Maren Pedersdatter Sverdrup (f. ca. 1631) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Anders Pedersen Sverdrup (1626–1676)» til «Anders Pedersen Sverdrup (1626–1675)»

2025-01-13T10:24:52Z

Teksterstatting – «Anders Pedersen Sverdrup (1626–1676)» til «Anders Pedersen Sverdrup (1626–1675)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 10:24
Linje 7:		Linje 7:
	Michel var [[leilending]] på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]]. Selv om han ikke var spesielt velstående – boet etter ham gikk i minus – er han et godt eksempel på at leilendinger ikke nødvendigvis sto under selveierne sosialt sett. Ikke bare var han prestesønn, han var også svoger til stiftsprost [[Kjeld Stub (1607–1663)\|Kjeld Stub]] og til major [[Paul Michelet (d. 1660)\|Paul Michelet]] som ble stamfar til slekta [[Michelet]] i Norge. Michel var altså et godt gifte for ei fogdedatter, og det lå an til at de kunne få et greit liv. Men Michel døde kort tid etter giftermålet, og hun ble sittende igjen som enke. Vi vet at de ikke fikk barn, ettersom det i skiftet etter Michel Skattum er hans søsken som står som arvinger.		Michel var [[leilending]] på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]]. Selv om han ikke var spesielt velstående – boet etter ham gikk i minus – er han et godt eksempel på at leilendinger ikke nødvendigvis sto under selveierne sosialt sett. Ikke bare var han prestesønn, han var også svoger til stiftsprost [[Kjeld Stub (1607–1663)\|Kjeld Stub]] og til major [[Paul Michelet (d. 1660)\|Paul Michelet]] som ble stamfar til slekta [[Michelet]] i Norge. Michel var altså et godt gifte for ei fogdedatter, og det lå an til at de kunne få et greit liv. Men Michel døde kort tid etter giftermålet, og hun ble sittende igjen som enke. Vi vet at de ikke fikk barn, ettersom det i skiftet etter Michel Skattum er hans søsken som står som arvinger.

	Etter dette vet vi lite om hva som skjedde med henne, men det er nevnt at hun brukte gården videre en tid. Hennes bror [[Anders Pedersen Sverdrup (~~1626–1676~~)\|Anders Pedersen Sverdrup]] tok over gården nokså kort tid senere, og det er vel rimelig å tenke at hun fikk bo der videre.		Etter dette vet vi lite om hva som skjedde med henne, men det er nevnt at hun brukte gården videre en tid. Hennes bror [[Anders Pedersen Sverdrup (1626–1675)\|Anders Pedersen Sverdrup]] tok over gården nokså kort tid senere, og det er vel rimelig å tenke at hun fikk bo der videre.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 13. jan. 2025 kl. 09:40

2025-01-13T09:40:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 09:40
Linje 5:		Linje 5:
	I 1661 eller 1662 ble hun gift med [[Michel Michelsen Skattum (ca. 1618–1662)\|Michel Michelsen Skattum]]. Han var sønn av sokneprest [[Michel Andersen Aalborg (d. 1626)\|Michel Andersen Aalborg]] og [[Karen Lauritzdatter Aalborg (d. ca. 1660)\|Karen Lauritzdatter Aalborg]].		I 1661 eller 1662 ble hun gift med [[Michel Michelsen Skattum (ca. 1618–1662)\|Michel Michelsen Skattum]]. Han var sønn av sokneprest [[Michel Andersen Aalborg (d. 1626)\|Michel Andersen Aalborg]] og [[Karen Lauritzdatter Aalborg (d. ca. 1660)\|Karen Lauritzdatter Aalborg]].

	Michel var [[leilending]] på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]]. Selv om han ikke var spesielt velstående – boet etter ham gikk i minus – er han et godt eksempel på at leilendinger ikke nødvendigvis sto under selveierne sosialt sett. Ikke bare var han prestesønn, han var også svoger til stiftsprost [[Kjeld Stub (1607–1663)\|Kjeld Stub]] og til major [[Paul Michelet (d. 1660)\|Paul Michelet]] som ble stamfar til slekta [[Michelet]] i Norge. Michel var altså et godt gifte for ei fogdedatter, og det lå an til at de kunne få et greit liv. Men Michel døde kort tid etter giftermålet, og hun ble sittende igjen som enke.		Michel var [[leilending]] på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]]. Selv om han ikke var spesielt velstående – boet etter ham gikk i minus – er han et godt eksempel på at leilendinger ikke nødvendigvis sto under selveierne sosialt sett. Ikke bare var han prestesønn, han var også svoger til stiftsprost [[Kjeld Stub (1607–1663)\|Kjeld Stub]] og til major [[Paul Michelet (d. 1660)\|Paul Michelet]] som ble stamfar til slekta [[Michelet]] i Norge. Michel var altså et godt gifte for ei fogdedatter, og det lå an til at de kunne få et greit liv. Men Michel døde kort tid etter giftermålet, og hun ble sittende igjen som enke. Vi vet at de ikke fikk barn, ettersom det i skiftet etter Michel Skattum er hans søsken som står som arvinger.

