Margaretakirken (Maridalen) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:37:47Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:37
Linje 60:		Linje 60:
	* {{kulturminne\|80125}}		* {{kulturminne\|80125}}

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-08T11:47:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 11:47
Linje 68:		Linje 68:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{artikkelkoord\|59.995869\|N\|10.765093\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.995869\|N\|10.765093\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Bygningen */

2021-03-22T11:06:59Z

Bygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 11:06
Linje 4:		Linje 4:
	==Bygningen==		==Bygningen==

	Kirken ble reist som en enskipa steinkirke i [[romansk stil]]. Den er orientert øst-vest, i tråd med kristen skikk. Koret er bygd som et separat rom, og er smalere enn skipet. Kirkeskipet måler 16 meter i lengde og 10,7 meter i bredde, mens koret er kvadratisk, 6,5 ganger 6,5 meter. Veggene står i fire meters høyde, og var opprinnelig noe høyere. Murkrona er ikke bevart, og man kjenner derfor ikke nøyaktig høyde. Veggene i koret var høyst sannsynlig lavere enn i skipet. Mangelen på murkrona betyr også at man ikke kjenner takkonstruksjonen. En rimelig antagelse er at taket kan ha vært av samme type som det i [[Tingelstad gamle kirke]]. Korportalen, åpninga mellom skip og kor, er bare 1,35 meter bred. Man vet ikke hvor høy den var, og ettersom sør- og vestportalene er av forskjellig høyde kan man ikke slutte noe ut fra dem. Et vindu og spor av et annet i sørveggen er bevart, plassert symmetrisk på sidene av portalen. Ut fra hvordan kirker av samme datering og type er bygget var det sannsynligvis ikke vindu i nordveggen. Det kan ha vært ett eller flere små vinduer i koret. Det er funnet spor etter hvit kalkpuss på veggene, både på utsida og innsida. Det er ikke funnet spor etter noe våpenhus, hvilket heller ikke var vanlig i perioden.		Kirken ble reist som en enskipa steinkirke i [[romansk stil]]. Den er orientert øst-vest, i tråd med kristen skikk. Koret er bygd som et separat rom, og er smalere enn skipet. Kirkeskipet måler 16 meter i lengde og 10,7 meter i bredde, mens koret er kvadratisk, 6,5 ganger 6,5 meter. Veggene står i fire meters høyde, og var opprinnelig noe høyere. Murkrona er ikke bevart, og man kjenner derfor ikke nøyaktig høyde. Veggene i koret var høyst sannsynlig lavere enn i skipet. Bygningener i naturstein og tegl, plassert direkte på fjell. Teglsteinen er sannsynligvis brent med det nærliggende [[Nes teglverk (Oslo)\|Nes teglverk]] som var i drift på denne tiden og gjenstartet senere, sannsynligvis på 1700-tallet.

			Mangelen på murkrona betyr også at man ikke kjenner takkonstruksjonen. En rimelig antagelse er at taket kan ha vært av samme type som det i [[Tingelstad gamle kirke]]. Korportalen, åpninga mellom skip og kor, er bare 1,35 meter bred. Man vet ikke hvor høy den var, og ettersom sør- og vestportalene er av forskjellig høyde kan man ikke slutte noe ut fra dem. Et vindu og spor av et annet i sørveggen er bevart, plassert symmetrisk på sidene av portalen. Ut fra hvordan kirker av samme datering og type er bygget var det sannsynligvis ikke vindu i nordveggen. Det kan ha vært ett eller flere små vinduer i koret. Det er funnet spor etter hvit kalkpuss på veggene, både på utsida og innsida. Det er ikke funnet spor etter noe våpenhus, hvilket heller ikke var vanlig i perioden.

	Klokkene har antagelig vært plassert i en [[støpul]] utafor kirken. Ut fra plassering andre steder og kirkens beliggenhet er det en rimelig gjetning at den sto nær sørportalen.		Klokkene har antagelig vært plassert i en [[støpul]] utafor kirken. Ut fra plassering andre steder og kirkens beliggenhet er det en rimelig gjetning at den sto nær sørportalen.

