Maren Ramskeid - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-06-25T13:13:18Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 13:13
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Tradisjonsbærere]]		[[Kategori:Tradisjonsbærere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Dødsår ukjent]]
			[[Kategori:Norsk-amerikanere]]

Cnyborg: /* Draumkvedet */

2024-11-21T07:45:50Z

Draumkvedet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2024 kl. 07:45
Linje 16:		Linje 16:

	==Draumkvedet==		==Draumkvedet==
	Maren Ramskeids versjon av ''Draumkvedet'' regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Hun hadde balladen i [[tradisjon]] etter sin far, som igjen hadde den etter sin far, [[Gunnleik Jørundsson Ramskeid (1725–1804)\|Gunnleik Jørundsson Ramskeid]] (1725–1804). Den regnes i dag som den mest helstøpte varianten av [[Draumkvedet]]. «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofane», seier Brynjulv Alver. Hennes variant fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall.<ref>Johannesen, Georg: Draumkvede 1993.</ref> Hennes versjon er original, uten [[innledningsstrofer\|ministrelstrofe]], og de to første ~~[[stofene]]~~ er uten [[omkvede]].<ref>Variant 5: Oppskrift 1840- åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark.</ref>		Maren Ramskeids versjon av ''Draumkvedet'' regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Hun hadde balladen i [[tradisjon]] etter sin far, som igjen hadde den etter sin far, [[Gunnleik Jørundsson Ramskeid (1725–1804)\|Gunnleik Jørundsson Ramskeid]] (1725–1804). Den regnes i dag som den mest helstøpte varianten av [[Draumkvedet]]. «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofane», seier Brynjulv Alver. Hennes variant fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall.<ref>Johannesen, Georg: Draumkvede 1993.</ref> Hennes versjon er original, uten [[innledningsstrofer\|ministrelstrofe]], og de to første strofene er uten [[omkvede]].<ref>Variant 5: Oppskrift 1840- åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark.</ref>

	{{sitat\|		{{sitat\|

Cnyborg på 24. mai 2024 kl. 07:49

2024-05-24T07:49:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2024 kl. 07:49
Linje 31:		Linje 31:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Johannesen, Georg: Draumkvede 1993. Samlaget, 1993.ISBN 82-521-4169-2		*Johannesen, Georg: Draumkvede 1993. Samlaget, 1993.ISBN 82-521-4169-2
	*Loupedalen, Torjus~~: Kviteseid bygdesoge I,~~ Ættesoga. Kviteseid 1956.		*Loupedalen, Torjus. ''Ættesoga''. Utg. [Kviteseid kommune]. 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008051504059}}.
	*{{Hbr1-1\|pd00000038929538\|Maren Ramskeid}}.		*{{Hbr1-1\|pd00000038929538\|Maren Ramskeid}}.
	*Ramskeid, Maren: ''Ms.fol. 1803 "Draumekvæi" etter Maren Ramskeid, Brunkeberg, født 1817. Bladet inneholder også en oppskrift av visa Unge Ormaalen (TSB E132), også etter Maren Ramskeid.''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_264397}}.		*Ramskeid, Maren: ''Ms.fol. 1803 "Draumekvæi" etter Maren Ramskeid, Brunkeberg, født 1817. Bladet inneholder også en oppskrift av visa Unge Ormaalen (TSB E132), også etter Maren Ramskeid.''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_264397}}.