	Etter dette vet vi lite om hva som skjedde med henne, men det er nevnt at hun brukte gården videre en tid. Hennes bror [[Anders Pedersen Sverdrup (1626–1676)\|Anders Pedersen Sverdrup]] tok over gården nokså kort tid senere, og det er vel rimelig å tenke at hun fikk bo der videre.		Etter dette vet vi lite om hva som skjedde med henne, men det er nevnt at hun brukte gården videre en tid. Hennes bror [[Anders Pedersen Sverdrup (1626–1676)\|Anders Pedersen Sverdrup]] tok over gården nokså kort tid senere, og det er vel rimelig å tenke at hun fikk bo der videre.

Cnyborg på 13. jan. 2025 kl. 09:37

2025-01-13T09:37:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Maren Pedersdatter Sverdrup (f. ca. 1631)\|Maren Pedersdatter Sverdrup]]''' (født omkr. 1631, dødår ukjent) var fogdedatter og ble gårdkone.		'''[[Maren Pedersdatter Sverdrup (f. ca. 1631)\|Maren Pedersdatter Sverdrup]]''' (født omkr. 1631, dødår ukjent) var fogdedatter og ble gårdkone.

	Hun var yngste datter av fogd [[Peder Michelsen Sverdrup (fogd)\|Peder Michelsen Sverdrup]], som regnes som stamfar til slekta [[Sverdrup]] i Norge, og ~~han~~ andre kone [[Ellen Hansdatter Sverdrup]].		Hun var yngste datter av fogd [[Peder Michelsen Sverdrup (fogd)\|Peder Michelsen Sverdrup]], som regnes som stamfar til slekta [[Sverdrup]] i Norge, og hans andre kone [[Ellen Hansdatter Sverdrup]].

	I 1661 eller 1662 ble hun gift med [[Michel Michelsen Skattum (ca. 1618–1662)\|Michel Michelsen Skattum]]. Han var sønn av sokneprest [[Michel Andersen Aalborg (d. 1626)\|Michel Andersen Aalborg]] og [[Karen Lauritzdatter Aalborg (d. ca. 1660)\|Karen Lauritzdatter Aalborg]].		I 1661 eller 1662 ble hun gift med [[Michel Michelsen Skattum (ca. 1618–1662)\|Michel Michelsen Skattum]]. Han var sønn av sokneprest [[Michel Andersen Aalborg (d. 1626)\|Michel Andersen Aalborg]] og [[Karen Lauritzdatter Aalborg (d. ca. 1660)\|Karen Lauritzdatter Aalborg]].

Cnyborg: Ny side: '''Maren Pedersdatter Sverdrup''' (født omkr. 1631, dødår ukjent) var fogdedatter og ble gårdkone. Hun var yngste datter av fogd Peder Michelsen Sverdrup, som regnes som stamfar til slekta Sverdrup i Norge, og han andre kone Ellen Hansdatter Sverdrup. I 1661 eller 1662 ble hun gift med Michel Michelsen Skattum. Han var sønn av sokneprest […

2025-01-13T08:54:36Z

Ny side: '''Maren Pedersdatter Sverdrup''' (født omkr. 1631, dødår ukjent) var fogdedatter og ble gårdkone. Hun var yngste datter av fogd Peder Michelsen Sverdrup, som regnes som stamfar til slekta Sverdrup i Norge, og han andre kone Ellen Hansdatter Sverdrup. I 1661 eller 1662 ble hun gift med Michel Michelsen Skattum. Han var sønn av sokneprest […

Ny side

'''[[Maren Pedersdatter Sverdrup (f. ca. 1631)|Maren Pedersdatter Sverdrup]]''' (født omkr. 1631, dødår ukjent) var fogdedatter og ble gårdkone.

Hun var yngste datter av fogd [[Peder Michelsen Sverdrup (fogd)|Peder Michelsen Sverdrup]], som regnes som stamfar til slekta [[Sverdrup]] i Norge, og han andre kone [[Ellen Hansdatter Sverdrup]].

I 1661 eller 1662 ble hun gift med [[Michel Michelsen Skattum (ca. 1618–1662)|Michel Michelsen Skattum]]. Han var sønn av sokneprest [[Michel Andersen Aalborg (d. 1626)|Michel Andersen Aalborg]] og [[Karen Lauritzdatter Aalborg (d. ca. 1660)|Karen Lauritzdatter Aalborg]].

Michel var [[leilending]] på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)|Skattum]]. Selv om han ikke var spesielt velstående – boet etter ham gikk i minus – er han et godt eksempel på at leilendinger ikke nødvendigvis sto under selveierne sosialt sett. Ikke bare var han prestesønn, han var også svoger til stiftsprost [[Kjeld Stub (1607–1663)|Kjeld Stub]] og til major [[Paul Michelet (d. 1660)|Paul Michelet]] som ble stamfar til slekta [[Michelet]] i Norge. Michel var altså et godt gifte for ei fogdedatter, og det lå an til at de kunne få et greit liv. Men Michel døde kort tid etter giftermålet, og hun ble sittende igjen som enke.

Etter dette vet vi lite om hva som skjedde med henne, men det er nevnt at hun brukte gården videre en tid. Hennes bror [[Anders Pedersen Sverdrup (1626–1676)|Anders Pedersen Sverdrup]] tok over gården nokså kort tid senere, og det er vel rimelig å tenke at hun fikk bo der videre.

== Kilder og litteratur ==

* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
* Stensrud, Odd. ''Vangsboka. [1] : G.nr. 178-194''. Utg. Vang historielag. Hamar. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060724002}}.

{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardkoner]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Maren Pedersdatter}}