PaulVIF på 26. okt. 2017 kl. 20:04

2017-10-26T20:04:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. okt. 2017 kl. 20:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Margaretakirken i Oslo sett fra østveggen.JPG\|Margaretakirkens ruin sett fra østveggen. Koret i forgrunnen, deretter skipet med vestveggen i bakgrunnen.\|Chris Nyborg (2013)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Margaretakirken i Oslo sett fra østveggen.JPG\|Margaretakirkens ruin sett fra østveggen. Koret i forgrunnen, deretter skipet med vestveggen i bakgrunnen.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Margaretakirken (Maridalen)\|Margaretakirken]]''' var ei steinkirke reist omkring 1250 i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]] i [[Oslo]]. Den var viet til Margareta av Antiokia, som også ga navn til dalen – Maridalen er en sammentrekning av det eldre Margaretadalen. Kirken forfalt fra midten av 1600-tallet av, og bare en ruin er bevart. Etter restaurering framstår den som et tydelig landemerke i Maridalen, med en flott beliggenhet ved [[Maridalsvannet]]. Kirkeruinen brukes blant annet som scene for [[Maridalsspillet]].</onlyinclude>		'''[[Margaretakirken (Maridalen)\|Margaretakirken]]''' var ei steinkirke reist omkring 1250 i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]] i [[Oslo]]. Den var viet til [[Margareta av Antiokia]], som også ga navn til dalen – Maridalen er en sammentrekning av det eldre Margaretadalen. Kirken forfalt fra midten av 1600-tallet av, og bare en ruin er bevart. Etter restaurering framstår den som et tydelig landemerke i Maridalen, med en flott beliggenhet ved [[Maridalsvannet]]. Kirkeruinen brukes blant annet som scene for [[Maridalsspillet]].</onlyinclude>

	==Bygningen==		==Bygningen==

Cnyborg: /* Kilder */

2017-10-13T09:16:11Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2017 kl. 09:16
Linje 51:		Linje 51:
	* Informasjonsskilt ved ruinen (lest 2013-07-14)		* Informasjonsskilt ved ruinen (lest 2013-07-14)
	* [http://www.riksantikvaren.no/filestore/Margaretakirken.pdf Margaretakirken i Maridalen], informasjonsblad fra [[Riksantikvaren]]		* [http://www.riksantikvaren.no/filestore/Margaretakirken.pdf Margaretakirken i Maridalen], informasjonsblad fra [[Riksantikvaren]]
	* Dahl, Mathilde Simonsen: «Rekonstruksjon av St. Margaretakirken» i: ''Maridalens venner'', årsskrift 2005		* Dahl, Mathilde Simonsen: «Rekonstruksjon av St. Margaretakirken» i: ''Maridalens venner'', årsskrift 2005. ([http://www.maridalensvenner.no/arbok-maridalens-venner-2005.318283-15237.html nedlastbar versjon])
	* [[Birger Kirkeby\|Kirkeby, Birger]]: ''Slekta fra Kirkeby i Maridalen'', Kolofon, 2007		* [[Birger Kirkeby\|Kirkeby, Birger]]: ''Slekta fra Kirkeby i Maridalen'', Kolofon, 2007

Cnyborg: + bilde

2016-02-16T14:27:30Z

+ bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 14:27
Linje 38:		Linje 38:
	Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0327.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913{{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}		Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0327.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913{{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
	Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0328.jpg \|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}		Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0328.jpg \|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
	Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0329.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}		Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0329.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
			Fil:Ruinene av Margarethakirken i Maridalen.JPG\|Margareta kirkeruin, 2004. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