Cnyborg på 23. mai 2024 kl. 06:54

2024-05-23T06:54:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2024 kl. 06:54
Linje 16:		Linje 16:

	==Draumkvedet==		==Draumkvedet==
	Maren Ramskeids versjon av ''~~Draumkvede~~'' regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Hun hadde balladen i [[tradisjon]] etter sin far, som igjen hadde den etter sin far, [[Gunnleik Jørundsson Ramskeid (1725–1804)\|Gunnleik Jørundsson Ramskeid]] (1725–1804). Den regnes i dag som den mest helstøpte varianten av [[Draumkvedet]]. «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofane», seier Brynjulv Alver. Hennes variant fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall.<ref>Johannesen, Georg: Draumkvede 1993.</ref> Hennes versjon er original, uten [[innledningsstrofer\|ministrelstrofe]], og de to første [[stofene]] er uten [[omkvede]].<ref>Variant 5: Oppskrift 1840- åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark.</ref>		Maren Ramskeids versjon av ''Draumkvedet'' regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Hun hadde balladen i [[tradisjon]] etter sin far, som igjen hadde den etter sin far, [[Gunnleik Jørundsson Ramskeid (1725–1804)\|Gunnleik Jørundsson Ramskeid]] (1725–1804). Den regnes i dag som den mest helstøpte varianten av [[Draumkvedet]]. «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofane», seier Brynjulv Alver. Hennes variant fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall.<ref>Johannesen, Georg: Draumkvede 1993.</ref> Hennes versjon er original, uten [[innledningsstrofer\|ministrelstrofe]], og de to første [[stofene]] er uten [[omkvede]].<ref>Variant 5: Oppskrift 1840- åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark.</ref>

	{{sitat\|		{{sitat\|

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:m» til «[[Kategori:M»

2023-11-26T02:10:29Z

Teksterstatting – «[[Kategori:m» til «[[Kategori:M»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:10
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Tradisjonsbærere]]		[[Kategori:Tradisjonsbærere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1817]]		[[Kategori:Fødsler i 1817]]
	[[Kategori:~~migrasjon~~]]		[[Kategori:Migrasjon]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: /* Kilder */

2023-02-03T08:50:03Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 08:50
Linje 33:		Linje 33:
	*Loupedalen, Torjus: Kviteseid bygdesoge I, Ættesoga. Kviteseid 1956.		*Loupedalen, Torjus: Kviteseid bygdesoge I, Ættesoga. Kviteseid 1956.
	*{{Hbr1-1\|pd00000038929538\|Maren Ramskeid}}.		*{{Hbr1-1\|pd00000038929538\|Maren Ramskeid}}.
			*Ramskeid, Maren: ''Ms.fol. 1803 "Draumekvæi" etter Maren Ramskeid, Brunkeberg, født 1817. Bladet inneholder også en oppskrift av visa Unge Ormaalen (TSB E132), også etter Maren Ramskeid.''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digimanus_264397}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg på 3. feb. 2023 kl. 08:46

2023-02-03T08:46:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 08:46
Linje 6:		Linje 6:
	En av brødrene hennes, Gunnleik, flyttet til [[Aase\|Åse]]. Det blir hevdet at han var en flink visedikter i lokalmiljøet. Det mest kjente diktet hans skal være «Sveinkallvisa», som ble utgitt i skriftet «Lauvduskar», på [[Det Norske Samlaget]] i 1887.		En av brødrene hennes, Gunnleik, flyttet til [[Aase\|Åse]]. Det blir hevdet at han var en flink visedikter i lokalmiljøet. Det mest kjente diktet hans skal være «Sveinkallvisa», som ble utgitt i skriftet «Lauvduskar», på [[Det Norske Samlaget]] i 1887.

	Det var trolig på Sandland hun ble oppsøkt av presten [[Magnus Brostrup Landstad]] mens hun tjente som ''pige'' ~~i [[1849]].~~ Hun var på den tid omkring 32 år gammel. Han nevner henne ~~likevel~~ som Maren Ramskeid, selv om det var lenge siden hun hadde bodd der. Hun giftet seg med enkemannen Bjørgulf Olsson Fossheim og flyttet til Heimdal i Tveitgrend, Kviteseid. I 1852 reiste familien til Amerika.		Det var trolig på Sandland hun ble oppsøkt av presten [[Magnus Brostrup Landstad]] mens hun tjente som ''pige.'' Hun var på den tid omkring 30 år gammel. Følger man Landstads datering ble det nedtegna i 1849, men det skjedde trolig noe tidligere - før hun gifta seg den 18. januar 1848 og ikke lenger var tjenestepike. Han nevner henne som Maren Ramskeid, selv om det var lenge siden hun hadde bodd der.

