Margarethe Wiig - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 1. sep. 2025 kl. 20:43

2025-09-01T20:43:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2025 kl. 20:43
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}
			[[Kategori:Sortland kommune]]

Finnrind: vei på Sortland oppkallt etter henne

2024-11-13T16:59:42Z

vei på Sortland oppkallt etter henne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 16:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Margarethe Wiig]]''' f. Søylann (født [[9. april]] [[1903]] i [[Bergen]], død [[28. mars]] [[2002]] i [[Tromsø]]) var pedagog.		'''[[Margarethe Wiig]]''' f. '''Søylann''' (født [[9. april]] [[1903]] i [[Bergen]], død [[28. mars]] [[2002]] i [[Tromsø]]) var pedagog.

	Hun var datter av telegrafingeniør [[Martin Søylann (f. 1866)\|Martin Søylann]] (f. 1866) og [[Akseliane Hærem Søylann]] (f. 1870).		Hun var datter av telegrafingeniør [[Martin Søylann (f. 1866)\|Martin Søylann]] (f. 1866) og [[Akseliane Hærem Søylann]] (f. 1870).
Linje 10:		Linje 10:

	En særegenhet hun hadde var at hun ikke likte å feire fødselsdagen sin den 9. april. Det er ikke sagt hvorfor, men en tenker jo umiddelbart på at for de som opplevde krigen var ikke det noen festdag. I stedet feira hun den alltid på [[skjærtorsdag]]. Hun døde nettopp på den dagen i 2002, da hun skulle feiret sin 99-årsdag omkring halvannen uke for tidlig.		En særegenhet hun hadde var at hun ikke likte å feire fødselsdagen sin den 9. april. Det er ikke sagt hvorfor, men en tenker jo umiddelbart på at for de som opplevde krigen var ikke det noen festdag. I stedet feira hun den alltid på [[skjærtorsdag]]. Hun døde nettopp på den dagen i 2002, da hun skulle feiret sin 99-årsdag omkring halvannen uke for tidlig.

			[[Margrethe Wiigs vei]] på Møllenbakk i [[Sortland (tettsted)\|Sortland]] er oppkallt etter henne.

	==Kilder==		==Kilder==
	*{{Preusfotograf\|3036\|Margarethe Wiig}}.		*{{Preusfotograf\|3036\|Margarethe Wiig}}.
			*Borgos, Johan I.. ''Sortland bygdebok''. Utg. Sortland kommune. Sortland. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011040508149}}.
	*Erlandsen, Roger: ''Norske fotosamlinger''. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012306124}}.		*Erlandsen, Roger: ''Norske fotosamlinger''. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012306124}}.
	* Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997		* Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997

Finnrind: prosjektmal

2024-11-13T12:55:34Z

prosjektmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2024 kl. 12:55
Linje 19:		Linje 19:
	* {{hbr1-1\|pc00000002843625\|Margarethe Wiig}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002843625\|Margarethe Wiig}}.

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}{{Prestefolk i Nordland}}{{Spire}}
	{{Spire}}

	{{DEFAULTSORT:Wiig, Margarethe}}		{{DEFAULTSORT:Wiig, Margarethe}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske fotosamlinger

2024-10-16T13:08:25Z

Robot: Erstatter mal: Norske fotosamlinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:08
Linje 13:		Linje 13:
	==Kilder==		==Kilder==
	*{{Preusfotograf\|3036\|Margarethe Wiig}}.		*{{Preusfotograf\|3036\|Margarethe Wiig}}.
	*{{~~Norske fotosamlinger~~}}.		*Erlandsen, Roger: ''Norske fotosamlinger''. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012306124}}.
	* Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997		* Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997
	* Upublisert materiale i Preus museum (2012)		* Upublisert materiale i Preus museum (2012)

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:28:40Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:28
Linje 16:		Linje 16:
	* Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997		* Skjema De Samiske Samlinger 21.11 1997
	* Upublisert materiale i Preus museum (2012)		* Upublisert materiale i Preus museum (2012)
	* Kjølaas, Per Oskar: «Til minne : bispinne Margarethe Wiig, 1903–2002 : en ridder er død» i ''Finnmark Dagblad'' 2002-04-03. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20020403_90_75_1}}.		* Kjølaas, Per Oskar: «Til minne : bispinne Margarethe Wiig, 1903–2002 : en ridder er død» i ''Finnmark Dagblad'' 2002-04-03. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20020403_90_75_1}}.
	* {{hbr1-1\|pc00000002843625\|Margarethe Wiig}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002843625\|Margarethe Wiig}}.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Spire1

2024-02-29T09:06:08Z

Robot: Endrer mal: Spire1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 09:06
Linje 20:		Linje 20:

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
	{{~~spire1~~}}		{{Spire}}

	{{DEFAULTSORT:Wiig, Margarethe}}		{{DEFAULTSORT:Wiig, Margarethe}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

2023-11-26T02:54:02Z

Teksterstatting – «[[Kategori:p» til «[[Kategori:P»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:54
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
	[[Kategori:~~pedagoger~~]]		[[Kategori:Pedagoger]]
	[[Kategori:~~prestekoner~~]]		[[Kategori:Prestekoner]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T20:25:14Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:25
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
	[[~~kategori~~:pedagoger]]		[[Kategori:pedagoger]]
	[[~~kategori~~:prestekoner]]		[[Kategori:prestekoner]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[~~kategori~~:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Fødsler i 1903]]		[[Kategori:Fødsler i 1903]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Cnyborg på 1. sep. 2021 kl. 08:24

2021-09-01T08:24:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 08:24
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].		Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].

	Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble ~~grunnlagt~~ mot slutten av 1940-åra. For sitt arbeid med det samiske språket ble hun i 1951, da boka kom ut etter tolv års arbeid, utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun var også en aktiv amatørfotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].		Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble planlagt mot slutten av 1940-åra og som åpna i 1954. For sitt arbeid med det samiske språket ble hun i 1951, da boka kom ut etter tolv års arbeid, utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun var også en aktiv amatørfotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].

	Som enke og pensjonist fortsatte hun å være aktiv i kirke- og misjonsforeningslivet i Tromsø, og «bispinnen» var en høyt akta person i byen. De siste årene førte sviktende helse til at hun stort sett holdt seg i sitt hjem i [[Petersborggata (Tromsø)\|Petersborggata]].		Som enke og pensjonist fortsatte hun å være aktiv i kirke- og misjonsforeningslivet i Tromsø, og «bispinnen» var en høyt akta person i byen. De siste årene førte sviktende helse til at hun stort sett holdt seg i sitt hjem i [[Petersborggata (Tromsø)\|Petersborggata]].

Cnyborg: hbr

2020-10-09T11:20:28Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2020 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Margarethe Wiig]]''' (født [[9. april]] [[1903]] i [[Bergen]], død [[28. mars]] [[2002]] i [[Tromsø]]) var pedagog.		'''[[Margarethe Wiig]]''' f. Søylann (født [[9. april]] [[1903]] i [[Bergen]], død [[28. mars]] [[2002]] i [[Tromsø]]) var pedagog.

			Hun var datter av telegrafingeniør [[Martin Søylann (f. 1866)\|Martin Søylann]] (f. 1866) og [[Akseliane Hærem Søylann]] (f. 1870).

	Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].		Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].
Linje 15:		Linje 17:
	* Upublisert materiale i Preus museum (2012)		* Upublisert materiale i Preus museum (2012)
	* Kjølaas, Per Oskar: «Til minne : bispinne Margarethe Wiig, 1903–2002 : en ridder er død» i ''Finnmark Dagblad'' 2002-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20020403_90_75_1}}.		* Kjølaas, Per Oskar: «Til minne : bispinne Margarethe Wiig, 1903–2002 : en ridder er død» i ''Finnmark Dagblad'' 2002-04-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20020403_90_75_1}}.
			* {{hbr1-1\|pc00000002843625\|Margarethe Wiig}}.

	{{Preus fotoregister}}		{{Preus fotoregister}}
Linje 29:		Linje 32:
	[[Kategori:Fødsler i 1903]]		[[Kategori:Fødsler i 1903]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2002]]		[[Kategori:Dødsfall i 2002]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2021 kl. 08:24
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].		Hun var gift med [[Alf Wiig]], som fra 1952 til 1961 var [[Nord-Hålogaland bispedømme\|biskop av Nord-Hålogaland]]. De flytta til Nord-Norge i 1923, da han ble sokneprest i [[Karasjok prestegjeld\|Karasjok]]. Der hadde hun som prestekone åpent hus for alle, og hun reiste også rundt i [[Finnmark]] sammen med mannen. I 1934 ble Alf Wiig sokneprest på [[Sortland prestegjeld\|Sortland]]. Der ble Margarethe Wiig blant annet engasjert i [[speiderbevegelsen]] og misjonsforeninga. Etter [[andre verdenskrig]] ble Alf Wiig domprost i [[Tromsø]], der han fikk et spesielt ansvar for å hjelp folk gjennom gjenreisingsarbeidet. Margarethe Wiig deltok aktivt i dette, og sto blant annet til rors på en av de nye presteskøytene som ble henta i [[Trondheim]].

	Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble ~~grunnlagt~~ mot slutten av 1940-åra. For sitt arbeid med det samiske språket ble hun i 1951, da boka kom ut etter tolv års arbeid, utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun var også en aktiv amatørfotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].		Margarethe Wiig utarbeida den første [[samiske språk\|samiske]] ABC og var initiativtaker til opprettelsen av [[Trastad gård]], en institusjon for psykisk utviklingshemmede som ble planlagt mot slutten av 1940-åra og som åpna i 1954. For sitt arbeid med det samiske språket ble hun i 1951, da boka kom ut etter tolv års arbeid, utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]]. Hun var også en aktiv amatørfotograf, og tok mellom 1924 og 1960 en rekke bilder i [[Finnmark]] som er bevart blant annet i [[De samiske samlinger]].

	Som enke og pensjonist fortsatte hun å være aktiv i kirke- og misjonsforeningslivet i Tromsø, og «bispinnen» var en høyt akta person i byen. De siste årene førte sviktende helse til at hun stort sett holdt seg i sitt hjem i [[Petersborggata (Tromsø)\|Petersborggata]].		Som enke og pensjonist fortsatte hun å være aktiv i kirke- og misjonsforeningslivet i Tromsø, og «bispinnen» var en høyt akta person i byen. De siste årene førte sviktende helse til at hun stort sett holdt seg i sitt hjem i [[Petersborggata (Tromsø)\|Petersborggata]].