Cnyborg: /* Galleri */ + bilde

2015-02-04T09:36:50Z

Galleri: + bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 09:36
Linje 29:		Linje 29:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
			Fil:Skilt ruinene av Margaretha-kirken Maridalen.JPG\|Informasjonsskilt ved ruinene. {{byline\|Stig Rune Pedersen\|2004}}
	Fil:Ruinerne af Marriddals Kirke paa Kirkeby - no-nb digimanus 73327.jpg\|«Ruinerne af Marriddals Kirke paa Kirkeby» av Peter Andreas Brandt.		Fil:Ruinerne af Marriddals Kirke paa Kirkeby - no-nb digimanus 73327.jpg\|«Ruinerne af Marriddals Kirke paa Kirkeby» av Peter Andreas Brandt.
	Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0321.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}		Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0321.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}

Cnyborg på 30. jul. 2014 kl. 06:46

2014-07-30T06:46:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2014 kl. 06:46
Linje 9:		Linje 9:

	{{thumb\|Margaretakirken i Oslo - korportal og kor.JPG\|Korportalen og koret sett fra vestveggen.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Margaretakirken i Oslo - korportal og kor.JPG\|Korportalen og koret sett fra vestveggen.\|Chris Nyborg (2013)}}
	Av interiøret er ingen ting bevart, og det finnes heller ingen beskrivelser. Ut fra enkelte spor, og mangel på sådanne, samt kjennskap til andre kirker fra samme periode, er det allikevel mulig å si noe generelt om interiøret. Veggene hadde som nevnt hvit kalkpuss. Om den var bemalt er det ikke mulig å si noe om, men det var uvanlig med kalkmalerier i denne perioden. Man finner heller ikke noen tegn til profilering i steinen. Veggene kan ha vært pryda med veggtepper. Man må ha hatt treskulpturer i kirken, i det minste en Margaretaskulptur. Slike var gjerne bemalt i kraftige farger. Himlingen var antagelig ubemalt, ettersom bemaling først blir vanlig i [[renessansen]], på et tidspunkt da Margaretakirken ikke lenger var i bruk. Man har ikke funnet noen spor etter ~~gulvflise~~ eller -heller. Utgravningene viste et jordgulv, og antagelig har det ikke vært annet enn det i kirken. Det er ikke funnet spor etter høyalteret, hvilket tyder på at det har vært et trealter, ettersom steinaltere gjerne har et kraftig fundament. Under utgravningene ble det ikke funnet spor etter sidealtere, lektorium eller andre installasjoner. Det var vanlig med ~~sidealteret~~ ved korportalen, etter tradisjonen et [[Jomfru Maria\|Mariaalter]] på nordsida og et alter viet til en annen helgen på sørsida. Dersom kirken var innredet i tråd med dette har det vært et Mariaalter på nordsida og et Margaretaalter på sørsida. Mangelen på spor tyder på at de i så fall må ha vært i tre. Døpefontens utforming er ikke kjent. I kirker med sør- og vestportal sto den normalt plassert i nordvestre hjørne; tradisjonelt skulle fonten stå nær inngangen som et symbol på at dåpen er en inngang i kirkens fellesskap.		Av interiøret er ingen ting bevart, og det finnes heller ingen beskrivelser. Ut fra enkelte spor, og mangel på sådanne, samt kjennskap til andre kirker fra samme periode, er det allikevel mulig å si noe generelt om interiøret. Veggene hadde som nevnt hvit kalkpuss. Om den var bemalt er det ikke mulig å si noe om, men det var uvanlig med kalkmalerier i denne perioden. Man finner heller ikke noen tegn til profilering i steinen. Veggene kan ha vært pryda med veggtepper. Man må ha hatt treskulpturer i kirken, i det minste en Margaretaskulptur. Slike var gjerne bemalt i kraftige farger. Himlingen var antagelig ubemalt, ettersom bemaling først blir vanlig i [[renessansen]], på et tidspunkt da Margaretakirken ikke lenger var i bruk. Man har ikke funnet noen spor etter gulvfliser eller -heller. Utgravningene viste et jordgulv, og antagelig har det ikke vært annet enn det i kirken. Det er ikke funnet spor etter høyalteret, hvilket tyder på at det har vært et trealter, ettersom steinaltere gjerne har et kraftig fundament. Under utgravningene ble det ikke funnet spor etter sidealtere, [[lektorium]] eller andre installasjoner. Det var vanlig med sidealter ved korportalen, etter tradisjonen et [[Jomfru Maria\|Mariaalter]] på nordsida og et alter viet til en annen helgen på sørsida. Dersom kirken var innredet i tråd med dette har det vært et Mariaalter på nordsida og et Margaretaalter på sørsida. Mangelen på spor tyder på at de i så fall må ha vært i tre. Døpefontens utforming er ikke kjent. I kirker med sør- og vestportal sto den normalt plassert i nordvestre hjørne; tradisjonelt skulle fonten stå nær inngangen som et symbol på at dåpen er en inngang i kirkens fellesskap.