			Hun giftet seg med enkemannen Bjørgulf Olsson Fossheim og flyttet til Heimdal i Tveitgrend, Kviteseid. I 1852 reiste familien til Amerika.

	<gallery>		<gallery>

Cnyborg på 3. feb. 2023 kl. 08:39

2023-02-03T08:39:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2023 kl. 08:39
Linje 2:		Linje 2:

	==Barndom og oppvekst==		==Barndom og oppvekst==
	Faren, Olav Gunnleiksson Heggtveit (~~født 1757~~), gift med Gunhild Halvorsdotter Aase (født 1780), hadde rydda garden etter at den ble skilt ut fra Heggtveit midtre i 1790-årene. I 1828 måtte familien selge gården og flytte til plassen Ramskeid under Nordigard Heggtveit. Han var 60 år da Maren ble født som nummer seks i en søskenflokk på sju, og moren døde da hun var liten. Da faren døde i 1834, flyttet Maren Ramskeid som den gang var 17 år, til sin tante på Sandland i [[Brunkeberg]], og tok navnet Maren Olavsdotter Sandland.		Faren, [[Olav Gunnleiksson Heggtveit (1857–1834)\|Olav Gunnleiksson Heggtveit]] (1757–1834), gift med [[Gunhild Halvorsdotter Aase (f. 1780)\|Gunhild Halvorsdotter Aase]] (født 1780), hadde rydda garden etter at den ble skilt ut fra Heggtveit midtre i 1790-årene. I 1828 måtte familien selge gården og flytte til plassen Ramskeid under Nordigard Heggtveit. Han var 60 år da Maren ble født som nummer seks i en søskenflokk på sju, og moren døde da hun var liten. Da faren døde i 1834, flyttet Maren Ramskeid som den gang var 17 år, til sin tante på Sandland i [[Brunkeberg]], og tok navnet Maren Olavsdotter Sandland.

	En av brødrene hennes, Gunnleik, flyttet til [[Aase\|Åse]]. Det blir hevdet at han var en flink visedikter i lokalmiljøet. Det mest kjente diktet hans skal være «Sveinkallvisa», som ble utgitt i skriftet «Lauvduskar», på [[Det Norske Samlaget]] i 1887.		En av brødrene hennes, Gunnleik, flyttet til [[Aase\|Åse]]. Det blir hevdet at han var en flink visedikter i lokalmiljøet. Det mest kjente diktet hans skal være «Sveinkallvisa», som ble utgitt i skriftet «Lauvduskar», på [[Det Norske Samlaget]] i 1887.
Linje 14:		Linje 14:

	==Draumkvedet==		==Draumkvedet==
	Maren Ramskeids versjon av ''Draumkvede'' regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Hun hadde balladen i [[tradisjon]] etter sin far, som igjen hadde den etter sin far. Den regnes i dag som den mest helstøpte varianten av [[Draumkvedet]]. «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofane», seier Brynjulv Alver.		Maren Ramskeids versjon av ''Draumkvede'' regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Hun hadde balladen i [[tradisjon]] etter sin far, som igjen hadde den etter sin far, [[Gunnleik Jørundsson Ramskeid (1725–1804)\|Gunnleik Jørundsson Ramskeid]] (1725–1804). Den regnes i dag som den mest helstøpte varianten av [[Draumkvedet]]. «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofane», seier Brynjulv Alver. Hennes variant fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall.<ref>Johannesen, Georg: Draumkvede 1993.</ref> Hennes versjon er original, uten [[innledningsstrofer\|ministrelstrofe]], og de to første [[stofene]] er uten [[omkvede]].<ref>Variant 5: Oppskrift 1840- åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark.</ref>
	Hennes variant fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall.<ref>Johannesen, Georg: Draumkvede 1993.</ref> Hennes versjon er original, uten [[innledningsstrofer\|ministrelstrofe]], og de to første [[stofene]] er uten [[omkvede]].<ref>Variant 5: Oppskrift 1840- åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark.</ref>

