkelt lagerbygg i tre på 100 m², tilnærmet lik en vanlig garasje.

	== Maskinverksted ==		== Maskinverksted ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2019 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Johan Marcussen dy.jpg\|thumb\|Johan Markussen d.y., industrigründeren som etablerte Marcussens metallstøperi i 1947 - og ~~driftet~~ selskapet i 50 år.]]		[[Bilde:Johan Marcussen dy.jpg\|thumb\|Johan Markussen d.y., industrigründeren som etablerte Marcussens metallstøperi i 1947 - og drev selskapet i 50 år.]]
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperis utstilling 1948.jpg\|thumb\|Fra en utstilling - året etter at bedriften var etablert. Ikke de mange produkter, men praktiske artikler som landsdelens fiskere hadde behov for.]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperis utstilling 1948.jpg\|thumb\|Fra en utstilling - året etter at bedriften var etablert. Ikke de mange produkter, men praktiske artikler som landsdelens fiskere hadde behov for.]]
	[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]		[[Bilde:Marcussens Metallstøperi 1952.jpg\|thumb\|Tungvint arbeidsprosess. Året er 1952]]