	==Historie==		==Historie==
Linje 18:		Linje 18:
	<onlyinclude>Kirken begynte sakte men sikkert å forfalle allerede etter [[svartedauden]] på midten av 1300-tallet. Første gang den nevnes i en skriftlig kilde er ''[[Biskop Eysteins jordebok]]'' fra omkring 1390, der biskopen beordrer gjenoppbygging av prestegården. Maridalen ble hardt ramma av pesten, og av de atten gårdene som lå i dalen før epidemien var det bare en som var bebodd da den hadde rast fra seg. En egen sognekirke for området var derfor knapt nødvendig inntil befolkninga hadde tatt seg opp igjen. I middelalderen lå kirken under [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]. Gården [[Kirkeby (Oslo)\|Kirkeby]] ligger ved siden av kirken og fungerte som prestegård. Den kan ha blitt rydda før kirken ble bygd, men fikk sitt navn da den ble knytta til kirken. Også gården var eid av Mariakirken. </onlyinclude>		<onlyinclude>Kirken begynte sakte men sikkert å forfalle allerede etter [[svartedauden]] på midten av 1300-tallet. Første gang den nevnes i en skriftlig kilde er ''[[Biskop Eysteins jordebok]]'' fra omkring 1390, der biskopen beordrer gjenoppbygging av prestegården. Maridalen ble hardt ramma av pesten, og av de atten gårdene som lå i dalen før epidemien var det bare en som var bebodd da den hadde rast fra seg. En egen sognekirke for området var derfor knapt nødvendig inntil befolkninga hadde tatt seg opp igjen. I middelalderen lå kirken under [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]]. Gården [[Kirkeby (Oslo)\|Kirkeby]] ligger ved siden av kirken og fungerte som prestegård. Den kan ha blitt rydda før kirken ble bygd, men fikk sitt navn da den ble knytta til kirken. Også gården var eid av Mariakirken. </onlyinclude>