	{{sitat\|		{{sitat\|

Cnyborg på 25. jan. 2023 kl. 09:54

2023-01-25T09:54:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2023 kl. 09:54
Linje 14:		Linje 14:

	==Draumkvedet==		==Draumkvedet==
	Maren Ramskeids versjon av ''Draumkvede'' regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Hun hadde balladen i [[tradisjon]] etter sin far, som igjen hadde den etter sin ~~farfar~~. Den regnes i dag som den mest helstøpte varianten av [[Draumkvedet]]. «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofane», seier Brynjulv Alver.		Maren Ramskeids versjon av ''Draumkvede'' regnes som den episk viktigste av alle kjente varianter. Hun hadde balladen i [[tradisjon]] etter sin far, som igjen hadde den etter sin far. Den regnes i dag som den mest helstøpte varianten av [[Draumkvedet]]. «Den einaste som synest ha ein viss samanheng mellom strofane», seier Brynjulv Alver.
	Hennes variant fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall.<ref>Johannesen, Georg: Draumkvede 1993.</ref> Hennes versjon er original, uten [[innledningsstrofer\|ministrelstrofe]], og de to første [[stofene]] er uten [[omkvede]].<ref>Variant 5: Oppskrift 1840- åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark.</ref>		Hennes variant fører Draumkvedet biografisk tilbake til tidlig 1700-tall.<ref>Johannesen, Georg: Draumkvede 1993.</ref> Hennes versjon er original, uten [[innledningsstrofer\|ministrelstrofe]], og de to første [[stofene]] er uten [[omkvede]].<ref>Variant 5: Oppskrift 1840- åra av M.B.Landstad etter Maren Ramskeid, Kviteseid, Telemark.</ref>

Cnyborg på 7. jan. 2023 kl. 14:03

2023-01-07T14:03:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2023 kl. 14:03
Linje 6:		Linje 6:
	En av brødrene hennes, Gunnleik, flyttet til [[Aase\|Åse]]. Det blir hevdet at han var en flink visedikter i lokalmiljøet. Det mest kjente diktet hans skal være «Sveinkallvisa», som ble utgitt i skriftet «Lauvduskar», på [[Det Norske Samlaget]] i 1887.		En av brødrene hennes, Gunnleik, flyttet til [[Aase\|Åse]]. Det blir hevdet at han var en flink visedikter i lokalmiljøet. Det mest kjente diktet hans skal være «Sveinkallvisa», som ble utgitt i skriftet «Lauvduskar», på [[Det Norske Samlaget]] i 1887.

	Det var trolig på Sandland hun ble oppsøkt av presten [[Magnus Brostrup Landstad]] mens hun tjente som ''pige'' i [[1849]]. Hun var på den tid 19 år gammel. Han nevner henne likevel som Maren Ramskeid. Hun giftet seg med enkemannen Bjørgulf Olsson Fossheim og flyttet til Heimdal i Tveitgrend, Kviteseid. I 1852 reiste familien til Amerika.		Det var trolig på Sandland hun ble oppsøkt av presten [[Magnus Brostrup Landstad]] mens hun tjente som ''pige'' i [[1849]]. Hun var på den tid omkring 32 år gammel. Han nevner henne likevel som Maren Ramskeid, selv om det var lenge siden hun hadde bodd der. Hun giftet seg med enkemannen Bjørgulf Olsson Fossheim og flyttet til Heimdal i Tveitgrend, Kviteseid. I 1852 reiste familien til Amerika.

	<gallery>		<gallery>