	I 1598 forteller kildene at det ble holdt gudstjeneste der tre ganger i året. Den siste gudstjenesten fant sted i 1643, og etter dette må forfallet ha satt sterkere inn. Ifølge en lokal tradisjon ble kirken også ramma av lynnedslag tidlig på 1600-tallet<ref>Kirkeby 2008, s. 13</ref>. Alt treverk skal ha brent, og murene raste delvis sammen. Når det sies «tidlig på 1600-tallet» stemmer ikke dette helt med opplysninger om at det ble feira gudstjeneste der i 1643, så opplysningen er nokså usikker. I 1815 omtales den for første gang som en ruin, men hadde da antagelig rast ~~forlengst~~. Også etter at kirken hadde falt ut av bruk og begynt å forfalle ble det tent lys i den på visse festdager, fordi ruinen i folketroen ble regna som hellig. Tradisjonen er belagt i kilder tilbake til 1820, men framstår som eldre enn dette<ref>Kirkeby 2007, s. 14</ref>. Lystenninga på julaften ble gjort helt fram til 1974<ref>Kirkeby 2007, s. 14</ref>.		I 1598 forteller kildene at det ble holdt gudstjeneste der tre ganger i året. Den siste gudstjenesten fant sted i 1643, og etter dette må forfallet ha satt sterkere inn. Ifølge en lokal tradisjon ble kirken også ramma av lynnedslag tidlig på 1600-tallet<ref>Kirkeby 2008, s. 13</ref>. Alt treverk skal ha brent, og murene raste delvis sammen. Når det sies «tidlig på 1600-tallet» stemmer ikke dette helt med opplysninger om at det ble feira gudstjeneste der i 1643, så opplysningen er nokså usikker. I 1815 omtales den for første gang som en ruin, men hadde da antagelig forlengst rast sammen. Også etter at kirken hadde falt ut av bruk og begynt å forfalle ble det tent lys i den på visse festdager, fordi ruinen i folketroen ble regna som hellig. Tradisjonen er belagt i kilder tilbake til 1820, men framstår som eldre enn dette<ref>Kirkeby 2007, s. 14</ref>. Lystenninga på julaften ble gjort helt fram til 1974<ref>Kirkeby 2007, s. 14</ref>.

	==Bevaringstilstand==		==Bevaringstilstand==

Cnyborg: /* Bilder fra 1913 */

2014-07-10T12:26:50Z

Bilder fra 1913

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2014 kl. 12:26
Linje 27:		Linje 27:
	Ruinene har blitt vigsla, og kan dermed brukes til seremonier i [[Den norske kirke]]. Det har blitt feira gudstjenester der, og flere bryllup er holdt i ruinen. Fra 1974 til 1988 og siden 2004 har [[Maridalsspillene]] blitt oppført i og ved ruinen.		Ruinene har blitt vigsla, og kan dermed brukes til seremonier i [[Den norske kirke]]. Det har blitt feira gudstjenester der, og flere bryllup er holdt i ruinen. Fra 1974 til 1988 og siden 2004 har [[Maridalsspillene]] blitt oppført i og ved ruinen.

	==~~Bilder fra 1913~~==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
			Fil:Ruinerne af Marriddals Kirke paa Kirkeby - no-nb digimanus 73327.jpg\|«Ruinerne af Marriddals Kirke paa Kirkeby» av Peter Andreas Brandt.
	Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0321.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}		Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0321.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
	Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0322.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}		Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0322.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}

Vidariv: Bilder fra 1913

2014-03-17T10:57:22Z

Bilder fra 1913

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2014 kl. 10:57
Linje 26:		Linje 26:

	Ruinene har blitt vigsla, og kan dermed brukes til seremonier i [[Den norske kirke]]. Det har blitt feira gudstjenester der, og flere bryllup er holdt i ruinen. Fra 1974 til 1988 og siden 2004 har [[Maridalsspillene]] blitt oppført i og ved ruinen.		Ruinene har blitt vigsla, og kan dermed brukes til seremonier i [[Den norske kirke]]. Det har blitt feira gudstjenester der, og flere bryllup er holdt i ruinen. Fra 1974 til 1988 og siden 2004 har [[Maridalsspillene]] blitt oppført i og ved ruinen.

			==Bilder fra 1913==
			<gallery>
			Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0321.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
			Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0322.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
			Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0323.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
			Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0324.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
			Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0326.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
			Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0327.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913{{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
			Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0328.jpg \|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
			Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0329.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
			</gallery>

	==Referanser==		==Referanser==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 14:27
Linje 38:		Linje 38:
	Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0327.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913{{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}		Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0327.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913{{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
	Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0328.jpg \|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}		Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0328.jpg \|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
	Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0329.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}		Fil:Margareta kirkeruin, Oslo - Riksantikvaren-T046_01_0329.jpg\|Margareta kirkeruin, 1913 {{byline\|Gerhard Fischer/Riksantikvaren}}
			Fil:Ruinene av Margarethakirken i Maridalen.JPG\|Margareta kirkeruin, 2004. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>